Lost in translation

Har brukt lignende motiv tidligere, men denne utsikten er bare så topp av denne vakre by, selv om været er overskyet……

Etter vår ferd til Phalasarna hadde vi tenkt en ny tur dagen etter, det ble det ikke noe av … havnet på en ekstrem lang lunsj i havna isteden. Lørdagen kom og var egentlig en perfekt dag, sol og skyfritt men vi greide å skusle bort hele denne dagen også. Så, litt i mot det vi pleier, vi tok en på søndagen. Det er noen steder i området rundt Stilos vi ville se.

Kjørte igjennom Mournies da vi dro ut av Chania. KYPROS Tavern på venstre side er et veldig bra tradisjonelt spisested.
En av de første vi møtte da vi startet på veien opp fjellet var denne karen. Lå og slappet av og løftet så vidt på øyelokket når vi passerte.
Litt lengere opp i bakken tok vi igjen ham her … og han bestemte farten videre opp.
Denne nedlagte tavernaen er et fantastisk utsiktspunkt for å ta bilder over hele Chania. Kanonfotografen står og filmer på venstreside.
Plassen er også et yndet sted for lokale graffiti kunstnere.

Vi kjørte opp i fjellet fra Nerokouros, her er det en fantastisk utsikt mot Chania, ligger en video snutt på Kretahalvorsen’s facebook side. Oppe på fjellet svingte vi mot Malaxa og videre ned til Stilos.

Her kjører vi inn i Malaxa …
… og denne karen viser vei for hvilken side av treet som det er lurt å kjøre.
Gravlunden i Malaxa ligger rett ved veien.
På vei ned mot Stilos med utsikt mot Almyrida.
Dette er “treet” til Linda, må gudene vite hvor mange bilder hun har tatt her.

Før vi kommer til Stilos treffer vi på vårt første sjekkpunkt, Vaulted Tomb, en gravplass for en lokal guvernør. Vet ikke så mye om denne plassen, men den er datert til 1390 -1190 før Kristus. Stedet ligger inne i en inngjerdet olivenlund med sauer…. og låst port. Skal være en nøkkel tilgjengelig ved porten, men har sett at mange har hatt problemer med å finne den. Nå er vi jo inne i tiden da det jobbes over alt med olivener, det satset vi på at noen gjorde her også. Det stemte, åpen port og vi ble rettledet riktig vei før vi hadde gått alt for langt, vi var veldig nær. Men den virkelig store overraskelsen vi fikk der, hadde ingen ting med graven å gjøre. En av de som jobbet der pratet norsk, hadde vokst opp som barn i Norge for mange år siden med greske foreldre.

Inngangen til graven, artig sted skapt av noen flinke steinleggere for lenge, lenge siden men litt bortgjemt.
John Erik inne i graven, det var plass til flere en en her … mon tro hva han hadde med seg?

Fra graven dro vi mot Agios Ioannis Prodromos, en kirke som ligge vakkert til i et skogholt rett ved siden av elven. Vi hadde nok ikke valgt det beste tidspunktet for dette besøket, her var det masse folk, på plassen utenfor kirken, som grillet og hadde party. Det var kanskje et arrangement, som vi lot vær å invitere oss med på, vi hadde helt sikkert fått vær med på festen, sånn er det bare her på øya.

Det ble bare en snarvisitt ved denne lille kirken i skogen.
Dette er rute vi kjørte i, eller forsøkte å kjøre. Neste gang tar vi føttene fatt.

Vi dro videre mot neste mål, Venetian watermill of Stylos, ei gammel mølle ved Kiliaris elven. I sin tid var dette en stor mølle, fant en blogg med mye informasjon for den som er interessert.

Mølla gjør ikke så mye av seg der den ligger ute i skogen langs elven.
Var nok en stor “fabrikk” etter datidens målestokk.
Bilde fra innsiden gir ikke så veldig inntrykk av stedet, men noe som imponerte var stenene i gulvet og presisjonen. Reiser du hit, se på gulvet.

The Venetian watermill of Stilos

Vi hadde sett oss ut ett punkt til som vi ville prøve oss på, Hydrometric Bridge, ei gangbru over samme elv. Ut i fra google maps skulle det la seg gjøre å komme ganske nær med Picasso’n, men vi valgte å snu, veien var for dårlig. Dette området er et veldig fint turområde for gående, noe som vi vil prøve ved en senere anledning.

Dette var noe av det første som møtte oss på veiene her, ble litt skeptiske men kjørte forbi.
Vi humpet oss rundt i sakte fart med busker inn i bilen flere steder.
Her ble det stopp. Borte i svingen der var ujevnhetene så store at vi lot Picasso’n slippe og rygget tilbake.

Nå begynte vi å bli litt sultene, og tok en kjapp rådslagning om hvor vi skulle kjøre for å få oss litt mat … valget falt på Lemon Tree Tavern. Denne tavernaen ligger på en liten plass med det eksotiske navnet Chiliomoudou og har en utrolig utsikt. Vi hadde jo lest oss opp litt om dette stedet, og var klar over at språkkunnskapene der stort sett bestod av gresk, men at all mat er hjemmelaget og veldig god. Alt dette stemte, men det ordnet seg greit, men det ble mye mat … tror kjøkkenet bestemte at det var noe vi bare måtte ha!!

På vei til Chiliomoudou og tavernaen vi skulle til fikk vi denne vakre utsikten.
John Erik i døren til tavernaen, litt spesiell plass, men god mat.
De hadde også sin egen vindmølle på toppen der.
Flott utsikt mot kysten fra tavernaen.
Ikke så verst utsikt på andre siden heller. I bunnen der ligger kirken vi stopper ved når vi kjører videre, og en oppe i fjellsiden som vi glatt overså.
Det var her vi nok ble litt “lost in translation”. Det var ei jente der som hjalp til på engelsk med bestillingen … litt usikker på hvor god hun var i gresk, for vi presiserte at vi ikke skulle ha poteter. Vi endte opp med sikkert over en kilo, for å si det sånn … vi hadde nok mat på bordet!!
Tavernaen har ikke lagt mye inn på markedsføring langs veien, men konkurransen er jo heller ikke så stor oppe i denne åsen.

De fleste av veiene frem til vi svingte mot tavernaen har vi kjørt tidligere, og flere ganger, bortsett fra når vi surret rundt på grus og jordveier i Stilos.

Når vi kjørte fra tavernaen måtte rundt en fjellknaus og dette synet åpenbarte seg.
Veien var smal og svinget sug rundt boligene der oppe.

Som oftest kjører vi forbi de fleste kirker på vår vei, ellers hadde vi stått mye stille, men nå kom vi til ei vi bare måtte stoppe ved, Ekklisia Agios Nicholas. Det var ikke bare kirken men hele stedet var vakkert.

Kirken lå på et utrolig vakkert sted.
Selve kirken som vi ikke vet så mye om … og gravplass ved siden.
Dette er fra den tiden man ikke brukte bil for å komme i kirken, et vanningstrau for hest.
Det var flust av gedigne trær rundt kirken.
Tavernaen vi spiste på sett fra kirken.
I svingen rett etter kirken måtte vi bare stoppe og ta bilde av denne utsikten.

Men veien fra tavernaen og mot Kampoi var ny for oss. Strekningen var ganske spektakulær flere steder, med mange utrolige utsiktspunkter, og ikke minst mange kirker. På vår ferd i bondelandet var det lett å få med at det er olivensesong, det jobbes over alt….. og pick up’er fullastet med oliven.

Her høstes oliven.
Kom opp på toppen etter kirken og fikk dette fantastiske synet, ut over en dal og mot fellene på andre siden, der det også ligger en kirke.
Veien går helt på toppen av åsen. Som det synes på bildet var det et skille i skydekket over Kreta. På vår tur hadde vi mye sol, mens det i Chania trolig ikke var sol i det hele tatt siden varmtvannet, som varmes opp av solen, ikke var varmt.
Vi var på bondelandet med oliventrær over alt …
… og de lokale fulgte med når vi passerte….thi-hi…

På veien mot Chania la vi turen over til Theriso ravinen fra Panagia. Har kjørt her en gang før, men da i motsatt retning. Det å kjøre samme strekning bare motsatt vei gir ofte helt andre inntrykk.

Veien ned til Theriso ravinen. Mye av strekningen er filmet og ligger på facebooksiden til Kretahalvorsen
Her kjører vi nedover ravinen, fasinerende veistrekning.
Vi har mange bilder her i fra, men tåler flere.
Disse buskene, som vokser vilt i fjellet, er den helsebringende mountain tea eller som den egentlig heter, malotira tea.
Og slik ser ruten ut denne gangen.
2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg