Kretahalvorsen

Da sitter vi her med veldig dårlig samvittighet, og tenker på de tre små kattene, som vi leverte i dag tidlig for å bli sterilisert. Har veldig vondt av dem nå, og spesielt da vi ser pusemor alene i bakgården. Håper at vi kan hente dem i løpet av kvelden….. så de kan bli en stor “happy” familie igjen. Det er veldig viktig at disse blir sterilisert, for om ikke så lenge skal vi en tur til Norge, og vi ønsker ikke å komme tilbake til kanskje ti katter i bakgården, der de føler seg trygge, og helt sikkert vil komme når de skal føde……

Dagen i går var litt trist når man blir klandret av uvitende personer på vår egen facebook side. “Våre” katter får mer enn nok mat, noe som alle våre leser har fått med seg. Før man kritiserer hadde det  kanskje vært en ide å prøve å lese seg litt opp, ikke bare kaste seg over tastaturet og klimpre i vei. Det er veldig hyggelig for oss å se at så mange reagerer og skriver mange fine kommentarer. Vi får håpe at dette nett trollet også leser hva vedkommende har satt i gang, og hvor mye det berører også andre enn oss.

Dagen i går brukte vi som handledag, innholdet i kjøleskapet bød ikke på noe særlig til å lage noen kulinariske retter. Det ordnet vi med en tur til Galatas, hvor det er både slakter og en liten butikk med lokale grønnsaker. Vi har jo bodd i området og kjenner disse butikkene godt, bestandig hyggelig å handle der 🙂

Selv om vi fikk handlet noe å trylle frem en herlig middag av, så endte det med en tur ut og spise likevel. Vi hadde ikke guts til matlaging på kvelden og var fristet, og sultne, på å få noe servert….. og hadde lyst på en burger. Etter en sveip innom google maps fant vi ut, at Daglas, det mange mente var Chania beste burgersted, bare ligger syv minutters gange fra oss. Vi tuslet dit, tok litt mer en syv minutter, men fikk bestilt oss hver vår burger. Disse burgerne var gode de, men vi har så lite erfaring med burgere rundt i byen her, at å bekrefte at de er best i byen, det kan vi ikke.

Nå er det sesongen for olivenhøsting og vi har mange vi kjenner som driver denne aktiviteten nå. Da drysser det ofte noen goder på oss….. også som nypresset olivenolje, perfekt å ha på salaten, smakfull og ufiltrert. Vi høster litt selv også, for i bakgården hos kattene, står det et klementintre stappfult av modne, kjempesøte frukter. Der er hele blokken vår og henter klementiner, men kanskje ikke så ofte som oss siden vi mater katter to ganger om dagen der 😉

Det var også en hendelse her halv to på natten kvelden før, vi er jo sjelden i seng da, som opprørte Linda en del. Det kom et jordskjelv som vi faktisk kjente ganske godt, det skranglet i veggpryden vår……..men den ble hengende. Selve skjelvet var i havet mellom Kreta og Tyrkia med styrke på rundt 5,5. Har sett at det ble skrevet om dette skjelvet i norske aviser også.

Det er også en meget spesiell dag i dag. Dagens dato er en kuriositet som ikke oppleves så ofte, 221122, kan leses både forlengs og baklengs og vil fortsatt være den samme.

I dag hadde vi tenkt å legge ut en helt annen blogg en denne, men å bli direkte beskyldt for å opptre på en måte som er totalt feil…. så  må vi bare reagere.

Vi blir direkte opprørt over at noen mennesker tar seg til rette, og påberoper seg at de absolutt vet hva vi gjør……for for å få likes på facebook!!!!! Dette kommer fra en person som ikke har fulgt oss, og har den minste aning på hva vi gjør for kattene her på Kreta. Vi vet at våre trofaste lesere av vår blogg, og facebook side, vet at vi ikke tuller når det gjelder å hjelpe spesielt katter her på Kreta. Derfor blir vi svært opprørt over å få et slikt negativt vinklet…… og totalt uvitenhets innlegg på vår facebook side.

De som følger oss og har fulgt med oss de siste månedene vet at vi hjelper til med katter, i øst og vest….. der det trengs, og ikke minst, vi gir nok med mat, over alt…..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

vi blir veldig lei oss nå noen insinuerer at  vi bare gir “littebittegranne”  mat for filmen sin skyld!!!

Det er en historie med disse kattene som svært få kjenner til, forståelig nok. Vi har i en lengre periode hatt en katt som liksom hører til vår blokk, og er utrolig kjælen. Nå var det seg slik at dette var en hunkatt ……og hun har jo selvfølgelig blitt med barn. Hun har jo nedkommet med disse barnene i vår bakgård, noe som huseier er svært misfornøyd med. Vi har tatt vare på pusemor og hennes barn. Men pusemor hadde et sår på nesen som vi ikke syntes så særlig bra ut! Tok henne med til veterinær og han tok noen prøver. Vi fikk et svar som ikke var bra, hun hadde en smittsom sykdom, som også kunne smitte til mennesker….. og var i grunn ganske farlig!

Vi har hatt en kamp for å få gjennomført behandlingen av pusemor. Vi har gitt henne antibiotika to ganger om dagen i nesten to måneder, og hvordan skjer dette? Jo, vi kamuflerer antibiotikaen i mat som går rett ned. Dette er jo bare mulig hvis vi kan engasjere kattungene for seg selv, og hvordan gjør vi det? Jo, vi må selvfølgelig gi kattungene mat slik at de ikke prøver å spise mamma sin mat med antibiotika. Dette har vi lykkes med, ser ut som pusemor blir bra……. og kattungene har vokst voldsomt .. fordi de får mye mat, sannsynligvis for mye…..

Det gleder oss at denne lille kattefamilien får et godt liv,og snart er alle steriliserte, slik at vi slipper mer kattunger i bakgården. Derimot så sårer det oss at noen opptrer som troll på vår facebookside…….. uten å ha den minste kunnskap om hvilket arbeid vi legger i å hjelpe katter her på Kreta. Vil bare nevne at i tidligere blogger har vi skrevet om Ronja, en bitte liten katt som skrek rundt i gaten vår, som vi tok hånd om og nå lever et godt liv i tyskand.

IKKE kom her med påstander du ikke kan stå inne for…….. og prøv å beskjemme noen som du ikke har den minste aning om hva holder på med,…….da blir du bare en notis i kommentarfeltet!!!!!

Vi ville aldri kommet med altfor lite mat ……..bare for å poste en søt video….!!!

Etter vår ferd til Phalasarna hadde vi tenkt en ny tur dagen etter, det ble det ikke noe av … havnet på en ekstrem lang lunsj i havna isteden. Lørdagen kom og var egentlig en perfekt dag, sol og skyfritt men vi greide å skusle bort hele denne dagen også. Så, litt i mot det vi pleier, vi tok en på søndagen. Det er noen steder i området rundt Stilos vi ville se.

Vi kjørte opp i fjellet fra Nerokouros, her er det en fantastisk utsikt mot Chania, ligger en video snutt på Kretahalvorsen’s facebook side. Oppe på fjellet svingte vi mot Malaxa og videre ned til Stilos.

Før vi kommer til Stilos treffer vi på vårt første sjekkpunkt, Vaulted Tomb, en gravplass for en lokal guvernør. Vet ikke så mye om denne plassen, men den er datert til 1390 -1190 før Kristus. Stedet ligger inne i en inngjerdet olivenlund med sauer…. og låst port. Skal være en nøkkel tilgjengelig ved porten, men har sett at mange har hatt problemer med å finne den. Nå er vi jo inne i tiden da det jobbes over alt med olivener, det satset vi på at noen gjorde her også. Det stemte, åpen port og vi ble rettledet riktig vei før vi hadde gått alt for langt, vi var veldig nær. Men den virkelig store overraskelsen vi fikk der, hadde ingen ting med graven å gjøre. En av de som jobbet der pratet norsk, hadde vokst opp som barn i Norge for mange år siden med greske foreldre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fra graven dro vi mot Agios Ioannis Prodromos, en kirke som ligge vakkert til i et skogholt rett ved siden av elven. Vi hadde nok ikke valgt det beste tidspunktet for dette besøket, her var det masse folk, på plassen utenfor kirken, som grillet og hadde party. Det var kanskje et arrangement, som vi lot vær å invitere oss med på, vi hadde helt sikkert fått vær med på festen, sånn er det bare her på øya.

Vi dro videre mot neste mål, Venetian watermill of Stylos, ei gammel mølle ved Kiliaris elven. I sin tid var dette en stor mølle, fant en blogg med mye informasjon for den som er interessert.

The Venetian watermill of Stilos

Vi hadde sett oss ut ett punkt til som vi ville prøve oss på, Hydrometric Bridge, ei gangbru over samme elv. Ut i fra google maps skulle det la seg gjøre å komme ganske nær med Picasso’n, men vi valgte å snu, veien var for dårlig. Dette området er et veldig fint turområde for gående, noe som vi vil prøve ved en senere anledning.

Nå begynte vi å bli litt sultene, og tok en kjapp rådslagning om hvor vi skulle kjøre for å få oss litt mat … valget falt på Lemon Tree Tavern. Denne tavernaen ligger på en liten plass med det eksotiske navnet Chiliomoudou og har en utrolig utsikt. Vi hadde jo lest oss opp litt om dette stedet, og var klar over at språkkunnskapene der stort sett bestod av gresk, men at all mat er hjemmelaget og veldig god. Alt dette stemte, men det ordnet seg greit, men det ble mye mat … tror kjøkkenet bestemte at det var noe vi bare måtte ha!!

De fleste av veiene frem til vi svingte mot tavernaen har vi kjørt tidligere, og flere ganger, bortsett fra når vi surret rundt på grus og jordveier i Stilos.

Som oftest kjører vi forbi de fleste kirker på vår vei, ellers hadde vi stått mye stille, men nå kom vi til ei vi bare måtte stoppe ved, Ekklisia Agios Nicholas. Det var ikke bare kirken men hele stedet var vakkert.

Men veien fra tavernaen og mot Kampoi var ny for oss. Strekningen var ganske spektakulær flere steder, med mange utrolige utsiktspunkter, og ikke minst mange kirker. På vår ferd i bondelandet var det lett å få med at det er olivensesong, det jobbes over alt….. og pick up’er fullastet med oliven.

På veien mot Chania la vi turen over til Theriso ravinen fra Panagia. Har kjørt her en gang før, men da i motsatt retning. Det å kjøre samme strekning bare motsatt vei gir ofte helt andre inntrykk.

Onsdag tok vi oss igjen en aldri så liten kjøretur til et område som er kjent for mange i sesongen … men vi prøver oss selvfølgelig utenfor sesong. Hvis noen har savnet vår innlegg her på de forskjellige facebooksider, så er det ikke fordi vi ikke har skrevet noen nye blogger! Vi har lagt ut 5 – 6 blogger som kun ligger på Kretahalvorsen….. fordi vi ikke ser disse som relevante for å spres på alle de facebooksider vi legger våre blogger på når vi er ute og kjører etc. Vil dere følge med på vårt litt stupide liv her i Chania, og hvor ellers vi er, må dere følge vår blogg, eller Kretahalvorsen sin side på facebook. Vi har to facebook sider, en hvor kun vi kan legge ut innlegg, og “Kretahalvorsens Venner”, som alle kan komme med innlegg. Vi har invitert dere alle…. men det er opp til dere å akseptere. Kretahalvorsen er vår hovedside, og alt vi skriver kommer på denne siden og mange andre statuser. Og igjen, ønsker der å følge oss … er det Kretahalvorsen som gjelder.

Men tilbake til dagens kjøretur, den startet hos en av de personene vi treffer oftest her, nemlig veterinæren vi er hos flere ofte ganger i uken. Vi hadde tenkt å ta en tur til Phalasarna. Vi er riktignok utenfor sesong, men har aldri vært der, og følte for en aldri så liten rekognosering for neste år. Det ble en liten stopp i Platanias for å lesse av en nykastert katt, før vi satte kursen mot Kissamos, og videre over til Phalasarna. Vi synes at det er lite hyggelig å kjøre National Road, så vi velger som oftest gamleveien, vi har tid til det…… Denne strekningen har har vi kjørt mange ganger, ikke helt til Kissamos, vi har kommet ned i Drapanias noen ganger på våre turer.

Gamle National Road fra Kolymvari til Kissamos er et vakkert område å kjøre i, og i tillegg er det mange avstikkere til andre steder, hvis du ikke ønsker å havne i Kissamos. Vi hadde jo bestemt oss…… og la veien igjennom Kissamos, og mot Kissamos Port. Her går veien over fjellet, og ned til Phalasarna, og på denne strekningen ligger landsbyene tett. Det var noe dårlig skilting her, og vi endte jo selvfølgelig med å kjøre forbi der vi skulle svinget til høyre…..hahaha….. og måtte snu. Men aldri så galt……. der vi måtte snu var den veien vi hadde tenkt å ta på turen tilbake … og den var stengt. Flaks der…!!!… sikkert asfaltering for det skjer over alt nå for tiden… det er helt utrolig hvor mye nyasfaltert vei vi kjører på!!!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men vi fant veien til Phalasarna, en ganske bratt og svingete strekning, før man er nede på lavlandet. Sånn kort inntrykk av området … tror ikke vi ville kunne like oss der i en lengre periode, tror det ville bli for stille for oss. Derimot så er dette et veldig vakkert sted, med lang strand og sikkert et yrende liv i sesong, men fremdeles … viktig å være mange i sammen.

Vi hadde jo sett oss ut et mål, som ikke skulle være avhengig av sesong, trodde vi. Målet for denne turen var Phalasarna Akropolis, en havneby på vestsiden av Kreta, som var i full vigør i den hellenistiske tiden, og funnene er datert til 700-500 før kristus, akseptabelt gammelt. I vår naivitet trodde vi at det bare var å spasere rundt mellom gamle steinblokker!! Å nei, hele greia var gjerdet inn og det kreves betaling for å komme på innsiden. Vi kunne jo betalt, men her var det låst med hengelås og ingen tilstede…… Det var sikkert mulig å lure seg inn noen steder, men vi forsøkte ikke, hvor mye arbeid skal man legge i noe som egentlig ikke gir hverdagen noe ekstra….????? … og vi har noen dårlige erfaringer med slike gjerder!!!

Vårt inntrykk av området var at vi var i “the midle of nowhere”, veien hit var horribel, men det skal sies som et pluss…..det var vakkert her. Når man liker seg i urbane strøk, var vi vel så langt borte som man kunne komme, følte vi….. men det var enkelt å slå lens her ute toaletter!! Selv om dette er et øde og lite urbant område, så var det nok annerledes for 2500 til 3000 år siden. På den tiden var det lite trolig at de hadde hørt om ordet urban … men ut i fra hva utgravingene og funn sier, så er det laget ei skisse over hvordan det så ut her for en hersens mange år siden … da ville det i mot dagens krav for å være urban … helt sikkert blitt definert som et urbant område!

Men hva som enn ble dette samfunnets endelikt, så er det i dag igjen en hel del gamle konstruksjoner, som er gravd frem, og det blir sikkert fler, men denne i dag lille og fjerne plassen, var en maktfaktor i sin tid. Det er viktig å respektere slike steder, bruke dem med respekt … og det er mange av dem på Kreta … slik at de kan bevares for ettertiden. Vi fikk vel egentlig ikke det rette inntrykket av hvilken historisk plass vi var på, der vi stod utenfor gjerdene … men, vi er heller ikke sikre på at alle som ferierer i området vet dette.

Etter våre funderinger begynte vi på hjemveien, først denne grusveien som manet til forsiktighet … og så litt surfing i området for å ta noen bilder … og så komme oss opp skråningen, og sette kursen mot Kissamos … nå var vi jo så heldige å vite at vår foretrukne rute hjemover var stengt. Nå kjørte vi jo tilbake på veier vi hadde kjørt bare for kort tid siden, det liker vi ikke, dessverre det var ikke vårt valg, andre alternativer hadde vært for tidkrevende…..

Vi benyttet anledningen til å surfe litt rundt i Kissamos, noe som sier at vi kommer hit igjen. Vil tro at det var betydelig enklere å kjøre rundt i Kissamos denne dagen sett i forhold til en helt vanlig dag i juli, med turister vraltende rundt uten kontroll……thi-hi….og leiebiler i alle retninger … men dette er jo sjarmen i sesong 😉

Fra Kissamos til Kolymvari kjørte vi National Road, før vi igjen dro ned på gamleveien. Vi liker best å kjøre der selv om det tar tid … for tid ar vi jo nok av!! Da vi ankom Platanias tok vi en kjapp stopp på Lidl for å fylle opp noen av våre reservoirer før vi dro hjem. Det ble ikke noe særlig innkjøp for matlaging i heimen … men skitt au ,,, ouzo og kattemat … da er vi langt kommet….!!!! … og mat har vi i alle retninger rundt oss 😉

De siste par dagene har vært rolige hjemme med matlaging og andre huslige sysler som for eksempel å få fart i dreneringen ut av dusjen. Det er rimelig kjedelig å tå i et “fotbad”, og vente fem minutter på at det skal tømmes, da tar en dusj lang tid. Linda har vært kokken disse dagene, laget kyllinggryte og blomkålsuppe. Veldig godt begge deler, men ingen bilder denne gangen. John Erik sitt bidrag har vært å rydde kjøkken og vaske opp, det er nesten som å karakterisere som et katastrofeområde når Linda har kokkelert….!!!

Noe farting til Platanias har det vært, flere hankatter som har mistet sine edlere deler. To på mandagen, som skulle tilbake til Platanias på tirsdag, og en ny med tilbake…… som vi må ut igjen med i dag. For øvrig så er det det samme her i bakgården, pusemor fremdeles på antibiotika….. men nå ser det ut som det bedrer seg. Etter flere uker med injeksjoner etter veterinærens dosering, øket dr. Halvorsen litt på doseringen, og det virker som dette gir resultat. Nå har vi også bestilt time for sterilisering av småpusene til uka, så vi slipper mer katteavl i bakgården. To av de er nemlig hunkatter, og det er vel ikke så vanskelig å spå hvor de ville føde sine små når tiden hadde vært der………

Etter turen til veterinæren, eller turene, parkerte vi Picasso’n og syklet en tur til Chania sentrum. Syklet litt rundt og sjekket folkelivet, som nå er betydelig roligere enn en sommerdag. Turen gikk langs vannet hele veien fra Nea Chora og helt bort til bymuren før Koum Kapi. Vi syklet gjennom Splantzia på trange gater med mange vakre motiver, som ble foreviget, før vi tok en stopp på The Red Bicycle.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi syklet opp til hovedgaten fra The Red Bicycle, vi måtte innom Synka en kjapp tur, nødvendig å handle kattemat siden det nå var så og si tomt, og dessuten betale regningen på vannet, som nå var godt over forfallsdato. Det høres kanskje litt merkelig ut at vi går på matbutikken for å betale regninger, men slik er det her. John Erik forsøkte nemlig å betale i banken rett ved siden av Synka, men det gikk ikke! Ble sett på som en dust, spurt om vi hadde konto i denne banken … noe vi jo ikke hadde og ble sendt til Synka. Slik lærte vi det!!

Som dere kanskje har fått med dere på vår facebook side, så matet vi en ellevill gjeng med katter før vi dro en tur ned til Danos, på promenaden i Nea Chora, i håp om å treffe våre nederlandske naboer som skal dra oppover i dag. Våre naboer kom ruslende rett etter oss….. og vi fikk en flott solnedgang sammen. Kjekt å få sagt “ha det” til dem og vi treffes en eller annen gang igjen på nyåret.

Da ble denne helgen veldig annerledes enn vi hadde tenkt oss. Som vi allerede har skrevet om så ble den plutselig endring i våre planer fredags kveld … vi hadde tenkt oss en rolig kveld hjemme med pizza og tv. Vi havnet jo på en fantastisk moro fest med masse lokale som vi stort sett ikke kjente. Lørdagen derimot var tanken en liten kjøretur … som det heller ikke ble noe av siden fredagen hang igjen lenge ut over denne dag. Så lørdagen ble pizza og tv i sofaen, vi hadde jo pizza deig stående klar. Det ble i og for seg en liten kjøretur, John Erik var en kjapp tur på Lidl og handlet, trengte ost og ouzo. Ouzo er fantastisk for maven hvis man sliter litt etter et realt party, som vi jo hadde vært med på.

Vi kunne jo tatt kjøreturen på søndagen, men som vi tidligere har nevnt så drar de lokale ut på tur i hopetall, og invaderer de fleste tavernaer denne dagen. Søndagen var ganske fin fra morgenen av men det diset litt til ut over dagen, før det ble en fantastisk fin kveld med helt vindstille og grei temperatur. Linda var hanske tidlig oppe og dro etter litt i gang en omelett til frokost.

For omtrent en uke siden hadde vi handlet inn noen kjøttstykker, som på grunn av stadig endring i planene, hadde en tur innom fryseren før de kom frem igjen lørdags kveld. Nå skulle disse kjøttbiter få glede oss til søndagsmiddag. Her var det snakk om langtidssteking i ovn, noe vi gledet oss til å spise ut på kvelden. John Erik mekket noe grønnsaker som disse kjøttbitene skulle få tilbringe noen timer liggende over, og litt bruning av kjøttet, inn i ovnen på omtrent 100 grader og la det stå i fred i noen timer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Siden det ble så veldig behagelig vær på kvelden fant vi ut at en aldri så liten spasertur ville komme godt med. Vi skitet til litt er anstendige klær til å møte folk i,  og ruslet mot promenaden i Nea Chora, mens vår middag fremdeles tilbrakte tid i ovnen. Her nede ligger Danaos, et hotell med en hyggelig bar som er åpent hele året. Vi ble sittende en stund og nyte noen ouzoer, og se på det lille folkelivet som var denne kvelden, for så å tusle hjem igjen og tilberede vår middag, som i stor grad hadde lagd seg selv. Middagen ble inntatt til dagens episode av Farmen.

Nå er vi klare for en ny uke…..spente på hva den bringer 😉

Vi hadde bestemt oss for en rolig kveld hjemme i går med tv og pizza … sånn ble det ikke. I det vi er i ferd med å dra i gang en lunsj, tikker der inn en melding på telefonen hvor vi blir invitert på middag på et sted vi aldri har hørt om … slik gjør oss nysgjerrige og vi takket ja. Det er jo veldig hyggelig at vi har greske venner som liker å ha oss med … og lite viste vi da at dette faktisk var et bursdagsselskap.

Men først, han heter Lefteris og det er jo noen lefteriser i vår telefonliste, så første trodde jeg det var en annen og svarte deretter, men fant jo fort den riktige, og det hele startet litt morsomt. Denne lefterisen er musikker så vi var sikker på at han skulle spille på denne restauranten … vi har jo tidligere vært og hørt ham spille. Han skulle starte å spille rundt klokken 2130 så vi tenkte at det var lurt å komme litt før og ba ham ordne et bord for oss til klokken 21.

Stedet vi skulle til heter Tavern Tavern Volosyros på google maps og er kun en ti minutters tur med taxi fra oss. Litt underlig at det skulle hete taverna to ganger, men er vel kanskje en feil på kartet, vi har jo erfart at det er mye som ikke stemmer på google maps. Med våre norske hjerner er vi jo litt opptatt av å være sånn noenlunde presise, så vi var der litt før klokken ni. Vi ble litt redd for at google hadde rett denne gangen, det så stengt ut som det stod på google. Vi hørte riktignok at noen spilte et sted så vi fristet oss til å prøve døren … den var åpen og der satt Lefteris sammen med sine musikere og hadde lydsjekk. Da var alt riktig bare at vi var de to første gjestene som ankom tavernaen. Litt etter litt kom det stadig flere folk, og alle var veldig familiære med Lefteris, så vi regnet med at dette var et stamsted hvor han ofte spilte. Det viste seg at det kun var oss som var utlendinger, noe vi egentlig er litt vant med. Stedet var så lokalt at det heller ikke hadde meny på annet en gresk, men det gikk greit. Maten var tradisjonell, grill, salat, potet og brød, men det smakte godt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det tok ikke så lang tid, etter at de fleste hadde fått i seg noe mat, før det ble aktivitet på dansegulvet. Vi hadde jo fått orkesterplass, så og si på dansegulvet. Den lille flekken som var tilgjengelig som dansegulv, ble fort utvidet ved å rydde vekk noen bord og stoler. Det er litt artig og uvant å følge med på, store og små, i alle aldre, sammen i ringdans, men stort sett damene og herrene hver for seg. Av og til var det noen som presenterte skikkelig solodans på ekte tradisjonelt vis. Da det, etter en drøy times konstant dansing, plutselig ble ledig på gulvet kunne jo ikke vi være så treige å bare sitte å se på, vi ville bidra litt vi også, og nå hadde vi jo faktisk funnet ut at vi var i et bursdagsselskap. Så vi stablet våre stapp mette kropper ut på gulvet og dro til med en pardans. Dette slo an, det ble både plystret og klappet, og Lefteris takket oss med navn, slik at alle skulle bli litt bedre kjent med oss. Etter dette fikk ikke Linda sitte så lenge i ro av gangen, ble stadig hentet ut på gulvet sammen med damene til ringdans.

Vi var jo av og til på utsiden og tok oss en røyk, det hang jo “no smoking” over alt der inne. Det tok ikke så lang tid før vi innså at dette måtte ha en annen mening, det ble røyket rundt oss på alle kanter … men vi så ingen herrer i smoking.

Litt ute i festen dukket det opp en fyr og angrep orgelet, han spilte og sang som en gud, men vi hadde jo ingen aning hvem dette var, og det vet vi heller ikke nå. Men det vi skjønte … en musiker fra Athen eller noe, som skulle ha konsert dagen etter og tydeligvis kjente Lefteris og hans musikere. Det ble jo en ekstra konsert, og han var ganske god … så en eller annen gang vil vi vel finne ut av hvem vi har hørt på.

Sakte men sikkert forsvant gjestene i selskapet, men da kom det inn nye lokale som koste seg i baren. Det begynte også å bli tid for oss å komme oss hjem. Vi har et fast drosjeselskap som vi ringer, og som vet hvor vi bor, det er ikke like enkelt å fortelle en gateadresse for oss, i telefon til en greker. Linda skulle ringe etter bil, men vår uttale blir ofte misforstått, så hun grep en av de ansatte og dro ham med på utsiden, han så faktisk litt skremt ut, siden det var umulig å prate i telefon inne. Sm vanlig, taxi innen ti minutter og i retning Nea Chora. Vi er jo besatt av lakenskrekk, så vi ba sjåføren kjøre til Imperial Bar. Det øret hørte han tydeligvis ikke på, uten at vi hadde fortalt vår adresse kjørte han oss rett til døra.

I går hadde vi et lite kjøreoppdrag, en kamerat som skulle til flyplassen med et fly til Athen klokken ett. Så tidlig på dagen gir det oss mulighet til å gjøre noen nye oppdagelser. Vi har jo kjørt mye i området der tidligere, men ikke spist på noen av tavernaene …. det hadde vi tenkt å gjøre noe med.

Etter avlevering på flyplassen hadde vi en taverna i Sternes som mål, hadde sjekket litt på forhånd, og den skulle være åpen, og at det i tillegg var gode anmeldelser gjorde jo det hele veldig interessant. Vi tok ikke korteste veien men kjørte rundt flyplassen. Her er det mye landbruk….. masse sau som ofte vandrer rundt i veien. Det er også en fin liten landsby som heter Mouzouras, har kjørt igjennom noen ganger, med aldri stanset.

Vi hadde sett oss ut tavernaen Ψησταριά μεζεδοπωλείο Νίκος, eller mer forståelig Taverna Nikos, en kjøretur på 15 minutter i følge google maps, vi brukte mye lengre tid. Så tidlig på dagen som vi kom, var det kun en gjeng med militærister….. som gikk ikke så lenge etter vi kom. Vi ble de eneste gjestene sammen med en hyggelig liten pus.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi kan bare oppfordre til å besøke dette stedet, maten var helt fortreffelig og et veldig hyggelig sted å besøke. Linda påstår at hun aldri har spist så god stifado noen gang … faktisk like god som den John Erik lager i heimen. Det gjør jo heller ikke noe at husets vin smaker godt, og at rakien de serverer, sammen med litt kake, er av topp kvalitet. Prisene der er også skaplige, vi betalt 25 euro for to stifadoer, en stor og god salat, og en liten karaffel vin.

Som nevnt i vår blogg på Kretahalvorsen i går, dro vi ut på tur i finværet, ikke så lange turen, men fikk kjørt på en vei som var ny for oss. Siden vi farter mye rundt i nærområdet vårt så blir det en del strekninger som er presentert på tidligere blogger, men vi prøver å velge nye motiver for det er mye å ta av. Den gangen var målet Meskla, et sted vi har passert noen ganger tidligere, men kun stoppet for å ta bilde av kirken. Vi hadde sett oss ut en taverna for en kaffekopp …..hvis den var åpen. På denne tiden av året skal man ikke bli overrasket hvis det er stengt, noe det selvfølgelig var her!! Men skitt, vi tok noen bilder og la ut på nye veier.

Men før vi kom så langt hadde vi hjemme lagt i oss en god brunsj og lagt veien over Pano Stalos, altså Øvre Stalos. Kan jo ta et kjapt lite gresk kurs og dele litt av vår minimale gresk kunnskap. De fleste i området her er jo kjent med Kato Stalos, og forskjellen på kato og pano er nedre og øvre. Dette går igjen mange steder.

Vi kom oss over høyden i Stalos, mellom noen olivenplukkere, og ned dalen på andre siden, en vakker strekning med en del tøffe svinger, og som oss, skal du til høyere når du er nede, så må det rygges for å komme rundt med en normal bil. Rett etter denne vrange svingen er det ett minnesmerke, årstallene som er meislet inn sier at det er noe med 2. verdenskrig…… uten at vi har klart å finne eksakt ut av det. Det som står skrevet er veldig gresk, og litt vrient å få tak på, men det er kanskje noen som vet??

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå kjørte vi strake veien gjennom Fournes til Meskla og bort til den stengte tavernaen, på en ganske fin vei. Vi hadde på forhånd studert google maps….. og sett  at det også går en vei parallelt med veien vi har kjørt noen ganger. Vi elsker jo å kjøre på nye ukjente veier og ville teste denne, det er jo heller ikke ukjent for oss å måtte snu. Men vi kjørte hele strekningen helt tilbake til Fournes, hadde en stopp på en vakker kirkegård oppe i fjellsiden, så alle som lå der hadde nydelig utsikt. Etter å ha kjørt hele strekningen ble vår konklusjon at dette måtte være gamleveien til Meskla….????……. og vi forstår hvorfor det er blitt laget en ny vei i bunn av dalen.

Nå la vi veien mot Chania, og tenkte å ta en kaffe et eller annet sted langs veien, det er mange plasser å velge mellom. Det endte med at vi ga f… og kjørte hjem, vi har jo kaffe der også. Da vi kom oss i hus, fikk kokt litt kaffe og sjekket kjøttet vi hadde tatt ut av fryseren før vi dro, måtte vi tenke om. Vi må ut og spise, kjøttet som hadde ligget på benken mens vi var på tur, var fremdeles stivfrosset, noe som vel forteller at temperaturen her er gått litt ned…..også innendørs! Hadde jo tross alt ligget der noen timer.

Etter å ha drukket vår kaffe, og passet på at pusemor fikk antibiotika, dro vi ned til våre venner på 50/50 Mezedopolio i Nea Chora. Her fikk vi en god middag, en hyggelig prat, og godt stykke ostekake som avslutning på vårt besøk denne gangen. Etterpå vandret vi langs strandpromenaden i Nea Chora for å oppdatere oss litt om hvilke steder som fremdeles hold åpent. Vi spaserte bort til Danaos seaside art cafe, for å få en varm kopp sjokolade til Linda og en americano til John Erik, før vi tuslet hjem.

Hvis det tilfeldigvis nå skulle være noen i området her som trenger en leiebil, så driver også 50/50 Mezedopolio med slikt. Fine små biler som er enkle i trafikken her, og til en gunstig pris. 30 euro for en dag, 25 euro for flere dager og trenger du bil en måned er det 300 euro. Snakk med Tili…. han er til tjeneste fra morgen til kveld.

Sitter nå her da på morgenkvisten i fantastisk solskinn og skriver litt blogg. Vi har vært igjennom noen dager, i følge værmeldingene, som skulle være fylt med regn og torden…..ja, avisene var fulle av advarsler angående stormen med navn Eva…… Vel, det har vært noen regnskurer, ikke mange, og litt lyn og torden men det passerte stort sett i havet litt nord for oss. Vi er i grunn litt vant til at det meldes mye dårligere vær enn det blir…… og nok en gang var vi heldige her i byen Chania 🙂

De siste dagene har vi tilbrakt mest tid hjemme med mye husarbeid og matlaging, men i går kveld hadde vi en liten tur ut. Kun mat….. siden Linda skal ta sine medisiner i dag, og da skal være helt alkoholfri. Vi var en tur hos en venninne som bor i Kato Galatas med litt norsk vaskeutstyr. Ingen av oss er helt fortrolig med det vaskeutstyret som er standard her på øya!! Derfor har vi kjøpt nytt i Norge, gammeldags vaskekost, demontert og tatt med oss ned hit. Det har tatt litt tid å få tak i skaft og satt dette sammen, men nå er de i bruk og Linda er veldig fornøyd 🙂 Vi hadde altså overlevering til vår venninne i går, har riktignok stått ferdigmontert en stund, men nå kan også hun glede seg over funksjonelt vaskeutstyr. Etter litt kaffe hos henne dro vi til en lokal grill rett i nærheten, PITA GRILL, for å spise og treffe noen andre skandinaver som allerede satt der.

Tidligere samme dag har vi virkelig hatt en sjau i her hjemme. Det kom ei vindkule her en natt, og sendte den fineste blomsten vår rett i gulvet ute på verandaen. Det eneste heldige med denne opplevelsen var at vi i lengre tid har snakket om å ta en storrengjøring der. Flaks for oss at det var blitt utsatt … nå hadde vi jord over det hele…. og det var bare å trå til med opprydding og en real vask.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På søndagen, som det egentlig skulle regne mye, hadde vi invitert noen gjester på en norsk middag. Vi hadde litt kjøttkaker i fryseren, og spedde på med litt koteletter, alt med hjemmelaget brun saus. Tilbehør som det hører seg, kålstuing, kokte gulerøtter, kokte poteter og rørte tyttebær. Det ble en fortreffelig middag som varte til langt ut på natten.

Vi vår en tur innom Jumbo, ett senter her som har nesten alt til en skapelig pris, for å handle litt. Når vi kom inn ble vi veldig oppmerksomme på at det nærmer seg jul, det var så mye julepynt i hyllene, over hele butikken, at det var vanskelig å finne det vi var på utkikk etter. Vi var, for å si det mildt, ikke de eneste som var her på dette tidspunktet … det var bare å handle kjapt og komme seg ut.