Det er en herlig tirsdags morgen i Nea Chora, solen skinner, hører småfuglene kvitre og duene kurrer på taket eller kanskje på verandaen til de over. Det er fremdeles litt kaldt på kveld og natt, så det passer fint å få morgensol på verandadørene til oppvarming av kåken.
Soloppvarming.
Sitte her med PC´n, stille i heimen…hører alle lyder fra naboer, biltrafikk og hunder som bjeffer i tillegg til fuglene. Dette er kvalitetstid for John Erik… sammen med kaffe på presskanne og en sigarett. Samtidig i dag kokes det eplesyltetøy og det tines reker. Liker å lage det selv, særlig syltetøy, siden en selv da bestemmer hvor søtt det skal bli.
Epler klare til å bli syltetøy.
Rekene skal bli til rekesalat som lages med egenprodusert dill. Blir fantastisk godt til avokado som frokost. Etter en stund blir det også liv i Linda, så da serveres det te på senga.
Te til Linda. Hos oss varer julen lenger enn til påske.Rekene tines.Dillen trives og er klar til bruk. Det er også god driv i avokadoen vi plantet.
Sitter også og venter på beskjed fra Nicola på Utopia for å hente en katt hos veterinæren. Måtte i går i all hast hente en som var syk. Får håpe at den allerede har kommet seg med behandling, og er i bedre form.
En litt pjusk katt som skal til doktoren.
Å komme tilbake etter noen uker i Norge, har nesten vært som å komme tilbake etter ett år. Faktisk så traff vi folk sjeldnere i vinter mens Linda var syk… men vi var jo tross alt her. Men det er veldig hyggelig å ha mange gode lokale venner.
Kaffe hos Faros Café – Snack BarLunsj hos Angelos RestaurantAngelo ordner årets drueproduksjon.Vi måtte jo ta en selfie sammen 😉
Vi har også vært en tur på grilling hos vår svenske venninne Anna som nå har besøk fra Sverige. Det ble en fin kveld med alt for mye godt mat 😉
Nok mat for fire hos Anna.Fjellene blir mindre og mindre hvite.
I kveld, for dem som er interessert i Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest som det heter utenfor Norge, må få med seg det greske bidraget. Det fremføres av gresk/norske Amanda Tenfjord, hennes fulle navn er Amanda Klara Georgiadis Tenfjord. Låten hennes heter «Die Together». Hun flyttet fra Hellas til Norge da hun var 3 år, og har vokst opp og gått på skole i Norge, gikk faktisk i klasse med artisten Sigrid.
Etter å ha vært en stund i Norge er det herlig å komme tilbake til Kreta. Det er ikke veldig varmt ennå, men etter de månedene vi har hatt i vinter, så føles det ut som høysommer.
Lavt skydekke over fjellene da vi kikket ut vinduene første morgen tilbake i byen
Linda hadde legetime mandag for en blodprøve. Etter det kastet vi oss på toget til Gardermoen for en natt på Radisson Blue. Med flyavgang 0645 er det veldig greit å slappe av på hotell.
Behagelig togtur innover til gardermoen
Vi ble litt lenger i Norge enn planlagt. Linda er kommet i gang med behandling og er i mye bedre form. John Erik er ganske fornøyd med at Linda igjen bidrar litt i heimen. Nå har vi hatt fem uker med oppvaskmaskin… noe som ikke er i leiligheten her på Kreta. Det blir et savn, men vi klarer det.
Nydelig blomstring for tiden
Må si at det var kjekt å se øya igjen når vi fløy inn for landing. Vi hadde avtalt med Anna om å bli hentet med Picasso´n. Hun stod i avgangshallen og Picasso´n ventet på korttidsparkeringen. Der hadde ingen av oss vært før… så det ble en utfordring å komme oss ut….hahaha Nå har vi lært det også.
Så bar det til leiligheten, inn med kofferter, ett par kjappe raki og ned til våre venner på Me Nou & Krasi for mat. Det hadde vært et labert inntak av føde i løpet av dagen, og vi var veldig klare for lunsj. Maten på flyet var ikke akkurat noe å skrive hjem om….
Herlig syn når vi svinger ned mot strandpromenaden i Nea HoraDet er noe som heter : The camera eat first 😉 !! Her er Anna og John Erik i sving med dokumenteringen av dagens lunsj 😉Linda tok seg også tiden til å knipse litt før inntak av etterlengtede blåskjell
Vi ruslet videre inn til byen for å hilse på flere venner som ønsket oss veldig velkommen tilbake. Vi har jo hatt barnevakt til blomstene våre, og han møtte vi på Avalon Rock Pub.
Munter gjeng som koser seg i solen
Etter noen timer og noen glass trengte vi mer føde. Det er jo rimelig mange steder å velge blant men det var enkelt valg for oss. Måtte bare treffe Miltos på Colombo Kitchen & Bar, en av byens beste.
Hvis du ikke har spist her før….ja, da har du et måltid virkelig å se frem til. Kan være lurt å bestille bord i forkant….da det ofte er fullt.Miltos i sving bak oss 🙂
På vei hjem, litt senere en vi hadde tenkt, havarerte sykkelen til Linda. Det var bare å låse den fast og tusle den siste biten. John Erik måtte hente den dagen etter….og få den opp til “sykkeldoktoren”
Sykkelen sto trygt på plass der vi forlot den i de sene nattetimer…. da John Erik neste dag var for å plukke den opp…..
Onsdagen var vi vel ikke på vårt mest opplagte etter tirsdagens glade skåling i både raki og ozo. Det ble hverken handlet inn mat eller gjort noe annet fornuftig 😉 Da er det godt at man har favoritt restauranten sin få hundre meter unna…..
Vakker kveldsstemning på promenadenVi var skikkelig sultne….og fikk oss rett etter rett….Ble sent og godt med påfyll i glassene denne kvelden også……
Torsdag er jo markedsdag her i Nea Hora, så vi la muntert av vei med trillebagen vår….
John Erik i flott driv mot markedet…..
Mye fint å hvile øynene på når man tusler gatelangs:
MEN…..det fantes ikke noe marked i den vante gaten….vi sto der helt forvirret…kikket på hverandre litt spørrende….hva skjer liksom???….vi har jo vært her “tusen ganger” før….!!… Men, hva er det å gjøre…jo…tusle litt slukøret hjem igjen…hahaha…
John Erik på vei hjem med tom trillebag….hihihi…
Vi fant ut senere på dagen at markedet er flyttet til en gate ved parken i Nea Hora. Så vi kan vel konkludere med at vi ikke har fulgt med så aktivt på nettutgavene av avisene da vi var i Norge 😉
Dro i går en tur til Platanias. Det var som natt og dag fra vi dro. Alt er i åpnet og turistene er på plass.
Litt sur vind så det var ikke så mange på solsengene….
Vi hadde flere stopp for å hilse på mange kjente, hele veien utover.
Kaffe på Faros (Kato Stalos) er “obligatorisk” når vi er i området. Vi har ganske mange timer her…..bestandig hyggelig og avslappendeDa sulten meldte seg tok vi oss et godt måltid hos Eleni og Vaggelis på Notos, som ligger akkurat på grensen mellom Stalos og Agia MarinaKjørte en tur utom Leo og gjengen på Therino i Platanias før vi reiste inn til byen igjen.
Sykkelen til Linda ble hentet ferdig behandlet hos doktoren og fått transplantert noen nye deler, og nå oppfører den seg eksemplarisk. Så da blir radiusen vår litt større i byen. Linda er fremdeles ikke en verdensmester til fots…..så da er sykkelen grei å rulle rundt på
Vi sitter nå her i Norge og lengter tilbake til vårt herlige Kreta. Ikke så mye vi kan melde der i fra, men vi har sluppet unna mye sand fra Sahara, og noe kraftig uvær. Nå er det vel slik at sanden slipper vi nok ikke helt unna, sanden ligger nok og venter til vi er tilbake.
Sånn ser det sikkert ut hos oss også. Foto Anna Jones
Men vi handlet jo bil for litt tilbake og kan jo fortelle historien. Kikket litt rundt på forskjellige forhandlere etter ny bruktbil. Holdt på i noen uker og hadde limit på handelen ut februar, for da var det fornying av en årlig bilskatt. Hadde ikke særlig lyst til å bruke mer penger på “ferrarin”.
Ferrarin…. som er en gammel Fiat Bravo Abarth, begynte å få litt for mange utfordringer, særlig på elektrisk utstyr. Men den gikk som ett skudd og hadde et støynivå som en hver kretisk ungdom misunte. Vi kom aldri uanmeldt, vi ble hørt i god tid selv med pen kjøring.
Denne har fraktet oss mye rundt på Kreta.Bra dimensjon på eksosen.Stilig med Abarth emblem.
Å handle bil på Kreta var en ny opplevelse. Hadde brukt en del tid på Car.gr – Brukte biler som er den greske finn.no siden. Fant fort ut at prisen på biler lå forholdsvis høyt hos bilforhandlere. De gode kjøpene kunne gjøres privat, men da må alt ordnes på egenhånd, en utfordring vi valgte å avstå i fra.
Forsøkte ett par mindre forhandlere av bruktbiler men gav opp disse. Den første hadde priser på bilene til oss som var betydelig høyere enn det de var lagt ut på nett med, så han ble bare glemt. Den andre klarte ikke å selge til en nordmann, han beklaget det, men kunne dessverre ikke hjelpe meg. Endte opp hos MAVRIDAKIS Cars i Chrissi Akti. Ligger i krysset der man svinger ned til Golden Beach.
Våre kretiske venner nikket anerkjennende når de hørte vi hadde handlet hos Mavridakis.
Dette er en seriøs butikk med hyggelige og hjelpsomme ansatte. Selv om Vaggelis og John Erik hadde noen språklige utfordringer så løste alt seg ganske greit, og hadde ny bil noen dager før fristen for betalingen av bilskatten… som visstnok øker noe kraftig ved sen betaling. Det man trenger for å få kjøpt bil er kun pass og taxnummer. Alle som leier på leiekontrakt eller eier hus har dette. De spør også om Norge er med i EU. Da må det svares ja….. og ikke nevne EØS for da skjønner de ingen ting.
Elafonissi Foto Anna JonesElafonissi Beach Foto Anna Jones900 år gammelt oliventre. Foto Anna Jones
I butikken spurte de om hvor mye vi ville betale for bil og 5000 Euro var det vi hadde tenkt. Det ble ikke sett på ulike biler, selger plukket ut den han ville selge oss. Det ble en Skoda Fabia først. Den hadde også LPG drivstoff uten at dette ble tenkt noe mer over der og da. Er jo billigere å kjøre på også. Men så slo det plutselig inn i hodet, bagasjerommet er jo halvfylt allerede av en gasstank og er lite forenlig med kofferter. Tilbake i butikken og en annen bil. Denne gang en Ford Modeno. Den ble også forkastet etter litt fundering. Alt for stor for gatene og parkering der vi bor og så hadde den skinntrekk på setene noe vi ikke ønsket i varmen.
Bakerst her inne stod Picasso´n.Hadde også et bilda av Skoda´n.
Alle disse bilene stod i kjelleren på butikken og nesten bakerst stod det en Citroen C3 Picasso. Kjekk og praktisk bil, har hatt en slik i Norge i mange år tidligere. Selv om vi allerede hadde blitt enige var det ikke noe problem å bytte til denne heller. Noe dyrere.. men egentlig slik bil vi ønsket. Det var ønskelig med kontant betaling, så det ble noen runder i bankomat… og tok litt tid siden det jo er begrensninger på uttak.
De hvite fjellene sett fra veien til Balos. Foto Anna JonesBalos Foto Anna JonesBalos Foto Anna JonesFotografen vår ,Anna, hos hennes nabo Neraida Restaurant.
Butikken ordnet alt, og Vaggelis som solgte bilen, kjørte meg til KEP kontoret, Her måtte passet vises og diverse stempling ble utført. Dette gikk veldig greit, helt sikkert fordi jeg kom sammen med en bekjent av kontoret. Etter ett par dager var bilen klar for henting, faktisk en dag tidligere enn det som ble sagt.
Alt som trengs, pass og taxnummer.KEP kontoret i Galatas. Her har vi passert mange ganger uten å vite hva det har vært for sted.
Nå har vi vært i Norge en drøy ukes tid. Det har vært kaldt på Kreta i vinter så vi har egentlig bare fortsatt i samme tralt. Men det er en stor forskjell, her har vi vår egen ovn og fyrer med ved. Herlig, det kan bare snø og regne, vi bryr oss ikke.
Denne kompisen har vært sårt savnet på Kreta i vinter.Det ble hvitt på bakken… men var heldigvis borte dagen etter.
Vi hadde for en god stund siden bestilt tur med første direkte flyet som gikk til Gardermoen. Vi hadde behov av å møte både lege og tannlege. Linda har slitt veldig gjennom hele vinteren, og hatt det veldig vondt… og John Erik hadde ei tann som trengte en real overhaling.
Det er ikke bare oss som måtte til helsesjekk. Vår venn Anna, som passer Picasson, har vært en tur hos veterinæren med sin katt. Den var ikke syk men kom ut igjen med to testikler i minus;-) Bilde Anna Jones.Det blomstrer for fullt på Kreta nå. Bilde Anna Jones.Anna og Picasson på tur. Bilde Anna Jones.
Linda fikk virkelig ekspress behandling. Det gikk kun to dager fra besøk hos fastlegen, deretter øyeblikkelig time på sykehuset og fram til diagnose var satt… og behandling startet. Ikke overraskende ble diagnosen psoriasis artritt. Ikke noe hyggelig, men nå går det den rette veien.
Betanien Hospital i Skien.Ikke mye folk en sent på fredagen.
John Erik har fått ei ny krone. Temmelig kostbart……men veldig bra å få gjort …..og bli kvitt det krateret som det var blitt til. Den var heldigvis rotfylt fra før så den har ikke vært til noe plage. Tannlege Annette Bøvre ordnet krateret på ett blunk.
Denne flotte konstruksjon har tatt plass over krateret i munn.I stolen hos den snilleste tannlegen i byen. Og alt utstyret er nytt og topp moderne.
Det har vært kjekt å treffe på kjentfolk som vi ikke har sett på lenge. Og ikke minst nabokatten som kom første kvelden og agerte som om vi ikke hadde vært borte i det hele tatt.
Nabokatten var på besøk før vi hadde fått handlet kattemat. Så det ble litt nødproviant,… noe gammelt hundemat vi hadde stående. Virket som hun var glad for å se oss.
Det var vår plan å være tilbake til påsken på Kreta. Nå har vi utsatt turen litt for at Linda skal få tatt noen kontroller før vi drar. Men vi lengter tilbake nå som finværet kommer og temperaturen stiger.
Vår lokale fiskebutikk i Sandefjord som vi benytter flittig.Og vi behøver ikke å reise til Kreta for kalamari.
I går gjorde vi ett gledelig overraskelses besøk hos vår venn, Baci fra Chania, som nå bor i Porsgrunn. Han fylte 50 år, og ble veldig glad, når vi plutselig stod i hans restaurant “Creperi To Be”. Sikkert noen som kjenner ham igjen fra Therino i Platanias eller kanskje fra Agia Marina hvor han drev Allegro for noen tilbake.
Oss sammen med Baci og hans datter Emma på utsiden av restauranten han driver.Denne skapningen dukket opp til påske i år også.
Tirsdagen kom med flott sol og temperaturen steg sakte men sikkert. Vi hadde dessverre ikke tid til å nyte dette…dette var dagen for å reise en tur til Norge. Det meste var klart fra dagen i forveien, så vi kom oss tidlig av gårde. Vi skulle til Agia Marina først for å plukke opp vår svenske venn, Anna, som skal passe på Picasso´n mens vi er borte.
Anna klar for å passe Picasso´nHadde jo så god tid til flyet så vi viste Anna “rakiveien” hun hadde hørt så mye om. Der fikk vi oss en liten pause.Slik skal Picasso´n sove de neste ukene.
På flyplassen var det ganske stille og ikke så mye folk. Vi dro med den første Norwegian flyet som gikk direkte til Oslo. Det var tydeligvis flere som hadde ventet på at denne ruten skulle starte opp, overraskende mange på flyet.
ReiseklareEtt siste glimt av Chania før nesa settes nordover.God plass i terminalen.
Turen oppover gikk ganske greit og vi begynte å nærme oss Oslo. Men så kom det over høyttalerne at vi måtte lande i København på grunn av sykdom. Så da gikk det en drøy time før vi kom videre. Vel fremme i Oslo ble vi møtt av ca. minus fem grader. Selv om vi har hatt en kald vinter på Kreta var dette kaldt. Litt kjapp og enkel mat så kom vi oss på toget til Sandefjord.
I Sandefjord er det ikke snø, men det er litt kaldt. Heldigvis hadde vår gode nabo overrasket oss med å fyre i ovnen, så huset var deilig og varmt. Mens vi satt der og tok inn over oss at vi var i Norge så vi ett kjent fjes i vinduet. Der stod naboens katt og ville inn. Hun oppførte seg akkurat som om vi ikke hadde vært borte i det hele tatt.
Fyr i ovnen og naboen slanger seg på gulvet.
Vår første dag startet med minus fire grader men sol. Vi hadde bestilt time hos både lege og tannlege. Bilen vår var stein død… så det ble taxi. Men vi kom oss rundt til alle. Vi hadde fått handlet inn litt mat, men liten lyst til å lage mat, så vi dro til byen for å spise.
Godt på minus siden på morgenen.Vaktmesteren i kjelleren hadde ikke klart av vinteren. Lå sammenkrøllet og stein død midt på gulvet.
Vi er så heldig å ha en gresk restaurant i Sandefjord, så valget var enkelt. Dimitris som driver Zorba er fra Rethymno. Han er en god venn og hver gang vi kommer fra Kreta har vi med aviser og blader.
Stor stas med aviser og blader på morsmålet.Litt Kreta midt i Sandefjord.Meze hos Zorba RestaurantMeze hos Zorba RestaurantMeze hos Zorba Restaurant
Men etter ett besøk hos Biltema er vi igjen mobile på egenhånd. Verden blir litt enklere da.
Vår aldrende Opel, Astrid, som vi kaller den, klar igjen for nye turer.Med strøm fra Biltema var livsgnisten kjapt tilbake.
Og etter to dager har vi allerede greid å fortære noe av det som savnes mest på Kreta, norske kokte reker og krabbe.
Håndplukket krabbeskjell, nydelig men grisedyrt.Rekesalat eller salat med reker. Ferske norske reker, en smak man ikke glemmer.
Det har vært en helg med solskinn og stigende temperatur. Noe som har vært ganske etterlengtet etter denne vinteren, som har vært den kaldeste siden 80 tallet. Vi dro i finværet for å besøke noen venner i Agia Marina. Vi møttes på Me Gusta der det var klargjøring for sesongen, med maling og reparering.
Tina er i full sving med malekosten. Og etter å ha blitt vist og fortalt årets oppgradering på interiøret, vil et veldig vakkert sted bli enda vakrere i år…..dere har alle noe å glede dere til hvis dere legger turen innom her 🙂Selv fra et vinterstengt Me Gusta er det nydelig utsyn her 🙂
Vi og våre svenske venner vandret til Jimbo’s Premium Street Food, ei sjappe som er åpen hele året, og passet litt på væskebalansen i det fine været.
Thomas, Linda og Anna på Jimbo’s.
Etter et stopp i Kalamaki hos venninne, etter en kaffe, dro vi hjem.
Vi bestemte oss for å teste syklene, første tur på flere måneder, og tok en tur ned i Nea Chora. Det ble en stopp hos våre gode venner på Me Nou & Krasi.
Vakkert i Nea Chora
Her ble vi sittende en stund å prate med Nektaria og Takis. Det begynte å bli litt disig og kjølig ….så det var bare å dra hjem og fyre opp varmovnene.
Linda og Nektaria på Me Nou & Krasi.
Nasjonaldagen var solfylt og fin. Men vi skippet opptog og parader og dro på utforsking av småsteder i Chania området.
Bestandig hyggelig å vente på at tuppene krysser veien 🙂
La i vei vestover og svingte av i Gerani ved Passatempo. Ikke så langt etter ligger Modi. En liten landsby litt ved siden av hovedveien.
Modi
Vi har vært nære her flere ganger iden vi har bekjente med feriehus ganske tett opp til.
Men på utsiden av Modi kom vi litt i høyden ved en kirke og en fotballbane og her var det flott utsikt.
Nydelige farger opp mot de hvite fjellene
Vi forholder oss jo til google maps og får stadig noen utfordringer, så også denne gang. Hadde sett oss ut en liten plass som het Vrises. Veien dit fra kirken i Modi var en real utfordring.
Vi tar jo selvfølgelig den veien som ser mest utfordrende ut…thi-hiVakker utsikt da
Riktig nok en asfaltert vei men det meste var borte etter grovt regn.
Ohhh hei hvor det går 🙂Ser enden i det fjerne
Men vi kom til Vrises og det så ut som det skulle være greit å komme videre innover i landet.
På vei inn i landsbyen
Vrises, som alle andre landsbyer, kirker og taverner.
Vi forsøkte ett par veier men gav opp og kjørte tilbake. Veiene var bratte, svingete, smale og i dårlig forfatning.
En kombinasjon som Linda ikke helt setter pris på.
På retur fra andre høyde rundt VrisesVi bestemte oss for å skippe kjerreveien…haha..Er idyllisk også da 🙂
Tilbake på fast grunn la vi kursen mot Omalos veien.
Renner godt med vann om dagen….skilt om at vannet ikke er drikkbart ved siden av..
Her har vi kjørt noen ganger siden dette er veien fra National Road og innover.
På bredere veier 🙂Utfordrende å holde øynene på veien med de mekitge hvite fjellene
Vi kjørte til Alikianos videre til Skines og over til Fournes.
Vårlig 🙂Appelsiner og snø
Alle disse stedene har vi passert før men da fra andre kanter. Etter å ha sett utrolig mange appelsiner var vi tilbake på veien til Chania.
Det er alltid noen renoveringsprosjekter langs veien 😉
Men turen var litt kort så vi stoppet opp og konfronterte google maps igjen. Det er jo mange steder nære Chania vi ikke har besøkt, særlig inn mot fjellene. Så vi dro i rask rekkefølge gjennom Miloniana, Varipetro og Potistiria før vi igjen var på vei mot Chania. Stort sett landbruksområder og igjen appelsiner i mengder.
Her må det nok en god taktekker til 😉
På veien hjem møtte vi denne gjengen :
Ikke tvil om hvem som har forkjørsrett her 🙂 Det ble noen hyggelig høflighetsfraser med gjeteren som hadde god kontroll over flokken sin.Men greit å ha neste generasjon i baktroppen 🙂
På lørdag hadde vi gleden av å feire bursdagen til Florenc som jobber på Therino. Som normalt ble det fortært store mengder med grillet kjøtt og inntatt godt med drikke 😉
BursdagsbarnetFor mange er det nok en del kjente fjes her.
I sånne anledninger er det stort sett bare menn…..og Linda!! Det har vi blitt vant til 😉
Linda og gutta 🙂
På lørdag lå det også ett turistskip for anker ut for den venetianske havnen. Det gikk ett par båter i schutteltrafikk med turister inn til byen. Veldig ofte legger slike skip til kai i Souda. Så koselig å se de her utenfor havna. Måtte ned og knipse noen bilder.
Et flott skipEn av båtene som skysset folka ombord til og fra.
Etter innkjøp av flere potter har nå alle våre blomster fått bedre levekår så nå står det bare på dem selv fremover, og eventuelt litt vanning.
Været har vært ganske dårlig, mye regn med lyn og torden og veldig lave temperaturer.
Enkelte veier har fått litt juling i vinterBlir belønnet med fin utsikt selv om veiene er litt småruskete…
Det har også kommet mer snø i fjellene her. En kveld kom det ei real skur med hagl i Platanias som la seg og det så ut som en vanlig vinterdag.
God fart i havet ved Kalamaki
Dette er den kaldeste mars siden 80-tallet i følge avisen, og det tror vi på. Men våren og varmere vær starter i dag, det viser langtids værvarsel for Chania.
Sol og vind i går ved Chrissy Akti
Men en kveld var vi ute med gode venner. Taco middag hos vår gode svenske venninne Anna og med Thomas, svensk han og.
Gutta koser seg….
Nå var det slik at når klokken vippet over midnatt så fylte Anna år. Bobler ble sprettet og bursdags sang ble sunget til glede for Anna. Vi hadde en super kveld, og mange gode historier ble fortalt. Selv kulden måtte vike denne dagen.
Tur igjennom øvre Agia MarinaFrodig på vei inn i olivenlundene bak PlataniasIdyll i åsene bak Platanias og Agia MarinaBildet tatt på vei ned fra olivenlundene bak Agia Marina. Mange er sikker vel kjent med dette synet 🙂
Før vi dro på taco fest hos Anna måtte vi jo ha en bursdagsgave. Da besøkte vi våre gode venninne Nicola i Platanias som driver Utopia Bar. Hun har også en sommerbutikk med mye gode produkter og den er selvfølgelig åpen for oss hele året 😉 Så da ble det gave til Anna og til oss. Nicola lager flotte bilder av tekstiler.
Nicolas vinterstengte sommerbutikk 🙂Dette fine bildet henger nå i stuen vår.På vei til Anna i Agia Marina via noen olivenlunder brøt det igjennom noen solstråler.
Nå har vi her på øya vært plaget med mer enn bare dårlig vær. Det har vært en periode med mye jordskjelv. Det er særlig området inn for Heraklion, Arkalochori, som får de fleste rystelsene. Men i de siste dagene har det vært en del skjelv i havet rundt Chania fylke også. Ett skjelv søndags morgen merket vi godt mens vi satt med morgen kaffen og det klirret i skaper, blomstene svaiet og hele huset skaket.
En skjermdump for noen dager siden fra jordskjelv varsler på mobilen.
Dagene har stort sett gått med til huslige sysler og nett tv. En del av plantene våre har vokst seg ut av sine boliger og blitt oppgradert med større leiligheter.
Her pottes det om
Tror de blir glad for det. Avokadoplanten som vi har drevet frem på spisebordet er også kommet i jord.
Her har vi handlet nye boliger og jord til plantene.Første runde med bytte av potter.
For den sykkelinteresserte som er på Kreta siste uken i april kan få med seg en godbit. Da arrangeres ??? International Tour of Hellas et UCI sykkelritt over fem dager. Første etappen går på Kreta 27. april som starter i Heraklion og mål i Chania.
Nå er det fredag og vi er på vei inn i en solrik og flott helg håper vi. Ønsker alle dere som leser bloggen en superfin helg 🙂
Gårsdagen visste vi ville bli en fin soldag, og vi hadde dagen før bestemt oss for å kjøre til Rethymno. Dagen før var heller ikke så verst så etter vår vanlige tur til Platanias, så kjørte vi en tur gjennom Pano Stalos (øvre Stalos).
Gjennom Pano Stalos
Her kommer du ganske høyt og får en fantastisk utsikt både over havet og området mot fjellene.
Litt køkjøring på National road pga reparasjoner/ utbedringer som følge av skadene etter det store nedbørsfallet i 2019Flott utsikt mens man kjørerOg vakkert som det er må man stoppe å knipse litt bilder. Vi har heldigvis GOD tid når vi er ute på tur
Jeg hadde plukket opp at Kretas eldste bro skulle ligge langs veien, og en stopp for å beskue den i det vakre været var jo perfekt.
Mye vann i elva
Broen skal vist være ett par tusen år gammel, uten at jeg helt kan gå god for dette…. og heller ikke at det er den eldste. Men et vakkert sted rett ved National Road i Vrisses med en liten kirke.
Ser ut som det er en turløype også langs elva. Prøve å teste den når Linda er bedre i skrotten..Tok en liten inspeksjonsrunde. Broen holder ennå den 😉
Deretter bar det rett til Rethymno, i ren kjøretid, en drøy halvtime fra Chania. Vi bruker noe lengre tid siden vi er på pensjonist tur og må ta noen bilder 🙂
Flott vær og lite trafikk på veienFlott kirke som vi passerteNærmer oss byen
Dette var vår første tur dit, men ikke den siste, en vakker by dette også. Hadde jo konfrontert google maps på forhånd, så jeg hadde en plan om hvordan jeg skulle kjøre for å nå parkeringsplassen i gamlebyen, som også er ved en venetiansk havn.
Gikk selvfølgelig ikke som planlagt, hadde en buss foran oss….. så vi misset skiltingen og det bar rett inn i byen…..haha…typisk!! Kjøreforholdene var ganske likt Chania, smale gater og enveiskjørt.
Snodde oss gjennom byen og fant parkering men kom fra andre siden enn det jeg hadde tenkt.
Bystranda
Hadde på forhånd funnet ut at det i gamlebyen skal være ett philo bakeri.
Inngangen til bakeriet
Et turistmål der man kan se en neste 90 år gammel mann håndtere svære philoflak. Men skal du få dette med deg må stedet besøkes før kl 10. Når vi var der så lå flakene til tørking.
Flakene ligger til tørk under klede
Vi fikk en liten bit å smake på. Det var vel ikke smaken som imponerte, men hvor tynn den var…. Kjøpte med ett par baklava som ble fortært med kaffe senere på kvelden.
Det flotte fyret i havnenVakkertTomt i gatene i gamlebyenFin utsmykning 🙂
Vi ble ikke så lenge i Rethymno før vi kjørte mot Chania igjen. Linda sin kropp er ikke så sprek ennå, så det å vandre lenge gatelangs “uten mål og mening”….ja det må vi spare til senere.
Men, trives i bilen og gåturene blir stadig lengre og lengre 🙂Farvel Rethymno…vi kommer tilbake en sommerdag 🙂
Vi valgte noen mindre veier inne i landet gjennom flere landsbyer. Svingte opp til Atsipopoulo og kjørte videre gjennom Prines og Gonia.
Det er noen perler rundt forbi….
Etter et lite sted med det kjekke navnet Ag. Andreas kom vi til ett kryss vi hadde tenkt å ta til høyere i. Den veien var stengt… så det ble venstre.
Vi kunne se fra veien vi kjørte, at veien hadde raset ut, sikkert på grunn av alt regnet.
Mye vann overalt i elveleiene
Nå viste det seg også at den veien vi kjørte også hadde fått mye juling. Stedvis gjørmebad for bilen.
Ja, når dette er omkjøringsveien…hahhaha
Hadde egentlig tenkt å vaske bilen denne dagen men nå var det like greit at det ikke ble gjort.
Blir bilvask før helgen….
På veien videre, som var både svingete og bakkete gjennom vakkert landskap, passerte vi mange fine steder.
En liten idyll vi passerteVårstemning i veien….Skimter havet i det fjerne. Og de hvite fjellene er aldri langt unna.
Nevner noen landsbyer i den rekkefølgen vi passerte dem, Roustika, Episkopi, Dramia før vi svingte innom Georgioupoli.
Deilig med noen strake partier…så Linda får puste godt mellom hver gang en ås skal kjøres opp eller ned 😉Her settes det utfor igjen 😉
Her fra kjørte vi gamleveien frem til Vrisses og ut på National Road på samme plass som vi svingte av for å se den gamle bro.
Ett av de mange flotte blikk mot havet i løpet av denne fine vårdagen
I dag har vi bare vært en svipptur ute i Platanias og matet kattene.
På vei utover var vi så heldige å kjøre bak denne skapningen her….manglet bakrute og frontruta var krakkelert…….men fram kom han…..hahha
Var litt tregt i gang i dag. Av og til må jo litt forefallende arbeid utføres…og i dag var det sengetøyvask på timeplanen 😉
Og god tid for Linda å drikke en av sine 1000 teslag i den fancy nye tekoppen sin….Velkjent syn fra Platanias
Men, vi tok oss tid til en “Harryhandel” hos søta bror 😉 Vi som kommer fra Sandefjord er jo vant til å ta ferja over til Strømstad…..Her i Chania, Mourniers, er vi så heldige å ha en svensk butikk. …og dagens fangst ble sild, frøknekkebrød, litt ost og skinke.
Av og til er det også litt godt å se “kjente varer…thi-hi
Etter noen dager med dårlig vær kunne gårsdagen skilte med fantastisk sol…..men fremdeles sur vind og ikke mange plussgradene. Faktisk var det ikke mer enn 9 grader pluss…. Det var deilig etter at “Filippos”, som denne stormen heter, har fylt på med kaldt vind fra nord med regn, litt lyn og torden og noen steder snø.
Linda har hatt det godt og varmt under dyna på sofaen…varm te i koppen og ovnen på full fres på dagen (oljefyren er bare på noen timer hver kveld her i bygården vår…..)Ikke mange spor etter de siste dagers vind her (havna i Kolymvari)
I forrige blogg var vi på tur til Malaxa. Ett par dager etterpå ser vi i Zarpanews at veien sperret av ras. Er nok det dårlige været som har forårsaket dette men tydelig at veiene ikke er helt trygge. Enda en grunn for Linda å være redd, like ille å se opp som ned.
Bilde fra Zarpanews.
Som vanlig startet turen vår til Platanias for å mate sultene katter.
Her ventet det mange sultne små på oss. Vi forer på parkeringsplassen 🙂Sulten gjeng
Vi hadde ingen mål med hvor vi skulle kjøre men liker å prøve noen, for oss, nye veier. Det er mye å prøve, men med litt dårlig erfaring med google maps, så prøver å ta litt tryggere valg.
Her var det enkelt å ta et valg…hihi…mer utfordrende når traktorveien plutselig overlapper en tilsynelatende grei vei…har hendt oss noen ganger gitt …haha 🙂
Men vanskelig å tyde hvor tøft det kan være noen på enkelte strekninger så Linda får stadig litt pustebesvær.
“Hva skjuler seg bak neste sving?”….skrekkblandet fryd i hodet/kroppen til Linda 😉
Nesen rettet mot Kolymvari, i rolig tempo og minimalt med trafikk. En herlig dag for sightsing med varmen på i bilen. Gjennom Kolymvari og forbi Gonia Klosteret, hvor det var mye folk og biler, og mot Afrata.
En strekning med en helt utrolig utsikt. Film snutten på Kretahalvorsens Venner er tatt der.
Går ann å ta seg en liten pause her 😉
Vi kjørte videre til en liten fin landsby som het Rodopos som ligger nede i en fruktbar dal.
Legg merke til alt vannet som har samlet seg rundt treet….det har vært mye nedbør i det siste…
En blindvei så vi snudde blant en gjeng med kleftiko og la kursen tilbake mot Gamle National Road.
Passerte mye sau på vei oppover også“Kleftikoen” trekker til sideVar og kikket litt rundt denne lille gamle kirken…..….denne karen ville at vi skulle hilse på han og ikke bry oss om gamle kirker…..:-)
Veien vi snudde på går videre ut til Paralia Menies, en litt avsidesliggende vakker strand.
Det er grønt om dagenFrodig langs veiene nå
Da vi passerte elven til Maleme, tok vi av mot Sirili. Der hadde vi jo kjørt før noen ganger, så da ble det noen småveier igjen. Gjennom Vlacheronitissa og Xamoudochori, ett par landsbyer innenfor Maleme.
Kontraster…fra blomstring i veikanten til snø i fjelleneFlott utsikt mot ChaniaEn av de mange små kirkene vi stopper og beundrer
Flere smale veier, på litt for bratte skråninger, i følge Linda. Etter å ha kruset rundt i åsene kom vi ned på veien rett etter Sirili.
Bikuber langs traktorveien
Ett kort stykke på denne veien, før vi så ett skilt til Marouliachana. Nok en gang flere prøvelser for Linda …men nå begynner hun å herdes. Hun er ikke så redd i Picasso’n som hun var i den gamle bilen.
På slike strekninger puster Linda lett og godt…thihi.. 😉Utsyn mot øya Theodoroi
Passerte mange små landsbyer, husker ikke navnet på alle disse, men vi kom ned igjen i Gerani ved Passatempo. En fin runde bak Maleme og Gerani.
Netta til oliventrærne ligger fint på bakken
Så strake veien til Chania og kjøkkentjeneste.
Munter mann på kjøkkenet 🙂
Matlaging sammen med skiskyttere og hoppere.
Lyskrysset i Agia MarinaPasserer Kato Stalos og Faros HotelKalamaki
Vi ønsker alle en riktig god uke. Kos dere som best dere kan 🙂
Utsikt på vei ned fra Galatas…sikkert et kjent syn for mange!
Det har vært langhelg her i Hellas med karnevalsfeiringer. Riktignok ganske amputerte pga corona`n… Opptog har vært forbudt, men noen festligheter for barn og voksne har det vært. Uansett, langhelg er nok like kjært her i Hellas som i Norge, da man kan besøke familie og venner, dra på hytta etc.
Nydelig tre vi så på vei ned fra fjellet her om dagen
For Linda sin kropp er det uaktuelt å tenke på store utskeielser for tiden. Leddene krangler fortsatt. Heldigvis er det litt bedring. Kommer seg sakte dag for dag.
Plakat på utsiden av apoteket i Galatas. Omega 3 er jo bra jo ledd 😉
Forrige helg var vi på besøk og grillet hos venner i Agia Marina. Da avtalte vi at denne helgen var det vår tur til å invitere 🙂 Vi syns det er megakoselig å ha middagsgjester, og må benytte sjansen når kroppen til Linda spiller litt på lag.
Som vanlig mye grønt i vognenVi hadde bestemt oss for å servere “Fransk kjøttgryte”, så vi tok turen innom slakteren i GalatasSynet som møter deg når du går ut fra slakteren igjen 🙂
Fredag kveld og lørdag ble viet til middagsforberedelser og litt rydding i heimen.
Linda hadde stor aktivitet på komfyren fredag kveld…
Lørdag formiddag ble bordet dekket og rundstykkene bakt…
Det ble en vellykket middag lørdag kveld, og vi avsluttet ikke kvelden før langt på natt. Søndag lå Linda på sofa`n hele dagen….og det var ikke bare pga leddene…hahahah..
Mange gode samtaler rundt bordet ble det på oss gjennom kvelden og utover natten…
Gårsdagen, Clean Monday (som markerer starten på fasten) kom i vakkert solskinn og litt vind…..noe som er perfekt ….da “alle” skal ut med drage som er en tradisjon her.
Det selges drager “overalt”
For oss var det perfekt for biltur. Stoppet litt i Chryssi Akti og kikket på drageflyvningen.
God vind for dragene
La først turen forbi noen strender der mange kjørte sine drager. Så mange som hadde med seg piknikurver og koste seg med familie og venner. Håper at skrotten til Linda er bedre neste år….så kanskje vi tar en piknik da?? Ble enige om at vi tar syklene eventuelt …fordi det var tett i tett med parkerte biler fra Chryssi Akti og rundt hele Agii Apostoli. Det virket som en travel flott sommerdag på antall biler og mennesker.
Blikk stille på vannet en dag i forrige uke
Deretter kjørte vi en snartur til Platanias med mat til kattene….……som vi ikke så noe til 😉
Stille på torget i PlataniasBilde fra “matutlevering” tidligere i uken 😉
Vi bestemte oss for en ny tur i høyden. Først over fra Kato Stalos, ikke hovedveien gjennom Pano Stalos, men en annen som var på kartet.
Frodig natur nå for tiden
Veien så ut til å være ok, og det var den et stykke. Vi passerte noe som het Yannis Olive Grove og da smalnet det veldig og brått slutt på asfalt….
John Erik er ute og sjekker veien videre….
De siste dagers regnvær hadde satt tydelige spor, måtte faktisk gå litt og sjekke om det var kjørbart. Det så greit ut og vi kjørte videre…… Til stor lykke for Linda som benyttet stoppen til tissepause . Oppdaget da med buksa nede at det svermet med bier rundt henne…og med dertil rekordhøy summing…skrekk….!!!!
På trygt underlag….
Da vi omsider kom tilbake på asfaltvei igjen, ble kursen lagt mot en landsby, som heter Malaxa, faktisk det samme som gaten foran huset her heter. Malaxa ligger oppe på berget bak Chania. Vi kjørte den indre veien, forbi Mouniers til Nerokouros.
Her bar det opp i fjellet, svingete og bratt men fantastisk utsikt.
Som vanlig ble det mange steder der Linda helt glemmer å ta bilder, bare må holde seg fast og bremse.
Vi kom oss opp og til Malaxa. Ikke den største plassen men koselig lite sted som klorte seg fast i en skråning.
På toppen på vei inn mot MalaxaHer er det sikkert grønt å kjøre under på sommerenNærmer oss utkanten av landsbyen…Møter stadig litt Kleftiko 😉
Oppe på fjellet var utsikten helt utrolig der vi kjørte blant oliventre og kleftiko. Kjørte gjennom Kafes, som vi også passerte på forrige tur, og ned til National Road.
Her kommer et bildedryss fra nedfarten fra fjellet: