Over “Hardangervidda”

Mot Kalyves og Almyrida.

Linda har sin egen favoritt strekning her nære Chania, som hun kaller “Hardangervidda”. Hun synes det ligner mye og det ligger litt høyt. Nå var det mange måneder siden sist vi kjørte der og nå var det på tide med en ny inspeksjon av området.

Denne dagens runde.

Det var blitt godt ute på dagen, før vi kom oss av sted, så vi valgte kjøreretningen på slik måte at vi fikk solen i ryggen. En fordel når det skal fotograferes og frontruten ikke er helt ren.

Siden det var søndag og alle tavernaer er overbefolket, av de lokale, som er ute og spiser med hele familien…..ja, så ble det baguetter og kaffe i Astri på oss.

På vei mot ravinen …
… og fremdeles litt åpent.

Turen vår startet opp Theriso ravinen. Midtveis her går det en vei over til Panagia, som vi er godt kjent med. Vi aner ikke hvorfor, men vi møtte utrolig mange biler, som var på vei ned ravinen, mange fler enn vi har noen gang har opplevd på sommeren.

Det er riktignok mange som drar til Theriso for å spise, men det var alt for tidlig til at så mange skulle komme tilbake på en gang … mistenkte at det var noe bryllup på gang, siden vi så høy aktivitet ved en kirke vi passerte.

Inne i ravinen …
… er det betydelig trangere …
… vilt og vakkert …
… og fjellveggene kommer tett på …
… og veien snor seg frem på begge sider av elveleiet …
… og her, sånn noenlunde midt i ravinen, svingte vi av.

Vel fremme på Panagia siden, må vi alltid stoppe, her er det et så vakkert skue ut over Chania….og da må det jo bare fotograferes. Her er vi inne på veien som går opp fra Mournies, helt på toppen av fjellet. Vi skal ikke ned til Mournies, men videre innover, gjennom et skogkledd område, for så å komme frem til “vidda”.

Veien stiger stort sett hele tiden …
… og ser verre ut en den er, mye stein og sauedritt …
… men de siste stykket er litt skralt …
… men, hvilken flott utsikt der vi kommer opp til toppen …
… og videre gjennom litt skog.

Det er flere veivalg….. men, vi er rimelig kjente her, så ingen feilkjøringer denne dagen. Nå kommer vi til bondelandet med oliventrær og kreatur i flere varianter, både i og utenfor veien. Etter å ha passert et utall sau og geit er vi klare for bakken opp til Malaxa, et lite sted, som ligger før “vidda”.

Et veivalg ved et gammelt oliventre.
Et par lokale som ruslet i veikanten.

Malaxa er en liten landsby, der det ser ut som tiden står helt stille…. og veien er smal….så det er greit å ikke møte noen der. Det er få tilbud der, tror det finnes en liten kafenion der … og som på steder flest….. kirke og kirkegård er det selvfølgelig……

Sentrum i Malaxa.
Denne svingen er det greit å ikke møte en lokal bonde med dårlig tid.

Over “vidda” her har vi kjørt mye… vi velger ofte denne veien, fremfor motorveien, når vi har vært ute på tur. Denne dagen fikk vi en gledelig overraskelse, veien her etter Malaxa har vært veldig ujevn … nå var det ny asfalt her.

Den nye asfalten har akkurat blitt inspisert av denne gjengen som tuslet pent til side for å slippe oss forbi …
… og han her ruslet pent i veikanten.

Her oppe er det flott utsikt både mot fjell og hav….. og Linda har sitt “eget” oliventre i en sving over der.

Her blir det en stopp,  hver gang vi passerer, for noen fotos … og et perfekt sted å lette på trykket…. hvis vi er trengende…..

“Treet” til Linda …
… og det måtte bli en selfie sammen med treet.
Her ser vi ut over “Hardangervidda” …
… og langt innover øya …
… og ut i havet …
… og vi kjører videre gjennom kratt og buskas…. som gir assosiasjoner med norsk høyfjell.

Når vi er ferdig med “vidda” og kommer oss ned i dalen, så er det klart for en ny opptur. Vi skal opp til Aptera, der oppe ligger det en del gamle ruiner etter venetianerne, men bort dit dro ikke vi denne gangen

. I Aptera ligger det også et par tavernaer, og her var det mye folk…… så vårt valg om å spise i Astri denne dagen, var nok helt greit.

Taverna Aptera med mye folk.
Her svinger vi oss ned mot motorveien.

Etter Aptera er det bare ned en bratt bakke og ut på motorveien….for så å sette nesen hjemover, trodde vi…… Men, her nede på motorveien hadde bøndene en aksjon, for å markere sin misnøye, mot styresmaktene.

Campen til de aksjonistene som akkurat hadde gitt seg for dagen.
Veien hadde vært sperret rett før vi kom.
Og her er bannerne google oversatt til norsk.
2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg