Nå som vi har fått unna det mest presserende, ønsker Linda stadig en luftetur med Astri, og slik ble det her om dagen. Linda ønsket seg en tur i motsatt retning av der vi hadde kjørt i det siste … og ferden gikk mot Åsgårdstrand. Åsgårdstrand er jo kjent som Edvard Munch tilholdssted på somrene, i nesten 20 år, fra slutten av 1800 tallet og uttalte: «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine – Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand» … og det er vakkert i Åsgårdstrand.
Denne dagens lille runde.
Før vi la av sted mot paradiset til Edvard Munch, måtte vi ned om “glassmagasinet” i Sandefjord, for å proviantere litt godsaker vi kan sitte og drodle over i sene nattetimer … her legges mange kreative fremtidsplaner for Kretahalvorsen. Nå for tiden går det mest i vår ventende tur til Danmark, hvor spisesteder, står øverst på “to do” listen.
Landskapet vi kommer til å ferdes i neste uke er nok ikke så ulikt dette her.
Vi ville kjøre gamle E18 bort og langs kysten tilbake, noe som burde være problemfritt … men, litt bom ble det jo som vanlig. Vi har en lei tendens ti å tro at vi kommer igjennom på de fleste veier og tar litt lett på det i noen kryss, også denne gangen. Nå havnet vi på Vestfolds andre flyplass, som vi jo visste om…… men, frekventerer veldig sjelden … vi har jo ikke noe der å gjøre. Aktivitetene der er fallskjermhopping, noe vi ikke er spesielt fristet av å prøve.
Alle større byer har jo flere flyplasser, og det er snaue to mil mellom denne her og Torp Flyplass.Her er vi tilbake på den rette vei, Jarlsberg Flyplass er nå opp til venstre og byggene på høyre side er Jarlsberg Hovedgård, det siste av grevskapet i Norge, som opphørte i 1821.Vi kom bak denne fine lille tassen
Etter å ha snudd på Jarslberg Flyplass fant vi fort den riktige vei, som det heter, og kom frem til den vakre, lille nå så døsige byen som for over 100 år siden var et sted for bohemer. Det ble en stopp ned på bryggen, der vi fort konstaterte at noen bohemer ikke var å se….. og igjen satte Astri i bevegelse mot Tønsberg. Vi ville kjøre gjennom nedre del av byen, der folkelivet er, siden vi er litt nysgjerrige. I Tønsberg var det en del trafikk og vi havnet i feil fil mot et kryss og fikk en liten æresrunde på Nøtterøy, før vi fikk Astri på rett kjøl igjen.
På vei inn i selve Åsgårdstrand.Til venstre her, omtrent 300 meter bort ligger fiskerhuset til Edvard Munch.Det var ingen piker å se på broen, bare master.Slagentangen Oljeraffineri, startet opp høsten 1960 og var da Skandinavias største raffineri.
Fra Tønsberg gikk ferden via Melsomvik, og vi var ikke innom Smiths Venner, det er ikke vår vennekrets. Vi koste oss isteden langs veien og kikket på alt det vakre som fanget øynene. Selv om veien her i fra til Sandefjord går går tett på sjøen, er det likevel ikke mange glimtene av vann som åpenbarer seg, men vi vet det er der og det går mange små veier ned til sjøen.
Så var vi plutselig hjemme, etter en kjapp tur innom kolonialen, og koste oss med innkjøpet på “glassmagasinet”, mens vi drodlet langt ut i de sene nattetimer om vår første ferie på fem år.
Vakkert i Melsomvik …… men det er nok ikke mye som skjer her vinterstid.Mens vi svingte oss hjemover fikk vi enda et lite gløtt av sjøen.Selv om det er tett mellom byene i Vestfold er det masser av bønder som drifter sine gårder.Nå nærmer vi oss heimen …… men her ble det stopp, asfaltering.
Det er ikke bare på Kreta vakkert landskap skjemmes av kraftlinjer.
Inne mellom all vasking og rydding den siste uken har vi også hatt en tur med Astri, vi måtte en snartur til Vessia. Og for dem som ikke vet hvor Vessia er, så er det en bydel i Porsgrunn, som skrives Vestsiden på kartet … men lokalt heter det Vessia. Bort dit er det tre kvarters kjøring en vei og rundt ni mil totalt begge veier. Nå er jo ikke vi dem som alltid tar strake veien, egentlig helst ikke, så vi fikk til en fin runde i området vi ikke hadde sett på flere år.
Det ble en rundtur.
Ferden gikk på mindre veier i naturskjønne omgivelser til Kvelde, videre via Siljan og til Skien. Nå er det så lenge siden vi har kjørt i Skien at vi faktisk klarte å kjøre oss litt bort, mye er endret der også og de graver opp halve byen, så det er ispedd litt kaos i trafikken også. Tilbake på sporet igjen….. gikk turen raskt til Porsgrunn for en kort tur innom Lise og en kaffetår.
“Her teltet jeg som barn” sa Linda når vi passerte en vakker liten badeplass ved en innsjø.Nå fantes det også campingplass ved det samme vannet … spikertelt camping.Markens grøde er et vakkert skue der den står, snart klar for innhøsting.
Nå kjenner vi jo ganske mange i dette strøket, Halvorsen er jo oppdrettet her, så det ble et besøk hos hans gode venn Åge også. Her ble det selvfølgelig mer kaffe og god prat, mens vi skuet ut over ælva, som det uttales på korrekt dialekt. Denne ælvastrekket på noen få kilometer har to navn, Porsgrunnsælva og Skienselven som er veldig opphengt i hvilke av kommunene du bor i … og det strides mye om hva som er det korrekte navnet. Hele greia heter Telemarksvasdraget, og her kan du ta båt nesten opp til høyfjellet eller Dalen som er endestasjonen.
Ned ælva med Vessia på andre siden og Lise bor tvers over bak trærne midt på bildet … så vi kunne ikke vinke til hverandre.Oppover ælva der den snart skifter navn ligger Moldhaugen.
Når vi etter en stund satte nesen mot Sandefjord, var vi kort innom E18, før vi kjørte gjennom Tvedalen og videre til Larvik. Videre til Sandefjord ble det også på veier vi bare måtte oppdatere oss på. Da vi flyttet til Sandefjord for femten år siden, bodde vi på denne siden av byen og brukte denne veien hver gang vi skulle mot Porsgrunn.
Her er vi langt inne i granskauen.Utsikt mot Larvik …… før vi kjørte gjennom bydelen med noen av eldste husene i byen. Siden det har blitt mye snakk om elver i denne bloggen så kan de jo nevnes at rett bak her renner elven fra Farrisvannet … det lille som er igjen, nå går det meste i rør til Fritzøe kraftverk som nylig er oppgradert.
Disse to har klatret hele veien fra Kreta til Sandefjord.
Selv om vi ikke har gitt så mye lyd fra oss i den seneste tiden, så er det liv i oss. Det har blitt liten tid til bloggen i det siste, og det er ganske forståelig… når vi i mange år har forsømt hjemmet vårt i Sandefjord.
Det er mye å ta tak i og Linda har holdt Halvorsen i sving med det ene og andre. Ute har det har grodd til med mose og ugress, som skal bort, så Halvorsen har nå bak seg noen timer med høytrykkspyler. Først på framsiden der mosen klorte seg fast i asfalten, så plattingen på andre siden og alt det som var svart og grønt, før den verste jobben…….med hellene til slutt …samt at det er restriksjoner på bruk av vannslange her i kommunen….. gjør det ikke bedre.
Halvorsen i full gang med å eliminere mose …… og finne frem fargen på trappa …… plattingen ble lys igjen etter litt røff behandling …… og her var det en skikkelig dritt jobb og nabo’n er ute og inspiserer under veis …… men det ble bra til slutt …… og han her ” Møkkamannen “som Linda kalte ham, trengte en real dusj når jobben var gjort.
Men, vi har rukket å kose oss også, med god mat i heimen, sammen med gode venner. En og annen tur med Astri, vår gamle Opel, har vi også fått tid til. Vi må si at det er herlig med litt norsk sjømat igjen … det har vi savnet, særlig ferske kokte reker.
Vi bor jo der vikingene en gang holdt til og dette er Gokstadhaugen, en grav datert til år 900, og ligger rett bortenfor oss … og vi passerte med Astri en dag vi luftet oss litt.Ingenting er som ferske reker …… Lise og Linda kler av delikatessene …… og restene blir kraft til fiskesuppe.Linda er ganske fornøyd med å endelig ha fått litt avlastning på kjøkkenet.Vi har mesket oss med stekt makrell …… brosme …… og sei de siste dagene.
Har dagen vært for slitsom og vi ikke har orket å lage noe mat her hjemme, og været har spilt på lag, har vi tatt bussen ned til byen for en matbit og noe godt i glasset. Da ender vi som oftest opp i Kurbadhagen, med en smashburger, under de store vakre trærne, samtidig som solen forsvinner og vi nyter hildringstimen.
På vei til Kurbadhagen gikk vi av bussen, og spaserte langs kaien …… en liten stopp på James Clark …… før vi endte opp i Kurbadhagen.Linda handler til mannen sin.
Vi har brukt en del tid på å finne ut av hva vi vil fremover og tatt et viktig valg, der vi har bestemt oss for at så mye arbeid som som genereres, og plikter som henger oss opp her i leiligheten … det skal minimaliseres i løpet av vinteren. Vi vil selge og bo enklere, kvitte oss med en hel masse ting… vi stort sett bare lagrer … dette vil vi komme tilbake. Men, det første vi har bestemt oss for, er en liten ferie i Danmark, vår første ferie på fem år.
Nabo’n vet å ta seg til rette.Vi er i besittelse av en ganske stor samling av bøker i kjelleren, som vi skal kvitte oss med …… og hvis det skulle var interessant for noen av dere, så bare ta kontakt.Plutselig en dag så snudde Google bilen rett foren kjøkkenvinduet, og vi rakk så vidt å få tatt et bilde av den.
Halvorsen nyter sin softis i solen på bryggen i Helgeroa.
Som de fleste har fått med seg dro Halvorsen med seg noe sykdom hjem, og selvfølgelig ble Linda smittet også. Halvorsen er i fin form igjen og det begynner å slippe på Linda også, som nå er skikkelig lei av snørr og hoste. Den beste medisinen for Linda, er ikke konjakk, men å komme seg en tur ut av huset og få litt vind i håret … og derfor la vi ut på jakt, etter softis, med bilvinduene åpne og nesten 30 graders temperatur en onsdags kveld.
På vei inn til Larvik kjører vi over Lågen, eller Numedalslågen som er det fulle navnet.
Kursen ble satt mot Stavern der vi visste at det var flere muligheter for å få oppdraget utført. Nå er i jo inne i fellesferien her i landet og det var Stavern virkelig preget av, masse folk og ikke enkelt å få parkert Astri, for en kort stopp. Det ble med en runde i den lille feriebyen, i vakkert aftensvær, før ferden gikk videre mot Helgeroa. Dette er jo områder vi egentlig er godt kjent med, men etter flere år på Kreta var det herlig å gjenoppdage dette vakre landskapet … ganske ulikt fra Kreta.
Etter en runde i Stavern var vi tilbake her og svingte den andre veien denne gangen. Her ser vi rett på Fredriksvern verft som ble etablert i 1750 og var den viktigste flåtestasjon i Norge. Her er det så mye å fortelle om så kanskje en blogg ved en senere anledning.Stavern kirke bader i solen.
Veien fra Stavern til Helgeroa går gjennom markens grøde, her dyrkes det meste både av grønnsaker og korn … og poteten fra dette område er tidlig å få tak på i butikken.
Her på flatene i Brunlanes er vekstkårene for det meste som skal i bakken perfekte.
Det har seg jo slik, at det ikke bare er på Kreta vi møter på kirker over alt, det er ganske mange her på berget også. Vi passerte den flotte kirken i Stavern og tok en stopp ved Berg Gamle Kirke, en fin steinkirke som er fra 1100 tallet.
Berg Gamle Kirke.Vet ikke hvorfor den ble revet i 1882, men det var neppe på grunn av HMS.Den nye kirken ligger bare noen steinkast lenger bort, og vi så at det var gravstøtter her fra så sent som på 1960 tallet.
Vel fremme i Helgeroa fikk vi vår softis nede i havnen. Helgeroa er et sted vi har vært ganske mange ganger, vi bodde tidligere i Langesund og hadde båt. Langesund ligger tvers over fjorden, bak noen øyer, for Helgeroa og vi har ofte kommet sjøveien. Vi nøt vår softis på bryggen, der det var rimelig stor aktivitet rundt oss, med rigging av konsertscene og plassering av festivaltoaletter … det skulle være Wig Wam konsert der neste dag.
Ned mot Helgeroa, og Langesund ligger på andre siden av fjorden et sted.
Tok en annen vei tilbake før vi havnet i Stavern igjen og derifra samme veien tilbake til heimen vår. På våre bilturer på Kreta har vi nesten bestandig havnet bak en bonde på traktor, og jammen skjedde ikke det også denne gangen.
På vei inn til Stavern igjen.LarviksfjordenEt kjent syn for oss.
Regner med at mange av dere leser bøker, krimbøker er ofte fint å ha med på ferie, og en av storselgerne i Norge henter sin inspirasjon fra dette området vi nå har kjørt igjennom. Tidligere politimann Jørn Lier Holst, nå krimforfatter, bor her og skriver bøker som er geografisk forankring og mange hendelser her i området er også opphav til hans historier.
Kjenner ikke til hva som har skjedd her, men kan fort være en inspirasjonskilde for Jørn Lier Holst.Vår lille kjøretur en onsdags kveld.
Lei av å ligge i solen kanskje, finne på noe annet? Hvis du er på ferie i Chania området denne helgen og liker litt tøff musikk, har du muligheten til å oppleve dette. Denne helgen går Chania Rock Festival av stabelen og billetter kan kjøpes i døren. For mer informasjon er det bare å gi inn på Facebook: https://www.facebook.com/groups/97682590059 eller på nett: https://www.chaniarockfestival.gr (klipp og lim)
Litt av det som serveres …… og det skjer på den røde prikken.
Vi har vært på denne festivalen i flere år, men som alle skjønner, i år blir det ikke noe rock festival på oss. Det er god tid til både et bad og litt soling…. for dette starter ikke før på kvelden, ikke helt sikker. men tror noen lokale band drar i gang i seks tiden.
Dette er en fin anledning til en kveld i Chania by, med bespisning før konserten … og etterpå fortsetter festen på rockepuber i byen, der også flere av artistene stiller opp. I fjor var det Barfly som var samlingsstedet, og det blir vel fort det i år også. Det er andre aktuelle barer der rocken også blir prioritert, disse er Avalon Rock Pub og Ka Mon Irish Pub & Bar.
Halvorsen har nå vært hjemme i Sandefjord i fjorten dager, og i mesteparten av tiden slitt med en forkjølelse. Halvorsen er så og si frisk igjen men, har levert stafettpinnen over til Linda, som nå sliter med den samme sjauen … sikkert overlevert fra gemalen. Men, vi er nok snart i form igjen begge to og tenker oss ut på nye eventyr…..
Av all medisin som ikke virker mot forkjølelse, foretrekker vi cognac.Naboen slapper av.
Det har ikke gjort det noe enklere å være syk, når vi i de siste dagene, har knall sol og Kreta temperatur. Men, i motsetning til Kreta på denne tiden, har vi også hatt litt regn som faktisk føles deilig……og rundt oss har det vært skikkelig skybrudd med lyn og torden.
Det begynte å regne litt mens solen skinte …… men brått ble det alvor …… men like fort som regnet kom, var det over og solen skinte igjen.
Linda har brukt tiden godt til å planlegge litt endringer i kåken, hun ønsket å få et fint gjesterom i andre etasje. Med andre ord, Halvorsen ble satt rett i arbeid med en gang han var kommet hjem. Selv om formen ikke var som ønsket, så ble møbler flyttet og bilder hengt opp med Linda som sjef … og hun ble fornøyd med resultatet selv om det fremdeles er mye annet å ta tak i.
Linda har fått det slik hun har sett det for seg …… og vi har det ikke minimalistisk i kåken her i Sandefjord…..Og her har Halvorsen litt å henge fingrene i, men det blir nok bra…..etter hvert….
Hjemme i gamlelandet blir det for det meste at vi spiser hjemme, men vi har hatt en kveld ute sammen med venner for middag. Det har jo blitt noen endringer på restaurantene her i byen, i løpet de årene vi har hatt tilhold på Kreta og vi fikk prøvd ut en plass vi ikke hadde testet ut før.
Vi møtte våre venner på et sted som heter Huset og som er ganske populært. Vi ble vel ikke direkte imponert av verken service eller mat og vil nok se etter andre steder neste gang … og den beste maten har vi hjemme.
Huset’s brissel var veldig god… selv om vi måtte vente nesten en og en halv time…..Det ble en drink i Kurbadhagen etter middag.Vi spaserte til byen en dag og det blomstrer heftig langs veien …… og noen gårdsrom skiller seg ut.
I heimen har Linda vært sjefskokk mens Halvorsen har slitt med formen, og når Linda gikk gikk ned for telling tok Halvorsen over stafettpinnen som masterchef.
Linda har laget wraps til lunsj …… og Halvorsen har klint til med ferskt hvalkjøtt.
Det første Halvorsen kastet seg over når han kom til Sandefjord, var å få vår gamle Opel Astra, eller Astri…. som vi kaller den, på veien igjen. Den stod på vinterdekk, og to av dem var flate, så her måtte det skrus. Men aller først måtte Astri få et nytt batteri, da klokka hadde tømt det helt, for et par vintre siden. Astri hadde også bruksforbud da EU-kotrollen skulle vært for noen år siden, og time til denne kontrollen var jo ikke å oppdrive sånn sporenstreks, så det ble en uke med håp om å ikke bli stoppet. Dette har gått greit og nå er alt i orden.
Timebestilling på nett med sommervikarer fungerte ikke optimalt, så det ble litt venting med kaffe og nyheter på tv….. mens de fikk lurt Astri innimellom køen.Astri er på bukken, kun et par små bagateller … noe måtte de jo finne…..De hadde ett par nostalgiske veteraner til pynt der, 1973 modell Masda 1000 …… og en 1969 modell Datsun 2000 Fairlady som var den siste modellen før Datsun 240Z. Denne bilen er solgt ny i Texas, restaurert i Litauen og nå i Norge hos Gjermundsen Bilsenter, en real globetrotter. Bokstaven G i nummeret var den bokstaven som ble brukt i Vestfold før femsifret nummer med Z som bokstav.
Sånn helt til slutt, Halvorsen har fått mye tid til å følge med på, for ham, et av sommerens høydepunkt, nemlig tre uker med Tour de France på tv … og en gang håper vi å være tilstede i Frankrike.
Her kjemper det to store, Pogacar og Vingegaard, om å komme først i mål på en fjelltopp.Å følge Tour de France er mer enn bare sykkel, det er en kultur og historie opplevelse av alt som passeres langs løypa.Og siden vi snakker om historisk kultur så tar vi med et bilde av to glade typer som for en del år siden skulle på bad tast party … og vi laget kork i trafikken….. der vi spaserte langs veien tidlig en fredags ettermiddag.
Nå har det gått litt tid siden siste blogg, og vi har hatt det hektisk sammen med sykdom. Vi kommer tilbake senere med hva vi har bedrevet, men vi ønsker å ta dere med på en konsert vi har vært på i Kurbadhagen. Kurbadhagen, ligger jo ved Kurbadet, som vi omtalte i forrige blogg.
… og etter litt høy intensitet i starten måtte jakken av i sommervarmen i Sandefjord.
Vi hadde gleden av at Sivert Høyem skulle holde konsert i vår by mens vi var tilstede, vi har jo gått glipp av mange interessante artister vi gjerne skulle ha vært og hørt … tilbudet er ganske bra her i byen. Selv om formen til Halvorsen ikke var helt på topp…. ble det en flott opplevelse i sommervarmen.
Oppbrettet skjorteerme i resten av konserten.
Vi var på langt nær alene, fullt hus og stor stemning i Kurbadhagen. Sivert Høyem spilte stort sett låter fra hans solo karrière, men dro også til med noen låter fra Madrugada. Bare for å nevne det, etter at vi hadde truffet hverandre for drøy 20 år siden, så tyvlånte Linda en cd med Madrugada … og den kom ikke tilbake før hun flyttet inn.
Stinn brakke allerede når vi ankom.Her borte hadde vi plass, rett ved baren.Bildene er tatt før Sivert Høyem kom på scenen.Som tidligere ansatt i Røde Kors, slår Linda ofte av en prat med dem som er der for vår helses skyld. Litt overraskende var det AMK som har denne jobben her.
Ellers å nevne som ikke har med denne konserten å gjøre, Sivert Høyem er stor i Hellas. I 2016 holdt han to fullsatte konserter i Athen på utescenen, Odeon til Herodes Atticus, ved Akropolis. Madrugada toppet også albumlisten i Hellas i 2005. Grekerne elsker stemmen til Sivert Høyem, noe vi også gjør.
Hele konserten fra Akropolis kan ses og høres på denne(klipp og lim): https://www.youtube.com/watch?v=_w0Y4vnE4uM
Bånd rundt håndleddet og en liten på bordet.Litt avstand til scenen men lyden var topp der vi satt inne i vår lille skog.
Vi har arvet en blomst av en nabo, egentlig to blomster og det er det vi har ute.
Da har Halvorsen vært hjemme i Sandefjord noen dager og noe av det første som skjedde var at han dro på seg en real forkjølelse. Sånn er det å komme fra varme Kreta og fremdeles oppføre seg som det er like varmt her….. selv om det er en såkalt hetebølge på gang!!!! Heldigvis gikk det ganske fort over, så nå er det bare å nyte finværet.
På vei til byen i finværet …… og en stopp i Kurbadhagen.Kurbadhagen ligger rett utenfor det gamle vakre kurbadet i Sandefjord. Her var det en gang i tiden vann og kurbadet ble bygget i 1837 av legen Heinrich Arnold Thaulow og var i drift frem til andre verdenskrig og det var klienter fra hele Europa. Det som står her i dag ble bygget i 1899 og er en av Europas største trebygninger.Det ble smashburger til lunsj.Etterpå vandret vi ned på bryggen for en liten forfriskning i solen …… mens vi beskuet bobilene som skulle med fergen til Sverige.
Å nyte finværet har vi gjort i et par dager, Halvorsen har jo ikke vært i byen på ganske lang tid, så vi har ruslet litt rundt på ulike utesteder og testet noen uteserveringer. Det er fint når været er slik som nå…..men, savner prisnivået på Kreta……
Dagen etter ble det en ny bytur, Halvorsen manglet sommersko, og da slo vi oss ned på torvet …… før vi gikk en tur til vår kretiske venn ,på den greske restauranten Zorba, for en ouzo.Og vi er flittig brukere av buss.
Nå har vi endelig fått spist ferske kokte reker, noe som står helt øverst på “to do lista” når vi har kommet hjem fra Kreta. Linda har jo vært her en stund….. men, dessverre for henne har det vært trålestopp på reker. Nå er denne opphevet og vi har fått oss en skikkelig dose med ferske reker og tilbehør.
Reker med tilbehør …… og det smakte helt herlig.Ellers så slår Linda til med den ene kyllingretten etter den andre.Og for første gang på flere år ble det en runde kinasjakk.
Halvorsen har fått liv i vår gamle Opel Astra, eller Astri, som vi kaller den. Hun var helt uten strøm, klokka hadde brukt opp alt. Forsøkte å starte Astri i fjor, men null respons når nøkkelen ble vridd om … og da etter enda en vinter på strømløst batteri…. var det bare å få inn et nytt. Når så det ble liv i kjerra var det hjulene som stod for tur, måtte ha på sommerdekk … og til sist……så var det særs nødvendig med en real vask.
Halvorsen skifter dekk, ikke akkurat en yndlingsjobb, men det må gjøres …… og ikke minst en vask, bilen var ikke lysegrå.Naboen har det helt perfekt hos oss når folkene hennes er på ferie …… og her koser jeg meg.
Endelig er vi en duo igjen på samme sted, dette har vi lengtet etter i mange uker. Selv om det er litt vemodig å forlate Kreta for oss begge, så er det faktisk ganske herlig å roe ned i sofaen hjemme i Sandefjord … men, her er nok å henge fingrene i etter fem år borte fra hagestell og vedlikehold. Dette har vi god tid til og vi vil nok ikke stresse, alt fungerer og god mat skal vi lage.
Noen siste Kreta bilder fikk Halvorsen tatt før han satte seg på flyet. Souda Bay med et cruiseskip og Aptere troner i bakgrunn …… og et bilde av fjellet ved flyplassen som er det første man ser ved ankomst, nå var det det siste Halvorsen så før han gikk inn i terminalen.
Hjemturen til Halvorsen gikk greit, landet faktisk litt før skjema på Gardermoen og hadde vinnerloddet på bagasjebåndet … tok ikke mer en en drøy halvtime fra flyet til han var på utsiden. Det gikk så raskt at velkomstkomiteen ikke var på plass, men Linda og Lise, som hadde æren av å hente utlendingen, oppdaget Halvorsen på vei ut med tralle og kofferter.
Så rett inn i bilen og strake veien til Sandefjord og få åpnet koffertene. Halvorsen hadde pakket ned mye som Linda ikke var klar over, gjensynsgleden til Linda var såpass stor at hun nesten fikk tårer i øynene.
Dette bordet var helt ryddig før Halvorsen kom, nå ser det ut som det har vært en eksplosjon her.Linda ble rørt da hun så at hun hadde fått igjen hunden sin og vasen som hun har fått i gave fra Halvorsen … og ikke minst de to typene som har klatret på veggen vår der nede.Dukken til Halvorsen fra Chania Rock Festival ble også med, og nå ligger den i Sandefjord og drikker øl i solen.
Etter åpningen av forundringspakken til Linda ble det mange timer rundt kjøkkenbordet, det ble langt på dagen før vi omsider gikk inn for ladning noen timer. Når vi igjen kviknet til fortsatte vi der vi slapp før søvnen tok overhånd, kikket på alt rotet som Halvorsen hadde skapt mens vi koste oss med taxfree varene fra Gardermoen. Selv om vi hadde fått oss noen timers søvn, ble det tidlig kveld. De siste to døgnene hadde ikke tilført mye søvn, og etter litt mat ble øynene tunge å holde åpne og turen tilbake i seng var lett å ta.
Linda laget middag, nydelig taco tallerken med jarlsbergost som vi ikke har spist på veldig lenge.Og vi er ikke uten katt, naboen er hjertelig tilstede hele tiden.Vi skal vel ikke skryte av hagen vår nå….. men, vår vakre japanske blodbøk gjør sitt beste for å bedre inntrykket …..… og ut av ugresset kjemper det seg en enslig rose …… og mange av de som har tatt over er ganske vakre de også, men bort skal de.
Ingenting å si på været når Halvorsen forlater øya.
Halvorsen, som har vært igjen på Kreta sammen med Elsa, har nå fått alle bitene i puslespillet på plass og setter nesen mot Norge, for å treffe sin kjære Linda igjen.
Her badet vi ofte når vi bodde i Galatas …… men når vi badet her i Kalamaki var ikke dette koselige stedet her, som selger både kaffe og det du måtte ønske.
Vi har aldri vært så lenge borte fra hverandre og lengter veldig til å endelig treffes. Vi har selvfølgelig snakket sammen på nett hele tiden … men det blir liksom noe annet
Slik har vi kommunisert i noen uker nå, og naboen er hjertelig tilstede.
Halvorsen har hatt nok å henge fingrene i, ikke nok med at vi flyttet fra vår leilighet, men Thomas, svensken, flyttet hjem til Sverige, og Gyda flytter her på Kreta. Alt dette har engasjert Halvorsen og Picasso’n, en fantastisk flyttebil egentlig. Nå er endelig alt i havn og Halvorsen kan puste ut og roe ned de siste timene.
Inne mellom alt Halvorsen har styrt med har blitt tid til andre oppdrag også. Denne lille øyneløse tassen, trengte morsmelk erstatning, som kjapt ble levert ….… og Leo på Therino ble fredig med utleieboligen sin og ville ha noen bilder i bloggen. Kommer tilbake til dette prosjektet senere, nå er alt leid ut til ut i august en gang.
Når det gjelder Elsa, som sikkert mange lurer på, så er hun omplassert til en venn, som hjelper til med å skaffe selebriteter som Elsa, et nytt hjem. Har viet bloggen til Elsa, siden vi nå har skilt lag og mange bilder av det vakre lille krapylet.
Hva er det du har gjort pappa, her pleier jeg jo å drikke vann.
Halvorsen og Gyda fant fort ut at Elsa måtte ha et annet sted å bo enn hos Gyda.
Elsa fikk med seg godstolen ut til Gyda.
Halvorsen har bodd der i halvannen uke sammen med henne og sett at hun mistrives, hun er jo tross alt oppvokst i et penthouse og elsker utsikt….noe som var mangelvare her.
Elsa “hjalp” også til med å legge på sengetøy …… før hun tok seg en real siesta ved siden av koseputen.
Nå er Elsa i gode hender og vi vil få oppdateringer jevnlig og forhåpentligvis har hun kjapt et nytt perfekt hjem … og for første gang på over ett år, vil Halvorsen måtte våkne, uten at Elsa ber om oppmerksomhet godt før klokken syv om morgenen.
Nå er vi klare for den siste reisen sammen …… og det satte heller ikke Elsa særlig pris på.Her er vi fremme og mange nye lukter å ta inn mens det sitter en liten tass på andre siden av døren og roper på oppmerksomhet …… men Elsa var mest opptatt av å undersøke sitt nye hjem.Mon tro om jeg får det jeg liker best i verden hos mine nye “foreldre” … jeg elsker kokte rekerOg alle hennes remedier er blitt med videre.
Halvorsen har jo ikke bare kjørt Picasso’n og flyttet, det har blitt mange besøk rundt til våre venner for en avskjeds hilsen. De synes det selvfølgelig er trist at vi forlater Kreta, men har stor forståelse for vår situasjon og ønsker oss alt godt.
Halvorsen har vært rundt og sagt farvel til alle kjente og lovet at vi kommer tilbake. Her er han hos Nikos som serverer god gresk mat i Nea Chora.Når vi først var innom Nikos så ble det en matbit også … dette fikk vi som en forrett, ansjos som var moset med hvitløk og olje som smakte herlig …… før vi fikk noen helt nydelig svinebiter som hadde fått sin tid i ovnen …… før vi avsluttet med hans kjøttboller i tomatsaus, og de bør prøves. Og hvis noen lurer på hvor dette er, så legg inn “Beloni Caffe – Brunch – Juice bar” på google maps og ta en tur … og hils fra Halvorsen.
Det har blitt lite med middagsspising i den siste tiden på Halvorsen, men det måtte bli et siste måltid, eller ” the last supper” som er et kjent uttrykk, hos Angelo’s Restaurant, med inntak av en kilo red snapper.
Angelo, blid som alltid.Marinerte ansjoser til forrett …… før det ble en kilo med red snapper …… og det ble ikke mye igjen ……. før det hele avsluttes med raki.
Nå er det jo ikke slik at vi forlater Kreta for alltid, men ønsker å være mer turister når vi kommer ned igjen. Vi ser jo for oss litt lengre opphold, men det blir nok ikke midt i høysesongen… for både turister og varme … og veldig mange av vennene våre jobber jo som helter på denne tiden og vi vil jo ha privat tid med dem og ikke bare treffe dem mens de er på jobb.
Her ligger Elsa, søt og vakker elv om hun er blitt merket i øret etter steriliseringen.Her er det fint å slappe av mens pappa styrer rundt i leiligheten med en vaskeklut i hånden.Hvorfor har du lagt steiner her pappa, jeg skal jo grave i denne.
Vi kommer tilbake til Kreta i november for bryllup i Heraklion. Da vil vi jo også dra til Chania for å treffe masse kjentfolk og ha en hyggelig tid sammen. Hvor lenge vi blir og hvordan vi reiser vet vi ikke i skrivende stund, men det blir enveis billett til Kreta, så tar vi det der i fra.
En vakker solnedgang fra leiligheten som nå er en saga blott.
Vi kommer selvfølgelig til å blogge videre om livet vårt og ikke minst turer vi tar, vi har jo ikke vært på ferie på fem år … å bo på Kreta er ingen ferie. Vi har jo en forsømt heim hjemme i Norge, så det er mye å ta tak i … og det vil nok også bli noen artige blogger om vår hverdag og de krumspring vi finner på. Følg med, vi kommer med mer.
Vi håper Elsa får et nytt godt hjem der hun vil trives og ha mange gode år.Avslutter denne bloggen med en flott blomst dekorert med en liten møll.
