Å klage på været, for oss, blir litt dumt når vi ser hvordan været oppfører seg i nord, men det blir jo vinter på Kreta også … og vi håper på mye snø i fjellene, som er vannkilden til øya. Selv om vi håper på snø, så har vi har bare sommerdekk til Picasso’n og slipper de to årlige bytte av dekk, heldigvis, og vi holder oss unna de områdene hvor det kan være snø.

Været, i det siste, har vært blandet, alle varianter fra sol til lyn og torden. Men, en ting har dessverre vært veldig stabil, blåsten fra nord. Nordavinden pøser kald luft over øya, og det er best innendørs med varmen på. Noen dager har vært skikkelig kalde og tempen på morgenkvisten, krabber ganske langt ned, mot det blå. Elsa, som elsker å ligge ute på verandaen, kommer inn for å sove når solen går ned.

Elsa ha nå kommet seg helt etter perioden med parringslyst og er som en rakett rundt på verandaen, både høyt og lavt. Hun begynner å bli fortrolig med de nye blomstene, men er misfornøyd med steinene som vi har lagt oppe på jorden … her gikk det jo an å grave tidligere!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det ligger en taverna ikke så langt fra oss, en fem minutters spasertur, og endelig fikk vi gjort vår debut der sammen med nederlenderne … og vi kommer nok igjen ganske kjapt. Stedet, Mezedólyra som den heter, er typisk gresk og serverer gode tradisjonelle retter … det er deling av rettene og maten kommer på bordet, når den er klar på kjøkkenet.

Linda har lenge klaget på sykkelen sin, og det har vi nå gjort noe med. Halvorsen var en tur i sykkelbutikken for å reparere et flatt dekk. Mens dekk og slange ble byttet, ble alle doningene der gjennomgått nøye, og der stod det en bysykkel som passet for Linda, trodde han. Bilder ble tatt og vist til sjefen, og den ble akseptert. Så på lørdagen ruslet vi de få meterne ned til butikken og kjøpte herligheten. Linda strålte som en sol da hun syklet hjemover, og alt gikk lekende lett. Halvorsen fikk minner fra den tiden da han lærte jentene sine å sykle, leende fjes som syklet glade og fornøyde, att frem og forbi mens hans selv ruslet av sted.

Vi lager jo en del mat her i huset, men det bakes lite. Men, her en dag slo Linda til, etter å ha fått litt motivasjon på “tik tok” og laget kanelrull. Det gikk helt fint, men vi endte opp med alt for mye kake for oss to. Gjærbakst smaker jo best når den er fersk og helst litt lunken, så vi besluttet å donere bort halvparten. Av med pysjamas og joggebukser, på med litt anstendige klær og ned til Kokido. Der var overraskelsen stor når vi kom inn med en velduftende kake og vi var litt skeptiske på om de ville like den. Kaken falt i smak hos samtlige, og den ble nok ikke gammel.

Linda hadde planlagt å lage wok den kvelden vi dro til Kokido med kake, men med det lasset med mat vi hadde med oss hjem … ble det helt uaktuelt å lage noe som helst. Så kyllingen ble godt marinert siden vi dagen etter var ute og spiste på på tavernaen. Så etter ett par dager i marinade ble det wok middag og tv kveld.