I vinterværet vi nå har er vi jo mye hjemme, men en og annen tur ut i nærområdene blir det jo. Vi har jo allerede omtalt Valentinsdagen som vi feiret i rimelig greit vær med en bytur. Stort sett handler det om å treffe venner for en matbit, både på restaurant eller hjemme hos andre.

I går var det “fat thursday” eller Tsikno-Pempti som det heter lokalt, det er så enkelt at Tsikno betyr lukten av svidd kjøtt og Pempti er torsdag. Uten at vi er helt oppdatert på skikk og bruk her så tror vi at nå starter oppfetingen til fasten, det skal etes kjøtt i overflod før grønnsakene overtar.

Vel, vi rusla til byen i en ganske så normal norske temperatur, sånn omtrent ti grader tidlig på ettermiddagen, for å se om de var noen griller i gaten fylt med souvlaki. Nå la nok vi i vei på litt feil tidspunkt, noe vi egentlig er ganske gode til, vi så mange griller…. men, helt uten noe  souvlaki … uansett var det herlig å varme hendene over den nesten utbrente grillkullen.

Etter en runde rundt i byen, hvor det handlet om å gå litt fort for å holde varmen, endte vi opp i havnen på Remezzo. Her ble det en liten lunsj, før vi igjen la ut på en vandring. Vi har oppdaget noen pakistaner sjapper, eller innvandrerbutikker som det nå heter, og her hadde vi ting og tang vi kikket etter … og ville avlegge et besøk her.

På veien dit råket vi inn på noe som kalte seg musikk bar, og det hørtes jo kult ut selv om det så noe lugubert ut fra utsiden. Vi ble tatt veldig hyggelig i mot og det var helt grei musikk der … men….. det er ikke så ofte vi blir sjekket opp begge to på en gang med tilbud om privat show på bakrommet. Vi lot det være og kom oss videre etter en wiskey og fikk sjekket innvandrer sjappene, som var rett i nabolaget. Så med poser fulle av krydder vandret vi hjemover med en aldri så liten stopp på en av våre lokale kaffesjapper … der vi for øvrig fikk litt mer informasjon om stedet vi akkurat hadde besøkt for en wiskey.

Men, en tur ble mer dramatisk enn vi hadde sett for oss. Linda ville til byen for å handle noe garn til strikking og vi tenkte oss en middag samtidig. Vi skulle ta syklene siden det er fort og enkelt her inne i byen. Mens Halvorsen tok ta syklene ut fra boden skulle Linda gi katten som Halvorsen “har” utenfor blokken. Denne katten, som er helt svart, løp ekstatisk rundt Linda mens hun gikk med en boks kattemat. Linda er nok ikke like kjent med dette dyret sin oppførsel, og før hun viste ordet av det, gikk hun på trynet i bakken … altså en svart katt over veien. Resultatet av dette fallet var skrubbsår på leppen og et ganske stort skall av en fortann.

Tanken på garnkjøp ble skrinlagt og alt ble satt inn på å få en akutt tannlegetime. Dette skjedde forholdsvis sent, men her er mye åpent til kl åtte på kvelden. Mange tannlegekontor ble ringt, men vanskelig å få komme med en gang … og de som ikke ville prate engelsk, la på. Vi satte kjapt i gang et stort apparat med mange av de vi kjente … her glir det mye enklere med kjentfolk. Det var Maria som driver Oinoa som fikk napp, og vi fikk en adresse og måtte komme oss av sted så fort som mulig.

Det ble en taxi som loset oss gjennom byen og frem til tannlegen. Vel fremme tok det ikke mange minuttene før Linda var plassert i stolen og arbeidet med tannen var i gang. Etter en drøy halvtime var alt over og tannen så ut som ny. Ut i verden igjen med ny tann trengte Linda en aldri så liten oppstiver etter noen traumatiske timer, så vi satte kurs mot en bar. Etter et par oppstivere, og ett realt skybrudd, kom vi oss hjem … uten garn, måtte lage mat selv, men med et vakkert smil.

Så har vi jo nesten blitt faste gjester på vår nabotaverna, Mezedólyra, som vi har besøkt tre fredager på rad. Her er del levende musikk på fredager og hyggelig stemning … og det gjør heller ingen ting at maten her er god. En av kveldene var det nabolagsfest der og restauranten var full av naboer vi ikke kjente. Når grekerne samles til mat og musikk blir det også dans … og hvem andre enn Halvorsen var plutselig med og danset ringdans. Han fomlet litt med stegene i starten, men tok seg fint inn etter ett par runder … og fikk skryt for at han lærte fort.

Det har også blitt ett par turer til våre nederlandske venner, John og Meeuwes, for å spise indonesisk mat. Indonesisk mat i Nederland er like vanlig som kjøttkaker for oss … Indonesia var tidligere en nederlandsk koloni. Sist uke var vi hos dem og fikk servert Soto, som visstnok er helt alminnelig hverdagsmat. Soto er en suppe som oftest kokt på kylling og man putter oppi det man ønsker samt chili krydder … her er det lurt å være litt mer forsiktig enn Halvorsen, hans mat ble veldig hot.