Kretahalvorsen

På torsdag 24. april ble vår gode venn Leonard ett år eldre, og det skulle vi være med å markere. Halvorsen hadde vært ute på en handlertur tidligere på dagen og gått til innkjøp av en passende gave … som eldre herrer liker å nyte på kveldstid, sammen med noen isbiter. Vi skulle treffes på Therino ganske sent, etter at det var stengt, så vi tenkte vi kunne være litt turister ute i Agia Marina og Platanias, før vi dro til Leonard … eller Leo som vi bare sier til ham.

Sånn litt sent på ettermiddagen bestilte vi en taxi og kjørte til en nyåpnet restaurant, ANATOLI Restaurant, i Agia Marina. Her har vi faktisk vært bare for et par uker siden… på nattestid, for å hilse på sammen med Angelo, før de hadde åpnet … skrevet om det i en tidligere blogg. Nå ville vi teste maten her, og vi ble ikke skuffet … det smakte fantastisk og vi kan trygt anbefale stedet.

Fra restauranten der vi spiste og bort til Therino er det drøye to kilometer og en passelig avstand å spasere siden det er flere oaser å passere. Vi passet på å ta noen fotos, mens vi spaserte i sakte gange, til vi kom frem til Erontas Mezebar, som vi har vært hos flere ganger tidligere. Her tok vi oss en liten pause med noe godt i glasset, mens restauranten ble fylt opp av middagsgjester.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Etter litt kompenserende væskepåfyll vandret vi videre mot Platanias, forbi hoteller vi har bodd på for flere år siden. Baren vi hadde sett oss ut som neste stopp var helt uaktuell, her var det full renovering og det var bare å traske videre. Neste stopp ble på Plus Rock N Rose, et sted vi aldri har snublet innom før. Her var det fint å sitte, ganske gode stoler, og se på alle folk og biler som passerte.

Neste stopp vi hadde sett oss ut var var en tur innom Tani på Sta Karvouna, som har den beste grillen i området. Men før vi nådde frem dit råket vi på Nicola med familie som skulle spise middag på Plátanos, og da måtte vi jo slå av en prat der også. Det ble en kort stopp hos på Sta Kavouna, hvor vi også traff noen kjente, før vi ruslet det siste stykket bort til Therino.

Vi ankom Therino mens de siste gjestene var i ferd med å avslutte sin middag, samtidig som det ble rigget opp et langbord for litt kveldsmat. Det ble et glass på oss mens all riggingen foregikk, og vi traff noen kjente som hadde inntatt sen middag og var på vei hjem, før maten kom på bordet for alle de ansatte og oss. Mange venner og mye familie stakk innom her i de sene timer og stemningen var god. Leo fikk sin bursdagskake og bursdagssanger ble sunget, på flere språk … og kaken var god.

Alt i alt en hyggelig kveld, som ble avsluttet med at vår faste taxisjåfør, Kostas, kjørte oss hjem til Chania i hans splitter ny mercedes. Kostas har også en taxi som går inne i byen, og vi bestilte på vårt “sikre” taxinummer, og fikk faktisk Kostas andre taxi når vi dro ut til Agia Marina … en bra bil det også, Skoda Superb. Det ble en lang dag og det var godt å komme hjem til bingen.

Nå ser det ut som sommeren endelig er på vei, mye sol og temperaturen stiger sakte, men sikkert, selv om været er litt ustabilt … og hotellene er i ferd med å fylles opp. Hos oss blir det stadig mer og mer verandaliv og stadig litt mat på grillen. På denne tiden av sesongen blir det noe mindre matlaging her i huset, da mange av våre venner fyrer i gang restaurantene sine … og vi bare må besøke dem. Therino for eksempel, har vi jo vært innom jevnlig de siste dagene og fulgt med på progresjonen, frem til alt var klart der.

Påsken er over for oss alle og vi har kommet igjennom uten skareføre og benbrudd, det eneste aberet har vært øreverken til Linda … men, nå er hun nesten helt bra igjen. Therino hadde sesongåpning klokken 16 forrige torsdag. Vi tok med oss enn gjeng og var noen av de første gjestene som stakk innom. Samme hyggelige og gode stemningen som alltid.

På fredag, sammen med venner, tok vi plass om kvelden på Me Nou & Krasi for middag og ventet på at epitafiet skulle bæres forbi. Kirken i Nea Chora har sin faste rute langs promenaden og svinger opp ved Me Nou & Krasi, et helt perfekt sted for å få med seg det hele.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Påskeaften ble for vår del en ganske rolig kveld. Linda sin øreverk begynte å gjøre seg gjeldene. Dessuten hadde vi jo en lang dag i vente, søndag 1.påskedag (som vi skrev et innlegg om her om dagen). Så vi ble hjemme sammen med Elsa og svensken, som for øvrig skulle bli over til neste dag. Kveldens meny ble hjemmelaget pizza.

Vi har noen kirker rett ved oss, slik at messen sent på kvelden, med lystenning, fikk vi med oss fra avstand. Og fra verandaen så vi mange som hastet hjem med tente lys.

Rett før midnatt braket fyrverkerier løs oss på alle kanter og Elsa, stakkars, fikk helt panikk og gjemte seg i en krok på kjøkkenet. Så det var en lykke at vi var hjemme denne kvelden…..

Selv om vi har vært rundt forbi og spist har det vært mye kokkelering i heimen … og det blir jo som oftest fortært sammen med noe på tv. Det har blitt noen små bilturer ut til Platanias for å sjekke at restaurantene åpner og turistene rykker inn. På sånne turer blir det tid til litt kaffe, ofte take away i bilen, eller en aldri så liten stopp på et sted vi kan komme på do … og vi passer på å få noen blomster på kamera også.

Det er en stund siden vi har oppdatert om Elsa og vi har vært veldig bekymret for henne og trodd hun skulle gå bort. Nå har hun kommet tilbake til seg selv, begynt å spise riktig så bra og bæsjer fine pølser igjen. Hun er mye mer oppvakt og aktiv enn på lang tid, spretter rundt og ikke minst … røyter betydelig mindre. Så etter noen måneder ser hun nesten ut som den katten vi liker å se.

40 dagers faste er over på 1. påskedag og det skal feires med et riktig etegilde. Hvor en du kikker rundt deg her i byen, så vil du se at det ryker fra en grill, i en bakgård eller på en balkong … eller bare på fortauet som mange restauranter gjør. Det er stor stas og en viktig tradisjon der familie og venner samles, for et realt måltid kjøtt, selv om det nok varierer en del på hvor nøye mange som er strenge med fasten…

Vi skulle ut til Platanias, på Ducktopia hos Κυριακος og Nicola, hvor familie og venner samles rundt grillen. Halvorsen måtte dra uten Linda, som ble igjen hjemme med øreverk, men hadde med seg Gyda og Thomas, som selskap i det fine været.

Hvorfor plassen kalles Ducktopia, er lett å forstå når du er der, det valser ender rundt over alt. Stedet er sakte bygd opp igjen over tid, etter uværet i 2019, som laget en stor flom….. som tok med seg store deler av området … og sørget for at alle appelsintrærne lå og fløt i havet utenfor Platanias. Nå begynner stedet bli riktig så koselig igjen, med mange forskjellige frukter og et yrende dyreliv. Etter at elven hadde laget seg en ny rute i 2019, er noe av den blitt værende igjen, som en fin andedam.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Den lille tassen først i bloggen som Halvorsen måtte hjelpe litt på påskeaften, ble gjenforent med resten av familien mens vi var der … og det til lutter glede for alle. Det var fornøyelig å se alle de ti så nøstene svømme rundt i andedammen, sammen med mammaen, som passet på … her lurer det jo bestandig noen farer både på bakken og fra luften.

Vi ankom i god tid før lammet var ferdig på grillen, det gjorde ikke noe….. for det var plenty med ventemat … nesten forsynte før det kom lam på bordet. Det er helt herlig sammen med hyggelige mennesker i en veldig uformell måte å spise på…..der alle egentlig er redde for at du ikke skal få nok mat … og det er bare å smake på alt. Hjemmelagde kalitsouniaer og paier, salat og mye forskjellig fra grillen, alt før lammeskrotten ble partert på samme bord. Så etter noen timer bar det tilbake mot byen, gode og mette og med litt leftovers til sjuklingen.

Nå er vi inne i påskeuken, både her på Kreta og i Norge, pluss mange andre steder også. Det skjer ikke så veldig ofte at dette er samtidig. Vi fulgte mye av det som skjedde rundt kirken her i fjor … og der tar vi det litt roligere dette året…… tror nok det vil gå sin gang….. uten oss. Hva vi driver tiden med i påsken, kommer vi tilbake til, men vi har også lagt inn en liten lunsj tur med Picasso’n.

På tirsdagen fikk Picasso’n en make over, som var veldig nødvendig…. etter alt regnværet han hadde vært ute og ferdet i…. og etterpå la vi i vei mot en taverna, som Halvorsen hadde sett seg ut. Dit kom vi jo ikke, misset avkjøringen fra National Road og der er det ikke bare å snu på en sikker måte.

Vel, vi har jo flere steder på bouquet listen vår, og vi fortsatte bare videre. Vi har mange ganger passert en plass som ser veldig koselig ut, og nå satte vi kursen dit, Τα Καλούδια … ikke så mye lengre. Vi visste svært lite om dette stedet, men fant fort ut at her ble det ikke lunsj … derimot fikk vi utrolig god kaffe. Stedet er også en suovenir butikk, rettet mot turister … og vi måtte finne et annet sted for lunsj.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Vi kjørte tilbake mot Kolymvari, her er det flere steder å velge blant, og vi endte opp på Peinakothiki, nede ved sjøsiden…. med vakker utsikt. Restaurantene her er gode på sjømat, og det ble det på oss også … blåskjell og rekepasta, som begge smakte herlig. Ikke så mye folk mens vi nøt vår lunsj, men vi hadde selskap av en god del katter og en overvektig hund.

Etter lunsj tok vi gamleveien mot Chania og la inn en stopp på Therino. Vi måtte bare sjekke hvordan Leo lå an i løypa til åpning dagen etter. Her har det i de siste dagene skjedd store endringer, fra dag til dag, og det meste var på plass til sesong premiere … og vi hadde allerede samlet sammen en gjeng til årets første serveringsdag.

I helgen var det første storinnrykket med turister og nå ser det også ut som sommerværet er på gang. Solen skinner, men det er en litt lei vind som nok er til sjenanse, men det løyer og blir fint. Dagene tidligere i uken har vært alt annet en fine, mye regn og litt kjølig, noe som har medført at ikke alle har fått åpnet som planlagt. Vi annonserte i forrige blogg at Therino skulle åpne lørdag, men det regnet bort …uansett, i løpet av noen dager i denne uken, så er de nok i full gang.

Vi hadde jo tenkt oss til Therino på åpningsdagen, det ble det jo ikke noe av. Da dro vi til noen andre isteden, som ikke var like utsatt for dårlig vær, og dro i gang denne lørdagen. Vi og Gyda slang oss i en taxi til Faros i Kato Stalos, for å hilse på. Deres første åpningsdag denne sesongen … nå hadde vi riktignok vært innom dagen før og drukket kaffe, mens de gjorde siste finnish i baren.

Etter å ha lesket oss litt i barutvalget på Faros, spaserte vi bort til Notos for å spise middag … bare et par hundre meter å rusle. Det er alltid hyggelig å treffe våre gode venner, Eleni og Vaggelis, og maten her er veldig god. Vi har jo våre favoritter her også, så menyer er ikke nødvendig. Linda, som elsker kylling, spiser vel deres “Amaretto Chicken” tre av fire ganger hun er på Notos … så også denne gang. Halvorsen er litt mer fleksibel på menyen, men som første middag må det bare være Eleni sin stifado. Eleni lager meget god stifado og skjemmer Halvorsen av og til litt bort med en av hans virkelige favoritter, kanin stifado.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Vår lokale greske taverna har vi også avlagt et besøk denne uken. Vi samlet sammen en passe stor gjeng og dro Mezedólyra, som tavernaen heter, for å spise en masse mat. Denne kvelden var veldig internasjonal på Mezedólyra, vi var en blanding av skandinaver og nederlenderne og ingen finske, men nabobordene var fylt opp med finner. Noen grekere var det, men de var i fåtall.

Litt matlaging har det jo blitt i heimen også, dårlig vær er hjemmetid. Linda har slått til med herlig rundstykker til lunsj og Halvorsen laget reke og eggesalat … ferske rundstykker med god topping er uslåelig. Vi er jo ikke de to eneste som liker reker her i huset, Elsa er helt vill etter reker. Elsa merker lukten med en gang og får de første, mens de ennå er frosne, og det blir mange rekemåltid underveis mens de tiner … vi skjemmer henne litt bort.

I de siste dagene har vi hatt et monoton pling fra alle kirkene rundt oss, og det er en del av dem. Det har vært sørgetid etter at en høyt aktet prest her i Chania, ved navn Metropolitan Damaskinos, døde tidlig i uken. Han har ligget på utstilling nede i kirken i havnen frem til lørdag, alle kunne gå inn og se på, gi ham en siste hilsen, sikkert med et kyss, før han ble gravlagt. Vi har sett ham flere ganger, han var alltid med på prosesjonene her i byen.

Det er stor misnøye i arbeidslivet i Hellas, og vi hadde igjen en generalstreik på onsdag. Det generelle utfordringen er at lønnen har minsket i mange yrker, prisene stiger på det meste og bokostnadene er ikke lenger overkommelige for mange grekere. Fattigdommen øker år for år, som de streikende roper ut i krav om en endring fra regjeringen.

Det har vært en sportslig helg her i byen, med maratonløp fra Chania til Kolymvari og tilbake … og noen kortere løp her i byen. Bare så det er klart, vi løp ikke. Kommer tilbake til maratonløpet….. men først litt om lørdagen vår, som var ganske så solfylt. Vi satt på verandaen, hvor solen riktignok enda ikke hadde fått skikkelig tak, og bestemt oss for å ta en lunsj i byen.

Det blåste litt, så etter mye grubling endte vi opp på To Kaiourio, en liten gresk taverna, rett nede i hovedgaten mot sentrum. Her fant vi oss et bord ute i trivelige omgivelser, tett til gaten, slik vi liker oss og full oppussing i nabobygget. Maten var god og det til en skapelig pris.

Etter maten ville vi ha en kaffekopp, så vi syklet ned til Danaos, i Nea Chora. Her var det deilig i solen, selv om det blåste litt, og det var mens vi satt her at vi ble oppmerksomme på maratonløpet … vi hadde jo sett det tidligere, men glemt det av. Politiet fartet rundt med noen lapper til alle restaurantene, og alle bilene i området hadde også lapp på frontruten.

På veien hjem ble det et par stopp, først en liten tur innom Imperial bar, før det ble en prat på Kokido. Fra Kokido fikk vi ikke forlate, før vi hadde fått med oss en boks med nylaget gyroskjøtt, enda vi presiserte at middagen vår, omtrent sto var klar hjemme. Tilbake i heimen laget Linda fajitas av restene fra gårsdagens fredagstaco, ble godt og spicy, siden hun slumset litt kraftig med cayenne pepper……!!!!….

Fra tidlig søndagmorgen, så vi fra verandaen, mange løpe forbi nede i gaten, og hørte folk hoie og klappe. De forskjellige distansene, i tillegg til maraton, var 10, 5 og 2 kilometer, og startet på ulike tidspunkt ….. Vi fikk med oss starten på 2 km løpet, som nok var beregnet mest for de minste, og de aller minste måtte ha med ledsager.

Etter å ha sett på mange lykkelige småtroll løpe av sted i blå skjorter, og noen veldig slitne maratonløpere på vei til mål, dro vi for å finne et sted for en matbit. Vinneren av Marathon i mannsklassen var fra Estland, Janar Juhkov med tiden 2:37:22, så hvis noen ønsker å delta og henge med i toppen…. trengs det nok noen treningstimer.

Alle steder vi hadde sett oss ut for en lunsj, var enten stengte eller helt fulle, som mange steder er på søndager. Da det er det ofte slik at vi ender opp på Remeezzo, nede i havnen, på et bord i solen. Vi hadde en middagsavtale senere på kvelden, så det ble bare en enkel pasta på oss begge.

Litt sol på verandaen ble det tid til før vi igjen la av sted, mot bussen denne gangen, vi skulle til åpningsdagen til Angelos Restaurant i Agi Apostoli. En liten “pit stop” på Imperial bar, før vi ruslet bort til busstoppen. Men vi slapp bussen, en kjenning så oss, bråstoppet og kjørte oss helt til døren.

Angelo hadde ikke markedsført åpningen i det hele tatt, så her var det stort sett bare noen kjenninger … slik som oss. Vi hadde invitert med oss Gyda og sammen hadde vi en hyggelig kveld, med god mat og mye prat, før vi skulle ta taxi hjem.

Det ble ikke noe taxi på oss, Angelo skulle besøke en venn, som starter opp en restaurant i Agia Marina … og vi ble med. Restauranten, ANATOLI RESTAURANT som den heter, var fremdeles ikke åpnet for sesongen … men den så rimelig startklar ut. Vi var faktisk her i fjor, men da var det andre drivere og et annet navn.

Vi satt jo selvfølgelig på med Angelo tilbake til byen, vi er jo naboer, og ble sluppet av på Kokido … så reiseutgiftene denne dagen ble minimale. På Kokido ble det litt prat over en øl, med venner som satt der … og Halvorsen fikk kjøpt ett par lærbelter for 12 euro av en eller annen fyr som laget disse selv.

Etter at Halvorsen hadde vært en tur og handlet og det var vakkert solskinn, måtte Linda ut en tur. Vi tok Picasso’n og kjørte mot turistland for å få oss en oppdatering på hvordan det så ut nå, det skjer store endringer fra dag til dag. Vi kjørte gjennom Stalos og så at Eleni og Vaggelis på Notos var godt i gang med sin våronn, før vi dro gjennom Agia Marina og Platanias.

I Platanias tok vi en stopp hos Leo på Therino, vi vet jo når han skal åpne, og undret oss på hvordan fremdriften hadde vært de siste dagene … været hadde jo ikke akkurat vært på plussiden. Det er maling av uteområdene som haster, og nå er det meldt noen dager med godvær, så han hadde en tropp klar til malearbeid neste dag. Vi hadde en hyggelig stund, med god prat der vi satt på stranden og fulgte med på traktoren fra kommunen som klargjorde før solhungrige turister kommer i horder.

På veien tilbake til Chania fant Linda ut at hun ville se solnedgangen fra Nea Chora. Da var alt bestemt, hjem og bytte transportmiddel, og vi syklet ned til Me Nou & Krasi for middag … og følge solens vandring ut av himmelen. Vi ble sittende der en god stund i vårt eget gode selskap, sammen med en hyggelig servitør og en sulten katt, før vi besluttet at vi måtte en tur innom Avalon og hilse på Mila.

Vi må jo ha med noen flere bilder av solnedgangen denne vakre kvelden i Nea Chora … og de vakre fargene spiller opp også lenge etter at solen har lagt seg for kvelden.

Igjen slang vi oss opp på våre gode følgesvenner og syklet langs vannet mot havnen. Denne sykkelturen kjølte oss noe kraftig ned, så da vi kom til Gallini måtte vi bare ha oss en pause inne i varmen … for vi antok at det heller ikke var særlig varmt på Avalon. Så etter en runde i depoet, med inntak av nødvendig væske, bar det videre til Avalon.

Vi ankom Avalon, og Linda fikk byttet til seg et røykebord, og vi nøt våt ouzo, mens vi fulgte med på livet i havnen. Dette var egentlig en ganske rolig dag med lite folk som vandret forbi. Vi kom i prat med to fyrer på nabobordet, selvfølgelig på engelsk. Det viste seg at å prate engelsk var helt unødvendig, de bodde i Sandefjord begge to … opprinnelig fra Litauen, men mange år i Norge.

Disse to fyrene elsket norsk taco fredag, og siden  dette var torsdagskveld, inviterte vi dem på taco neste dag. Det ble ikke noe taco på dem, de hadde nok avsluttet kvelden mye senere enn oss, så de var ikke i form til noe fredags taco. Vi hadde jo forberedt oss med litt innkjøp … så vi hadde en herlig taco, med et par episoder av “Kokkeskolen” som underholdning på tv.

Vi har lagt ut mange blogger i mars, det har skjedd mye og noen kjøreturer har vi også fått plass til. Selv om det kan virke som vi har vært mye på farta, har vi nok vært mest hjemme med mye kokkelering. Årets grillsesong på verandaen er allerede startet … og mange flere vil det nok bli.

Men, først må vi fortelle om en brann i nabolaget. Halvorsen skulle ut og handle, var i ferd med å rygge Picasso’n ut i gaten….. holdt an da han hørte sirener og ikke ville hindre en utrykning. Brannbilene svingte inn i “vår” gate og rundt et hushjørne. Halvorsen så ingen brann eller røyk….. Linda, som stod på verandaen, så hvor røyken kom fra … og det var rett bortenfor oss…… og ropte til Halvorsen hvor det var. Som vi har sagt tidligere, det skjer mye i gaten vår.

Selv om det for tiden er skikkelig drittvær, så våres det her,…. og flere restauranter er i ferd med å våkne til liv,  etter en lang etterlengtet ferie. Nå kommer de til å åpne på løpende bånd, som det heter, og vi kan ikke være alle steder. Vår favoritt pizzarestaurant, Amazing Pizza Restaurant i Daratsos, er åpen og vi har vært der for årets første fantastiske pizza….. med tynn bunn……

Ut over i turistlandet begynner også restaurantene å åpne en etter en….. og de første charterturistene er allerede ankommet. Halvorsen var en tur ute og besøkte Leo på Therino, der er de ennå ikke helt klare … men skal åpne 12. april.

Mange av våre venner treffer vi bare på jobb store deler av året, siden de driver restaurant. Utenfor sesong derimot, blir det tid til litt samkvem med god mat. Her en dag var ute i Kalamaki på besøk hos Eleni og Vaggelis, som har koselig gresk taverna i Agia Marina. Eleni vet at Halvorsen elsker stifado med kanin, så det er det som oftest hver gang, men det er også mye mer … så ingen bør gå sultene der i fra. Alltid hyggelig stemning og vi treffer ofte nye mennesker, som vi blir kjente med.

Som nevnt tidligere i bloggen så har vi startet årets grillsesong på verandaen. Vår svenske venn, Thomas, var her en kveld hvor temperaturen var helt grei … ble riktignok litt kjølig etter noen timer, men maten smakte godt.

En annen dag hedde vi en fin lunsj i vakkert solskinn, hvor Halvorsen’s fiskesuppe var på menyen. Halvorsen’s fiskesuppe går det gjetord om….. og mange ønsker å bli invitert på den. I fryseren hadde vi både fiskekraft og kraft fra reker frosset ned og veien var kort til en god fiskesuppe … trengte bare litt fisk og reker, samt de rette grønnsakene. Dette ble ordnet en dag, sammen med Linda’s fantastiske grytebrød, til stor fornøyelse for våre gjester.

De fleste dager er vi bare oss to her hjemme (som sikkert folk flest), så det meste av måltider lager vi kun til oss selv.  Middagene blir ofte inntatt i sofaen foran tv…..er mange serier som skal følges med på ….!!!…

Det går i mye forskjellig, ofte kylling i en eller annen variant og det bakes også en del. Det er Linda som er bakemester i huset og tryller frem gode brød og flotte pizzabunner. Vi lager jo taco av og til, lager selvfølgelig vårt eget tacokrydder.

Linda har også begynt i vinter å lage lefsene som skal til. Hun er vel fremdeles inne i prøve og feile perioden….Smaken sitter, så litt mer trening så sitter nok også teknikken.

Halvorsen’s dyretransport har jo også vært i farta noen ganger denne måneden, ikke så mye katter i det siste, derimot et par små hunder, som har fått noen turer.

Disse hundene er i pensjon hos en jente i Platanias før det skal på Europa turne nordover, litt uvisst hvor, men forhåpentlig ganske snart. De to små må jo ha diverse vaksiner, så de har vært noen ganger i Maleme hos veterinæren der.

Her en dag fikk Halvorsen en nødtelefon, en av hundene hadde skadet foten og måtte sporenstreks til veterinær for røntgen. Halvorsen var akkurat da i Daratsos for å hente Thomas for en tur til Jysk. Sånn sett så passet j dette litt i sammen, siden vi vær nære Platanias og hunden skulle til veterinær i byen. Begge oppdrag ble utført, hunden hadde heldigvis ikke brukket noe … og Thomas fikk hentet hyllene sine.

Halvorsen har også hatt et par turer til flyplassen, både henting og levering. Nederlenderne skulle en tur til hjemlandet og de er jo naboer fra der vi bodde tidligere. Hver gang Picasso’n kommer dit dukker som oftest også en gamle kjenninger opp, nemlig katten fra bakgården.

Avslutter med noen få ord om Elsa, hun har kommet seg litt etter mavesyken, hun har fremdeles dårlig mave og spiser minimalt. Men når hun kom seg litt, fikk hun løpetid, og det har hun ikke hatt på flere måneder. Elsa er lite aktiv og hviler veldig mye, og løpetiden er ikke på langt nær så plagsom som tidligere.

De fleste av dere vet at hun ikke kan bli lagt i narkose, da hun fikk pustestopp under de 2 forsøkene som er gjort….så sterilisering er umulig…

Har fått noen hormon- medikamenter hos dyrlegen, som hun skal spise i dagene med løping, noe guffe som trykkes ut av en liten kapsel,(som visstnok skal smake godt)….Men, når hun knapt tar til seg føde….så går jo det litt så som så også…

Det var varslet veldig dårlig vær på 1. april, og det har vist seg å ikke være en aprilspøk. Tidlig på morgenen dro det i gang med lyn og torden, sammen med kraftig regn. Dette været herjer nå over store deler denne delen av det sørlige Europa, og vi har sett at dette er omtalt i norske aviser, der noen andre ferieøyer er hardt rammet.

Her på Kreta har vi heller ikke sluppet unna, det uler i sirenene til brannbilene, ustanselig, der de farer rundt på ulike oppdrag for å hjelpe personer som er i nød. De lokale avisene rapporterer om hendelser som flom, lynnedslag og brann, personer som sitter fast og må ha hjelp og andre uhell relatert til dagens vær. Her er noen bilder fra avisene.

Folk blir av myndighetene oppfordret til å holde seg mest mulig hjemme og kun de mest nødvendige turer ut av hjemmet. Det har også gått ut nødvarsel til alle mobiltelefoner med dette budskapet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Her i huset har vi ingen planer om å forlate redet…. før været har roet seg en gang i morgen … unntaket er for å bunkre litt sigaretter. Stakkers lille Elsa, som har vært syk med oppkast og diaré i natt, skulle en tur ut på verandaen…… samtidig med et voldsomt lyn, som flerret den mørke morgenhimmelen. Hun ble rimelig sjokket, bråsnudde og løp inn og gjemte seg til det verste var over.

Det har vært lite om Elsa på de siste bloggene og flere har spurt hvordan det er med henne. Dessverre har hun det ikke så bra, og det er tungt å skrive om henne, men føler at vi må gjøre det. Elsa er fremdeles en vakker liten katt, men har sine utfordringer. Helsen til Elsa har blitt mye dårligere de siste månedene.

Vi har gjort mye for at Elsa skal ha det fint, men dessverre så fungerer hun ikke slik som hun burde. Hun har vært hos veterinær tre ganger for sterilisering, uten at dette har lykkes. Første gangen ble hun levert om morgenen, slik rutinen er, og veterinæren skulle operere henne litt senere. Sik gikk det jo ikke, Elsa oppførte seg som en sinna løve og Halvorsen måtte bare hente henne. De to neste gangene var Halvorsen der sammen med henne og da gikk det bedre … til å begynne med. Men begge gangene, med to ulike medikamenter, måtte hun vekkes opp fordi hun sluttet å puste i narkose. Underveis ble det tatt blodprøve av henne som ikke viste noe galt.

Men noe er galt med henne, hjerterytmen hennes er veldig rask og hun er kortpustet. Dessverre lite å gjøre med dette da hun ikke tolererer at noen andre enn Halvorsen steller med henne … og det er bare så vidt det går det også. Da hun var liten måtte vi redde et av øynene hennes og dette gikk greit, men litt etter litt har hun trukket seg vekk. Bare å skulle fjerne bæsj som hadde hengt seg fast i hårene hennes var nesten umulig.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Det vi ser er en veldig adferds endring på Elsa, fra å være vill og leken til en rolig søvnig katt. Før så fotfulgte hun Halvorsen over alt, på do eller i dusjen, og det bestandig … nå sover hun. Vi fikk heller aldri fred når vi spiste, nå er hun lite interessert og bare en sjelden gang snoker litt på hva vi har tallerkenen. Vi ser det også på leken, tidligere var hun spretten og kunne stå på i lengere tid, mens hun nå har mistet spensten og ikke deltar så lenge i leken, før hun legger seg ned, tungpusten og ser på at vi leker.

Det er veldig vanskelig å se om et dyr har det vondt, og slik er det med Elsa også. Men noen tegn ser vi jo, hun er rastløs og vandrer mye rundt om før hun legger seg til å sove. Halen hennes vifter veldig i litt for høyt tempo og stadig mjauing som kan tolkes på flere måter, som bare oppmerksomhet, eller at noe gjør vondt. Det virker som hun til tider prøver å fortelle oss noe på sitt kattespråk.

Elsa har heller ikke så god matlyst, selv om hun tigger ustanselig på kjøkkenet, så vi gir henne det hun liker best for at hun skal få i seg næring og legge på seg. Hun ser kanskje litt lubben og rund ut men det er mye pels og vekten har vært det samme i flere måneder. Den flotte pelsen hennes er heller ikke den samme, det vises jo ikke så godt på bilder, men hun er gusten og uten den tidligere glansen … og hun som nesten ikke røytet, mister mye pels nå.

Det smerter å se henne slik og ikke kunne gjøre noe. Vi minnes Rita, vår enøyde katt vi hadde for ett par år siden. Rita hadde også dårlig hjerte og måten hun var på ligner veldig på hvordan Elsa nå oppfører seg. Rita gikk flere kvelder på rad opp i en olivenlund for å gjemme seg bort, men kom frem da “pappa” ropte på henne. Vi skjønte ikke da at hun var i ferd med å dø, før en kveld hun ikke kom frem til “pappa” når han var ute for å hente henne. Det er med tårer i øynene dette skrives og vi ser at Elsa er på samme stien.

Det er helt umulig å spå hvor lenge Elsa vil leve med sine utfordringer, men det slik at vi ikke forventer at hun er i live om morgenen eller når vi kommer hjem etter noen timer ute av huset. Dette tar på oss også, selv om det er koselig å bli møtt av en Elsa, som er kjempeglad for å se oss … og vill ha litt ekstra kos.

Vi elsker den lille katten men vil ikke at hun skal lide og ha unødvendig vondt, hun fortjener ikke det. Hvor mye eldre hun blir, vet vi ikke, men gammel blir hun ikke. Dere må gjerne kommentere og fortelle hvor trist og leit dere synes denne historien er, men spar oss for gode råd og hva vi må gjøre.