Kretahalvorsen

Restauranten 50/50 Mezedopolio er et Kinder Egg,….her får du matopplevelse, leie bil eller moped og bestilt kjøreturer rundt på øya, med sjåfør. Vi oppdaget restauranten for flere år siden da vi bodde på hotell Arocaria Apartments som holder til i det samme bygget. Opp gjennom årene har vi truffet folkene her mange ganger og utviklet et godt vennskap.

Restaurant 50/50 Mezedopolio som ligger i Akti Kanari gaten 13 har ikke så mange bord der oppe, men nede i havnen har den mange flere bord. Det er litt tungvint hvis man er dårlig til bens og skal på toalettet, en ganske tøff trapp opp til restauranten, hvor toalettet er … men, mye fin trening å få på veien.

Men maten her er verdt et besøk. Roxani,som styrer kjøkkenet, lager helt fantastisk mat. Kjøkkenet er ikke så stort og hun er alene, så det kan ta litt tid før maten kommer, hvis det er mye folk der, så hold ut….. du vil ikke angre når de herligste retter kommer på bordet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Halvorsen var en tur innom sammen med en god venn, som har leilighet i Nea Chora, for å nyte litt blekksprut. Det er helt herlig å sitte nede på bryggekanten en varm kveld, i solnedgangen, og nyte den gode maten som serveres her.

Stemningen her er rolig rett ved siden av fiskerene,  som holder til rett bortenfor. Her opplever du faktisk litt av det lokale livet i fiskehavnen, der fiskerne rigger båtene sine til neste tur på havet, unger som fisker og ikke minst mange lokale som benytter seg av restauranten.

For noen år siden begynte de også å leie ut biler. Bilene kan selvfølgelig plukkes opp på restauranten ved en avtale, men det er også fullt mulig å få den levert på ønsket adresse eller for eksempel, bli hentet på flyplassen. Har ikke særlig oversikt på hvilke biler de har, men en kompis har leid bil der flere ganger og er svært fornøyd.

Nå har disse aktive folkene også å kjøreturer, med minibuss, hvor de legger opp turen etter det du selv ønsker. De har også flere alternativer med stopp på interessante steder, det er bare å velge seg ut noe. Har tatt bilde av brosjyrene deres, er nok ikke den beste gjengivelsen, men det er bare å stikke innom restauranten og ta med der i fra … eller se på nett.

Endelig har vi fått sterilisert Elsa, etter at halvt år og på det fjerde forsøket. Elsa er en meget bestemt pus og finner seg ikke i at noen rører ved henne, hvis hun ikke selv vil … det er bare Halvorsen som tar i henne uten nevneverdige utfordringer … noen klor og bitt er det jo blitt. Så på mandag ble hun endelig sterilisert og forhåpentligvis et litt roligere temperament på sikt.

Men la oss ta hele historien. Det startet i høst med vanlig timebestilling og levering av katten klokken ti. Elsa er ganske var for lyder og alt nytt, så når veterinæren etter en stund skulle begynne med vår lille katt, gikk det ikke i hele tatt. Hun stod på bakbenene i forsvarsstilling og freste og knurret, ingen der ønsket å ta i henne. Det ble en telefon til Halvorsen som måtte hente henne.

Gang nummer to og tre ble veldig identiske, som var en måned og to senere, der Halvorsen måtte være tilstede, mens Elsa sovnet inn og ble gjort klar for å legges i narkose. Selve steriliseringen er fort gjort, så Halvorsen satte seg til å vente på kaffebaren rett ved veterinæren. Det tok ikke mange minuttene før veterinæren kom ut og fortalte at de måtte vekke henne opp igjen…. fordi hun sluttet å puste i narkose.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Prøvde to ulike medikamenter disse to gangene, men det samme skjedde. Fremdeles like langt og vi hadde en katt som hver tredje uke gikk rundt i leiligheten og remjet, mens hun hele tiden var klar for å finne seg en make … og hun var ekstremt kjælen i disse periodene.

Vi skjønte etter en tid at Elsa ikke var bra, hun vokste, men la ikke på seg … hun var nesten bare skinn og ben og så skrall…. at vi nesten så eneste utvei å la henne vandre til de evige jaktmarkene, der vi allerede har noen vakre og søte Kreta katter.

Veterinæren ville ikke dette, men undersøke henne på nytt. Vi hadde jo sett under lek at hun fikk pustebesvær og var ustødig når hun hoppet. Dette ble fortalt veterinæren og han ville sjekke hjertet hennes. Dette gikk jo også som det måtte gå, kom med Elsa på formiddagen og hun ble sittende og vente i buret i mange timer, før de begynte med henne. Hun var veldig stresset og ville ikke la seg plukke på … Halvorsen måtte bare ta henne hjem igjen.

Elsa var skranten her i leiligheten i noen måneder, uten å ha løpetid, som jo er et tegn på at alt ikke er som det skal, før hun sakte, men sikkert fikk bedre matlyst og begynte å legge på seg.

Hun ble igjen den vakre lille krabaten som løp rundt på gulvet, opp i nettingen på verandaen og sluttet å røyte så voldsomt, som hun hadde gjort den siste tiden. Hva som har feilt henne er det ingen som vet, men nå var hun tilbake i sitt gamle jeg.

Nå har vi akkurat vært gjennom en ny løpetid her i huset og vil gjerne slippe flere. Så Halvorsen var igjen hos veterinæren med Elsa, på mandagen, for å forsøke igjen på en sterilisering. Dette gikk helt strålende og nå går hun rundt med noen sting på maven som skal fjernes på onsdag.

De to, tre første dagene hadde hun nok litt smerter og lå mye for seg selv og sov. Nå leker hun, men er flink til å ikke henge i nettingen … det strammer sikkert i såret.

Har heller ikke hatt på henne slik plastikk krave rundt hode … det hadde nok heller ikke latt seg gjøre med henne. Men hun oppfører seg eksemplarisk, lar såret være i fred og leges sakte men sikkert. Dette vil nok gi henne et nytt og bedre liv der ønske om en gemal blir glemt.

Det har gått noen dager siden 17. Mai og siste blogg, det har vært hektisk og ting skjer … det kommer vi tilbake til. Årets feiring av 17. Mai fikk et fint solskinn, med litt vind, etter flere dager med realt mye sand fra Sahara. I år ble det ingen samling med kake på Utopia av flere årsaker, men vi var en liten gjeng som hadde det hyggelig sammen, før det var tid for middag.

Tror alle som satt på Utopia skulle samme vei som oss for middag og videre feiring av dagen, nemlig ned til Therino. Her var det stapp fullt, tror alle gjestene her var norske og stemningen var på topp. Ikke så lenge etter at vi hadde ankommet var det tid for å synge nasjonalsangen vår, og på første strofe spratt alle opp i stående og sang av full hals. Det tok selvfølgelig litt tid å få noe å spise, alle var jo der til omtrent samme tid….så på kjøkkenet jobbet de som helter, for at ventetiden ikke skulle bli for lang. Til ære for oss nordmenn hadde Leo på Therino hyret inn en DJ som spilte vesentlig norsk musikk … en hyggelig gest, og mange fikk litt fart på dansefoten også.

Vi ruslet mot torvet for å se på livet og endte opp på Plus Rock N Rose, og denne kvelden var det også finale i Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest på utenlandsk. Vi brydde oss ikke nevneverdig om det, men det surret og gikk på tv der, som det også gjorde på flere steder vi passerte.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vår svenske venn Thomas hadde fri fra jobben i går og da passet det med en liten kjøretur og lunsj. Været var sånn passe, litt overskyet men grei temperatur og helt perfekt å kjøre Picasso’n. Før vi kom oss av sted stakk Gyda en tur innom, og det var fremdeles god plass i Picasso’n … så hun hang seg også på turen.

For en tid tilbake hadde vi en tur med Thomas, til To Faragi Tavern, for å spise lunsj. Dette var før sesongstart, men riktignok på en søndag, likevel…. vi regnet med at det var plass til oss. Der tok vi styggelig feil….. stapp fullt av lokale folk, som spiste sin familielunsj sammen. Da var det bare å dra videre og finne et annet sted. Vi har spist der tidligere og vet at her er det skikkelig god hjemmelaget mat, og nå ville vi igjen prøve oss der, så vi kunne dele denne matopplevelsen med Thomas … og nå Gyda også.

Som vanlig kjører vi gamleveien, vi liker oss i sakte fart og får tilfredsstilt nysgjerrighetsgenene, da det er er mye å glo på langs veien. Vel fremme i Kolymvari, stikker gamleveien litt opp i høyden, der den fremdeles følger “nyveien”….. men, nå på andre siden før vi svinger av og inn i olivenlandet. Et vakkert område å fartes i og det er skiltet i kryssene mot To Faragi. De tidligere gangene vi har besøkt To Faragi har vi kjørt motsatt retning … det blir jo en ny vei å kjøre fra andre siden.

Fremme på To Faragi var det faktisk ganske mange gjester, mye turister og mange språk å høre rundt oss. Der, som de fleste andre steder er bemanningen presset, så det ville ta litt tid før vi fikk noe å spise … men…. det kom raki og vann på bordet forholdsvis raskt, slik at vi hadde noe i ventetiden. Etter en drøy halvtime fikk vi bestilt mat, og her er det ingen meny og det er forskjellige retter fra dag til dag.  Da serveringen startet så gikk det slag i slag, først drikke og brød, og så maten vår i to vendinger.

Vi ble sittende i flere timer på denne herlige plassen, og måtte selvfølgelig få en dessert på huset, før vi tok fatt på hjemveien og fortsatte den veien Picasso’n stod parkert … vi prøver jo som oftest å kjøre en annen vei tilbake… når det er mulig. Nå kjørte vi mot Rokka, en liten landsby, rett ved et artig fjell … forresten…..det fjellet som som er på et av bildene vi tok på forrige biltur, når vi var høyt til fjells.

Videre snodde vi oss ned mot kysten, på svingte veier, med mye vakker utsikt mot både fjell og hav … og ikke minst, tusenvis av oliventre. Vel nede igjen på gamleveien bar det mot Kolymvari og frem til Platanias, der vi hadde en liten stopp på Therino, for litt info om 17. Mai og en kopp kaffe, før våre passasjerer ble avlevert…. og vi kom hjem til Elsa.

Som sikkert de fleste har fått med seg har det vært et kraftig jordskjelv her, i havet mellom Kreta og Rhodos. Det var godt merkbart her hos oss, for alle unntatt Halvorsen … han sov og merket ingen ting. Linda merket det godt, og ikke minst Elsa som lå og sov i stativet inne i stua. Elsa bråvåknet og skulte litt redd på Linda, har du ristet i stativet mitt….???…før hun fant trygghet ved Linda’s ben under spisebordet.

Dette jordskjelvet, litt over klokken ett i natt, klokken to lokal tid, hadde en styrke på over 6 på Richters og var merkbart, i følge avisene, helt til Israel og Egypt. Selve skjelvet var 20 km sør for Kasos og  65 km nede grunn … litt senere på morgenen var det også et skjelv på 3.5. Det er ikke meldt om noen skadde personer eller vesentlig skade generelt, det ble også sendt ut en tsunami varsel, som forholdsvis kjapt ble avblåst.

Det som er litt trist og urettferdig er hvordan norsk presse slår dette opp som nyhetsoppslag, med dimensjoner for å få klikk, dette skremmer opp mange og dessverre følger ikke media opp med å dementer….. når mer fakta er på bordet. Det er regelmessig jordskjelv her, hver dag, og alle som ferierer her har nok opplevd dette, uten å være klar over det. Alle hus og bygninger her er bygget etter en standard der de skal tåle ganske sterke skjelv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det blir dessverre ingen feiring av 17. Mai på Utopia, slik som i fjor, av flere årsaker. Vi har ikke mulighet til å være tilstede så tidlig på dagen og i dagens situasjon, med stor mangel på arbeidere, har heller ikke Utopia anledning til å åpne før normal tid, som er klokken 16.

Vi beklager dette, men slik er det. Vi vil komme til Utopia etter at de har åpnet for kvelden for en drink og kanskje noen bobler, som jo hører med denne dagen … og slår gjerne av en prat med dem som ønsker det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Torsdags formiddag satt vi hjemme på verandaen i vakkert solskinn og passe god temperatur og fabulerte om hvor vi skulle kjøre med Picasso’n. Det var nemlig dags for premiere med sidevindu som fungerte for Linda. Mens vi satt slik så ringte det på døren og vi fikk besøk av Gyda. Tiden gikk, men lysten for en tur var der fremdeles, så vi kjørte Gyda til Daratsos og fortsatte videre.

Det har jo blitt noen turer til Paleokhora og passert flere sideveier, og vi har sagt til hverandre, denne veien må vi prøve. Så nå la vi i av sted for å teste ut nye veier. Et stykke på veien mot Paleokhora ligger det en landsby som heter Voukolies, og her har vi sett flere muligheter vi ville prøve … og som vanlig, lite sjekk på forhånd og bare legger i vei.

Veien så ganske bra ut, riktignok mye svinger, der den slanget seg langs fjellsiden på sin ferd ned mot dalen. Selv om Linda syntes det var noe ubehagelig enkelte steder, var veien veldig vakker å kjøre, med flott utsikt og masse vakre blomster i skråningene langs veien … og heldige Linda som endelig igjen kunne fotografere ut et åpent vindu. Og enda et pluss for Linda, den retningen vi kjørte medførte at hun stort sett satt inn mot fjellet og slapp å se ned i juvet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Helt nede i dalen dukket det opp et skilt vi dro kjensel på, Palea Roumata, og med en liten sjekk på google maps, viste det seg at det nok var en annen og sikkert bedre vei dit litt nærmere Paleokhora. Vi kjørte helt frem til Palea Roumata og stoppet ved kirken der. Det lå også en taverna der, som tydeligvis ble valfartet av turister … turister som likte å vandre skjønte vi….. da de veltet ut av tavernaen med gåstaver.

Etter igjen en sjekk av google maps i Palea Roumata, fant vi ut at de fleste veiene som trolig passet Picasso’n best, endte tilbake på veien til Paleokhora … egentlig var det da bare to alternativer … og hovedveien til Palea Roumata ville vi ikke ta, så det ble en liten vei litt opp i fjellet og frem til Voukolies igjen.

Etter å ha kjørt litt på denne veien lurte vi veldig på om det i det hele tatt var fremkommelig, men den stod jo på kartet så vi fortsatte. De viste seg at veien faktisk var under utbedring og vi skjønte fort at veien var blitt ødelagt av regnvær. Etter en stund fant vi ut dette med gåstaver når, det var en rødmerket turløype inne i området der. Her fikk Picasso’n, som hadde jobbet seg opp fjellsiden på første gir, en pause for å hente seg litt inn…… nå som vi var nesten oppe på toppen og veien flatet litt ut.

Det var ikke så mange meterne før vi tippet over en åskam og begynte på veien ned, som ikke var særlig bedre enn veien opp. Men, selv med utfordringene til Linda ble dette en fin tur……og her opp i høyden fikk vi en fantastisk utsikt, helt ned til Tavronitis, hvor vi hadde forlatt hovedveien.

Veien ned bar også tydelig preg av at nedbøren hadde satt sine spor, vi sneglet oss ned mellom steiner og hull i veien, og fant ut at det faktisk bodde folk langt opp i fjellsiden her … og omsider flatet veien litt ut.

Denne rundturen var veldig fin, selv om veien til tider var elendig, vakker utsikt og veldig frodig med mye blomster. Vi kom opp igjen i Voukolies på en vei som vi tidligere også hadde sagt at vi måtte prøve … så nå var jo det gjort. Nå var det bare å rulle pent ned mot Tavronitis og ta gamleveien hjem.

Nå ser det ut som sommer og sol setter inn for fullt og vi er ferdig med regn og sur, kald vind. Dagene før har ikke fristet noe særlig til å vandre utendørs, mest behagelig inne i Picasso’n, med take away kaffe. Det var ganske mange dager her uten et glimt av sol.

Som i fjor kom sommeren kastet på oss først i mai og nå ser det ut som den er kommet for å bli. Værmeldingene fremover viser mye sol og sikkert noen vindpust også. På onsdagen er det, på enkelte værmeldinger varslet helt opp i 40 grader, men om kveldene blir det fort litt kjølig …  kan være lurt å ha med en jakke når man er ute for middag på kvelden.

Mange lurer på om vi også i år vil arrangere 17. Mai  på Utopia … og det vil vi. Vi vil være der fra sånn klokken ett omtrent og noen timer frem mot kvelden, før vi rusler til Therino for å spise. Kommer tilbake med en påminnelse, når det nærmer seg, i en senere blogg.

Lørdag ble en skikkelig fin dag, vi tok syklene ned til byen og parkerte ved muren, som vi ofte gjør i sesongen. Der i fra vandret vi inn i gamlebyen og stoppet på The Van, for å nyte litt drikke i den gode varmen, og se på folket som passerte.

Etter en stund med glaning i gamlebyen hev vi oss igjen på syklene med kurs for Nea Chora. Det graves mye i denne byen for tiden og nå er det gatene i Nea Chora som endevendes. Vi tråklet oss igjennom og kom oss frem til våre venner på 50/50 Mezedopolio.

Her satt vi ute på fortauet i deilig sol, med en kald ouzo, sammen med en saganaki. Å sitte her på fortauet medfører fort at vi råker på noen kjente, så også denne gang. Mens vi satt der kom det ut fra restauranten en rett vi måtte smake på, en litt stor og flat kjøttkake. Linda tok en bit og skar grimaser, dette var ikke noe for henne. Det var lever, og Linda kan kun spise leverpostei og lever i fløtesaus, mens Halvorsen derimot koste seg med hele biten.

Veien hjem la vi forbi noen andre av våre venner i området, vi stoppet på Me Nou & Krasi for å nyte en romeiko og slå av en prat. Vi ble sittende litt til det mørknet og temperaturen sammen med høy luftfuktighet gjorde det fort litt ubehagelig … det var bare å komme oss hjem og inn i varmen.

Denne uken har også Utopia åpnet og vi måtte jo bare innom en tur. Vi fylte opp Picasso’n og dro ut på sen ettermiddag for å hilse på, konferere litt om !7. Mai og ned til Therino etterpå for å spise.

Vi har jo hatt bursdag for Elsa, på selveste 1. Mai … og da må Halvorsen synge Internasjonalen for henne, som er det eneste som duger denne dag. Noen ekstra godbiter for henne er vanskelig å få til … det får hun jo hele tiden. Elsa er overveldet av all responsen hun har fått på bursdagen sin.

Vi må jo ta med noen bilder av noe av maten vi har kreert her i kåken … vi spiser jo mest mat her, selv om det av og til kan se ut som vi ikke har kjøkken. Vi er jo flittige kunder hos slakteren på hjørnet, som har veldig bra produkter, så det blir mye kjøtt og særlig kylling.

Må bare ta med ett par bilder som er litt random, men litt artig også.

Været var ikke med oss på formiddagen 1. mai, så vi lot vær å stikke til byen for å få med oss arrangementet og paroler, som jo blir litt “lost in translation” for oss. Vi bestemte oss isteden for å ta Picasso’n en liten tur for å drikke kaffe og se på turistene og hva de fant på i den sure vinden. Turen gikk i retning Platanias og vi endte opp på Therino, siden det ikke var mulig å få parkert i nærheten av aktuelle kaffesjapper … og da benyttet vi anledningen også til å booke et bord til dagen etter.

Etter Therino kjørte vi mot Tavronitis, der vi tenkte det skulle være mulig å få en gyros, men den gang ei, for stedet var stengt. Turen fortsatte videre mot Kolymvari, hvor vi svingte inn bondelandet og regnet med å finne en eller annen taverna. Nå var også solen tittet frem og det var riktig så fint å kjøre rundt, blant oliventrær, på mange smale veier og fotografere.

Det er en taverna i Sirili som vi har tent å avlegge et besøk, og kanskje dette var dagen. Noe skepsis hadde bygget seg opp underveis, veldig mye folk på alle tavernaene vi passerte. 1. mai er jo en fridag og her i Hellas er det mer en feiring av arbeidernes dag, det er dagen for å gå ut og plukke en bukett med blomster eller lage en blomsterkrans, som skal henge på utsiden av døren og tørke. Dette er en gammel tradisjon, mye eldre en arbeidernes dag, og uten at vi er helt oppdatert….. Symboliserer noe med fruktbarhet, naturen som blomstrer osv…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vel, som vi nå hadde forutsett, tavernaen i Sirili var helt stokket med folk og vi bare kjørte forbi. Veien fra her kommer inn på veien til Sougia, i en liten plass som heter Nea Roumata, og dette er en veldig vakker strekning som kan anbefales. Her går mye av veien inne i en frodig dal langs en liten elv. Det er også en del veldig gammel bebyggelse her med blant annet en mølle, noe vi har skrevet om i en tidligere blogg.

Sougiaveien førte oss tilbake mot Chania … og fremdeles uten mat i kroppen. I Agia styrte vi ned mot Platanias igjen, via den smale veien forbi Drakiana restaurant, som også var ganske overbefolket. Nede igjen på gamleveien i Platanias seg vi sakte gjennom alle turiststedene, frem til Daratsos og Amazing Pizza Restaurant, hvor vi delte en pizza.

Litt pizza var nok for oss, Linda hadde nemlig bestemt seg for å teste ut en ny kyllingrett til middag denne dagen. Så vel tilbake hos Elsa, passelig mette…. så det tok litt tid før maten kom på bordet … ble vel egentlig nattmat. Kyllingretten som var laget med mørkt øl og blåbærjuice, samt diverse krydder og grønnsaker, smakte helt fortreffelig og vil nok ganske snart bli prøvd på nytt.

Selv om solen har gjort noen spede forsøk på å trenge igjennom det grå skylaget som omsvermer hele Chania og resten av turistområdene på denne siden av øya, så er det gråværet som regjerer, med litt regn og mye vind. Dem som har dratt hit for å nyte solen en ukes tid føler seg nok ganske snytt og penger rett ut av vinduet. Været er ustabilt på denne tiden av året, men nå har det dessverre vært stabilt dårlig og vil nok ikke endre seg før til helgen. Mange har leid bil og dratt over til andre siden av øya….. der det er mer sol, men også mye vind.

For oss er ikke dårlig vær det store problemet. Vi har en fin leilighet med god varme og lager mat når vi vil … men, vi føler med dem som bor på en liten og kald ferieleilighet. Mange gjør det beste ut av situasjon og tar en tur inn til Chania by … de leddbussene som passere oss er ganske stappet med folk.

Nå er det jo ikke slik at vi bare sitter hjemme og glor ut på de mørke skyene. Picasso’n hjelper oss godt i hverdagen og holder oss varme og tørre. Vi så jo dette været komme og brukte søndagen, som var ganske fin, til en tur ned i Nea Chora på syklene for å nyte litt romeiko i solnedgangen hos Me Nou & Krasi. Vi var litt nysgjerrige også for det hadde kommet opp på Facebook at de hadde bursdag, 117 år faktisk, så dette måtte vi finne ut av. Det var restauranten som hadde sin første åpningsdag på denne datoen, riktignok ikke for 117 år siden, men for 13 år siden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De som følger oss på Facebook siden vår vel fått med seg at vi har feiret en bursdag denne uken hos Eleni og Vaggelis ute på Notos Restaurant i Kato Stalos. Det er våre gode venner av oss og vi overrasket dem med kake og ekstra gjester på mandagskvelden. Her gikk vi på en mine i fjor, vi brukte datoen for bursdag på Facebook og tok det for gitt et det var Eleni sin bursdag, siden det er hun som bruker denne siden. Kaken i fjor hadde navnet til Eleni mens Vaggelis hadde dagen sin … men kaken var uansett god. Så i år unngikk vi denne blunderen og hadde riktig navn på kaken … og igjen en veldig god kake.

Barnet vårt, Elsa, blir finere i pelsen og legger på seg … hun maser på godbiter så fort noen er på kjøkkenet. Elsa passer på at Halvorsen kommer seg opp i åtte tiden hver morgen, for da vil hun ha selskap … da er det bare for Halvorsen å stå opp, gi henne noe å spise og leke litt med henne. Etter dette synes Elsa at det er tid for henne å ta en aldri si liten napp igjen….rett ved siden av pappa. Det flyr stadig noen fugler forbi, og da er det på alerten momentant … full fres ut i nettingen.