Sommeren er her!

Sommersol fra skyfri himmel … endelig

Nå ser det ut som sommer og sol setter inn for fullt og vi er ferdig med regn og sur, kald vind. Dagene før har ikke fristet noe særlig til å vandre utendørs, mest behagelig inne i Picasso’n, med take away kaffe. Det var ganske mange dager her uten et glimt av sol.

Det har vært mye vær i det siste …
… som har skapt store bølger …
… og her angriper de fotografen …
… men på onsdagskvelden fikk vi et lite gjensyn med en savnet venn.

Som i fjor kom sommeren kastet på oss først i mai og nå ser det ut som den er kommet for å bli. Værmeldingene fremover viser mye sol og sikkert noen vindpust også. På onsdagen er det, på enkelte værmeldinger varslet helt opp i 40 grader, men om kveldene blir det fort litt kjølig …  kan være lurt å ha med en jakke når man er ute for middag på kvelden.

Meteo værmeldingen er særs positiv på onsdagen …
… men fint på denne og på onsdag. Dette er en annen værmelding tatt i dag og uken ser ut til å bli riktig så fin.

Mange lurer på om vi også i år vil arrangere 17. Mai  på Utopia … og det vil vi. Vi vil være der fra sånn klokken ett omtrent og noen timer frem mot kvelden, før vi rusler til Therino for å spise. Kommer tilbake med en påminnelse, når det nærmer seg, i en senere blogg.

Elsa er klar for å feire.

Lørdag ble en skikkelig fin dag, vi tok syklene ned til byen og parkerte ved muren, som vi ofte gjør i sesongen. Der i fra vandret vi inn i gamlebyen og stoppet på The Van, for å nyte litt drikke i den gode varmen, og se på folket som passerte.

Trivelig plass å sitte i gaten ved The Van …
… og vi passer på å ta bilde når det er minst mulig med folk der ….for her ser det jo nesten folketomt ut.

Etter en stund med glaning i gamlebyen hev vi oss igjen på syklene med kurs for Nea Chora. Det graves mye i denne byen for tiden og nå er det gatene i Nea Chora som endevendes. Vi tråklet oss igjennom og kom oss frem til våre venner på 50/50 Mezedopolio.

Muren rundt gamlebyen.
50/50 Mezedopolio som ligger under Arocaria Apartments på Akti Kanari gaten.

Her satt vi ute på fortauet i deilig sol, med en kald ouzo, sammen med en saganaki. Å sitte her på fortauet medfører fort at vi råker på noen kjente, så også denne gang. Mens vi satt der kom det ut fra restauranten en rett vi måtte smake på, en litt stor og flat kjøttkake. Linda tok en bit og skar grimaser, dette var ikke noe for henne. Det var lever, og Linda kan kun spise leverpostei og lever i fløtesaus, mens Halvorsen derimot koste seg med hele biten.

Halvorsen koser seg i solen …
… mens syklene er lettere henslengt på gjerdet bak oss …
… og vi sitter virkelig på fortauet, lett å komme i prat med folk her.

Veien hjem la vi forbi noen andre av våre venner i området, vi stoppet på Me Nou & Krasi for å nyte en romeiko og slå av en prat. Vi ble sittende litt til det mørknet og temperaturen sammen med høy luftfuktighet gjorde det fort litt ubehagelig … det var bare å komme oss hjem og inn i varmen.

Det ble noen vakre farger på himmelen denne kvelden også.
Og når vi kom hjem måtte Elsa nøye inspisere alt som Linda tok opp av vesken.

Denne uken har også Utopia åpnet og vi måtte jo bare innom en tur. Vi fylte opp Picasso’n og dro ut på sen ettermiddag for å hilse på, konferere litt om !7. Mai og ned til Therino etterpå for å spise.

Mens sjåfører nyter litt kald kaffe …
… koser passasjerene seg med long drinks.
Dette var nesten som før i tiden, vi var de siste gjestene som dro og alt var ryddet unntatt vårt bord … men en stor forskjell, før i tiden ville dette vært minst tre timer senere.

Vi har jo hatt bursdag for Elsa, på selveste 1. Mai … og da må Halvorsen synge Internasjonalen for henne, som er det eneste som duger denne dag. Noen ekstra godbiter for henne er vanskelig å få til … det får hun jo hele tiden. Elsa er overveldet av all responsen hun har fått på bursdagen sin.

Litt usikker på om Elsa satte helt pris på sangopplevelsen.

Vi må jo ta med noen bilder av noe av maten vi har kreert her i kåken … vi spiser jo mest mat her, selv om det av og til kan se ut som vi ikke har kjøkken. Vi er jo flittige kunder hos slakteren på hjørnet, som har veldig bra produkter, så det blir mye kjøtt og særlig kylling.

Svinefilet med purre i dillsaus, helt nydelig og står på menyen vår i dag også.
Litt stekt fisk en dag, og hjemme blir det kokte poteter for det er det ikke mye av her.
Til lunsj en dag ble det skinke, mozzarella, avokado, tomatsalat og ristet hvitløksbrød …
… og en liten jente som prøvde å gjøre oss oppmerksomme på at hun var også tilstede.

Må bare ta med ett par bilder som er litt random, men litt artig også.

Når du skal inn på Lidl og det ikke er en enste handlevogn på utsiden…. får man litt frykt for hvordan det er på innsiden.
Denne doningen stoppet rett foran meg en dag, en moped med påmontert ekstra LED lys … kreativt.
Må jo ha med noen blomster denne gang også, rett bortenfor oss står disse vakre trærne langs gaten.

Velkommen mai

Halvorsen rusler på stranden.

Været var ikke med oss på formiddagen 1. mai, så vi lot vær å stikke til byen for å få med oss arrangementet og paroler, som jo blir litt “lost in translation” for oss. Vi bestemte oss isteden for å ta Picasso’n en liten tur for å drikke kaffe og se på turistene og hva de fant på i den sure vinden. Turen gikk i retning Platanias og vi endte opp på Therino, siden det ikke var mulig å få parkert i nærheten av aktuelle kaffesjapper … og da benyttet vi anledningen også til å booke et bord til dagen etter.

Lite servering på solsengene denne dagen.

Etter Therino kjørte vi mot Tavronitis, der vi tenkte det skulle være mulig å få en gyros, men den gang ei, for stedet var stengt. Turen fortsatte videre mot Kolymvari, hvor vi svingte inn bondelandet og regnet med å finne en eller annen taverna. Nå var også solen tittet frem og det var riktig så fint å kjøre rundt, blant oliventrær, på mange smale veier og fotografere.

Vakkert og grønt ….
… der bebyggelsen ligger inne blant oliventrærne …
…i alle skråningene.
Ser på flagget midt på bildet at det blåste litt.

Det er en taverna i Sirili som vi har tent å avlegge et besøk, og kanskje dette var dagen. Noe skepsis hadde bygget seg opp underveis, veldig mye folk på alle tavernaene vi passerte. 1. mai er jo en fridag og her i Hellas er det mer en feiring av arbeidernes dag, det er dagen for å gå ut og plukke en bukett med blomster eller lage en blomsterkrans, som skal henge på utsiden av døren og tørke. Dette er en gammel tradisjon, mye eldre en arbeidernes dag, og uten at vi er helt oppdatert….. Symboliserer noe med fruktbarhet, naturen som blomstrer osv…

Veiene her går ofte helt oppe i husveggene …
…. og det er tydelig at det er bønder som bor her.
Her ser vi ned på Kolymvari.
En liten landsby inne blant olivenlundene.
En av mange kirker vi passerte, men det var tærne vi likte.
Over elven som renner ut i Tavronitis og nå er vi straks i Sirili.

Vel, som vi nå hadde forutsett, tavernaen i Sirili var helt stokket med folk og vi bare kjørte forbi. Veien fra her kommer inn på veien til Sougia, i en liten plass som heter Nea Roumata, og dette er en veldig vakker strekning som kan anbefales. Her går mye av veien inne i en frodig dal langs en liten elv. Det er også en del veldig gammel bebyggelse her med blant annet en mølle, noe vi har skrevet om i en tidligere blogg.

Denne dalen har mye store trær …
… og noen stykker med med litt smal vei …
… men stort sett veldig greit å kjøre.
Oppe i skodda her ligger Omalos, så ingen grunn til å dra dit denne dagen.

Sougiaveien førte oss tilbake mot Chania … og fremdeles uten mat i kroppen. I Agia styrte vi ned mot Platanias igjen, via den smale veien forbi Drakiana restaurant, som også var ganske overbefolket. Nede igjen på gamleveien i Platanias seg vi sakte gjennom alle turiststedene, frem til Daratsos og Amazing Pizza Restaurant, hvor vi delte en pizza.

Vår favoritt, Amazing pizza, som er litt spicy … og vi fikk også ved siden noen syltete grønnsaker med litt krutt i, som moren til Ingrid hadde laget.
Slik kjørte vi når vi ikke var på gamleveien.

Litt pizza var nok for oss, Linda hadde nemlig bestemt seg for å teste ut en ny kyllingrett til middag denne dagen. Så vel tilbake hos Elsa, passelig mette…. så det tok litt tid før maten kom på bordet … ble vel egentlig nattmat. Kyllingretten som var laget med mørkt øl og blåbærjuice, samt diverse krydder og grønnsaker, smakte helt fortreffelig og vil nok ganske snart bli prøvd på nytt.

Herlig nattmat.
På kvelden så det ut som himmelen var i brann.

Gråvær

Sjøgang rundt øya.

Selv om solen har gjort noen spede forsøk på å trenge igjennom det grå skylaget som omsvermer hele Chania og resten av turistområdene på denne siden av øya, så er det gråværet som regjerer, med litt regn og mye vind. Dem som har dratt hit for å nyte solen en ukes tid føler seg nok ganske snytt og penger rett ut av vinduet. Været er ustabilt på denne tiden av året, men nå har det dessverre vært stabilt dårlig og vil nok ikke endre seg før til helgen. Mange har leid bil og dratt over til andre siden av øya….. der det er mer sol, men også mye vind.

Ganske grått å se ut i verden fra vår veranda.

For oss er ikke dårlig vær det store problemet. Vi har en fin leilighet med god varme og lager mat når vi vil … men, vi føler med dem som bor på en liten og kald ferieleilighet. Mange gjør det beste ut av situasjon og tar en tur inn til Chania by … de leddbussene som passere oss er ganske stappet med folk.

Lite fristende på stranden …
… og heller ikke en dupp er tilrådelig.

Nå er det jo ikke slik at vi bare sitter hjemme og glor ut på de mørke skyene. Picasso’n hjelper oss godt i hverdagen og holder oss varme og tørre. Vi så jo dette været komme og brukte søndagen, som var ganske fin, til en tur ned i Nea Chora på syklene for å nyte litt romeiko i solnedgangen hos Me Nou & Krasi. Vi var litt nysgjerrige også for det hadde kommet opp på Facebook at de hadde bursdag, 117 år faktisk, så dette måtte vi finne ut av. Det var restauranten som hadde sin første åpningsdag på denne datoen, riktignok ikke for 117 år siden, men for 13 år siden.

Er det noe rart vi lurte.
Siste solgløttet her for noen dager.
Ble en stopp på Imperial på veien hjem, og mens vi satt her stakk et par som leser bloggen innom.
Denne lille haien bor på Imperial.

De som følger oss på Facebook siden vår vel fått med seg at vi har feiret en bursdag denne uken hos Eleni og Vaggelis ute på Notos Restaurant i Kato Stalos. Det er våre gode venner av oss og vi overrasket dem med kake og ekstra gjester på mandagskvelden. Her gikk vi på en mine i fjor, vi brukte datoen for bursdag på Facebook og tok det for gitt et det var Eleni sin bursdag, siden det er hun som bruker denne siden. Kaken i fjor hadde navnet til Eleni mens Vaggelis hadde dagen sin … men kaken var uansett god. Så i år unngikk vi denne blunderen og hadde riktig navn på kaken … og igjen en veldig god kake.

En tur på flyplassen for å hente noen venner fra Bergen …
… og bringe dem til hotellet i Agia Marina.
Gratulerer med dagen, Vaggelis.
Litt ekstra stas måtte til.

Barnet vårt, Elsa, blir finere i pelsen og legger på seg … hun maser på godbiter så fort noen er på kjøkkenet. Elsa passer på at Halvorsen kommer seg opp i åtte tiden hver morgen, for da vil hun ha selskap … da er det bare for Halvorsen å stå opp, gi henne noe å spise og leke litt med henne. Etter dette synes Elsa at det er tid for henne å ta en aldri si liten napp igjen….rett ved siden av pappa. Det flyr stadig noen fugler forbi, og da er det på alerten momentant … full fres ut i nettingen.

Elsa liker å ta seg en blund …
… nære der vi sitter …
… og på kort tid …
… blir mange sovestillinger …
… tatt i bruk.
Elsa i jaktmodus.
Hennes vakre hale.

Hurra-tur :-)

Leo med bursdagskake mens det synges bursdagssanger.

På torsdag 24. april ble vår gode venn Leonard ett år eldre, og det skulle vi være med å markere. Halvorsen hadde vært ute på en handlertur tidligere på dagen og gått til innkjøp av en passende gave … som eldre herrer liker å nyte på kveldstid, sammen med noen isbiter. Vi skulle treffes på Therino ganske sent, etter at det var stengt, så vi tenkte vi kunne være litt turister ute i Agia Marina og Platanias, før vi dro til Leonard … eller Leo som vi bare sier til ham.

Sånn litt sent på ettermiddagen bestilte vi en taxi og kjørte til en nyåpnet restaurant, ANATOLI Restaurant, i Agia Marina. Her har vi faktisk vært bare for et par uker siden… på nattestid, for å hilse på sammen med Angelo, før de hadde åpnet … skrevet om det i en tidligere blogg. Nå ville vi teste maten her, og vi ble ikke skuffet … det smakte fantastisk og vi kan trygt anbefale stedet.

Se etter dette skiltet og få noe godt og spise.
Sjefen sjøl og Halvorsen.
Her er maten kommet på bordet, pølsene kjenner vi godt til, for de er fra vår slaktervenn i Kato Stalos. Fritert graviera ost, den beste skordaliaen vi har fått noen gang … og kjøttbollene i tomatsaus var helt suverene.
Og mens vi satt der var dolmadesen akkurat ferdig på kjøkkenet, og da fikk vi en smak på disse også.

Fra restauranten der vi spiste og bort til Therino er det drøye to kilometer og en passelig avstand å spasere siden det er flere oaser å passere. Vi passet på å ta noen fotos, mens vi spaserte i sakte gange, til vi kom frem til Erontas Mezebar, som vi har vært hos flere ganger tidligere. Her tok vi oss en liten pause med noe godt i glasset, mens restauranten ble fylt opp av middagsgjester.

Hos Erontas er det koselig med mye blomster.
Et lite glimt av havet på vår vei …
… og det blomstrer over alt …
… mens vi ruslet mor neste pit stop.

Etter litt kompenserende væskepåfyll vandret vi videre mot Platanias, forbi hoteller vi har bodd på for flere år siden. Baren vi hadde sett oss ut som neste stopp var helt uaktuell, her var det full renovering og det var bare å traske videre. Neste stopp ble på Plus Rock N Rose, et sted vi aldri har snublet innom før. Her var det fint å sitte, ganske gode stoler, og se på alle folk og biler som passerte.

Her var det litt vrient å få noe servering ….
… tuslet videre og så oss omkring, vi går jo ikke så ofte i gaten her …
… men regner med at mange kjenner seg igjen.
Her på Plus Rock N Rose smakte det med en Gin Hendrix.

Neste stopp vi hadde sett oss ut var var en tur innom Tani på Sta Karvouna, som har den beste grillen i området. Men før vi nådde frem dit råket vi på Nicola med familie som skulle spise middag på Plátanos, og da måtte vi jo slå av en prat der også. Det ble en kort stopp hos på Sta Kavouna, hvor vi også traff noen kjente, før vi ruslet det siste stykket bort til Therino.

Det var full fart på kjøkkenet hos Sta Karvouna …
… mens vi satt og så mørket komme sigende på.

Vi ankom Therino mens de siste gjestene var i ferd med å avslutte sin middag, samtidig som det ble rigget opp et langbord for litt kveldsmat. Det ble et glass på oss mens all riggingen foregikk, og vi traff noen kjente som hadde inntatt sen middag og var på vei hjem, før maten kom på bordet for alle de ansatte og oss. Mange venner og mye familie stakk innom her i de sene timer og stemningen var god. Leo fikk sin bursdagskake og bursdagssanger ble sunget, på flere språk … og kaken var god.

Langbord med mye mat ….
… som passet oss bra etter en strabasiøs gåtur fra Agia Marina.

Alt i alt en hyggelig kveld, som ble avsluttet med at vår faste taxisjåfør, Kostas, kjørte oss hjem til Chania i hans splitter ny mercedes. Kostas har også en taxi som går inne i byen, og vi bestilte på vårt “sikre” taxinummer, og fikk faktisk Kostas andre taxi når vi dro ut til Agia Marina … en bra bil det også, Skoda Superb. Det ble en lang dag og det var godt å komme hjem til bingen.

Her er vi på vei hjem i Kostas sin nye bil …
… og den hadde discolys på gulvet.

Påskeslutt

Elsa nyter soloppgangen en tidlig morgen.

Nå ser det ut som sommeren endelig er på vei, mye sol og temperaturen stiger sakte, men sikkert, selv om været er litt ustabilt … og hotellene er i ferd med å fylles opp. Hos oss blir det stadig mer og mer verandaliv og stadig litt mat på grillen. På denne tiden av sesongen blir det noe mindre matlaging her i huset, da mange av våre venner fyrer i gang restaurantene sine … og vi bare må besøke dem. Therino for eksempel, har vi jo vært innom jevnlig de siste dagene og fulgt med på progresjonen, frem til alt var klart der.

Ikke mye snø igjen.

Påsken er over for oss alle og vi har kommet igjennom uten skareføre og benbrudd, det eneste aberet har vært øreverken til Linda … men, nå er hun nesten helt bra igjen. Therino hadde sesongåpning klokken 16 forrige torsdag. Vi tok med oss enn gjeng og var noen av de første gjestene som stakk innom. Samme hyggelige og gode stemningen som alltid.

Favoritten til Halvorsen, seafood risotto.
Her har vi en skikkelig norrøn gjeng, fra venstre sitter Odin, Tor og Gyda.
Denne gode dansken hilste vi på etter Therino.
Solsengene er på plass, men litt tynt belegg enda …
… det var god plass i restauranten også …
… men…. vi fikk vår smakfulle lunsj.

På fredag, sammen med venner, tok vi plass om kvelden på Me Nou & Krasi for middag og ventet på at epitafiet skulle bæres forbi. Kirken i Nea Chora har sin faste rute langs promenaden og svinger opp ved Me Nou & Krasi, et helt perfekt sted for å få med seg det hele.

Egen meny denne dagen og ikke helt enkel å sette seg inn i …
… men det ble litt av hvert på bordet.
Epitafiet på sin ferd rundt i Nea Chora …
… med en stor skare fra menigheten på slep.

Påskeaften ble for vår del en ganske rolig kveld. Linda sin øreverk begynte å gjøre seg gjeldene. Dessuten hadde vi jo en lang dag i vente, søndag 1.påskedag (som vi skrev et innlegg om her om dagen). Så vi ble hjemme sammen med Elsa og svensken, som for øvrig skulle bli over til neste dag. Kveldens meny ble hjemmelaget pizza.

Vi har noen kirker rett ved oss, slik at messen sent på kvelden, med lystenning, fikk vi med oss fra avstand. Og fra verandaen så vi mange som hastet hjem med tente lys.

Rett før midnatt braket fyrverkerier løs oss på alle kanter og Elsa, stakkars, fikk helt panikk og gjemte seg i en krok på kjøkkenet. Så det var en lykke at vi var hjemme denne kvelden…..

Her skal Judas brennes. Som også er en tradisjon påskeaften.   Foto: Tor Egil Kuntze

Selv om vi har vært rundt forbi og spist har det vært mye kokkelering i heimen … og det blir jo som oftest fortært sammen med noe på tv. Det har blitt noen små bilturer ut til Platanias for å sjekke at restaurantene åpner og turistene rykker inn. På sånne turer blir det tid til litt kaffe, ofte take away i bilen, eller en aldri så liten stopp på et sted vi kan komme på do … og vi passer på å få noen blomster på kamera også.

Det bakes tradisjonelle brød i påsken også, og vi fikk et på døren av en liten nabojente, som hadde bakt dette sammen med mammaen sin.
Det begynner å bli litt sommer på verandaen …
… og der er herlig å spise lunsj der …
… og vi griller litt middag av og til …
… men slikt lager vi ikke på grillen.
Halvorsen er inn hos Piazza i Agia Marina og bunkrer kaffe …
… og noen ganger slår vi oss ned og tar en kaffe, sånn som her på Faros i Kato Stalos.
Nå blomstrer det for fullt her …
… i alle slags farger.

Det er en stund siden vi har oppdatert om Elsa og vi har vært veldig bekymret for henne og trodd hun skulle gå bort. Nå har hun kommet tilbake til seg selv, begynt å spise riktig så bra og bæsjer fine pølser igjen. Hun er mye mer oppvakt og aktiv enn på lang tid, spretter rundt og ikke minst … røyter betydelig mindre. Så etter noen måneder ser hun nesten ut som den katten vi liker å se.

Vi hadde jordbær og is en dag og det ville jo selvfølgelig Elsa smake på. Hun må vel karakteriseres som litt bortskjemt…. siden hun får egen tallerken ved siden av oss på bordet.
Elsa er på en liten tur i skogen sin.
Elsa har funnet ut at vinduskarmen på badet er en fin plass og sitte, her hopper hun lett opp og remjer til vi kommer og setter på vannet i dusjen … da er det rett ned i vannet.
En tordivel hadde druknet i vannkanna på verandaen …
… men Elsa syntes den var morsom å leke med like vel.
Hun bruker også noen timer slik.

 

Grillet påskelam i Ducktopia

Denne her lille påskeanden ble klekket ut på påskeaften, sikkert den siste av kullet, og slet litt med å henge med resten av gjengen. Halvorsen måtte trå til med å få brakt ut ei varmelampe og litt mat til den fra byen. Dagen etter ble den gjenforent med resten av gjengen og så ut til å ha det helt toppers.

40 dagers faste er over på 1. påskedag og det skal feires med et riktig etegilde. Hvor en du kikker rundt deg her i byen, så vil du se at det ryker fra en grill, i en bakgård eller på en balkong … eller bare på fortauet som mange restauranter gjør. Det er stor stas og en viktig tradisjon der familie og venner samles, for et realt måltid kjøtt, selv om det nok varierer en del på hvor nøye mange som er strenge med fasten…

Vi skulle ut til Platanias, på Ducktopia hos Κυριακος og Nicola, hvor familie og venner samles rundt grillen. Halvorsen måtte dra uten Linda, som ble igjen hjemme med øreverk, men hadde med seg Gyda og Thomas, som selskap i det fine været.

Utsikt til de hvite fjellene, som nå ikke er så hvite, fra Ducktopia.
Picasso’n har funnet seg en plass i solen på Ducktopia.

Hvorfor plassen kalles Ducktopia, er lett å forstå når du er der, det valser ender rundt over alt. Stedet er sakte bygd opp igjen over tid, etter uværet i 2019, som laget en stor flom….. som tok med seg store deler av området … og sørget for at alle appelsintrærne lå og fløt i havet utenfor Platanias. Nå begynner stedet bli riktig så koselig igjen, med mange forskjellige frukter og et yrende dyreliv. Etter at elven hadde laget seg en ny rute i 2019, er noe av den blitt værende igjen, som en fin andedam.

Her gror det både papaja …
… og bananer …
… rett ved andedammen.

Den lille tassen først i bloggen som Halvorsen måtte hjelpe litt på påskeaften, ble gjenforent med resten av familien mens vi var der … og det til lutter glede for alle. Det var fornøyelig å se alle de ti så nøstene svømme rundt i andedammen, sammen med mammaen, som passet på … her lurer det jo bestandig noen farer både på bakken og fra luften.

En flott and som er litt skeptisk på fotografen …
… og kompisene var heller ikke så glade i å være fotomotiver de heller.
Andemor og alle ungene likte også å holde litt avstand …
… og tok med alle de små …
… og padlet rundt i andedammen.

Vi ankom i god tid før lammet var ferdig på grillen, det gjorde ikke noe….. for det var plenty med ventemat … nesten forsynte før det kom lam på bordet. Det er helt herlig sammen med hyggelige mennesker i en veldig uformell måte å spise på…..der alle egentlig er redde for at du ikke skal få nok mat … og det er bare å smake på alt. Hjemmelagde kalitsouniaer og paier, salat og mye forskjellig fra grillen, alt før lammeskrotten ble partert på samme bord. Så etter noen timer bar det tilbake mot byen, gode og mette og med litt leftovers til sjuklingen.

Noen timer her og herligheten er klar …
… men det trengtes jo noe mat underveis også, så denne grillen forsynte oss jevnlig med godsaker.
Litt av hvert på bordet som måtte vike plass …
… når denne var ferdig …
… og skulle parters.
Kanskje ikke “fine dining” men det smakte veldig godt.
Og som alltid her, noe søtt til slutt.

Nå livner det i lunder……

Herlig å sitte her med en god lunsj.

Nå er vi inne i påskeuken, både her på Kreta og i Norge, pluss mange andre steder også. Det skjer ikke så veldig ofte at dette er samtidig. Vi fulgte mye av det som skjedde rundt kirken her i fjor … og der tar vi det litt roligere dette året…… tror nok det vil gå sin gang….. uten oss. Hva vi driver tiden med i påsken, kommer vi tilbake til, men vi har også lagt inn en liten lunsj tur med Picasso’n.

Nå er de i ferd med å grave opp gatene en gang til, og det er mye kaos og kork i trafikken inne i byen.
Vår kjøretur denne dagen.

På tirsdagen fikk Picasso’n en make over, som var veldig nødvendig…. etter alt regnværet han hadde vært ute og ferdet i…. og etterpå la vi i vei mot en taverna, som Halvorsen hadde sett seg ut. Dit kom vi jo ikke, misset avkjøringen fra National Road og der er det ikke bare å snu på en sikker måte.

Vel, vi har jo flere steder på bouquet listen vår, og vi fortsatte bare videre. Vi har mange ganger passert en plass som ser veldig koselig ut, og nå satte vi kursen dit, Τα Καλούδια … ikke så mye lengre. Vi visste svært lite om dette stedet, men fant fort ut at her ble det ikke lunsj … derimot fikk vi utrolig god kaffe. Stedet er også en suovenir butikk, rettet mot turister … og vi måtte finne et annet sted for lunsj.

Her på gaten har vi passert noen ganger og sagt til oss selv “her må vi stoppe, det ser jo så koselig ut”
God parkeringsplass på baksiden.
Her selges ikke bare kaffe, men vesker laget i tre …
… masse forskjellige drikker og mye mer som oljer, urter og mye annet håndarbeid,  som smykker, samt diverse ting og tang laget av oliventre.
Halvorsen nyter sin sukkerfrie freddo espresso.

Vi kjørte tilbake mot Kolymvari, her er det flere steder å velge blant, og vi endte opp på Peinakothiki, nede ved sjøsiden…. med vakker utsikt. Restaurantene her er gode på sjømat, og det ble det på oss også … blåskjell og rekepasta, som begge smakte herlig. Ikke så mye folk mens vi nøt vår lunsj, men vi hadde selskap av en god del katter og en overvektig hund.

Slik ser det ut fra gate siden.
Vår herlige lunsj …
… som ble avsluttet med karamellpudding og raki på huset.
Og denne dovne skapningen tok livet med ro.

Etter lunsj tok vi gamleveien mot Chania og la inn en stopp på Therino. Vi måtte bare sjekke hvordan Leo lå an i løypa til åpning dagen etter. Her har det i de siste dagene skjedd store endringer, fra dag til dag, og det meste var på plass til sesong premiere … og vi hadde allerede samlet sammen en gjeng til årets første serveringsdag.

Det er sommer når restaurantene livner til.
All kvist og kvast etter beskjæringen er nå kjørt bort …
… og Therino begynner igjen å ligne å seg selv.
En ganske vanlig happening her, varelevering som blokkerer veien … da er det bare å tenne en røyk og lese avis på mobilen.
Det blomstrer fint på Therino nå.

Innholdsrik helg

Etter noen ganske fuktige dager fikk vi solen tilbake i slutten av uken.

I helgen var det første storinnrykket med turister og nå ser det også ut som sommerværet er på gang. Solen skinner, men det er en litt lei vind som nok er til sjenanse, men det løyer og blir fint. Dagene tidligere i uken har vært alt annet en fine, mye regn og litt kjølig, noe som har medført at ikke alle har fått åpnet som planlagt. Vi annonserte i forrige blogg at Therino skulle åpne lørdag, men det regnet bort …uansett, i løpet av noen dager i denne uken, så er de nok i full gang.

Det klargjøres på stranden i Platanias …
… og snart fylles solsengene.

Vi hadde jo tenkt oss til Therino på åpningsdagen, det ble det jo ikke noe av. Da dro vi til noen andre isteden, som ikke var like utsatt for dårlig vær, og dro i gang denne lørdagen. Vi og Gyda slang oss i en taxi til Faros i Kato Stalos, for å hilse på. Deres første åpningsdag denne sesongen … nå hadde vi riktignok vært innom dagen før og drukket kaffe, mens de gjorde siste finnish i baren.

Faros har et bra utvalg av ulike ølsorter, og denne lagerølen var god …
… denne var enda bedre.

Etter å ha lesket oss litt i barutvalget på Faros, spaserte vi bort til Notos for å spise middag … bare et par hundre meter å rusle. Det er alltid hyggelig å treffe våre gode venner, Eleni og Vaggelis, og maten her er veldig god. Vi har jo våre favoritter her også, så menyer er ikke nødvendig. Linda, som elsker kylling, spiser vel deres “Amaretto Chicken” tre av fire ganger hun er på Notos … så også denne gang. Halvorsen er litt mer fleksibel på menyen, men som første middag må det bare være Eleni sin stifado. Eleni lager meget god stifado og skjemmer Halvorsen av og til litt bort med en av hans virkelige favoritter, kanin stifado.

Fullt av gode smaker i kyllingretten til Linda …
… og stifado er alltid godt her, og med litt gresk salat er det fullkomment.

Vår lokale greske taverna har vi også avlagt et besøk denne uken. Vi samlet sammen en passe stor gjeng og dro Mezedólyra, som tavernaen heter, for å spise en masse mat. Denne kvelden var veldig internasjonal på Mezedólyra, vi var en blanding av skandinaver og nederlenderne og ingen finske, men nabobordene var fylt opp med finner. Noen grekere var det, men de var i fåtall.

En trivelig kveld på Mezedólyra.

Litt matlaging har det jo blitt i heimen også, dårlig vær er hjemmetid. Linda har slått til med herlig rundstykker til lunsj og Halvorsen laget reke og eggesalat … ferske rundstykker med god topping er uslåelig. Vi er jo ikke de to eneste som liker reker her i huset, Elsa er helt vill etter reker. Elsa merker lukten med en gang og får de første, mens de ennå er frosne, og det blir mange rekemåltid underveis mens de tiner … vi skjemmer henne litt bort.

Linda sine luftige og gode rundstykker.
Ei lita jente som er hjertelig tilstede når det skjer noe på kjøkkenet … “Hva gjør du, pappa?”
Jeg vil også ha reker …
… det blir mye reker til Elsa … og selv om hun får de i en skål, så spises de på gulvet.

I de siste dagene har vi hatt et monoton pling fra alle kirkene rundt oss, og det er en del av dem. Det har vært sørgetid etter at en høyt aktet prest her i Chania, ved navn Metropolitan Damaskinos, døde tidlig i uken. Han har ligget på utstilling nede i kirken i havnen frem til lørdag, alle kunne gå inn og se på, gi ham en siste hilsen, sikkert med et kyss, før han ble gravlagt. Vi har sett ham flere ganger, han var alltid med på prosesjonene her i byen.

Det var mye pomp og prakt da presten skulle ut på sin siste reise …    Foto: Gyda
… musikkorps og flagg båret av pent “bunads” kledde, litt sorgtunge mennesker … Foto: Gyda
… alle prestene hadde kledd seg i finstasen …    Foto: Gyda
… tror samtlige prester i regionen deltok sammen med politikere og andre viktige personer i samfunnet her …    Foto: Gyda
… og militæret passet på at Metropolitan Damaskinos kom trygt frem til hans siste hvileplass til Agia Triada kirken i Tzagaroli Monastery.    Foto: Gyda

Det er stor misnøye i arbeidslivet i Hellas, og vi hadde igjen en generalstreik på onsdag. Det generelle utfordringen er at lønnen har minsket i mange yrker, prisene stiger på det meste og bokostnadene er ikke lenger overkommelige for mange grekere. Fattigdommen øker år for år, som de streikende roper ut i krav om en endring fra regjeringen.

Gaten var igjen arena for demonstrasjoner.   Foto: Gyda

 

Marathonhelg

Feststemning under Crete Marathon.

Det har vært en sportslig helg her i byen, med maratonløp fra Chania til Kolymvari og tilbake … og noen kortere løp her i byen. Bare så det er klart, vi løp ikke. Kommer tilbake til maratonløpet….. men først litt om lørdagen vår, som var ganske så solfylt. Vi satt på verandaen, hvor solen riktignok enda ikke hadde fått skikkelig tak, og bestemt oss for å ta en lunsj i byen.

Det blåste litt, så etter mye grubling endte vi opp på To Kaiourio, en liten gresk taverna, rett nede i hovedgaten mot sentrum. Her fant vi oss et bord ute i trivelige omgivelser, tett til gaten, slik vi liker oss og full oppussing i nabobygget. Maten var god og det til en skapelig pris.

Vi trodde kommunen var ferdig med å legge nye vannrør i gatene rundt oss …
… men, der tok vi feil….. litt plundrete å komme til byen nå.
Vår herlige lunsj, grillet kylling og en veldig god pastitsio …
… og det jobbes på harde livet i nabohuset.

Etter maten ville vi ha en kaffekopp, så vi syklet ned til Danaos, i Nea Chora. Her var det deilig i solen, selv om det blåste litt, og det var mens vi satt her at vi ble oppmerksomme på maratonløpet … vi hadde jo sett det tidligere, men glemt det av. Politiet fartet rundt med noen lapper til alle restaurantene, og alle bilene i området hadde også lapp på frontruten.

En vakker dag i Nea Chora …
… selv om den var litt vindfull.
Var ikke så enkelt å forstå i en håndvending, men google fikset det … parkeringsforbud fra tidlig morgen, løpsdagen, samt trussel om borttauing av bilen, hvis man ikke etterkom pålegget.
Denne enorme engletrompeten, i full blomst, passerte vi på vår vei.

På veien hjem ble det et par stopp, først en liten tur innom Imperial bar, før det ble en prat på Kokido. Fra Kokido fikk vi ikke forlate, før vi hadde fått med oss en boks med nylaget gyroskjøtt, enda vi presiserte at middagen vår, omtrent sto var klar hjemme. Tilbake i heimen laget Linda fajitas av restene fra gårsdagens fredagstaco, ble godt og spicy, siden hun slumset litt kraftig med cayenne pepper……!!!!….

En liten ettermiddags snaps på Imperial.
Har du lyst på en runde sjakk ……står dette vakre sjakkbrettet klar til bruk på Imperial.
Sjefen kvesser kniven før han sender med oss en dose med gyroskjøtt.
Stille på Kokido på dette tidspunktet, grillsjefen sitter og venter på sultene sjeler.
Denne var knallgod, men kanskje litt i overkant sterk for en gjennomsnitts gane.

Fra tidlig søndagmorgen, så vi fra verandaen, mange løpe forbi nede i gaten, og hørte folk hoie og klappe. De forskjellige distansene, i tillegg til maraton, var 10, 5 og 2 kilometer, og startet på ulike tidspunkt ….. Vi fikk med oss starten på 2 km løpet, som nok var beregnet mest for de minste, og de aller minste måtte ha med ledsager.

Etter å ha sett på mange lykkelige småtroll løpe av sted i blå skjorter, og noen veldig slitne maratonløpere på vei til mål, dro vi for å finne et sted for en matbit. Vinneren av Marathon i mannsklassen var fra Estland, Janar Juhkov med tiden 2:37:22, så hvis noen ønsker å delta og henge med i toppen…. trengs det nok noen treningstimer.

Etter noen omveier i byen grunnet graving, rakk vi akkurat starten til de minste …
… og det var mange store også, som ledsaget sine små kommende løpestjerner ….
… og disse to litt på etterskudd.
Røde Kors var tilstede hele tiden, men de slapp å løpe.
Her kommer de første tilbake i godt driv.
På 1866 Plassen var det en tromme trupp …
… som lagde show og god stemning….. til stor fornøyelse for alle.
Vet ikke hvor langt han her hadde løpt, men krampene tok ham skikkelig, bare et par hundre meter før mål.

Alle steder vi hadde sett oss ut for en lunsj, var enten stengte eller helt fulle, som mange steder er på søndager. Da det er det ofte slik at vi ender opp på Remeezzo, nede i havnen, på et bord i solen. Vi hadde en middagsavtale senere på kvelden, så det ble bare en enkel pasta på oss begge.

En flott dag nede i havnen …
… og vi satt med sikt rett mot fjellene, der det minker noe veldig på snøen…..
To gjengangere for oss på Remezzo, Halvorsen velger ofte “Broken Pastitsio” og Linda elsker jo kylling….. og ender også ofte opp på kylling pasta … begge er veldig gode.

Litt sol på verandaen ble det tid til før vi igjen la av sted, mot bussen denne gangen, vi skulle til åpningsdagen til Angelos Restaurant i Agi Apostoli. En liten “pit stop” på Imperial bar, før vi ruslet bort til busstoppen. Men vi slapp bussen, en kjenning så oss, bråstoppet og kjørte oss helt til døren.

På vei til Angelo ble det en aldri så liten tur innom Imperial igjen …
… før i stod her og ventet på bussen, som ikke rakk å ta oss med.

Angelo hadde ikke markedsført åpningen i det hele tatt, så her var det stort sett bare noen kjenninger … slik som oss. Vi hadde invitert med oss Gyda og sammen hadde vi en hyggelig kveld, med god mat og mye prat, før vi skulle ta taxi hjem.

Angelo kommer med mat til oss …
… og her var mye godt som grillet lam, pølser, osteboller, kjøttboller, rekesaganaki. tzatziki og hvitløksbrød.

Det ble ikke noe taxi på oss, Angelo skulle besøke en venn, som starter opp en restaurant i Agia Marina … og vi ble med. Restauranten, ANATOLI RESTAURANT som den heter, var fremdeles ikke åpnet for sesongen … men den så rimelig startklar ut. Vi var faktisk her i fjor, men da var det andre drivere og et annet navn.

Linda, Gyda og Angelo i en viktig passiar.
Ser du disse koselig rødrutete dukene i restauranten er det bare å stikke innom. Stedet ligger sentralt i Agia Marina omtrent 100 meter fra lyskrysset mot Platanias … og veggene er rullet opp på dagen. Vi har ikke spist her enda, men han jobbet tidligere hos Angelo … så maten er nok bra.
Det var så fint på dass at Halvorsen måtte ta et bilde.

Vi satt jo selvfølgelig på med Angelo tilbake til byen, vi er jo naboer, og ble sluppet av på Kokido … så reiseutgiftene denne dagen ble minimale. På Kokido ble det litt prat over en øl, med venner som satt der … og Halvorsen fikk kjøpt ett par lærbelter for 12 euro av en eller annen fyr som laget disse selv.

Halvorsen’s nye belter.

Solnedgang i Nea Chora

De siste sekundene av dagens sol.

Etter at Halvorsen hadde vært en tur og handlet og det var vakkert solskinn, måtte Linda ut en tur. Vi tok Picasso’n og kjørte mot turistland for å få oss en oppdatering på hvordan det så ut nå, det skjer store endringer fra dag til dag. Vi kjørte gjennom Stalos og så at Eleni og Vaggelis på Notos var godt i gang med sin våronn, før vi dro gjennom Agia Marina og Platanias.

Om ikke så lenge er stranden er full av turister.

I Platanias tok vi en stopp hos Leo på Therino, vi vet jo når han skal åpne, og undret oss på hvordan fremdriften hadde vært de siste dagene … været hadde jo ikke akkurat vært på plussiden. Det er maling av uteområdene som haster, og nå er det meldt noen dager med godvær, så han hadde en tropp klar til malearbeid neste dag. Vi hadde en hyggelig stund, med god prat der vi satt på stranden og fulgte med på traktoren fra kommunen som klargjorde før solhungrige turister kommer i horder.

Her satt vi og hadde en hyggelig stund med Leo …
… og om ikke lenge er det skinnende klart til å ta i mot gjester.
Stranden fikses etter å ha fått litt hard medfart i den siste stormen …
… og det blir nok fint å ligge her.

På veien tilbake til Chania fant Linda ut at hun ville se solnedgangen fra Nea Chora. Da var alt bestemt, hjem og bytte transportmiddel, og vi syklet ned til Me Nou & Krasi for middag … og følge solens vandring ut av himmelen. Vi ble sittende der en god stund i vårt eget gode selskap, sammen med en hyggelig servitør og en sulten katt, før vi besluttet at vi måtte en tur innom Avalon og hilse på Mila.

Halvorsen i kveldssolen på Me Nou & Krasi.
Fiskerne dro på jobb mens vi satt der.
Vi spiste og fulgte med på solens ferd …
… og Halvorsen måtte bare ha en grillet fisk …
… og denne var veldig fornøyd med litt rester fra fisken.

Vi må jo ha med noen flere bilder av solnedgangen denne vakre kvelden i Nea Chora … og de vakre fargene spiller opp også lenge etter at solen har lagt seg for kvelden.

Solnedgang i et glass romeiko.

Igjen slang vi oss opp på våre gode følgesvenner og syklet langs vannet mot havnen. Denne sykkelturen kjølte oss noe kraftig ned, så da vi kom til Gallini måtte vi bare ha oss en pause inne i varmen … for vi antok at det heller ikke var særlig varmt på Avalon. Så etter en runde i depoet, med inntak av nødvendig væske, bar det videre til Avalon.

Varmestua vår.

Vi ankom Avalon, og Linda fikk byttet til seg et røykebord, og vi nøt våt ouzo, mens vi fulgte med på livet i havnen. Dette var egentlig en ganske rolig dag med lite folk som vandret forbi. Vi kom i prat med to fyrer på nabobordet, selvfølgelig på engelsk. Det viste seg at å prate engelsk var helt unødvendig, de bodde i Sandefjord begge to … opprinnelig fra Litauen, men mange år i Norge.

Nesten alle er med på selfien.
Vi måtte innom Funky’s å få med oss litt nattmat.

Disse to fyrene elsket norsk taco fredag, og siden  dette var torsdagskveld, inviterte vi dem på taco neste dag. Det ble ikke noe taco på dem, de hadde nok avsluttet kvelden mye senere enn oss, så de var ikke i form til noe fredags taco. Vi hadde jo forberedt oss med litt innkjøp … så vi hadde en herlig taco, med et par episoder av “Kokkeskolen” som underholdning på tv.

Selv om vårt nye bekjentskap var helt utslått denne fredagen, så ble det taco fredag på oss.
Dagen før, også til tv underholdning, serverte Linda marokkansk kyllinggryte, mye krydder og mange gode smaker …
… og her er herligheten ferdig.