Kretahalvorsen

De fleste av dere som leser vår blogg har sikkert gjort det samme som oss i vinter, fulgt med på Ronny og Tuva’s drøm, om et lite hotell i Hellas.

Vi synes serien har vært fin og underholdende. Der vi har fått bli med på deres reise inn i en ukjent verden…og virkelig viser forskjellen på noen ukers charterferie…. og det virkelige livet i Hellas.

Vi skal på ingen måte påberope oss all verdens kunnskap om Hellas, men en del har vi plukket opp. Deres mangel på innsikt i gresk dagligliv og naivitet har vært med på å gjøre dette underholdende.

Det var ingen stor overraskelse når det kom frem i siste episoden at kjøpet av hotellet fremdeles ikke var i havn.

I etterkant av serien har det florert med kritiske kommentarer i sosiale medier og aviser der skuffelsen er stor……. for at dette ikke ble realisert i løpet av serien.

Det er viktig å ta inn at dette er filmet i nåtid, uten noe manus…. og all banningen (som er mye kritisert), kommer jo av deres frustrasjon, over tregheten i prosjektet.

I februar i år kjørte vi igjennom Makry Gialos, men ikke helt nede ved hotelle,t siden det fremdeles ikke var kommet noe spesifikt om prosjektet. Tror faktisk de var der, på dette tidspunktet, ut ifra det vi har sett i ettertid.

Etter å ha vært med reisen, der de så på flere sjanseløse prosjekter, så satset de på Makry Gialos, en fin liten landsby, sørøst på Kreta.

Et tilsynelatende koselig hotell helt nede ved havet. Utfordringen er at de vet ingenting om dette stedet, hvorfor det er til salg og hvilke eventuelle problemer som følger med.

Vi har jo fått med at mange påpeker at hotellet fremdeles ligger til salgs, og hos flere eiendomsmeglere. Her er en stor forskjell i forhold til Norge ,der eiendommen ligger hos kun en megler.

I Hellas kan hvilken som helst megler selge samme prospektet….og det er eier som aksepterer salget….og det er først solgt når det er betalt.

Litt tilbake til prosjektet, alle lokale de har snakket med er negative til å kjøpe hotellet, uten at de forteller noe mer. Hotellet har vært uten drift en periode og det kan være grunner til dette, som de ikke får vite om.

Et hotell med slik beliggenhet…. midt i et turistområde…. er litt merkelig at står ubenyttet.

Vinterstid er det ganske værhardt og bygninger som ligger så nær havet, som dette hotellet, slites veldig av vær og vind og krever mye vedlikehold hvert år.

Tror ikke Ronny har skjønt at jobben er større en å rusle rundt med en malekost…….han passerte flere som pusset opp i siste programmet. Det er mye jobb hvert år…..det samme om og om igjen.

Hvis du ikke har ustyrtelig mye penger, så er det viktig å bruke god tid og bli kjent med forholdene. Hvilke naboer du har og hvordan de er, det ligger jo allerede en konflikt der ( naboen som er motvillig til å signere et papir) og som ny utlending er ikke dette enkelt.

Siden alle deres “venner” rundt på tavernaene ikke vil kjøpe dette stedet, er det kanskje en grunn til deres standpunkt.

Ronny og Tuva blir nok fremdeles sett på som turister, med en litt naiv drøm om et hotell på Kreta. Slikt har deres “venner”  der nede hørt flere ganger tidligere, og de jatter med.

Det største problemet de har hatt er vel det de selv påpeker i siste episode…. at de har sin tidslinje…og at det kanskje ikke samsvarer med hva som er reelt.. og at de må gå følge GMT ( altså greek maybe time…SIGA SIGA!!)

Vi håper selvfølgelig at Ronny og Tuva får deres drøm oppfylt med et koselig lite hotell i Hellas.

De har lært mye om gresk byråkrati, men det er nok en del igjen. Ting tar tid i Hellas, og ukjente problemstillinger dukker opp av intet, før du aner.

Vi ønsker dem lykke til med drømmen deres og ser frem til enda en sesong med Ronny og Tuva.

Det har vært litt stille fra oss i det siste, hatt en liten bloggferie, etter vår lange ferd mot sørligere strøk, i vinter. Nå ser vi frem mot en sommer stort sett i Norge, men det blir sikkert en og annen utflukt…. litt sånn på sparket….

Vi kommer nok til å bli litt rastløse, men akkurat nå har vi flere års etterslep, både ute og inne her hjemme, som vi nå gjør vårt beste for, at det igjen, skal se ut som det bor noen oppegående personer her.

Litt ute og lufter oss i Astri hender det jo av og til at vi tar oss tid til… og i pinsen ragget vi litt rundt i indre Vestfold. Da endte vi opp med litt Kreta følelse…..siden vi kjørte oss fast og måtte snu, som reelen vår fra turen viser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi var oppe i de ikke alt for høye fjellene her i fylket, men måtte ty til en av “Fjellvettreglene” … ingen skam å snu!!!

På veien opp til Norge i våres besøkte vi en “norsk” stavkirke i Polen, og siden vi har en ganske nær oss her i Sandefjord, ønsket vi derfor å se på denne, Høyjord stavkirke. I et flott solskinn stablet vi oss inn i Astri og satte av sted i vårt eget tempo.

Vel fremme ved stavkirken kom vi selvfølgelig ikke på innsiden. Det meste vi besøker er jo ironisk nok stengt den dagen vi er der. Men, stavkirken var ganske fin å se til, og skal visstnok være veldig fin på innvendig også.

Stavkirken er bygd på 1100 tallet og er en enskipet midtmastkirke, en byggemåte som kun to andre av de gjenlevende stavkirkene er bygget på. Midtmastkirke betyr at det er en bærende stolpe midt i kirken, og i Høyjord er det 12 bærestolper, eller staver, med utskjæringer.

Høyjord stavkirke er restaurert mange ganger opp gjennom tidene. Første gang i 1689, da kirken var i ganske elendig forfatning. Siste restaurering av kirken var ferdig i 1953 og da ble mye av alt som var tilføyd opp mellom årene, skrellet bort og den ble mer autentisk, med det opprinnelige fra 1100 tallet.

Neste stopp på turen var også en kirke, Vassås kirke, som skal være fra 1200 tallet. Dagens kirke er bygget i 1733 og er en langkirke bygget i stein. Trolig har det fra begynnelsen, vært en stavkirke, på denne plassen. Det interessante med kirker for oss ateister, er at det er så mye godt dokumentert historie om dem, samt flotte bygg.

Nå gikk ferden videre mot noe som Halvorsen hadde snust opp og vi var veldig nysgjerrige på. Norsk Observatorium for Variabel Astronomi.

Et slikt navn tilsier jo at det bare må undersøkes, og selv etter masse søking på nett…som gav minimalt med resultater…..så måtte vi bare prøve å finne dette stedet.

Ferden videre gikk gjennom Hvittingfoss, et merkelig navn på en foss, langt inne i landet. Hvitting er en liten, meget god sjøfisk, som aldri har svømt opp Nummedalslågen.

Med litt forskning på nett viser det seg at navnet kommer fra norrønt Hvitingr og betyr hvitfossende, og som stemmer bra med hvordan elven oppfører seg her.

Ned langs Nummedalslågen ble det en stopp langs elvens bredder, rett nedenfor Brufoss. Et vakkert sted der elven renner i et fint stryk og trangen til å prøve fiskelykken slo til for fullt. Uten fiskekort og stang ble det bare med tanken. Derimot brukte Halvorsen anledningen til å slå lens i rennende vann.

Og der vi hadde stoppet Astri, hadde også kirkens venner vært innom med et budskap. Tydeligvis var ikke alle som fartet i området der enige, men slik er det jo alltid…..

Nå var det på tide å finne dette observatoriet inne i de dype skogene i Vestfold. Igjen en vei som vi ikke visste eksisterte, men den var i alle fall asfaltert, der den slynget seg innover i vakkert landskap, mot høylandet i fylket vårt.

Det tok ikke så lange tiden før Frøken Google ville ha oss av asfalten og inn på en grusvei. Etter litt rådslaging inne i Astri, ble beslutningen at vi kjører videre. Kort tid etterpå kom vi til en bom, som stod åpen…men, et stort skilt fortalt oss at denne kunne bli stengt uten varsel. Igjen litt i tenkeboksen, før ferden fortsatte.

Grusveien var av ganske god standard og det ble en fin tur inn i de dype skogene i Vestfold. Vi kom oss opp i en høyde av drøyt 300 meter, med bil, som slett ikke er verst i vårt relativt lavtliggende fylke.

Frøken Google annonserte at destinasjon nå er på høyre side, og vi så ingenting….. Det stod riktignok tre, fire biler der, som nok var en indikasjon på et eller annet.

Vi så kun en liten sti inn i skogen og ingen observasjonstårn. Da ble det vår konklusjon som gjelder, her ligger en gjeng entusiaster på ryggen, på en fjelltopp…. mens det glor på stjernene … langt fra alt lys som vil være en distraksjon.

Uten den helt store aha opplevelsen, kjørte vi videre, veien skulle komme ut på en litt større vei ,på andre siden…..

Her fikk vi en kjent Kreta opplevelse, stengt med bom og tilbake samme vei. Men vakkert og fint, mye blomster og plenty med tid, så helt greit.

Tilbake på asfalten igjen, slumret vi oss videre på ukjent mark, med mange flotte bilder på netthinnen … og ikke minst fikk se steder der en ikke skulle tru at nokon kunne bu…. men, det gjør de……

Vi syntes turen ble litt kort, så noen ekstra svinger ble lagt inn på hjemveien. En tur bort til Kvelde og så ned Lågendalen til Larvik, før vi var tilbake i Sandefjord.

Vi håper alle har hatt en fin dag hvor enn dere har vært i verden. Vår 17. mai feiring dette året går i svært rolige former hjemme i heimen, med tog på tv og med utsikt til en god helstekt biff, litt ute på kvelden.

De siste årene har vi feiret på Kreta sammen med mange hyggelige norske charterturister. Det har vært gøy, men også ganske stressende noen ganger, spesielt med kaken vi hadde lovet alle som møtte på Utopia.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvert år har vi trodd at det var nok kake, men der har vi bommet selv om det ble øket kakemengde år for år. Det var jo bare hyggelig at det møtte mange, og det kom også folk helt i fra Rethymno … og vi slet med sitteplasser til alle. Vi hadde ikke sett for oss et slikt oppmøte på Utopia første gangen, og heller ikke årene etterpå.

De to første gangene hadde vi med oss kake fra byen, og her var det noen utfordringer. Første året var ikke kaken på plass når vi skulle hente den, litt forsinket ble vi…..men fikk omsider kaken og hev oss i taxi mot Platanias.

Det gikk radig av sted og all skriften på kaken hadde samlet seg i et hjørne da vi var fremme. Det gjorde egentlig ikke så mye… siden dette var skrevet på norsk, noe konditoren hadde hatt litt utfordring med han også, at det ikke var leselig var helt greit.

Året etter var kaken på plass, men da fikk vi ikke tak på taxi og ble sene igjen. Det var siste gang vi tok med oss kake fra byen, neste kake ordnet Nicola på Utopia….så vi bare kunne passe oss selv … og det er jo vanskelig nok.

Etter en hyggelig sammenkomst noen timer på Utopia, traff vi igjen mange av dere på Therino til middag på kvelden. Der hadde vi en bedre 17. Mai middag hvert år etter kake og bobler til lunsj. Gjengen på Therino pynter også til 17. Mai hvert år, og det er langt mellom “utlendingene” her denne dagen.

Vi har jo også feiret et par 17. Mai på Kreta, uten folk rundt oss… der vi satt i lockdown, med kun vårt eget selskap. Det gikk fint det også, bobler og godt mat til lunsj, sammen med barnetog på tv … og vi hadde fint og varmt vær, der vi satt fast i Galatas.

17.Mai i 2021 var det igjen åpent for charterturisme selv om det dette året ikke var så mange der nede. Det var litt merkelig for oss som hadde vært der en stund. Fra å ha fulle restriksjoner den ene dagen, var det plutselig full turistsesong den andre dagen. Fra øverste politiske hold ble det bestemt at pandemien var over 15. Mai.

Det har vært veldig stille fra oss en god stund nå, men det er fortsatt liv… men litt roligere. Greit for oss å være i heimen vår og samle oss etter de siste årene i utlendighet. Det blir nye turer, men vi har ikke noe planlagt, siden dagens situasjon ute i verden, fort vil kunne påvirke hva vi tenker å gjøre.

Nå er det på tide med en oppsummering av vår nesten fem måneders lange biltur gjennom Europa. Vi har jo dokumentert alle våre etapper i bloggen med tekst og bilder, men de beste inntrykkene har vi inne i hodene våres.

Vi vil takke dere alle som har fulgt oss på reisen, og håper dere vil være der når vi legger ut på nye eventyr. Dere har beriket oss med mange fine kommentarer og liker klikk, alle er lest og det varmer. Hvis dere vil, må dere gjerne følge Facebook siden til Kretahalvorsen med å trykke på å følge oss … vi ser at de fleste av dere som leser vår blogg regelmessig, ikke følger oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Et spørsmål som har gått igjen er hvor langt vi har kjørt med Astri, og total lengde ned og opp igjen er 9048 km ut fra kjørerutene våres. Totalt er det selvfølgelig mye lengre, sikkert langt over 10 000 km eller 1000 mil. I de to månedene vi var på Kreta, ble det mange turer som vi ikke har målt, og noen runder med feilkjøring, har det jo også blitt…..

Det er jo normalt like langt frem og tilbake hvis man kjører samme vei, noe vi absolutt ikke har gjort. Men det helt utrolige er at de kun skiller snaue 14 mil på det to svært ulike reiserutene.

Veien ned gikk helt øst i Europa og inn i Hellas fra Bulgaria, mens vi opp igjen tok turen via Albania og til Kroatia, før vi siktet oss inn på en ferge i Polen. På hele turen har vi vært igjennom 16 land, noen bare kort innom, men de teller med.

Planlegging for turen har stort sett vært fraværende, vi hadde ferge til Hirtshals med overnatting på Purhus Kro … og det var alt. Vi tok alt på sparket derifra, også overnattinger men fant fort ut at det ble trøblete.

Så fra Tsjekkia, på vei nedover, bestilte vi overnatting til neste dag. Slik har det stort sett vært der kjørerute og overnatting blir valgt kvelden før, blir lite stress når man ikke må rekke frem i tide og det finnes alltid et ledig rom en eller annen plass.

Det var en ting vi var nøye med og det var hvilke papirer som var nødvendig. Det er jo svært ulike krav i de forskjellig land og de elsker papirer, viktig å ha alt skrevet ut. Noen land vil ha “green card” på forsikringen, som forsikringsselskapet skriver ut, og internasjonalt førerkort er også lurt, som KNA ordner enkelt.

I tillegg hadde vi skaffet oss miljøoblat til Tyskland som er kjekt hvis du som oss, prøver å unngå motorveier. Oblater til motorvei er på app og er kjekt å ha hvis vi skulle, ved en aldri så liten feil, havne der.

Mange viste bekymring for at vi skulle kjøre gjennom så mange “rare” land med tvilsomme rykter. Vi har ikke hatt et eneste problem på noen grenseoverganger eller med politi. Selvfølgelig har vi blitt stoppet både på grensen noen ganger, men som oftest bare å kjøre over.

Hele veien ned gikk i EU og der fikk vi bare en kontroll og det var inn i Romania, der vi kjørte over en liten grensestasjon, langt ute på et jorde. Det lurte nok på hva den gamle bilen, med de rare skiltene, var for noe.

Veien oppover gikk gjennom ikke EU land, på Balkan, og her hadde vi helt klart for oss hvilke land vi skulle unngå. Her er det ikke de beste naboforholdene over alt og noen kan være svært så vriene på grensen.

Der vi ble nøyest sjekket, var inn i Kroatia fra Bosnia-Hercegovina, ellers så var det kraftig bokføring inn og ut av Albania. Ellers så ble vi stoppet av politiet noen ganger etter veien, men de fleste var lite interessert i å prate engelsk … så vi ble vinket videre.

Mange var bekymret for at vi skulle kjøre denne lange ferden med vår gamle 2000 modell Opel Astra, eller Astri, med 1,2 liters motor. Hun har oppført seg eksemplarisk hele veien. Lite ble sjekket før vi dro, sjekket ikke oljenivået en gang, men fylte et par liter i Tsjekkia. Det eneste Astri fikk før vi dro var nye vinterdekk, siden det er visse krav på dekk nedover i Europa på vinteren.

Vi hadde bestemt oss for at Astri skulle få full helsesjekk på Kreta, der Halvorsen er kunde hos et topp verksted. Så på veien ned samlet vi sammen alt som vi ville få utbedret og sjekket på en liste til verkstedet, på det vi ønsket å få utbedret.

Ikke for å si noe negativt om Astri, men vi har erfart at litt større motor og bedre plass….ja, det er nok en fordel for senere langturer. Astri er på ingen måte en løve i motbakkene, og når hun er stappet med bagasje…så blir det jo ikke bedre. Men vi kjenner jo Astri og kjører deretter og har det overhode ikke travelt.

En forberedelse vi gjorde var helt suveren, et nyinnkjøp av nettbrett med sim kort, som lå på vårt gode Telenor abonnement. Dette gjorde at vi kjørte på Google Maps hele veien, og det førte oss helt korrekt frem til våre destinasjoner.

Men vårt telefon abonnement gjelder bare i EU, noe vi fikk erfare når vi hadde krysset grensen til Albania og før vi visste ordet av det, var uten tellerskritt.

En annen ting vi også erfarte med Google Maps er rundkjøringer, her er det viktig å følge med på hvilken utkjøring som gjelder.

Et kort resyme av vår lange brudeferd til Kreta med Astri. Hvor ferden går videre vet vi ikke, men nå får vi ta igjen noe av det forsømte her hjemme og hente oss litt inn i fred og ro. Men en og annen utflukt vil det helt sikkert bli, men ikke så lang som denne verken i tid eller mil. Følg med, plutselig er vi av sted.

Så har vi tilbrakt en natt i Odense uten å treffe HC.Andersen, men derimot et hyggelig møte med Viggo. Frokosten på hotellet var ikke all verden, men nå har vi allerede begynt å glede oss til den neste frokosten, hos Purhus Kro.

Dette her blir siste bloggen fra vår “brudeferd” til Kreta, som har strekt seg over fire og en halv måned, gjennom mange land. Vi vil lage en oppsummering med noen betraktninger og erfaringer, fra hele turen, i en senere blogg.

Ut på noen store jorder dukket det opp en mengde med vakre, glade griser. Vi måtte bare stoppe og beundre dem der de koste seg i det grønne med egen boliger og ikke båser.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi ble jo nysgjerrige på dette her og måtte sjekke det ut. Bovbjerg Økologi A/S oppdretter økologisk gris av beste sort for salg. Så hvis du har tenkt å satse på økologisk gris, så kan du henvende deg her.

Etter at vi hadde passert Vejle gjennom den vakre Grejsdalen begynte vi å kjenne behovet for litt mat, det ble jo en skrall frokost denne dagen. Kartleser Linda sjekket ut flere steder som så interessante ut, og av erfaring sjekker vi så godt vi kan at de er åpne. Valget falt ned på Smagshuset i Brande, litt lengre vest enn vi hadde tenkt, uten at vi brydde oss nevneverdig om det.

Vi fant en koselig restaurant i en liten dansk by vi ikke har besøkt tidligere. Kjekt å oppdage små perler, som fort frister til en retur på et senere tidspunkt.

Smagshuset skryter av seg selv om at de har god mat laget på ferske og ekte råvarer. Dette syntes vi hørtes flott ut og ville teste … og vi ble ikke skuffet.

Det var deilig å komme frem til Purhus Kro, for den siste overnattingen på vår lange ferd mot nord. Nå gledet vi oss til et herlig måltid på kroen, en god natts søvn og en liten kjøretur neste dag, for å nå fergen, fra Hirtshals til Larvik.

Etter en god natts søvn var det klart for frokost, og er det en plass vi ikke misser frokosten, så er det på Purhus Kro.

På vår kjappe lille handletur i Fårup oppdaget vi mer enn Pepsi med bringebærsmak. En pose med potetchips fanget oppmerksomheten og ble handlet inn. Det står advarsel på posen, og det med rette. Dette er klart det heftigste snacksen vi har smakt, måtte ha rømmedip i mengder for å spise denne … men, smaken var god. Og hvis noen lurer, det heter faktisk Fårup der Purhus Kro ligger, men ikke den Fårup som de fleste kjenner til,

Vi hadde en veldig god natts søvn på politistasjonen der Kurt Wallander hadde kontor, men som egentlig er den gamle jernbanestasjonen i Ystad. I dag er det restaurant og hotell her, Stationen Bed & Breakfast  som vi kan anbefale.

Etter en herlig frokost, og kaffe med røyk ute i solen, var det på tide å få Astri i gang igjen. Vi kunne jo kjørt raskeste vei til Sandefjord og vært hjemme på kvelden, men vi har før bare kjørt Øresund broen med tog og nå ville vi prøve den med bil. Som vanlig stakk vi ut en kurs ned etter kysten, uten motorvei frem til broen, der er det ikke noe valg….med et par innlagte stopp.

Turen gikk langs kysten i kjent Wallander landskap, på litt øde strekninger og stor gårder, langt ute på jordene. Litt som å kjøre i kulissene til filmene, som vi har så nært forhold til og er blant våre favoritter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helt frem til Trelleborg unngikk vi motorvei, men etter Trelleborg ble det noen få meter motorvei. Motorveien vi møtte her er E6 og kunne brakt oss kjapt til Svinesund, hvis vi ønsket. E6 starter her i Trelleborg, eller ender for den saken skyld, men den går i alle fall mellom Trelleborg og Kirkenes.

Rett etter Trelleborg står det et monument over Karl XII, det var her Karl XII igjen satte sine ben på svensk jord, etter mange år i utlendighet. Karl XII hadde i mange år kjempet seg gjennom Øst-Europa og vunnet mengder med mark. Karl XII, som ble konge 15 år gammel i 1697, var en strategisk og dyktig hærfører, som gikk fra seier til seier i flere år.

Alt har jo som kjent en ende og for Karl XII ble det et stort nederlag ved byen Poltava, som ligger i Ukraina, for tsar Peter I av Russland. Dette slaget endret stormaktene i Europa, makten til Sverige gikk nedover, mens makten til Russland ble styrket. 

Kar XII var på god fot med sultanen i det Osmanske Riket og hadde i lengre tid forsøkt å få osmanerne med seg i krigen mot tsaren. Etter nederlaget for tsaren dro Karl XII til Tyrkia og oppholdt seg der, i fem år, før han dro tilbake til Sverige … og det er her ved dette monumentet han igjen plantet sin føtter på svensk jord.

Etter tilbakekomsten etablerte Karl XII seg i Lund, bygget opp en ny hær og gikk i krig mot Danmark og Norge. Og i 1718 ved Fredriksten festing, i Halden, var det slutt for denne store hærføreren, med en kule i hodet.

For å komme til monumentene måtte vi et stykke ut på golfbanene, og vi kjørte jo så langt veien gikk. Her parkerte vi ved siden av fairwayen ved hull tre, og ingen golfere å se. Det kom jo selvfølgelig en gjeng mens vi studerte monumentene.

Alle hadde slått ut når vi kom tilbake, men noen var sterkt misfornøyd med at Astri der hun stod … spesielt en fyr, som tydelig var han som det var viktigst for ¨å være den beste, blant kompisene.

Vi pratet med flere og de var bare hyggelig og ikke like konkurransefikserte. Vi gadd ikke å minne om det, men på skiltet ved utslaget, så står det tydelig at det ikke er lov å slå ut her…. mens det er folk ute ved monumentet.

Fra golferne kjørte vi mot Skanør og Falsterbo, som ligger ute på en halvøy, helt sørvest i Sverige. Her hadde vi heller aldri vært, men fant fort ut at på denne tiden av året var det lite folk, på dette lave og forblåste stedet.

Antall restauranter der ute tydet på at det nok strømmet til med sultne og tørste kunder, samtidig som det røde på gradestokken begynte å klatre.

For å komme frem til Øresunds Broen utenom motorvei, ble det mye kryss og tvers sør for Malmø, før vi måtte inn på den store veien. Det ble gjennom mye bondeland, med store gårder og små tettsteder, med gedigne kirker, en tur innom utkanten av den store byen og masse med hester å se.

Så var vi fremme ved broen, som forbinder Sverige og Danmark, både med bil og tog. Det ble enda en spesiell bro på vår “bucket liste” på vår reise gjennom Europa. Fin bro å kjøre over… men, det er ingen billig fornøyelse…. det kostet oss 470 kroner … sikkert svenske, siden vi betalte på den siden.

Vi har tidligere vært på langweekend i Malmø, bodde midt i byen nær jernbanestasjon. Da var det kjekt å kunne ta en kort togtur og tilbringe dagen i Nyhavn. Og det er jo fullt mulig å kjøre motsatt hvis man er i København, og det er mye billigere enn bil.

Vi fulgte motorveien forbi København frem til Brøndby Strand, der fikk vi karret oss av og Astri fikk ta det litt roligere. Det var ikke så mye å se til denne stranden, men vi kjørte i alle fall et godt stykke langs stranden, på jakt etter et egnet og enkelt sted å spise.

De fleste stedene som dukker opp rekker vi å passere, og da prøver vi å finne en ny plass. Denne gange valgte vi å ta første avkjøring etterpå og lure oss tilbake via bakveier. Det fungerte dårlig, vi kom ganske nære…. men ble stoppet av “griser” midt i veien og måtte snu. Men vi kom oss tilbake til Mari Mar Pizza og Burgerhouse og en meget lunsj.

For den neste natten hadde vi booket rom i Odense, som ligger på øyen Fyn. Da må vi over enda en ganske stor bro som går over Storebælt, og forbinder Fyn og Sjælland … her måtte vi igjen en liten tur innom motorveien.

Midtveis i Storebælt ligger en liten øy, Sprogø, som faktisk er blitt fire så ganger stor når broen ble bygget. Men denne lille øyen har en interessant historie.

På 1000 tallet var øyen tilholdssted for sjørøvere, som livnærte seg på dem som ferdes i sundet. Dette ble det en endring på, kong Valdemar den Store, fjernet sjørøverne og bygget en borg der, på 1100 tallet. 

Normalt ble borger på denne tiden bygget med stein, men her ble det brukt et helt nytt byggemateriale. Denne borgen ble som et av de første bygg, bygget med munkestein, som er en brent murstein. Dette produktet har gjort det ganske bra opp gjennom tidene.

Øya er i dag uten bosetning og er et friareal.

Frem til hotellet i Odense, byen der H.C,Andersen er født, gikk det igjen på mindre veier, ganske nær motorveien. Flere hyggelige små mursteinsrøde byer, der folk syklet i alle retninger, slik er jo Danmark.

Google loset oss rett til hotellet og vi fikk parkert Astri….og så var det klart for en bremsedram.

Etter en natt og frokost på Hampton by Hilton i Świnoujście, så var det på tide å finne frem til fergen. Vi stresset ikke, kun et kvarters kjøring bort til båten. Vi hadde sett noen anmeldelser som fortalte om kaos og vanskelig å finne frem, men de tok vi litt lett på.

Det var ganske greit å finne frem til rett fil, vi kjørte riktignok forbi avkjøringen….. men, da var det bare å tørne om, hvis man bare vet hvilket fergeselskap man skal seile med. Vi stoppet ved luken, viste passene våre og ble sendt rett mot båten og vi rakk så vidt å stoppe…. før vi ble sendt om bord.

Utseilingen fra havnen var virkelig vakker….. fra den fine utsikten mot byen, til de vakre stedene langs kanalen. Mye båter i alle varianter, folk som var ute og spaserte i de store rekreasjons områdene. Her er parker, fornminner og gammelt fort og mange turstier.

Da vi kom ut av kanalen så vi hvor enorme strender det er der. De står ikke tilbake for noen andre steder … så kanskje det er hit man skal legge badeferien… en eller annen gang?

Det var også en heftig skipstrafikk langs kysten, mange ulike båter i alle retninger. Ferger var det mye av og sånn omtrent halvveis, møtte vi søsterskipet, som skulle til Polen.

Det som overrasket oss var alle vindmøllene, vi visste jo om dem, men det enorme antallet bort etter havet.

Ikke akkurat trengsel i baren, i grunn greit, vi skulle jo tilbringe en 7 – 8 timer på denne båten … men litt uvant, baren var åpen fra første sekund.

Heller ikke kø for å komme i i restauranten, det er også litt uvant men nå skal det jo nevnes at vi var langt utenfor turistsesong og på dagseiling.

Båten har kafeteria med reale trailerporsjoner og en a la carte restaurant. Vi valgte a la carte og det angret vi ikke på. Det ble både forrett og hovedrett på oss begge, og maten var helt suveren.

Vi rakk også en tur innom tax free butikken, trengte mer bremsedram og Linda fant ut at det var salg i kosmetikken … heldig for henne.

Så strandet vi i Sverige eller rettere Ystad og bare hadde noen få minutters kjøring til hotellet fra fergen. Vi hadde booket oss inn på Station Bed & Breakfast, som er den gamle jernbanestasjonen i Ystad.

Hotellet er ubetjent etter klokken 21 på kvelden. Restauranten i bygget betjener også hotellet og når de har dratt, så må det brukes en kode for å komme inn.

Hotellet er veldig koselig med gamle møbler og andre gamle effekter til pynt. Kan absolutt anbefale Station Bed & Breakfast, til dem som ønsker en natt, eller flere, i Ystad.

Det er en ting å være klar over på dette hotellet, ikke alle rommene har bad inne på rommet … da må man ut i gangen.

En annen ting som gjør dette hotellet spesielt, er at det har blitt bukt som politistasjon i mange Kurt Wallander filmer, … her er det mulig å overnatte på Wallander’s kontor.

Her kommer noen fotos fra interiøret.

Hotellet har også heis, en særegen heis som sikkert de færreste har vært borte i før. Det er egen bruksanvisning i heisen, og den må følges for at heisen skal flytte seg … og en ting til, ikke stå foran døren, den åpner seg automatisk.

Noen timer ved land, så reiste fergen tilbake til Polen.

Selv om vi var mange timer på reise, ble det en rolig dag for Astri.

Vi jobbet oss sakte gjennom Polen på vår vei mot Sandefjord, vårt mål for dagen var havnebyen Świnoujście eller på tysk, Swinemünde. Navnet sier at denne byen ligger ved munningen av elven Swine.

Fra Świnoujście går det ferge, to ganger i døgnet, til Ystad i Sverige og vi kunne rukket fergen på kvelden. Vi ønsket en dagseiling over Østersjøen, se mest mulig av av Polen for denne gang.

Men først måtte vi komme oss av sted fra Słubice, og det ble veid att og frem… om hvilket land vi skulle kjøre gjennom. Vi bodde bare noen hundre meter fra Tyskland og rett ved broen til Frankfurt. Vi valgte polskesiden og kjørte mot Szczecin, eller for mange bedre kjent som Stettin, men morgen tåken lå som en dyne over oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi fulgte Oder et stykke, frem til byen Kostrzyn nad Odrą, før det ble en svingom inn i landet og videre mot Szczecin. Litt om Oder som ble grenseelv mellom Tyskland og Polen etter 2. verdenskrig. Oder starter helt oppe i Tsjekkia og renner gjennom Polen, før den danner grensen.

Det som er litt artig med Oder er at elven ikke ender i Østersjøen, alt vannet havner selvfølgelig der, men elven ender i det store vannet, Stettiner Haff, mellom Szczecin og Świnoujście … veien her i fra til Østersjøen er kort.

Det dukket opp en gedigen bymur som vi skulle igjennom i byen Pyrzyce. Denne byen hadde vi aldri hørt om, men er veldig gammel og hadde 7 til 10 meter høy mur, rundt hele byen. Muren ble bygget på 1300 tallet, det var stadig uvennskap mellom distriktene der og denne muren var lei å passere.

Mye har endret seg og blitt borte opp gjennom tidene, men fremdeles mye bevart der. Under 2. verdenskrig hadde tyskerne tilhold byen og det tok en måned for den sovjetiske 47. arme greide å erobre byen, som ble sterkt ødelagt under disse kampene.

Vi hadde bestemt oss for å spise lunsj i Szczecin og loset google inn på en tilfeldig restaurant inne i sentrum. Det å komme inn i sentrum gikk greit, men å få parkert viste seg å være bortimot umulig. Etter noen runder i sentrum fant vi ut at dette gidder vi ikke og kjørte ut av byen igjen, mot Tyskland siden vi hadde veldig god tid.

Flere små tyske landsbyer ble sjekket, uten at vi fant noe som fristet. Vi kom til en liten by, Anklam, hvor vi regnet med å få snøret i bunn. En restaurant inne på torget ble peilet ut, enkelt å finne og lett å parkere og lunsj ute i solen.

Grensen her ligger så og si inne i Świnoujście, kun få minutters kjøring frem til hotellet. På grensen stod det et par politi eller grensevakter, de skulte på oss med kikkert, så vi forventet å bli stoppet etter få meter. Men intet skjedde nå heller, nesten litt ergerlig.

Rett bortenfor hotellet lå det en restaurant som fristet oss, kun få meter å rusle. Vi fikk et bord og bestilte drikke og endte opp med å skifte duk på bordet. Servitøren var uheldig og veltet et glass…. vi tok dette bare som litt ekstra underholdning…. og hjalp til med duken.

På forhånd hadde vi sjekket noen anmeldelser, blant annet en som skrev om en veldig sterk pastarett. Den måtte jo selvfølgelig Halvorsen teste og smakte godt men kommentaren måtte være skrevet av en pyse, for så sterk var den ikke.

Vi koste oss hos Batista Pizza & Burgers.

Etter noen fine dager på Hotel Mazurkowa litt utenfor Jelenia Górava sør i Polen, tok Astri oss med nordover igjen. Polen er et ganske stort land, så vi valgte å ta dette stykket litt i etapper. Vi peilet oss inn på en liten by, Słubice, helt opp til Tyskland og med bro over Oder til Frankfurt.

Vi er ikke de to som står og river i døren til frokosten på morgenen, men er det med i prisen så gjør vi ofte et besøk der. Slik ble det disse dagene, og frokosten her var ganske bra. Etter frokost og en kaffekopp i solen på verandaen, fikk vi pakket sammen og stuet alt inn i Astri … og klare for nye oppdagelser.

Det dukker stadig opp små byer og landsbyer langs veien, vakre flotte små steder, som har sine store kirker. Det første tegnet på at det er en landsby på gang litt lengre fremme, er synet av kirkespir over tretoppene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi havnet ned i en liten vakker dal, heter noe slikt som Pławna Dolna. Her dukket det opp noe som kunne se ut som museum, i det vi passerte, men så litt merkelig ut. Sjekket det i ettertid og det er en turistattraksjon med litt blandet omtale.

Her kan man besøke Noa’s Ark, krabbe inn i den Trojanske Hest og en middelaldersk festing. Her er mye rart, også dukketeater…. som sikkert er på polsk…..

Så kom vi til nok en liten by, igjen med et noe innviklet navn, Lwówek Śląski, som vi bare kjørte igjennom. Her fikk vi et foto av en bil opp i høyden som fanget vår interesse. Sjekket opp denne byen og her er det mye vakre bygninger, en elv og noen spesielle fjellformasjoner. Denne byen er verdt å besøke.

Så bar det inn i de store polske skoger igjen, på en ganske bra vei, som stort sett gikk rett frem. Litt folk så vi jo, møtte militæret på tur midt inne i skauen … tror det var en leir eller to der også.

Det ble bygget jernbane der også, som vi kjørte langs med en stund. Skogen der er også område for naturopplevelser, store plasser til parkering og mange stier. Tydeligvis også mye sopp der, store plansjer med hva som var giftig sopp og de spiselige.

Nå kom vi til en “artig” strekning, det var fint her, men veien var et mareritt….. Flere kilometer med brostein, og den var ikke jevn. Det ristet noe forferdelig og vi bare gled av sted i sakte fart med Astri. Landsbyen Bogaczów er ikke å anbefale hvis man har en bil som skrangler eller er i fare for å riste i stykker.

Vi begynte å nærme oss dagens endepunkt, Słubice som ligger ved Oder. Oder kommer inne fra Polen og er grenseelv før den renner ut i Østersjøen. Etter all ristingen så vi frem til å fa sjekket inn på Hotel Villa Casino og få sett denne byen litt.

Vi brukte ikke lang tid på hotellet før vi jaktet på en lokal sjappe, og det var ikke langt å gå. Vi menget oss med de lokale på stedet med det fantastiske navnet “Drink Bar”, og baren stod til navnet. Selv om vi var i Polen, snakket alle tysk seg imellom her.

Vi måtte jo ha oss noe mat også, kun bremsedram blir litt tynt. Vi fant et sted som så interessant ut, An Lac, en asiatisk restaurant, uten at vi akkurat kan si hvilke land. Den var nok litt blanding, men med god mat og service, så var dette en god opplevelse.

Før vi gikk til sengs rakk vi restauranten på hotellet. Vi ønsket hver vår Irish Coffee, noe de dessverre ikke hadde. Da ble spørsmålet, dere har whisky, svaret var ja .. og dere har kaffe, igjen ja … så var problemet løst. Vi fikk hver vår kaffe med whisky og toppet med en herlig krem.

Mens vi satt på Kreta, ble mange veivalg opp igjennom Europa løselig diskutert, det eneste vi var helt klare på … vi skulle til Albania. Veien videre derifra tok vi mer eller mindre på sparket… likevel så var et sted var helt spikret, og det var Vang Stavkirke eller Wang Church i Polen. Vi hadde jo tenkt oss innom Wien og Praha også, men begge plasser slet vi med soveplass for Astri.

Hotellet vi hadde booket oss for et par netter i Polen ligger ganske nære den lille byen Karpacz, der Vang Stavkirke er satt opp igjen og var derfor et perfekt utgangspunkt, for liten avstikker, til det polske høylandet i sør.

Etter en god frokost, litt avslapping på verandaen i solen, satte vi av sted mot fjellene. Vi ble litt overrasket, visste jo at det var en liten by der, men ikke at den skulle være så turistifisert med masse hoteller, skibakker og annet for å trekke folk. Vang Stavkirke var tydeligvis ikke byens store attraksjon.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vår tanke var å kjøre opp til kirken å parkere, det gikk ikke, to eldre polakker anviste oss pent til en parkeringsplass og dirigerte oss nøye på plass … og etterpå tok de seg godt betalt for jobben og plassen…..

Bakken opp til kirken er rimelig bratt og tung å forsere, begge veier, med nok av serveringssteder hvis det blir for tungt. Og souvernier fra stedet er enkelt å få tak i langs veien, og veien fører også til fine turområder i skogen bak kirken.

Oppe ved kirken er det igjen frem med noen Zloty for å komme på innsiden. Den Lutherske Menigheten som drifter kirken, bruker midlene fra besøkende til å holde stedet i orden.

Vang Stavkirke har litt av en historie. Den er bygget i Høymiddelalderen rundt det 12 århundre og var i bruk frem til sånn omtrent 1830, da det var bygget ny kirke, siden denne gamle stavkirke var for liten.

Det ble bestemt at stavkirken skulle rives, noe alle ikke var enig i. Maleren J.C.Dahl engasjerte seg sterkt i bevaringen av stavkirken og endte opp med å kjøpe den. Etter flere mislykkete forsøk på å få flyttet kirken, endte den opp i å bli solgt til Tyskland,

J.C.Dahl var personlig bekjent med kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen og fikk ham til å flytte hele stasen til Tyskland i 1841. Her ble den aldri montert, men flyttet til Karpacz, i dagens Polen. Etter et par års monteringsarbeid, med litt kunstnerisk frihet, ble kirken innviet den 15, oktober i 1843 på kongens bursdag.

Det skal også være noe gammel rune skrift på kirken. Disse er ikke mulig å se, Den Lutherske Menigheten har dekket disse til, da oversettelsen visstnok er støtende for dem. Nyere forskning mener at det som ble tolket for mange år siden er feil, og kun referer til dem, som en gang i tiden, bygde hele stasen.

Etter å ha tråkket rundt i og utenfor Vang Stavkirke en stund trengte vi en kaffekopp. Og det skal sies at engelsk kunnskapene på dem som jobber mot turister rundt kirken, er betydelig bedre, enn hos den som styrer kirken.

Mens vi satt der med vår kaffe kom plutselig en av brødrene Dal forbi, den mindre kjente fjerde broren Vang Dal. Kunne se ut som han kom tilbake fra en ekspedisjon i skogene bak kirken.

Vi tok dette som en rundtur og fikk med oss mer av området. Så enda flere hoteller der oppe, og det var flere under oppføring. Veien ned her var mer svingete og brattere, små tettsteder og mye skog, før vi kom ned til Jelenia Góra, som er selve byen her.