Som vi nevnte innledningsvis i forrige blogg har vi hatt en litt travel periode frem til sist tirsdag, da fikk vi avlevert et lass med gode venner på flyplassen, for retur til Norge. Som dere så i siste blogg så har vi jo ikke ligget på latsiden selv om vi ble litt mer “venneløse” for en stund … vi har nemlig allerede plukket opp nye venner som skal være her noen uker.

Det største høydepunktet denne uken var på tirsdags kveld, samme dag som vi hadde avlevert på flyplassen. To av våre venner hadde bursdag og vi ville overraske dem med kake. Så vi bestilte kake hos et flott konditori i Nea Chora, Κρητικός Φούρνος Δημητρουλάκη Αρτοποιείο Χαιρεκάκη Αικατερίνη, langt og vanskelig navn men gode kaker. Det ene bursdagsbarnet var svensken, som vi plukket opp etter jobb og kjørte ut til Notos, på skillet mellom Agia Marina og Kato Stalos, for å overraske Eleni som også hadde bursdag. Eleni driver Notos Restaurant og ble veldig overrasket når vi dukket opp med kake og blomster.

Det ble en fin kveld, selv om Eleni dessverre ikke fikk deltatt like mye som hun gjerne ville, hun står jo på kjøkkenet og det er jo umulig å få tak i ansatte, så hun må lage all mat selv … men det gjør hun bra. Vi hadde en hyggelig kveld, selv om Eleni var litt til og fra, som hun selvfølgelig måtte hvis de andre gjestene skulle fått noe å spise…… Uansett så spiste vi alle en veldig god kake etter middagen, og svensken fikk en aldri så liten bursdagssang … på svensk.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

På alle de årene vi har vært i Chaniaområdet, og bodd mye i Platanias, har vi ikke spist oppe på utsiktsrestaurantene i Platanias. Nå har vi brutt denne barrieren, sammen med Kopervik folkene, som kjente en av eierne på Cosmos. Nå viste det seg når vi kom dit, at vi også kjente ham, truffet ham ofte på Avalon i havna … verden er jo ikke så stor.

En fortreffelig middag, med god drikke, ble konsumert med store mengder dessert på huset etterpå. Ankomst til Cosmos var i god tid før det mørknet så vi fikk, sammen med litt bobler, sett den fantastiske utsikten fra deres veranda.

Selv om det var blitt mørkt var kvelden ennå ung når vi satte oss i taxien med kurs mot byen. Det var alt for tidlig å dra hjem, vi svingte nedom Angelo’s for en aldri så liten “nightcap” og hilse på Angelo før vi avsluttet kvelden.

Det er rart med det, selv om vi bor i byen, så havner vi veldig ofte ute i turistområdene når vi skal spise middag. Sammen med Kopervik har vi spist hos Tani på Sta Karvouna, en helt herlig plass for kjøttelskere. Her serveres perfekt kjøtt, og grillet laks for den sakens skyld, som er en fryd for ganen. Vi elsker å sitte her, rett ved gaten, og følge med på alt som passerer … får tilfredsstilt nysgjerrighets genene.

Vi har jo også fartet litt rundt i byen også, og Raymond som er ihuga ManU fans, måtte jo få med seg siste serierunden i England. Så Raymond og Halvorsen spaserte til byen, nærmere bestemt Gallini, mens damene satt igjen på verandaen, for å få med seg hvem som ble seriemestre … og her kom det ikke noen overraskelser. Med City som seriemestre vandret hooligansen av sted etter kampslutt med kurs for Spiti Halvorsen. Det var helt nødvendig å vise Raymond en av våre lokale stamsteder på hjemveien … det tok litt tid å komme hjem for oss.

Kopervik leier jo bil hver gang de er her og den må jo leveres før de reiser hjem. Så dagen før hjemreise var det avlevering til deres faste bilutleier, Comfort, som holder til på samme plass som restauranten 50/50 Mezedopolio. Da blir det jo helt perfekt å ta et siste måltid her hvor det kommer nydelig mat på bordene, for øvrig er det her Halvorsen foretrekker å spise blekksprut.

Etter påske lurte vi på om noen her i blokka ville hente flammen i kirken på påskeaften og sette et kors i taket over heisen, slik at vi ikke skal få noen uhell med den. Det er tydeligvis noen troende naboer….. for i taket utenfor heisen er det kommet et stort kors. Nå kan det virke som at vaskedamene her ikke er like troende, for det er blitt gjort et forsøk på å vaske det bort … men det synes fremdeles.

Vi har egentlig rukket ganske mye den siste tiden, full fart med gode venner og rett over i oppgraderinger i heimen. Markeringen av frihetskampen på Kreta har gått sin gang, med mange arrangementer, og ikke minst en gedigen flyoppvisning. Vi har ikke deltatt i så mye av dette, men noe er dokumentert her på bloggen. En annen utfordring har vært å prøve å få lånt en rullator til en dame, familie med våre nederlandske venner, som er her noen uker og ikke så sprek til å gå. Det var en utfordring som ikke var av det enkleste slaget, fantes noen uten hjul på hospitalet … men det er vel ikke akkurat rullator. Om den eldre damen fikk sitt hjelpemiddel vet vi ikke, men kanskje ….