Det har ikke blitt tid til så mange kjøreturer i det siste, dessverre, men på fredagen la vi i vei i strålende solskinn. Vi har en venn som jobber her, Thomas eller svensken som vi kaller ham, hadde fri denne dagen og vi hadde avtalt for en stund siden og kjøre et eller annet sted. Nå hadde det seg slik at på en tidligere tur passerte vi et lite sted med en taverna, vi så aldri denne tavernaen, men John Erik hadde fått med seg at rett i nærheten av der vi stoppet, ved en kirke, var det også en lokal taverna. Mens Linda er ute blant sauer og busker for å ta bilder, blir ofte John Erik sittende i Picasso’n og sjekke google maps i nærområdet vi er i. Så også denne gang og den oppdagelsen som ble funnet ville vi besøke igjen ved en senere anledning.

Så litt tidlig på fredagen dro vi til Agia Marina for å plukke opp svensken og legge i vei mot Ταβέρνα Σάρακας, eller Taverna Sarakas, som vi er helt sikre på at ikke så mange av dere har besøkt. Tavernaen ligger i en liten plass som heter Kato Poros og er ikke akkurat et sted du bare ramler innom, må gjøre en innsats for å finne frem … det kommer vi tilbake til.

Thomas, heretter svensken, har bodd her noen år, men ikke fartet så mye, og vi ville vise ham noen av de stedene som vi virkelig har falt for. Så turen starte med å kjøre opp mot Malaxa for å vise frem den fantastiske utsikten som man får over hele Cania kysten … vi har noen bilder tatt her.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Etter stoppen med utsikten la vi veien gjennom Malaxa og ut på viddene, eller Hardangervidda som Linda liker å kalle det, for å komme oss videre mot Gamle National Road som vi liker å kjøre. Det ble jo selvfølgelig en liten stopp ved treet til Linda for litt bildetagning av vakker utsikt og litt flora.

Turen gikk videre i stille og rolig tempo gjennom Stilos, hvor Samaria vannet tappes på flasker, og flere andre små steder frem til Vryses der vi igjen måtte strekke litt på bena. Her har vi også en severdighet vi elsker å vise frem, det som visstnok skal være Kretas eldste bro, uten at vi helt kan gå god for den påstanden. Dette er en vakker og idyllisk plass med en liten kirke ved broen og kun få meter fra hovedveien … men man ser ikke denne plassen når man freser forbi.

Fra den gamle broen gikk turen ned til Georgioupoli, hvor vi tok en sightseeing runde i byen, før vi kjørte mot Kourna Lake og en aldri så liten kaffepause. Som vi alltid gjør, stoppet vi på Korrisia, en restaurant som ligger sånn omtrent midt på innsjøen. Her er det helt herlig å sitte og se ut på vannet med fjellene som bakgrunn. Det er sikkert ikke helt uten grunn at stedet heter Korrisia, for i gammel tid ble denne innsjøen kalt Koresia, og her i området skal det ha vært et tempel for gudinnen Athene.

Da kaffen var fortært satte vi kurs mot Argiroupoli, som ikke er veldig langt fra målet vårt. Argiroupoli er sikkert velkjent for mange siden dette er en populær turistattraksjon med flere restauranter. Veien vi kjørte dit går gjennom en frodig dal med mye trær og nå også en del vann i elven. Inne i denne dalen er det faktisk mulig å gå på flaggermus tur, og det var også her en flaggermus nesten skremte livet av Linda.

Etter at vi hadde kommet forbi Argiroupoli måtte vi finlese litt på google maps for å finne frem til tavernaen som var målet vårt. Det gikk ganske greit å finne stedet, men ingen taverna, bare en kirke og veldig trange gater. Etter igjen å ha konfrontert google maps fant vi en smal liten vei som så ut til å lede oss frem til målet vårt. Så etter nærkontakt med en del buskap var vi endelig der.

På sommeren sitter jo ingen inne og spiser, heldigvis. Det var jo på grunn av de lokale som satt i skyggen med sine øl….at vi innså at vi endelig hadde funnet frem. Neste utfordring ble å få parkert Picasso’n … for her var det ikke plass til noen bil. Halvorsen kjørte igjennom hele tavernaen, stoler måtte flyttes for å komme frem, og parkert ned i en gårdsvei … bare å håpe på at ingen skulle inn der.

Så fikk vi plassert oss ved et bord, i nedoverbakke, og ville ha oss noe mat. Dette var heller ikke enkelt, for de lokale som satt der fortalte oss at kokka var borte en times tid … men vi fikk noe å drikke. Mens vi satt der i skyggen av et johannesbrødtre og spekulerte på hvor vi nå skulle kjøre for å få oss noe å spise, dukket plutselig kokka opp og alt var på stell igjen. 

Alt gikk på gresk her så vi var ikke veldig sikre på hva vi hadde bestilt … men vi fikk ta det som det kom. Mens vi satt der og ventet fikk nabobordet sin mat, flott grillmat og vi angret på at vi ikke hadde bestilt det samme … vi var helt sikre på at vi fikk grytemat. Så igjen etter litt venting begynte det å komme noe mat til oss også, først gresk salat, tzatziki og brød … og etterpå et stort fat med mat fra grillen. Maten her var veldig god og det meste var nok laget her også. Selv om kommunikasjon ikke var veldig enkelt fortalte far i huset oss stolt at fetaosten hadde han laget laget selv … og det samme med rakien.

Med all ventingen ble dette en ganske lang lunsj og vi måtte tenke på hjemveien, vi hadde nemlig en avtale på kvelden. Vi tok en liten sving innom noen småsteder for å vise svensken litt mer av øya, før vi kjørte ned til National Road og snareste veien tilbake til Chania … vi var allerede litt sent ute.

Vi legger ikke bloggen vår ut på andre sider enn våre egne hvis vi mener at innholdet ikke er relevant. Vi blogger jevnlig og legger det på Kretahalvorsen sine facebook sider. Så hvis du ønsker å følge med på vårt liv her på Kreta er det bare å følge oss på facebook.