Kretahalvorsen

Dere som tilfeldigvis er her i Chania på torsdag 21. november har mulighet til å være med på en stor feiring i Chania by. Dette er dagen da byen skytsengel feires med stor festivitas, og det gjør jo heller ikke feiringen mindre av at dette faller sammen med en nasjonal feiring. På samme dag feires også Forsvarets dag over hele Hellas, også med pomp og prakt. Vi har lagt med en google oversettelse fra gresk til norsk, som nok kan være en smule forvirrende, men tid og steder er ikke så vanskelig å tolke. Kopiert fra Flashnews.gr

Som hvert år feires skytshelgen for Chania 21. november. Programmet i detalj.

Den 21. november feires Forsvarets dag i hele landet, som faller sammen med feiringen av Jomfru Marias himmelfart, skytshelgen for byen Chania.

Nedenfor er timeplanen for arrangementer som vil finne sted i Chania,
og vær så snill å delta på dem.

A. GENERELT
Fra klokken 8 om morgenen til solnedgang torsdag 21. november 2024, en generell flagging av de offentlige butikkene, N.P.D.D. og I. D. av byen Chania.

Belysning av alle offentlige, kommunale butikker og krigsskip
chartret i havnen i Souda, om kvelden 21. november 2024.

B. SPESIAL
08:00 Offisiell flaggheising på Firka festning

07:00-10:30 Orthros – Høytidelig guddommelig liturgi ved Holy Metropolitan Church
. Dag av ministeren for nasjonalt forsvar For å følge prosesjon av det mirakuløse ikonet til Theotokos -ruten: Avgang fra Theotokos hellige kirke, Chania, Halidon, Square 1866, Kydonias Avenue (Process of Artoklasia foran rådhuset ), Plastira, Municipal Market Square (Deisi), Markopoulos Square, Tsouderon , Potie, Karaoli Dimitriou (Deisi), Halidon, gå tilbake til I. N. Isodion of the Virgin of Chania.

12:30 Minnegudstjeneste til byens helt (Peace & Friendship Park)

• Deponering av kranser
• Ett minutts stillhet
• Irettesettelse av nasjonalsangen

17:00 Flaggsenking

19:00 Tildeling av gleder og musikalsk begivenhet via SMS fra SEAP / 44 SDI, ved det åndelige senteret i Chania

Gatemarkedene her i Chania er stadig på flyttefot. I vinter er det nye gater for flere av dem, noe Halvorsen fikk erfare, da han en onsdag vandret av sted for å handle litt frukt og grønt. Vårt nærmeste marked var forsvunnet! Det er sikkert flere årsaker til denne roteringen, og en er nok belastningen for dem som bor i gaten der det er marked. En annen og sikkert vesentlig årsak nær oss er at det graves og legges ledningsnett, uten at vi er helt sikre på for hva … men det graves mye i området der markedet var.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Nå har vi laget en oversikt, som vi tror er sånn noenlunde riktig, over hvilke gater som har marked på de forskjellige ukedagene. Denne oversikten vil sikkert ikke være til nytte for de fleste som leser bloggen vår, men noen blogglesere er jo her om vinteren også.

Mandagsmarkedet er i Dikastirio er så og si på samme plass, men har endret retning og følger Malinou Street.

Tirsdagens markedet er samme sted som tidligere, litt i bakkant av byen på THEODOROU KOLOKOTRONI-gaten, som nok for de fleste ikke vill være aktuelt å lete etter.

Onsdagsmarkedet, som er nærmest oss, har nå flyttet noen gater vekk og endret retningen i 90 grader … litt lengre å gå, men enda nære og gaten markedet ligger i heter Efedron Polemisto.

Torsdags markedet, som jo også var veldig nære oss, har nå blitt flyttet tilbake dit det var sist, ved siden av parken i Patriarchou Gerasimou gaten.

Markedet på lørdag er på sin vante plass i gamlebyen på Minoos gaten i Splantzia.

Det er også marked på fredager, men det er ute i Kolymvari. Markedet åpner på morgenen sånn omtrent i 08-09 tiden, litt etter som bodene blir klare, og varer til 13-14 tiden.

Uten at vi var klar over det så var det bursdag på gang på mandagen. Det tikket inn en sms fra nederlenderne med forespørsel, eller mer en ordre, om at vi måtte møte opp på Danaos for en drink … Meeuwes, eller Marvis som vi kaller ham, fylte 65 år. Da ble det litt fart på oss som bare satt på verandaen og gjorde ingenting, dette var jo viktig og vi ville jo sette pris på en god venn. Danaos ligger jo nede ved stranden i Nea Chora og er kun en kort spasertur. Vi stakk innom vår lokale blomsterbutikk for å finne ett eller annet vi kunne overraske med … og det løste seg perfekt, potte og blomst som karakteriserte Meeuwes.

Etter et par drinker på Danaos ble vi enige om at Meeuwes også måtte ha litt god mat på dagen hans. Vi vandret forbi et par steder vi hadde sett oss ut, men disse var stengt, så vi gikk opp til Selinou, hovedgaten i Nea Chora. Her ligger en skikkelig gresk taverna, Kantouni, som er veldig bra på grilling. Her fikk vi herlig mat og mens vi satt der ramlet det inn et stort selskap på nabobordet … og det viste seg at de skulle feire to bursdager. Det var jo litt heldig for oss, de hadde jo noe vi ikke hadde greid, nemlig kake … og de delte villig med oss.

Vi har jo også vært en tur på Jumbo med John og Meeuwes for å se etter noe julegreier. Det ble lite handling på dem, men vi fikk fylt ei handlevogn med masse ting vi ikke trodde vi trengte. Denne dagen var veldig varm og med fint solskinn, så vi kjørte ned til stranden Golden beach i Chrisi Akti for en kaffekopp. Mens vi satt der og nøyt vår kaffe kom det en flott svart hest, som skulle teste badevannet.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Nå når det går mot jul må vi innom svenske butikken. Litchi Foods. Her får vi tak varer som de ikke har på de butikker vi har rundt oss, og som vi handler på til daglig. En annen grunn til å ikke handle her så ofte er prisene, det er stygg dyrt her … men vil du ha brunost for eksempel, så er det ikke noe alternativ.

Halvorsen har slitt litt med å ha trykk i forhjulet på sin fine sykkel og måtte en tur til sykkelverkstedet, som kun er noen få meter unna. Sykkelen ble levert og skulle hentes litt senere på dagen, så Halvorsen stakk innom blomsterbutikken på veien hjem. Vi hadde jo vært der dagen før og Linda så jo noe hun likte. Så på vegne av farsdagen, som akkurat hadde vært, ble det den stilige vasen … og med noen blomster som passet til.

Etter at vi hadde dumpet nederlenderne, var ingen av oss innstilt på å lage noe middag, og nå var det lenge siden vi hadde vært på Kaiki og fått i oss deres gode sjømat. Vi fant frem syklene og rullet ned, behøvde ikke å se menyen, bare å bestille det vi på forhånd hadde bestemt oss for. Et herlig måltid for to litt late folk…..som ikke gadd å lage mat selv.

Vi har jo mange venner her så hjemveien ble litt kronglete. Først en tur til 50/50 Mezedopolio for å hilse på Roxani og Antonio, før vi som vanlig stoppet på Kokido. Vi var jo ikke sultne, men måtte bare ha en gyrosplatte som høvdingen der sterkt rekomanderte … han hadde akkurat mekket ferdig en ny gyros rull og han ville veldig at vi testet den. Så etter å a blitt ekstra mette…… var det bare å tusle de siste meterne hjem og vekke Elsa, som lå og sov sin søteste søvn i klatrestativet.

Og så til slutt, Halvorsen har jo selvfølgelig vært i farta med noen katter igjen også. To puser fra Platanias som skulle vaksineres. Nå var det bare en som ble vaksinert, den andre havnet på en antibiotikakur isteden.

I slutten av forrige uke ble det mye turer med katter for Picasso’n og Halvorsen. Spesielt på søndagen, da ble det en langtur med tre små puser, som skal helt til England. Første delen av denne ferden stod vi for. Disse tre små ble hentet i Platanias og skulle fraktes til Georgioupoli, en tre kvarters kjøretur på National Road. Alle tre satt i samme bur og de oppførte seg eksemplarisk, hvis vi ser bort fra at de skeit noe voldsomt og det stanket noe j…. inne i Picasso’n.

Så med vinduene nede ankom vi møtepunktet i god tid, så det ble en kaffekopp mens vi ventet på hun som skulle overta disse stinkende, små skapningene. Så fort avleveringen var gjort var det bare å starte på hjemveien, men siden vi hadde med samme bur tilbake, ble det en stopp for å få ut alt som de tre hadde lagt igjen … det gjorde hjemveien mye hyggeligere, selv om trafikken var stor denne kvelden.

Linda, som er fotografen når vi kjører, tok noen bilder på veien bort til Georgioupoli. Her hos oss i Chania var det ganske fint og klart, som det første bilde i bloggen viser. Det ble mer og mer skyer jo nærmere Georgioupoli vi kom. I dag, mandag, er det første dagen vi ser fjellene på flere uker.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Men det var ikke bare søndagen Picasso’n var ute i katte ærend. På fredagen var det hasteoppdrag på en katt, som var funnet i Platanias og ikke var helt i form. Halvorsen var raskt på pletten og hentet dyret, som viste seg å være en ganske liten sak, kanskje et par måneder gammel. Det bar i vei til veterinær, der vi møtte Silke, som skulle ta seg av rekonvalesensen etterpå … denne katten skulle til trolig til Sverige. Det var en kjælen liten sak som var meget lett å håndtere, og etter litt avlusing og blodprøve, var visitten over.

Det skulle faktisk vært en tur til veterinær på lørdagen også med et par katter, men da var det stengt. Så denne dagen benyttet Elsa til en kjøretur, og nå var det over en uke siden sist … vi har jo bare vært hjemme. Elsa og Halvorsen dro for å handle, og etterpå plukke opp svensken i Daratsos … han hadde noen ærend inne i byen. Elsa trives godt i bilen og ligger stort sett i ro i “huset” sitt. Men…. inne i byen var det stint med trafikk og vi stod for det meste stille, da synes Elsa det blir litt kjedelig og vil romstere litt rundt. Hun ender da ofte på fanget til Halvorsen, slik hun kan se ut på alt som skjer.

Som dere har sett, så var vi begge på tur til Georgioupoli. Det var første gangen Linda våget seg ut av huset siden sist søndag. Formen til Linda er oppadgående og vi kan fortsette der vi slapp for en uke siden. Alt vi hadde tenkt å få gjort har vært helt i bero, men oppgavene forsvinner jo ikke av seg selv, derfor det er bare for oss å ta tak. Halvorsen har riktignok gjort unna alle daglige og nødvendige plikter, men det har ikke blitt noe mer.

Nå i helgen har Linda også kastet seg over grytene og laget noen herlige middager og det har blitt mye mer pasta en det pleier å være. Men, før “pastaracet” disket Halvorsen opp med en stor kjele med suppe, kokt på griseknoke. Ei skikkelig kraftbombe…. den var nok med på å få Linda på beina igjen.

Vi trodde at etter spisegildet på Cosy om fredagen at vi hadde en rolig tid fremfor oss, med mye hjemmetid. Elsa hadde time hos veterinær for sterilisering, og vi var helt klare for å ta os av henne etterpå, med mye omtanke og trøst. Slik har det jo ikke blitt.

På Cosy traff vi ei hyggelig dame som hadde kommet hit for å jobbe. Dama har litt bein i nesa, og fant seg ikke i at den kontrakten arbeidsgiver ville ha henne til å signere, var noe helt annet enn den hun var presentert da hun ble tilbudt jobben. Så hun fikk en uke “ferie” i Agia Marina og måtte ut på søndagen. Hun, eller Live som hun heter, skulle dra til Athen på mandagen og lette febrilsk etter en billig overnatting nærmest mulig flyplassen. Dette løste seg enkelt, vi tilbød henne gjesterommet på søndagen og fri transport til flyplassen på mandagen … og ikke minst, en runde i den Venetianske havnen.

Så på søndagen dro Halvorsen og Picasso’n til Agia Marina for å plukke henne opp, og tok også med seg svensken på veien. Etter en liten omvisning i leiligheten ble det en aldri så liten en på verandaen før vi tuslet til havna. Det ble en runde innom våre faste stoppesteder. Live og Halvorsen har litt felles glede i musikken og målet vårt var Avalon Rock Pub. Men den første plassen vi råker på når vi kommer til byen er The Van, og her spilles også bra musikk. Etter The Van måtte vi bare ha noe mat i kroppen, så vi gikk til Remezzo og spiste, før vi parkerte på Avalon. Her ble det litt kjølig etter en stund, så vi satte kurs for Gallini der du sitter inne, og de har masse varme å by på, mens svensken tok en taxi hjem, for å være klar for jobb neste dag.

Vi hadde jo bestemt oss på forhånd at Live skulle få oppleve Kokido på nattestid så det ble kun noen drinker på Gallini, det dumpet riktignok ned et fat med friterte småfisk … men de var det bare Halvorsen som orket å spise. Etter en spasertur i mørkelagte gater dumpet vi ned hos Kokido for romeiko og litt mat fra grillen … og her var det bare damene som spiste….. siden Halvorsen allerede var fylt opp med agnfisk. Vår runde på byen tok noen timer før vi var hjemme igjen til en katt, som da var i storform etter mange timers søvn.

Etter at Halvorsen hadde fått avlevert Live på flyplassen måtte vi igjen en liten tur til Avalon. Mila som driver stedet hadde bursdag og vi bare måtte ned med en liten oppmerksomhet og gratulere henne. Denne byturen ble betydelig kortere en dagen før … og vi gikk rett hjem etter Avalon i noen gater så vi unngikk Kokido.

Vi har vær innstilt på å pleie en nyoperert Elsa denne uken, men det ble det ikke noe av. For å sterilisere en katt her skal den være seks måneder gammel og veie over to kilo. Elsa er over seks måneder og sist vi veide henne stoppet vekten på 2,3 kilo. Dette var noen uker siden, så dette følte vi oss trygge på. Men Elsa har hatt litt dårlig matlyst i de siste ukene og har nok vært syk mye lengre enn vi først trodde. Hun hadde mistet en del vekt og veterinæren ville utsette steriliseringen en måneds tid. Så da ble det slik og vi får feite henne litt opp … matlysten er tilbake nå. Vi trodde jo bare at hun begynte å roe seg litt ned, men der tok vi nok feil … hun er ikke veldig rolig av seg nå.

Selv om Elsa ikke trenger ekstra pleie og omsorg har vi en pasient her i huset. Linda har gått skikkelig i kne med magevirus. Hun har stort sett holdt seg i senga med hyppige besøk på toalettet, men formen ser ut til å bedre seg … har begynt å spise igjen. Det er slitsomt for Linda med sår hals, vond i maven og veldig utkjørt. Så vi får de rolige dagene, men ikke som vi hadde tenkt de skulle være.

I starten av denne uken har vi vært veldig bekymret for vår lille prinsesse. Vi kom hjem etter en tur på restaurant og oppdaget at Elsa hadde kastet opp på gulvet, men regnet bare med at hun hadde spist litt mye og fort. Men ut over kvelden kastet hun opp flere ganger og hadde skikkelig diare. Dette var på mandagen og tirsdagen virket hun litt bedre på morgenen, før det igjen fortsatte på samme måte, med diare og oppkast. Hun klynket mye og hadde det ikke bra og stort sett sov. Blir hun ikke bedre i morgen reiser vi til veterinær med henne, sa vi. Men onsdagen rant opp med en litt piggere katt som også var litt sulten og hun hadde også spist litt på natten … det så ut til å gå den rette veien. Halvorsen hadde også disket opp med noe av det Elsa liker best, kokte reker som hun spiste med velbehag.

Så ut over onsdagen ble formen hennes bedre og bedre, ville leke og maste ganske kraftig … ville ha mye kos. Selv om maven ennå ikke var helt på plass, så vi den lille pjuskete katten, igjen oppstå, som den dronningen hun er her i huset….. der hun har to slaver som gjør alt for den lille skapningen. Vi vet ikke helt hva som satte henne så ut, men vi har nok muligens glemt at hun fremdeles er en kattunge og gitt henne litt for tøff mat, og at hun hopper inn i dusjen etter oss, og drikker litt såpevann. Nå er det mat for kattunger som gjelder…. og dørene lukket på dusjkabinettet … så går det nok bra med Elsa.

På mandagen var det stor feiring i byen, Hellas sin andre nasjonaldag, som vi valgte bort til fordel for siste dag på Amazing Pizza Restaurant. Aurel, som driver stedet, ringte og ville at vi skulle komme før han stengte … og det gjorde vi sammen med gjengen fra Agia Marina. Det var når vi kom hjem her i fra at vi oppdaget at Elsa ikke var i form.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Vi var sammen med Elsa hele uken frem til fredagen, da var vi invitert til sesongavslutning på Cosy Restaurant i Agia Marina. Her var det rigget opp stort langbord der. Restauranten ville sette pris på familie og venner med en skikkelig fest måltid. De hadde samlet sammen rundt 30 personer til det siste måltid, som det heter, og en flott….men veldig søt avslutning etterpå … og ingen gikk sultne der i fra. På veien hjem ble det en kort stopp hos våre gode venner på Notos, som også hadde sin siste åpningsdag denne dagen … og vel hjemme igjen ble vi møtt av et trøtt tryne som våknet i klatrestativet når vi låste oss inn.

Men vi har fått utrettet noe i leiligheten også, ting som vi har pratet om lenge … ting tar jo ofte litt tid. En fire, fem mindre utfordringer som det var veldig kjekt å få på plass. Det har vært litt kaldt på badet vårt av to årsaker, ingen varmeovn der og det blåste kald luft tilbake i vifta når den ikke gikk. Nå har vi fått inn en riktig så fresk ovn som varmer opp hele badet på et blunk, og spjeld på ventilasjon så vi slipper kald vind fra nord. Ellers på badet så ble holderen til dusjhodet satt opp av en mann på over to meter, noe som medførte at Linda ikke rekker opp. Nå er dette også ordnet, til glede for Linda, som igjen kan få vasket håret på en enkel måte. Et par ting på kjøkkenet fikk vi også omsider ordnet. Vi kjøpte jo oppvaskmaskin for en god stund siden, men fronten har stått bak en dør i lengre tid, nå har vi fått kappet denne til og kjøkkenet ser helt ut. En stor takk til elektrikeren, som vi kaller ham … han gjør alt.

På kattefronten har det igjen vært et oppdrag for Halvorsen. Nicola reddet tre små kattunger fra fortauet i Platanias, som måtte en tur til veterinær for helsesjekk. Det stod ikke så ille til med dem, men de måtte igjennom en real vask med lusemiddel, noe som stort sett gjelder alle stray katter. Et annet ting som ofte er et problem med katter her er øynene, og gjaldt disse også, men litt god øyesalve i noen uker, så blir de nok helt bra … Elsa hadde samme sykdommen og er helt fin nå.

Det tar lang tid å skrive en blogg for oss, vi tror vi har mye ledig tid og vil sitte hjemme og lage vår egen mat … dette blir til stadighet kastet om. Det dukker plutselig opp noe vi ikke kan si nei til, sammen med gode venner, på en eller annen restaurant….. som jo også ofte er våre venner. Vi er jo to sosiale typer og sier jo sjelden at vi ikke har tid … så det blir en del planlagte middager som må i fryseren.

Nå er vi kommet langt ut i oktober og det har omsider blitt litt høst her, den siste uken har stort sett vært overskyet og litt kjølig, men fremdeles uten regn her. Nå har solen igjen vunnet over skyene, noe som jo passer perfekt for 28. oktober….som er en av Hellas sine nasjonaldager og feires med parader og mye styr landet rundt. 28. oktober kalles Ochi dagen, Ochi betyr nei og datoen er fra den dagen Hellas sin statsminister og general, Ioannis Metaxas svarte nei til Benito Mussolini i 1940 og krigen startet i Hellas. Hellas beseiret Italienerne til ingen nytte, for etterpå kom jo tyskerne og krigen fortsatte voldsomt i flere år, som vi nok alle kjenner til.

En annen grunn til at det ofte tar tid å få produsert en blogg er selvfølgelig katter, og det dreier seg ikke om Elsa. Nei, det dukker av og til opp “emergency mission” som Halvorsen bare må kaste seg i Picasso’n og få utført. Et slikt tilfelle dukket opp på fredagen, mens Halvorsen satt og grublet over tastaturet, det var en katt i Gerani som måtte til veterinær i all hast. Dette tok jo noen timer og for oss endte det hele litt komisk. Det dreide seg om en katt med brukket ben og da trodde vi selvsagt at det hadde vært en ulykke. Det viste seg til slutt at dette var en veldig gammel skade, som katten har gått med i flere år og som vi har hilst på tidligere…. på en restaurant. Katten var både sterilisert og chippet og ved god helse … og den var åtte år gammel. De som forbarmet seg over katten ønsker å ta den til Sverige, så da gjenstår det jo å finne de eierne som har chippet katten og ta det der i fra.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Hvis noen var på Chania flyplass onsdage morgen den 23., ble dere sikker møtt av en masse demonstranter med bannere og løpesedler … som forhåpentlig ikke var skrevet på gresk. Saken dreier seg om hotell og restaurant ansatte, og mange av disse er sesongarbeidere, som krevde bedre arbeidsvilkår. Dette var en mindre markering i forkant av en landsomfattende 24 timers streik som skal være den 20. november over hele landet.

Stor mobilisering av hotellansatte på flyplassen i Chania – deres krav

• Gjennomføring av Sektoravtalen, med betydelige økninger i lønn og daglønn. Ingen grunnlønn i bransjen skal være under 1000 euro.
• Ingen avtale om arbeidstid. Å stoppe grensen for arbeidsgivers vilkårlighet med 6 og 7 dagers arbeid, svart eller underforstått arbeid, ubetalt overtid.
• For å ha en stabil og kontinuerlig timeplan, 8 timer – 5 dager med to påfølgende fridager
• Dagpenger på 80 % av grunnlønnen for alle, uten vilkår, i hele arbeidsledighetsperioden.
• Hender av spissen. Skal ikke holdes tilbake av arbeidsgivere og gis til ansatte uten skatte- og forsikringsfradrag.
• Rekruttering av nødvendig personale
• Tiltak for å beskytte vår helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

Som vi nevnte i starten av bloggen er vi inne i en litt hektisk tid med venner rundt på årets siste dager for flere restauranter. Vi har hatt gleden av å besøke en ny restaurant for oss i Agia Marina, Cosy, som faktisk er høyest rangert av Tripadvisor i området. Vi var der sammen med venner som kjenner driverne godt og fikk en hyggelig opplevelse med veldig god mat. Nå må vi spamme inn noen matbilder som sikkert vil gjøre mange sultne.

I sommer har vi ikke vært på Kaiki, det er alt for populært og det må bestilles bord … vi tar heller sjansen på at det er ledig bord. Vi har bare gått forbi og konstatert at her var det mye folk og gått til noen andre. Men nå når turistsesongen er på hell, så er det litt enklere og vi smatt innom en kveld for et måltid med sjømat … og det blir aldri feil.

Hei igjen, nå har vi hatt en rolig uke etter besøket av våre venner fra Litauen. Det har blitt mye hjemmetid med besøk av venner til middag, men en og annen tur ut for å spise også. Men vi lider jo av lakenskrekk og har vondt for å komme oss i seng, ender ofte opp med å oppdatere oss på de siste dagers tv serier fra Norge som vi følger med på.

Men først må vi fortelle litt om været vårt. Vi har hatt en ganske tørr oktober, tror ikke vi har hatt ett eneste regndrypp her i Chania. Det har vært godt og varmt helt frem til denne helgen, da det begynte å bli litt høst med lavere temperaturer. Nå har vi også hatt noen dager med høye temperaturer, over tretti grader, men da var det varmluft fra Sahara, med rikelige mengder med sand. Utsikten fremover sier en tjue grader og ned mot ti grader på morgenen … og kanskje noen regnbyger.

De som har vært her den siste uken har sikkert fått med seg en ganske stor militær aktivitet, både i luften og langs veien. Grunnen til det er er at det har blitt avviklet en stor militærøvelse kalt Medusa 13, hvor det i tillegg til det greske forsvaret, også har deltatt tropper fra flere andre land, blant annet Saudia Arabia og Egypt.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Vi har jo en relativt bra utsikt her på toppen, nå tetter det seg litt igjen, da det stadig bygges nye hus i området … og de fleste er i seks etasjer. De fleste av nybyggene er i Nea Chora, og så pass langt unna, at det ikke er til noe problem for oss. Men, vi har jo hatt et kjennetegn på alle våre bilder tatt fra verandaen og ned mot Nea Chora stranden, en høy rød pipe…. som til enhver tid har tronet midt i bildene. Her om dagen hørte vi noe hamring og oppdaget en mann hengende i en kurv, fra en stor kran, mens han banket ned stein for stein med kun håndverktøy. Dette arbeidet har jo selvfølgelig tatt litt tid, og nå er pipen ganske lav…… og det virker som arbeidet er avsluttet og resten av pipen blir stående…. med den høyden den nå har.

Nå er det sesongslutt for mange restauranter her i området og det blir litt travelt for oss, det er jo mange vi ønsker å besøke før de stenger ned. Vi rekker innom noen, likevel det blir jo en del vi må vente med å besøke før neste år … vi treffer jo mange utenfor sesong også. Vi har ikke bare vært rundt hos våre restaurant venner, vi har jo hatt noen party, med venner, her oppe på verandaen også. Det ble en grillaften med våre nederlandske venner når de vendte tilbake, og ikke minst en lasagne kveld, med Linda sin lasagne, laget helt fra bunn … hun bruker en dag på kjøttsausen…. for å få frem alle de gode smakene … og det ble en pastamiddag på kvelden for å teste smaken.

Vår kjære lille Elsa, som ikke er så liten lenger, har hatt en skikkelig traumatisk opplevelse. Halvorsen og Elsa var på handletur med svensken og mens han var i butikken fikk Elsa vandre litt på parkeringsplassen. Det gikk jo veldig fint til å begynne med, spiste litt gress og snuste rundt. Plutselig dukket det opp en annen katt fra ingensteds og da ble det en stirrekonkurranse. Halvorsen skulle løfte henne opp for å ta henne ut av situasjonen … og da smalt det. Elsa fikk panikk da Halvorsen tok tak i henne for å løfte henne opp, voldsomt med fresing, knurring og mye kloring. Vår lille skatt ble så redd at hun både tisset og bæsjet før hun kom seg inn i huset sitt. Det tok litt tid før hun roet seg ned og vel hjemme igjen ble det en vaskerunde i servanten, for å få henne ren og pen igjen … men, hun har kommet seg igjen og er den samme katten som har sin litt ville fremferd og er hjertelig tilstede … særlig når vi spiser.

Halvorsen har jo ikke bare Elsa å ta vare på, han må jo til stadighet besøke en eller annen veterinær med andre katter også. Her om dagen var det en tur med to puser for Nicola. En av dem hadde akkurat dukket opp i bakgården hennes og trengte en legesjekk. Normalt er jo de fleste katter litt skeptiske når de havner på bordet hos veterinæren, men ikke denne. Enormt kjælen og nysgjerrig der den spankulerte rundt. Veterinæren skulle lytte på hjertet til den lille skapningen, men det var ikke enkelt. Den malte og murret hele tiden, så det var det eneste som veterinæren hørte, men den virket veldig frisk.

For 12 år siden var vi på en langhelg tur til Vilnius, hovedstaden i Litauen, der vi traff en hyggelig fyr på en restaurant. Han hørte oss prate og mente han kjente igjen språket og spurte om vi var fra Norge. Fyren forsøkte å lære seg norsk på egenhånd og faktisk spurte oss på norsk. Det ble mye prat, riktignok på engelsk, og vi inviterte ham til å besøke oss hvis han kom på våre kanter, noe vi ofte gjør og flere har dukket opp. Det skjedde jo med ham her også og han ble en ukes tid, var riktig nok også på et jobbintervju i Trondheim i løpet av denne tiden. Siden har vi truffet hverandre noen ganger og denne uken har han, sammen med kjæresten sin, vært på ferie i Rethymno.

Andrius, som han heter, hadde tenkt å ta en tur til Balos og samtidig treffes oss. Vi hadde ikke ork til en Balos tur, men Halvorsen var klar med Picasso’n for å plukke dem opp i Kissamos, når de kom i land, og kjøre hjem til oss. Da de hadde kommet seg inn i Picasso’n og kursen ble satt mot Chania ble det en stopp etter bare noen hundre meter, her ligger en kirke i en hule i fjellet. Etter å ha sett oss rundt i hulekirken dro vi mot Chania på National Road frem til Tavronitis, ned på gamleveien, for så å kjøre gjennom turistområdene, før vi strandet hjemme hos oss. Deretter gikk vi ut og spiste.

Vi slentret ned til Nea Chora på kvelden for å finne et sted å spise middag, og helst et sted med god fisk. Her nede er det jo flere muligheter og vi fikk et bord på piren, uten at vi var helt sikre på hvilken restaurant vi hadde slått oss ned på … men de var visst Kertos Seafood & Fish Restaurant. Halvorsen og Andrius var inne og plukket ut noen fisker og fikk satt sammen et måltid, som falt i smak. Her ble alt servert ettersom det var klart på kjøkkenet, som jo er ganske vanlig på greske tavernaer … og det smakte så bra at fotografering ble helt glemt.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

VåVårt besøk fra Litauen var ganske slitne etter en lang dag, og gikk kjapt i koma da vi var tilbake i leiligheten. Greit å lade opp til reisen tilbake til hotellet deres neste dag. Vi passer på at alle som ikke har kjørt Therisos Ravinen får en tur igjennom her og etter Therisio, så svingte vi mot Drakona. Her fikk de også se matlagingen ute over åpen ild, i keramikk gryter hos Ntounias, før vi dro ned i dalen igjen og opp til Kampoi … når vi kjører i dette området sier vi at alle veier går til Kampoi….. for vi havner så og si alltid der.

Fra Kampoi går det ned i lavlandet igjen, via en rekke hårnålsvinger i fjellsiden og ned til Stilos, der etter videre bort til gamleveien, som vi følger frem til Vryses. Her er det vakkert og en perfekt plass for en kaffekopp … hvis det er mulig å få parkert da. Vi fikk parkert, riktignok litt til sjenanse for noen, og drakk vår kaffe, før det igjen ble en stopp ved Kreta eldste bro. Dette er en vakker plass som ligger helt inntil motorveien, men er ikke mulig å se når du passerer, hvis du ikke er helt klar over dette stedet.

Nå begynte sulten å gnage så det ble strake veien til Rethymno for lunsj på Taverna Zisis. Her har vi spist før og maten her er god … og den er veldig gresk. Fra Taverna Zisis og til deres hotell var det bare et par kilometer … og veien til et kveldsbad for våre venner var nok ikke lang. Vi snudde Picasso’n og kjørte strake veien tilbake til Elsa, som hadde vært alene hele dagen. Elsa hadde nok ladet skikkelig opp mens vi var borte, det var mye krutt som skulle ut på kort tid.

Så var det plutselig gått sytten år siden vi ga hverandre ja… på et slott i en liten by i Tsjekkia. De sytten årene ha i grunn gått ganske fort og på søndagen feiret vi dagen, sammen med Anne og Robert, over en bedre middag på Angelo’s Restaurant i Agii Apostoli. Men feiringen startet jo lenge før middagen, som seg hør og bør, med prosecco hjemme på verandaen. Det var ikke bare mat, drikke og det gode selskapet som bidro til at dette ble en fantastisk fin dag, været var også flott og en liten hetebølge denne helgen.

Men det har skjedd andre hyggelige ting også, våre nederlandske venner er tilbake. Vi var sent en kveld og hentet dem på flyplassen og sammen alle fire har vi hatt vår faste runde i Nea Chora, drink på Danaos og middag hos Me Nou & Krasi … og det blir nok mange middager fremover på oss.

Sesongen går jo nå mot slutten ute i turistområdene og de fleste steder vil nok stenge ned i slutten av oktober, derfor må vi jo ta noen runder hos være nærmeste … neste mulighet blir jo ikke før til våren. Vi har selvfølgelig besøkt Therino, selv om Therino er å regne som dagsenter hele vinteren, hvor mange ansatte og drivere på de stengte restaurantene treffes … og vi også. Men heldig for oss, vi bor i byen og har mange favoritt steder å gå, som holder åpent hele året.

Så har vi stakkkars Elsa da…. som noen mener, men hun elsker “buret” sitt og sover der mange timer hver dag … og går inn og ut som det passer henne. Elsa er stadig ute og kjører bil, hun trives i bilen og oppfører seg helt eksemplarisk. Vi tar henne med på tur til steder der hun kan få utforske verden utenfor vår leilighet … og hun blir tøffere og tøffere. Vi må skryte litt av henne, hun har jo vært som et piggtrådnøste, men i det siste har hun blitt mye mer kosete og ikke fullt så gal … selv om hun har sine raptuser nå og da.