Først må Halvorsen bare takke for all omtanke og ønske om god bedring etter siste blogg, det varmer og kanskje det også var det som skulle til for at ryggen er tilbake i samme stand som før … med de normale plager, som er helt greit i hverdagen.
Litt kjøretur har det blitt, selv om Halvorsen ikke har hatt toppform…har han først kommet seg ut i Astri, så kan vi jo kjøre litt. Uansett kroppslige plager denne uken, så har været vært kjempefint … da er det ille å bare sitte inne å glane ut. Når vi allerede var på butikken, så tok vi oss noen runder i kommunen vår … det var fem år siden sist vi kjørte her og litt oppdatering var greit å få.
Første runden gikk bare veldig lokalt i området der vi bor, men skal si det var bygget mye på de fem årene vi har vært borte. Det ser ut som hvert lille friareal skal bebygges, og ikke bare med en bolig som passer til tomten, men så mange som mulig.
Slike “grønne lunger” var lekeområder når vi var barn, men så hadde vi heller ikke mobiltelefon og alskens elektroniske duppeditter … det gikk mye i kniv, skrubbsår, plaster og sykkelhjelm var fremmedord.
På denne runden var vi også innom stedet der flere bilister “vasket” bilene sine når vi hadde realt skybrudd for noen dager siden. Måtte låne noen bilder fra Sandefjord Blad for i sånt grisevær holder vi oss inne. Samme dagen som trærne hadde gått over ende her hos oss.
Ett par dager senere tok oss en ny svingom ut på landeveien i kommunen vår, som er blitt ganske stor etter kommunesammenslåingen januar 2017 … som man jo kan mene det ene og det andre om. Vi rullet inn i Sandefjords dype skoger, helt frem til Andebu, før vi satte nesen mot kysten igjen. Veivalgene våre var ikke av det effektive slaget, det handlet ikke om å komme fort frem, men å oppdatere oss på veier vi sjelden tar i bruk … og noen aha opplevelser ble det også.
