Vår plan forrige mandag var å kjøre en tur til Stavros, selvfølgelig med en liten omvei … Vi kom ikke lengere enn inn til byen, før disse planene falt i grus. Nicola i Platanias ringte og trengte hjelp med en katt, som skulle til dyrlegen, og da endret vi kurs og kjørte motsatt retning … er der om 20 minutter sa vi.

Det tok ikke bare 20 minutter….. på 20 minutter var vi fremdeles ikke kommet ut av byen. Samme dagen var det startet veiarbeid på motorveien…… slik at opp og nedkjørsler var stengt inn til sentrum, og dette laget et realt kaos … men…. etter en 8 – 10 røde lys i det store krysset, kom vi oss omsider på rett vei og fikk plukket opp katten.

Så skulle vi tilbake til sentrum igjen, men klok av skade valgte vi veier som var kjørbare. Etter et par timers venting ble kattekreket fraktet, i besvisstløs tilstand, tilbake til Platanias.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå hadde det gått så mye tid at vi endret vår planer og tok en runde ut forbi Platanias isteden. Turen ble på veier vi har kjørt noen ganger, men området er fint og hva hadde skjedd siden sist……???…

Etter Maleme svingte vi mot Siril og her kan vi ta av mot Nea Roumata, på veien til Sougia.

Vi har vi kjørt igjennom denne vakre dalen flere ganger. Her ligger en nedlagt gammel mølle, forlatte gamle bosettinger….. som vi har skrevet om i tidligere blogger. Et par ganger har vi vært tvunget til å snu her inne, på grunn av veiarbeid, men nå er veien veldig bra og en flott strekning å kjøre.

Dagen etter, som også var en vakker dag med flott solskinn, tok vi turen til Stavros, som dagen før rant ut i grusen for oss. Det ble en lite ekstra sving, for å slippe å kjøre frem og tilbake på samme veien. Ferden ble lagt mot Marathi og en runde rundt flyplassen og en bauguette som enkel lunsj i veikanten, med en fantastisk utsikt.

Vi snodde oss pent og rolig helt frem til stranden i Stavros, og på denne tiden av året er det ganske øde der … uansett….det er like fint der…… om ikke bedre nå, da det ikke finnes en solseng på hele stranden.

Det var ikke så lenge vi gadd å være der, selv om solen skinte og vinden var laber, … det er begrenset hvor gøy det er å gå rundt å sparke i sanden.

Det var på denne stranden den berømte dansescenen i filmen “Zorba The Greek” ble spilt inn i 1964. Og det mest utrolige, som ikke vi visste når vi var der … filmen hadde premiere i USA dette året, på samme dato, som vi laget en liten filmsnutt……. fra samme sted. Vår film ligger hos Kretahalvorsen på Faacebook.

Skal ikke fortelle så mye om selve filmen, som dreier seg om en gresk-britisk forfatter med god råd, som treffer musikeren Zorba på havnen i Pireus……da begge er på vei til Kreta.

Forfatteren er opptatt å tjene penger og vil gjenåpne en brunkullgruve, i håp om at dette skal kurere skrivesperren hans. Zorba, som er betydelig flinkere til å bruke penger, er en erfaren gruvearbeider og den perfekte mannen for forfatteren … det hele går rett til helvete, etter mye om og men.

Men, dansen til Anthony Quinn og musikken Mikis Theodorakis er udødeliggjort for all fremtid. “Zorbas dans” er en nyere gresk folkedans, som er en blanding av to danser, “Sirtaki” i den rolige delen og “Pidikhtós” i de rasker partiene, der det hoppes og sprettes i dansingen … og sikkert noe de fleste turister her har vært med på en og annen gang.

Selve filmen er basert på romanen “The Life and Times of Alexis Zorba” utgitt i 1946 av Nikos Kazatzakis. Romanfiguren Alexis Zorba er basert på en gresk gruvearbeider, Georgios Zorbas, som levde fra 1865 til 1941, da han døde 16. september i Skopje.

Veien tilbake tok vi langs sjøsiden, der det bygges stadig nytt og der det er noen helt utrolig vakre viker med fine strender. Vi har vært der mens badevannet er betydelig varmere enn nå, og da er stranden vanskelig å se … helt fullt av folk og solsenger.