Det har vært litt stille fra oss i det siste, hatt en liten bloggferie, etter vår lange ferd mot sørligere strøk, i vinter. Nå ser vi frem mot en sommer stort sett i Norge, men det blir sikkert en og annen utflukt…. litt sånn på sparket….

Vi kommer nok til å bli litt rastløse, men akkurat nå har vi flere års etterslep, både ute og inne her hjemme, som vi nå gjør vårt beste for, at det igjen, skal se ut som det bor noen oppegående personer her.

Litt ute og lufter oss i Astri hender det jo av og til at vi tar oss tid til… og i pinsen ragget vi litt rundt i indre Vestfold. Da endte vi opp med litt Kreta følelse…..siden vi kjørte oss fast og måtte snu, som reelen vår fra turen viser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi var oppe i de ikke alt for høye fjellene her i fylket, men måtte ty til en av “Fjellvettreglene” … ingen skam å snu!!!

På veien opp til Norge i våres besøkte vi en “norsk” stavkirke i Polen, og siden vi har en ganske nær oss her i Sandefjord, ønsket vi derfor å se på denne, Høyjord stavkirke. I et flott solskinn stablet vi oss inn i Astri og satte av sted i vårt eget tempo.

Vel fremme ved stavkirken kom vi selvfølgelig ikke på innsiden. Det meste vi besøker er jo ironisk nok stengt den dagen vi er der. Men, stavkirken var ganske fin å se til, og skal visstnok være veldig fin på innvendig også.

Stavkirken er bygd på 1100 tallet og er en enskipet midtmastkirke, en byggemåte som kun to andre av de gjenlevende stavkirkene er bygget på. Midtmastkirke betyr at det er en bærende stolpe midt i kirken, og i Høyjord er det 12 bærestolper, eller staver, med utskjæringer.

Høyjord stavkirke er restaurert mange ganger opp gjennom tidene. Første gang i 1689, da kirken var i ganske elendig forfatning. Siste restaurering av kirken var ferdig i 1953 og da ble mye av alt som var tilføyd opp mellom årene, skrellet bort og den ble mer autentisk, med det opprinnelige fra 1100 tallet.

Neste stopp på turen var også en kirke, Vassås kirke, som skal være fra 1200 tallet. Dagens kirke er bygget i 1733 og er en langkirke bygget i stein. Trolig har det fra begynnelsen, vært en stavkirke, på denne plassen. Det interessante med kirker for oss ateister, er at det er så mye godt dokumentert historie om dem, samt flotte bygg.

Nå gikk ferden videre mot noe som Halvorsen hadde snust opp og vi var veldig nysgjerrige på. Norsk Observatorium for Variabel Astronomi.

Et slikt navn tilsier jo at det bare må undersøkes, og selv etter masse søking på nett…som gav minimalt med resultater…..så måtte vi bare prøve å finne dette stedet.

Ferden videre gikk gjennom Hvittingfoss, et merkelig navn på en foss, langt inne i landet. Hvitting er en liten, meget god sjøfisk, som aldri har svømt opp Nummedalslågen.

Med litt forskning på nett viser det seg at navnet kommer fra norrønt Hvitingr og betyr hvitfossende, og som stemmer bra med hvordan elven oppfører seg her.

Ned langs Nummedalslågen ble det en stopp langs elvens bredder, rett nedenfor Brufoss. Et vakkert sted der elven renner i et fint stryk og trangen til å prøve fiskelykken slo til for fullt. Uten fiskekort og stang ble det bare med tanken. Derimot brukte Halvorsen anledningen til å slå lens i rennende vann.

Og der vi hadde stoppet Astri, hadde også kirkens venner vært innom med et budskap. Tydeligvis var ikke alle som fartet i området der enige, men slik er det jo alltid…..

Nå var det på tide å finne dette observatoriet inne i de dype skogene i Vestfold. Igjen en vei som vi ikke visste eksisterte, men den var i alle fall asfaltert, der den slynget seg innover i vakkert landskap, mot høylandet i fylket vårt.

Det tok ikke så lange tiden før Frøken Google ville ha oss av asfalten og inn på en grusvei. Etter litt rådslaging inne i Astri, ble beslutningen at vi kjører videre. Kort tid etterpå kom vi til en bom, som stod åpen…men, et stort skilt fortalt oss at denne kunne bli stengt uten varsel. Igjen litt i tenkeboksen, før ferden fortsatte.

Grusveien var av ganske god standard og det ble en fin tur inn i de dype skogene i Vestfold. Vi kom oss opp i en høyde av drøyt 300 meter, med bil, som slett ikke er verst i vårt relativt lavtliggende fylke.

Frøken Google annonserte at destinasjon nå er på høyre side, og vi så ingenting….. Det stod riktignok tre, fire biler der, som nok var en indikasjon på et eller annet.

Vi så kun en liten sti inn i skogen og ingen observasjonstårn. Da ble det vår konklusjon som gjelder, her ligger en gjeng entusiaster på ryggen, på en fjelltopp…. mens det glor på stjernene … langt fra alt lys som vil være en distraksjon.

Uten den helt store aha opplevelsen, kjørte vi videre, veien skulle komme ut på en litt større vei ,på andre siden…..

Her fikk vi en kjent Kreta opplevelse, stengt med bom og tilbake samme vei. Men vakkert og fint, mye blomster og plenty med tid, så helt greit.

Tilbake på asfalten igjen, slumret vi oss videre på ukjent mark, med mange flotte bilder på netthinnen … og ikke minst fikk se steder der en ikke skulle tru at nokon kunne bu…. men, det gjør de……

Vi syntes turen ble litt kort, så noen ekstra svinger ble lagt inn på hjemveien. En tur bort til Kvelde og så ned Lågendalen til Larvik, før vi var tilbake i Sandefjord.

Vi håper alle har hatt en fin dag hvor enn dere har vært i verden. Vår 17. mai feiring dette året går i svært rolige former hjemme i heimen, med tog på tv og med utsikt til en god helstekt biff, litt ute på kvelden.

De siste årene har vi feiret på Kreta sammen med mange hyggelige norske charterturister. Det har vært gøy, men også ganske stressende noen ganger, spesielt med kaken vi hadde lovet alle som møtte på Utopia.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvert år har vi trodd at det var nok kake, men der har vi bommet selv om det ble øket kakemengde år for år. Det var jo bare hyggelig at det møtte mange, og det kom også folk helt i fra Rethymno … og vi slet med sitteplasser til alle. Vi hadde ikke sett for oss et slikt oppmøte på Utopia første gangen, og heller ikke årene etterpå.

De to første gangene hadde vi med oss kake fra byen, og her var det noen utfordringer. Første året var ikke kaken på plass når vi skulle hente den, litt forsinket ble vi…..men fikk omsider kaken og hev oss i taxi mot Platanias.

Det gikk radig av sted og all skriften på kaken hadde samlet seg i et hjørne da vi var fremme. Det gjorde egentlig ikke så mye… siden dette var skrevet på norsk, noe konditoren hadde hatt litt utfordring med han også, at det ikke var leselig var helt greit.

Året etter var kaken på plass, men da fikk vi ikke tak på taxi og ble sene igjen. Det var siste gang vi tok med oss kake fra byen, neste kake ordnet Nicola på Utopia….så vi bare kunne passe oss selv … og det er jo vanskelig nok.

Etter en hyggelig sammenkomst noen timer på Utopia, traff vi igjen mange av dere på Therino til middag på kvelden. Der hadde vi en bedre 17. Mai middag hvert år etter kake og bobler til lunsj. Gjengen på Therino pynter også til 17. Mai hvert år, og det er langt mellom “utlendingene” her denne dagen.

Vi har jo også feiret et par 17. Mai på Kreta, uten folk rundt oss… der vi satt i lockdown, med kun vårt eget selskap. Det gikk fint det også, bobler og godt mat til lunsj, sammen med barnetog på tv … og vi hadde fint og varmt vær, der vi satt fast i Galatas.

17.Mai i 2021 var det igjen åpent for charterturisme selv om det dette året ikke var så mange der nede. Det var litt merkelig for oss som hadde vært der en stund. Fra å ha fulle restriksjoner den ene dagen, var det plutselig full turistsesong den andre dagen. Fra øverste politiske hold ble det bestemt at pandemien var over 15. Mai.

Det har vært veldig stille fra oss en god stund nå, men det er fortsatt liv… men litt roligere. Greit for oss å være i heimen vår og samle oss etter de siste årene i utlendighet. Det blir nye turer, men vi har ikke noe planlagt, siden dagens situasjon ute i verden, fort vil kunne påvirke hva vi tenker å gjøre.

Nå er det på tide med en oppsummering av vår nesten fem måneders lange biltur gjennom Europa. Vi har jo dokumentert alle våre etapper i bloggen med tekst og bilder, men de beste inntrykkene har vi inne i hodene våres.

Vi vil takke dere alle som har fulgt oss på reisen, og håper dere vil være der når vi legger ut på nye eventyr. Dere har beriket oss med mange fine kommentarer og liker klikk, alle er lest og det varmer. Hvis dere vil, må dere gjerne følge Facebook siden til Kretahalvorsen med å trykke på å følge oss … vi ser at de fleste av dere som leser vår blogg regelmessig, ikke følger oss.

Et spørsmål som har gått igjen er hvor langt vi har kjørt med Astri, og total lengde ned og opp igjen er 9048 km ut fra kjørerutene våres. Totalt er det selvfølgelig mye lengre, sikkert langt over 10 000 km eller 1000 mil. I de to månedene vi var på Kreta, ble det mange turer som vi ikke har målt, og noen runder med feilkjøring, har det jo også blitt…..

Det er jo normalt like langt frem og tilbake hvis man kjører samme vei, noe vi absolutt ikke har gjort. Men det helt utrolige er at de kun skiller snaue 14 mil på det to svært ulike reiserutene.

Veien ned gikk helt øst i Europa og inn i Hellas fra Bulgaria, mens vi opp igjen tok turen via Albania og til Kroatia, før vi siktet oss inn på en ferge i Polen. På hele turen har vi vært igjennom 16 land, noen bare kort innom, men de teller med.

Planlegging for turen har stort sett vært fraværende, vi hadde ferge til Hirtshals med overnatting på Purhus Kro … og det var alt. Vi tok alt på sparket derifra, også overnattinger men fant fort ut at det ble trøblete.

Så fra Tsjekkia, på vei nedover, bestilte vi overnatting til neste dag. Slik har det stort sett vært der kjørerute og overnatting blir valgt kvelden før, blir lite stress når man ikke må rekke frem i tide og det finnes alltid et ledig rom en eller annen plass.

Det var en ting vi var nøye med og det var hvilke papirer som var nødvendig. Det er jo svært ulike krav i de forskjellig land og de elsker papirer, viktig å ha alt skrevet ut. Noen land vil ha “green card” på forsikringen, som forsikringsselskapet skriver ut, og internasjonalt førerkort er også lurt, som KNA ordner enkelt.

I tillegg hadde vi skaffet oss miljøoblat til Tyskland som er kjekt hvis du som oss, prøver å unngå motorveier. Oblater til motorvei er på app og er kjekt å ha hvis vi skulle, ved en aldri så liten feil, havne der.

Mange viste bekymring for at vi skulle kjøre gjennom så mange “rare” land med tvilsomme rykter. Vi har ikke hatt et eneste problem på noen grenseoverganger eller med politi. Selvfølgelig har vi blitt stoppet både på grensen noen ganger, men som oftest bare å kjøre over.

Hele veien ned gikk i EU og der fikk vi bare en kontroll og det var inn i Romania, der vi kjørte over en liten grensestasjon, langt ute på et jorde. Det lurte nok på hva den gamle bilen, med de rare skiltene, var for noe.

Veien oppover gikk gjennom ikke EU land, på Balkan, og her hadde vi helt klart for oss hvilke land vi skulle unngå. Her er det ikke de beste naboforholdene over alt og noen kan være svært så vriene på grensen.

Der vi ble nøyest sjekket, var inn i Kroatia fra Bosnia-Hercegovina, ellers så var det kraftig bokføring inn og ut av Albania. Ellers så ble vi stoppet av politiet noen ganger etter veien, men de fleste var lite interessert i å prate engelsk … så vi ble vinket videre.

Mange var bekymret for at vi skulle kjøre denne lange ferden med vår gamle 2000 modell Opel Astra, eller Astri, med 1,2 liters motor. Hun har oppført seg eksemplarisk hele veien. Lite ble sjekket før vi dro, sjekket ikke oljenivået en gang, men fylte et par liter i Tsjekkia. Det eneste Astri fikk før vi dro var nye vinterdekk, siden det er visse krav på dekk nedover i Europa på vinteren.

Vi hadde bestemt oss for at Astri skulle få full helsesjekk på Kreta, der Halvorsen er kunde hos et topp verksted. Så på veien ned samlet vi sammen alt som vi ville få utbedret og sjekket på en liste til verkstedet, på det vi ønsket å få utbedret.

Ikke for å si noe negativt om Astri, men vi har erfart at litt større motor og bedre plass….ja, det er nok en fordel for senere langturer. Astri er på ingen måte en løve i motbakkene, og når hun er stappet med bagasje…så blir det jo ikke bedre. Men vi kjenner jo Astri og kjører deretter og har det overhode ikke travelt.

En forberedelse vi gjorde var helt suveren, et nyinnkjøp av nettbrett med sim kort, som lå på vårt gode Telenor abonnement. Dette gjorde at vi kjørte på Google Maps hele veien, og det førte oss helt korrekt frem til våre destinasjoner.

Men vårt telefon abonnement gjelder bare i EU, noe vi fikk erfare når vi hadde krysset grensen til Albania og før vi visste ordet av det, var uten tellerskritt.

En annen ting vi også erfarte med Google Maps er rundkjøringer, her er det viktig å følge med på hvilken utkjøring som gjelder.

Et kort resyme av vår lange brudeferd til Kreta med Astri. Hvor ferden går videre vet vi ikke, men nå får vi ta igjen noe av det forsømte her hjemme og hente oss litt inn i fred og ro. Men en og annen utflukt vil det helt sikkert bli, men ikke så lang som denne verken i tid eller mil. Følg med, plutselig er vi av sted.