Etter en drøy uke i Saranda følte vi for å flytte på oss, vi begynte å kjede oss litt. Overnatting var booket i Berat, en by som alle albanere mener at du bare må besøke. Byen er gammel, grunnlagt 600 år før Kristus, og har mye kulturperler å vise frem. Vi får se hvor mye vi rekker over, vi bestemmer oss for lite, siden våre planer har en tendens til å bli kastet om kull.
På vei ut av Saranda.Vakre fjell i dette landet også.Rundt en sving dukket denne flokken opp, men gjeteren passet på at de holdt seg på riktig side. Vi skulle få mange slike opplevelser på veien, vi filmet en annen gjeng med geitebukker som slåss og hadde det gøy, og ikke brydde seg det minste om at de stoppet all trafikk. Video av den gjengen ligger på vår facebook side.
Vi valgte å kjøre den helt ytterste veien som går nære havet. Veien var fin i begynnelsen og endret karakter etter hvert. Kjørte igjennom mange små tettsteder, mye svinger og til tider veldig bratt. Turen ble noen timer lengre enn nødvendig, vi kunne valgt motorveien og bare brukt halve tiden. Men har vi det travelt?
Synd det var så disig i havet at vi bare så konturene av de nærmeste øyene, lite vi kunne gjøre med det. Men vi har tatt en del bilder som kommer i den rekkefølgen vi har kjørt.
Her er det et par kafeer på utsiden av veien, og da må det jo parkeres.
The Castle of Porto Palermo
Her ble det litt strevsomt for Astri, bakken er veldig bratt og vi fikk full stopp her. Da ble det mye førstegir for å komme opp.
Her var veien så smal et stykke at det var lysregulert.
Vi har akkurat kjørt på andre siden her, på sementkanten der borte.
Litt honningproduksjon langs veien.Vi begynner å nærme oss Llogara-passet der vi må opp på over 1000 meters høyde. Mye veibygging her og det lages en tunnel som vi ikke trodde var åpnet ennå.Det er stor forskjell på å kjøre over fjellpasset og tunnelen, men hvis det var eneste mulighet, måtte vi gjøre det.Astri var heldig, vi kom igjennom tunnelen.Her var det selvfølgelig bomstasjon, men heldig for oss, ikke i drift ennå.Nå holdt vi oss på motorvei helt til Vlorë.
Rett etter Vlorë kom vi oss over på veier vi synes bedre om, og noen doninger er mer saktegående enn oss.Et jetfly i en rundkjøring som minner oss om styresettet tidligere i dette landet, en russisk MIG.
Litt tidlig på ettermiddagen kjørte vi inn i Berat, som kalles “De tusen vinduers by” og rett frem til Villa Starova, der vi skulle sove noen netter.
Noen av de tusen vinduene.Her står Astri rett nedenfor balkongen vår, syns så vidt, men vi ble litt fasinert av lastebilen som passerte …… og vi ser opp mot slottet.Ramadan feires også her.
Vi fant et koselig sted, Zgara Zaloshnja …… og maten her var helt fantastisk og ikke så dyrt.Flotte paradegater her i byen.
Vi gikk rett på en statue av Mor Theresa og undret oss over hvorfor denne stod her i Berat. Etter litt søk på nettet om helgenen… ble vi litt klokere. Mor Theresa er født i Skopje i Nord Makedonia, men av albanske foreldre. Det er en krangel mellom de to landene om hennes opphav. Det er helt klart at moren er albansk, og det er nok faren også.
Mor Theresa i Berat.Denne dagens ferd.
1 kommentar
Hei, igjen! Veldig interessant å følge dere på turen. Nyter alle de flotte bildene og teksten du skriver. Takk! Ønsker dere en god tur videre 😀
Hei, igjen! Veldig interessant å følge dere på turen. Nyter alle de flotte bildene og teksten du skriver. Takk! Ønsker dere en god tur videre 😀