Kretahalvorsen

I går bestemte vi oss for å spise brunsj på en restaurant i Chania, vi hadde sett noen bilder på nett av en rett vi ønsket å teste. Slik gikk det ikke, vi er jo ganske flinke til å oppsøke steder som er stengt, noe denne overraskende var. Men man behøver ikke sulte i Chania, tilbudet er stort når det gjelder spisesteder, så vi vandret videre. Vi stoppet opp ved Kalderimi, en koselig plass ute i en travel gate. Her har vi også passert noen ganger, og sett at maten ser grei ut, og det er mye gjester. En rask sjekk på google bekreftet at stedet var verdt et forsøk. Det ble en god opplevelse der vi delte noen småretter.

Etter en stund bestemte vi oss for å ta en runde i byen for å ta noen foto. Vi syklet som vanligvis gjør i nærområdet, og kom på at det på andre siden av byen ligger en irsk bar. En bar vi ikke visste eksisterte, men ble foreslått av en venn. Vi tråklet oss mellom alle turistene på en forsvarlig måte, og kom frem til stedet, som ligger bak det gamle tollstedet i havna, som nå brukes til forskjellige utstillinger. Ka Mon Irish Pub & Bar, som stedet heter, var en typisk pub med hyggelig personale. Vi ble sittende så lenge at det nærmet seg solnedgang, og da måtte finne en bedre plass, opp på syklene igjen og rulle videre.

En plass i havnen som er perfekt for bilder av solnedgangen er piren. Vi syklet dit og så mange ledige bord, men nesten alle var reserverte visste det seg. Men det løser seg alltid for de snille, det var ett og annet bord igjen. Solen skinte som vanlig, men det blåste en kraftig bris, men den var varm så det gjorde ikke så mye. Etter litt av komersj med syklene ….om hvor restauranten ville at vi skulle parkere, slo vi oss ned på Nama RestoBar og bestilte oss litt drikke, og noe å tygge på. Det var ikke bare oss som satt der for solnedgangen, de fleste som var der tok en drink mens de så solen forsvinne, og selv forsvant de like kjapt etterpå, noe som sikkert er ganske vanlig…..vil vi tro!

Selv om vinden løyet etter at solen forsvant, ble heller ikke vi sittende veldig lenge. Vi tok, som vanlig, turen innom Avalon for hilse på. Vi slo av en prat med Mila, som var på jobb, og noen andre gjester som vi kjenner. Ble ikke så lenge, skulle jo tross alt hjem og spise middag. På veien hjem ville vi stoppe på en bar vi har passert en del ganger ,men aldri stoppet før. Nå ville vi teste denne plassen, som vi dessverre ikke har navn på… og ligger heller ikke på google, men vi kan love at vi vil komme tilbake med dette. En veldig hyggelig stemning på stedet,0, og med en halv folkevogn transporter som bar. Her kom det også et par lesere av bloggen, som gjorde at vi ble sittende og prate til ganske sent. Det som skulle vare en brunsj tok faktisk halve dagen!! Så det ble nattmat mens vi så på “Foræder”.

Lang men hyggelig brunsj, hilsen Linda og John Erik.

I slutten av mai hørte vi en katt nede på gaten som jamret og skrek, ropte på mamma som ikke kom. Den lille skapningen var tydeligvis helt alene i verden, hadde jo heller ingen mulighet til å konkurrere med gatens alle andre katter om å få en matbit. Den var så liten at morsmelk egentlig var det den trengte, men alt vi fant av spiselig i huset var litt flesk. John Erik måtte sitte å passe på slik at den lille skapningen fikk i seg litt næring, og flesket gikk ned på høykant, før den sloknet å sovnet. Vi dro til Platanias for å låne et bur, og når da vi kom tilbake, lå den akkurat på samme sted som da vi dro.

Vi har jo venner her som er veldig opptatt å ta vare katter, særlig straycats, så vi fikk til en ordning så den ble ivaretatt. Men først måtte tassen på et besøk til veterinær for sjekk, den skulle jo bo sammen med mange andre katter. Det ble fastslått at det var en liten jente, på 150 gram og med mye lus, ellers alt i orden. På vei fra veterinæren fikk hun navn, Ronja etter Ronja Røverdatter. Det syntes vi passet på den lille krigeren.

Selv om det er katteforbud i vår leilighet, ble det likevel en natt siden den skulle leveres dagen etter. Ganske artig å ha en knøtt liten katt som ble mer og mer aktiv ettersom den lille kroppen fikk litt næring. Lekte og spiste, og det ble litt dritt også, før hun sluknet en god stund før det var på´n igjen. Linda tilbrakte natten på sofaen for å holde henne med selskap, og kanskje litt trygghet Dagen derpå kjørte vi henne til Silke, ny lusesjekk, og isolat, til hun var fri for lus. Nå ble det morsmelkerstatning flere ganger om dagen, sikkert natta også. Da hun var lusefri, flyttet hun inn i et bur sammen med en helt hvit katt, det ble “black and white”, nesten som whiskyflaska….. bare at der er det hunder! Her har disse to kattene nå  bodd i sammen i flere måneder.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi har hatt dårlig samvittighet over for Ronja, som kanskje måtte leve lenge i bur. Selv om vi vet vi har reddet livet hennes, så ville jo ikke dette livet egentlig være verdig for en flott katt. Men nå får livet, til begge de to puser, en real omveltning, i morgen tidlig setter de seg på et fly, og drar til ett nytt hjem i Tyskland. Kan det bli bedre for en gatekatt fra Chania?!? Dette gjorde oss veldig godt og vi er lykkelige på Ronjas og kompisens vegne 🙂

Det har i det siste vært flere innlegg på facebook der det sies at Kretahalvorsen hjelper turister med de kattene de måtte finne i ferien, og mener trenger hjelp. Dette stemmer absolutt ikke, men det som stemmer er at vi hjelper de frivillige ildsjeler som forsøker å gjøre noe med alle gatekattene her. Vårt bidrag er å kjøre katter, for disse ildsjelene…. til dyrlegen…. siden dette er folk i arbeid og ikke har muligheten til all kjøringen selv. For å få ned antall katter i her er det viktig å få sterilisert og kastrert flest mulig, dette arbeidet går i motbakke.

Dette innlegget handler om Ronja, en katt som vi tok vare på utenfor vår leilighet. Saken er den at vi har tatt alle utgiftene for denne søte pusen…… som nå drar til Tyskland. Det som trengs er donasjoner for at arbeidet med sterilisering og kastrering, samt medisiner til syke katter slik at dette arbeidet kan fortsette.

Det er tittelen på en ganske artig 20 år gammel film. Vi følte i går at vi havnet midt i noe slikt når vi var ute for å spise med noen venner. Bord var bestilt på Therino og vi ante ingenting om noe bryllup før vi ankom restauranten, selv om vi litt tidligere på kvelden hadde blitt passert av et bryllupsfølge. Det er helt vanlig her at når noen skal gifte seg så kjører brudeparet, og masse venner rundt i nabolaget og tuter, et gresk bryllup foregår ikke i stillhet.

Men etter å ha sett mange glade og blide folk passere oss og tute gikk vi til restauranten, her var de dekket opp til stort selskap. Bryllup ble vi fortalt, og det kunne jo bli gøy. Det er helt normalt her at hele landsbyer blir invitert, kanskje flere hundre mennesker. Dette bryllupet var ganske uvanlig i sånn forstand at det kun var omtrent 50 voksene, og en del barn, tydeligvis mest venner, siden de fleste var i omtrent samme alder.

Bryllupet var jo ikke stort i gresk målestokk men de feiret realt og inkluderte hele restauranten. Lite taler som vi er vant med, men mye dans og musikk, og alle andre gjester, som ville, ble med og danset. Hvis du ønsket en stille stund til middagen var ikke Therino den rette plassen denne dagen. Ringdansen gikk imellom alle bordene med høy stemning og høy musikk, en alle tiders festkveld vi var veldig glade for å delta i.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hei igjen folkens. Livet vårt som pensjonister er betydelig oppkavet på sommeren, veldig mange venner og kjente vi vil treffe … det er faktisk mye enklere å treffe folk her på Kreta enn i Norge. Vi har jo en del huslige sysler som de ferierende slipper den uken eller to de er her, men vi har som oftest tid til å møte de ferierende fra nord.

Nå vil vi fortelle litt om hvordan vår blogg blir til. Vi hadde planlagt denne blogge en stund mens John Erik ennå var i arbeid, vi ville fortelle våre venner om reisen til og livet vårt på Kreta. Vi visste ikke da at så mange ville like dette, og vi hadde heller ikke noen tanke om hvordan dette ville utvikle seg. Etter at Linda skrev alle blogger det første året begynte også John Erik å skrive blogger …. han hadde jo tross alt noen bok ideer i hodet … de ideene er der ennå siden tiden ikke strekker til. Nå har vi funnet en prosedyre som fungere utmerket, John Erik lager utkastet til blogg, som regel sent på kvelden, eller litt tidlig på morgenen da det er fredelig i heimen … Linda sover;-)

Linda tar seg av korrekturen og får med seg det meste av skrivefeil og feil formuleringer av setninger … som det fort blir når du vet hva som skal skrives, men ofte blir omformulert og er vanskelig å se for forfatteren. Etterpå er det bildene som skal inn som John Erik tar seg av, her er det mye beskjæring og ikke minst … hvilke skal vi velge. Når dette er gjort leser Linda igjennom for å se etter feil og at dette er sånn passelig forståelig. Deretter er det å distribuere bloggen på portalen og facebook, et realt teamwork.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi hadde en plan om en kjøretur med noen venner denne helgen, og vise de steder de ikke har vært, men det ser dårlig ut for denne ekspedisjonen. Det har seg slik at Picasso´n  er til helsesjekk, og står uten dieselpumpe på verkstedet. Vi har jo fått låne en bil imens, men den duger ikke for kjøretur for fire personer. Nå kjører vi rundt i en Fiat 500, gidder ikke å kjøre mer enn det nødvendigste, og i denne er det kun plass til to voksene personer i mer enn ti minutter.

Det er jo en kjekk liten bil i bybildet, for kun to personer, men for liten for oss…..I tillegg har denne lille saken automatgear, noe som har skapt noen utfordringer. Ikke det at John Erik er uvant med automatgear, har jo eid flere slike, men nå er det så mye elektronikk som forlanger den rette prosedyren for å fa denne lille saken til å starte og begynne å rulle. Etter noen dagers prøving og feiling begynner prosedyren å sitte. Savner Picasso´n.

Denne uken hadde vi som plan å spise hjemme. Linda vasket og kokkelerte, mens John Erik var ute med limousinen på kjøreoppdrag med vår svenske venn Anna. Linda kokte suppe som vi hadde tenkt å kose oss med hjemme sammen med noen tv serier som vi følger. Etter at Anna og John Erik var ferdig med de ting Anna ønsket, blant annet bestille time for sterilisering av katt, stakk han innom Siv som bor ganske nær Anna. Siv ble spontant med til byen og våre planer ble kjapt endret, det ble en tur på restaurant.

Da John Erik dro fra Anna fikk han an artig opplevelse, det stod fire fortapte norsk turister og ventet på folk i resepsjonen. Anna bor nemlig på et hotell som nå brukes til bolig for personer som jobber her. Tror ikke opplevelsen var like artig for de norske turistene, som for Anna og John Erik, men etter en times tid hadde vi funnet ut hvor hotellet deres lå, og fått tak i taxi til dem, og etter et kald pils….var alle happy! Problemet var nemlig at deres hotell hadde samme navn som dette gamle hotellet, men var ikke prikket inn på kartet.

Vi har jo flere steder vi liker oss og en av disse hadde ikke Siv vært på. Så kursen ble satt mot Gallini i den venetianske havnen. Det er jo litt blandet kvalitet på mat og service i dette området, noe vi har opplevd selv, men her er maten god, og dessuten veldig oppmerksomme servitører.

John Erik ankom restauranten først, og ble plassert på et av de ytterste bordene….. det er en fantastisk plassering hvor man kan følge med på folkelivet. Jentene ble ikke overraskende opptatt med litt shopping, i mylderet av butikker, på vei ned til havnen….hehehe…

Det ble en herlig kveld med god mat og drikke, og ikke minst en god stemning. Ja, faktisk så god at kveld ble til natt….og natt begynte snart å bli morgen…. før vi kom oss i seng. Vi var alle tre ganske så trøtte neste dag 😉 Men, det er det verdt når man har hatt det så gøy!

En gang i året arrangeres det en festival i Nea Chora som er dedikert til sardiner, og dette skjedde nå på mandag. Festivalen har ikke vært arrangert de siste to årene på grunn av alle restriksjonene med pandemien, men i år var det full fart.

Som vanlig blir det for oss å besøke våre venner på Me Nou & Krasi. Så vi ruslet ned mot strandpromenaden, en gåtur på 350 meter, når det begynte å mørkne. Når vi nærmet oss så vi et folkehav, tydelig at dette arrangementet hadde vært savnet. Alle restaurantene så ut til å være stappet av gjester og vi undret, er det bord til oss? Vi var heldige, det var ett bord igjen ytterst, helt i gaten og folkehavet….også nære til underholdningen.

Alt vel så langt, fikk oss noe drikke og så på menyen, som er veldig redusert på slike dager. Så satt vi der da, nøt stemningen og så på alle menneskene. Men det endret seg kjapt….så fort vi hadde fått bestilt…. begynte det å regne …..og vi rømte inn i restauranten, vi satt lenger ute enn markisene nådde, da regnet startet.

Regnværet var over etter ganske kort tid, men nå hadde vi fått servert mat, og ble sittende der inne. Vi skulle jo vandre litt og få med oss hva som var på gang ellers i gaten. Etter å ha ruslet sakte gjennom gaten, forbi sardingrillere og kakeboder. Er det noe de elsker her på øya, så er det sardiner og kaker. Folkehavet bidro til at det gikk smått fremover, men vi kom igjennom og endte opp hos Tili og Roxani på 50/50 Mezedopolio. Her ble den en ouzo før vi vandret inn folkemengden igjen, og tilbake mot Me Nou & Krasi, og ett bord ute.

Det tok litt tid, ikke bare alle menneskene, men mye folkedans og musikk å la seg underholde av på vår vei. Nå hadde grillingen pågått en stund, og det lå en eim av grillede sardiner, og brent matolje, over hele promenaden. Minnet oss tilbake til Bergen, hvor John Erik arbeidet noen år, og den lukten du kjenner når du går over fisketorget.

Men stemningen var høy…… og det var helt tydelig at festivalen ble satt pris på etter flere års fravær. Til vanlig er det mye turister på promenaden, men denne kvelden var det de lokale sin arena…….selv om vi så en del turister som også var ute og gledet seg over all festivitas. Vi ble selv værende til all underholdning var over. Glade, fornøyde, mette og fulle av mange inntrykk tasset vi tilbake til heimen.

Hvis noen av dere lesere skulle være i nærheten neste år, anbefaler vi virkelig å prioritere denne festivalen. Til og med Linda som overhodet ikke liker sardiner nøyt kvelden med alt den hadde å by på!

Søndagen, som er alle grekeres utfartsdag, valgte vi å gjøre det samme. Først kjørte vi til Agia Marina for å plukke opp våre venner og satte kursen mot Therisio. Linda fikk fri fra fotojobben, da vi er så heldige å ha en flott fotoassistent i Siv og 🙂 Hun kan virkelig knipse fine bilder. Så bildene i denne bloggposten må Siv Karin Bore få æren for! Og så viste det seg også at Monica Asphaug hadde knipset noen blinkskudd for oss! 

Selve turen startet vi med å kjøre opp til Pano Stalos og over til Agia Lake. Dette er en strekning i nærområdet som er veldig fin, og på toppen, ved en liten kirke, er det flott utsikt til begge sider.

Etter vår lille tur i fjellene i Stalos ble nesen satt mot ravinen til Therisio, som var ett av målene for vår ekspedisjon. Etter å ha bunkret litt vann og røyk startet turen helt greit, men om ikke lang tid var vi i litt lei trafikk. Tok igjen to av de små togene som også hadde Therisio som mål. Vi har jo kjørt her noen ganger nå, men det har aldri gått så smått som denne gang. Å komme forbi er jo også plent umulig, så vi tusla bak der da, stort sett i første gear.       

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her ble det ble ruslefart til Therisio, men tror vår tur var mer behagelig enn for dem som dinglet rundt i den bakerste vognen på toget.

Men vi kom da opp til slutt, og fikk oss en kaffe på torget i Therisio, før vi dro videre for å få oss noe mat. Dagens lunsj skulle inntas hos Tzaneris & Archontissa – Cretan Traditional Taverna, et fantastisk sted med god mat. Der var det så og si full restaurant, men vi var heldige og fikk tildelt et bord med flott plassering. Utsikten der er helt utrolig, man kan se helt ned til havet.

Vi konsumerte ett skikkelig gresk måltid, og alle var stappmette, før vi la i på vei igjen. Picasso´n var fylt opp med flere høydeskremte jenter, så det ble bremset mye inne i bilen. Men vi kom oss trygt tilbake til sivilisasjonen og var klar for en kaffepause som vi tok i Kato Stalos hos Faros Café – Snack Bar.

Vi hadde for en stund tilbake bestemt oss for å dra på «Rethymno Rocks», et arrangement ganske likt «Chania Rock Festival». For oss er dette også kultur om enn noe sært for mange, men vi liker slikt også.

Forsøkte å finne rom i god tid, men gav opp, tok heller den løsningen vi liker best, kastet oss i bilen og troppet opp i resepsjonen ute på ettermiddagen. Ett raskt google søk viste at det var ledige rom, og prisen blir alltid best når det ikke er forhåndsbooket.
Så vi tok med ei venninne og la i vei. Ankom Rethymno tidlig på ettermiddagen med gnagende sult…. så først på agendaen, mat. Siden festivalen foregår på Venetian Fortezza Castle i gamlebyen ble dette området prioritert. Vi ønsket ingen lange gåturer nattestid, og alt er jo her, til og med god og ordnet parkeringsplass.

Første stopp ble Kritamos Restaurant, kun en kort spasertur fra bilen. Etter å ha fått i oss noe pasta var neste prosjekt å finne overnatting. Vi hadde sett oss ut Hotel Ideon, perfekt lokasjon og kun noen minutters gange til festivalen. Vi fikk rom etter vanlig greske effektivitet, det tok litt tid… så det var greit vi hadde spist på forhånd, ellers hadde nok tålmodigheten blitt satt på en prøve. Men det var hyggelige og hjelpsomme ansatte og god service.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter litt fasadeendring var vi klare for festival, som nå var i gang. Alt for mye motbakke i varmen…hihi…så en pitstop for å få orden på væskebalansen måtte til. Nå væskebalansen var ok var det bare å ta siste etappen, som var lang nok. Vi hadde aldri vært der før, det viste seg at området var ganske enormt, og konserten var plassert så langt borte som mulig.

Men vi kom frem og var der til konsertslutt. Da var det tid for å jakte på en restaurant, som fremdeles serverte mat, siden det var blitt ganske sent. Omsider, etter å ha passert mange spisesteder som ikke var interessert i flere gjester, ble vi til slutt hanket inn på en italiensk sjappe. Så nattens mat bestod kun i pasta og pizza, men godt var det. Det gikk ikke så lang tid før de begynte å stenge her også, og vi vandret videre. Sånn var det gjennom hele byen, ble praiet inn og de begynte å stenge ned. Litt merkelig følelse når alle steder du setter deg ned, og blir servert, straks etter begynner å rydde restauranten. Men vi oppdaget også steder som holdt oppe natten igjennom, og ett av de stedene var rett ved siden av hotellet.

Selv om festivalen går over to dager hadde vi ikke anledning å være der lenger. Så etter noen timers søvn og en liten frokost, var det å finne Picasso´n og sette nesen mot Chania. Vi tok en stopp på Kalami Parking med vakker utsikt mot Souda bukten. Ble bestilt en club sandwich som var fullstendig ubrukelig. Flott plass å sitte og se ut i verden, men ta bare noe å drikke og kanskje litt is…..hvis du skulle stoppe der…

Vår blogg er nå flyttet til en annen plattform, blogg.no, og alle tidligere blogger er kommet med, og ligger i arkivet. Vi vil blogge videre, og fortelle om livet vårt, også om vi skulle være andre steder. Alt er annerledes og litt uvant…. men vi lærer nok fort.

Vi går nå inn i september men høst blir det ikke, varmen kommer til å ligge på ca. 30 grader… lenge enda. Tiden ut over nå kan det fort dukke opp en regnbyge eller to, men det tørker fort opp og tempen holder seg både i vannet… og på land.

Noe av det som gleder oss mye er når venner fra Norge legger ferien sin her i vårt område, og tar kontakt. Denne uken hadde vi besøk av Randi og Frode, som vi tok med oss til en av de bedre restaurantene i byen. Vi bestilte bord på Colombo Kitchen & Bar, som drives av en våre venner. Vil du hit bør du bestille plass, stort sett fullt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter middagen spaserte vi videre til en bar, og her opplevde vi noe høyst merkelig. En av oss ønsket ikke alkohol, og det må jo være lov, selv på en bar. Man bestemmer vel selv hva man vil drikke, men nei ikke her. Baren ville ikke selge annet enn alkohol. Det ble et kort opphold her før vi gikk til naboen, som også var en bar, en hyggelig bar med god service. Hjemveien ble gjennom de smale gatene i gamlebyen.

Vi hadde bestemt oss for noen dager siden at vi skulle ut på biltur på mandagen. Hvor vi skulle ble vi vel ikke helt enige om, men det ville bli i Chania området. Mens vi satt her i leiligheten, med vaskemaskin i full vigør, og lurte på hvor drar vi…. så tikket det inn en melding på telefonen. “Vil dere spise middag med meg i kveld?”

Uten å svare på det kontret vi isteden, og spurte, “vil du være med på tur?”. Det ble et ja uten betenkningstid. Side vår gode venninne for tiden oppholder seg i Kolymvari, ble det en tur i den retningen.

Det er kjedelig å kjøre National Road…. så vi dro igjennom Agia Marina og Platanias på vår vi utover, selv om det tar litt lengre tid. John Erik hadde en taverna i tankene, som også ble vårt mål. “Wave On The Rock”.

Men først kjørte vi forbi Gonia klosteret og over fjellet, passerte noen landsbyer vi hadde kjørt igjennom før, men nytt for vår følgesvenn. Stoppet ved kirken som ligger der utforbakken begynner … her er det en fantastisk utsikt.

Veien ned er vel ikke en strekning som akkurat faller i Lindas´s smak… men med den flotte utsikten hele veien ned ble all høydeskrekk glemt. Etter å ha fotografert oss ned, og fulgt den svingete veien langs vannet, kom vi frem til en idyllisk taverna.

Nå var sulten påtrengende for oss alle,  så tiden var inne for en sein lunsj. Et herlig måltid ble servert, og vi ble sittende å prate i mange timer. Ved solnedgang fant vi ut at det var på tide å sette nesen hjemover, lite hyggelig å kjøre disse veiene i mørket. Kjørte nå mot National Road, men valgte gamleveien, og var innom Kolymvari før vi dro mot Chania.

Heisann. Vi har hatt en ganske rolig hjemmehelg med besøk av en ny venn fra Norge. Det er jo litt artig å finne ut av vi har norsk nabo, med egen leilighet, bare et par hundre meter fra oss. Og når hun er ei superkoselig dame også da 😉

Linda disket opp med god norsk middag. Vi hadde hjemmelaget surkål i fryseren, og det er jo perfekt til svinekjøtt. Så en liten tur til slakteren i Galatas for koteletter og raki. Så Linda kokkelerte stort sett hele lørdagen, produserte noe enormt med oppvask, men resultatet ble veldig bra. Det ble spist, litt godt drikke og som seg hør og bør her på Kreta, kake med is og raki til. Viktig å avslutte med stil.

Siden søndagen var Linda´s medisindag ble denne dagen ganske rolig i heimen, slapp jo også å lage middag, siden vi hadde rester fra dagen før. Men det ble disket opp med en real frokost, Linda igjen er en racer på eggerøre. John Erik måtte en kjapp tur til “naboen” og handle litt pålegg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

John Erik måtte rykke ut til en katt i nød på lørdagen, mens Linda hang over grytene. Noen hadde tatt tak i en liten stakkar i Platanias …med brukket ben. Den ble kjørt til veterinær for litt førstehjelp og behandling.

Helgen har vært solfylt og varm etter regnværet, vi har stort sett holdt oss på våre “store” balkonger og tatt livet med ro. Det er sikkert mange som merket seg alle jagerflyene på søndagen, lavt over Chania by med grønn og hvit røyk etter seg. Det var en liten oppvisning fra det Saudi Arabiske flyvåpenet. Hellas og Saudi Arabia har ett samarbeid og det vår grunnen til denne lille, men høylytte og fargerike oppvisningen.

Vi ønsker dere alle en strålende mandag og en flott ny uke! Selv ser vi fram til en herlig uke, med nye eventyr 😉 ……som starter bare vasken er ferdig… og henger på snora….