Kretahalvorsen

Hei igjen folkens, lyst til å oppleve noe som guidene ikke forteller om til turistene? Onsdag starter musikkfestivalen Rethymno Rocks og varer hele helgen, perfekt for deg som ønsker mer enn svensktopper og gresk folkemusikk. Festivalen er arrangeres oppe på det gamle fortet i Rethymno, et vakkert sted som er verdt et besøk … musikk eller ikke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Musikksjangeren er nok ikke for alle, men helt sikkert noen som vil synes dette er så fristende at solsenger kan være solsenger, en dag eller to, og ta en tur til Rethymno. Rethymno er en fin by med mange restauranter og barer, og etter konserten treffes musikere og alle andre på Chaplins hvor stemningen er ganske høy.

Hvis bloggen vår er savnet på kretasidene på Facebook, så skriver vi blogg fremdeles, men det er andre steder vi skriver om. Vi kan ikke dele disse bloggene slik som tidligere, men ønsker dere å følge oss videre, og vi kommer tilbake til Kreta, så er det bare å følge siden vår på Facebook der vi oppdaterer jevnlig       https://www.facebook.com/Kretahalvorsen

Årsaken til at vi dro til Vejle var den forferdelige opplevelsen på den greske restauranten i Ålborg, tror ikke vi har fått så elendig gresk mat noen gang. Linda hadde sporet opp en gresk restaurant i Vejle, som fikk gode skussmål fra de aller fleste, og veien dit var ikke avskrekkende lang … så da ble det en tur til Vejle.

Her på Restaurant Taverna Hellas visste vi at det var en greker som var eier og driver, og at han hadde grekere på kjøkkenet også. En liten spasertur fra hotellet og der fant vi stedet i en fin gågate. Det var tydeligvis ikke denne dagen i uken, folk her i byen, gikk på gresk restaurant, det var godt om ledige bord. Vi ble tatt i mot av en dansk servitør som vi kjapt testet gresk kunnskapene på, og hos henne var de totalt fraværende. Dette hadde vi mye gøy med, vi lærte henne hva hun skulle svare de greske kokkene med … og det ble mye moro på kjøkkenet.

Bestillingen vår ble veldig tradisjonell med gresk salat, mixed grill og tzatziki. Maten vi fikk var laget på gresk vis og smakte akkurat som om vi var på Kreta. Før vi fikk maten kom eieren bort og slo av en hyggelig prat.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tavernaen var ganske stor og gresk innredet i pynt og farger, mye blomster og uteplasser på begge sider. Vi satt oss på baksiden der det var en liten kanal som skapte en flott atmosfære … det er jo fint å sitte nære “havet” når men spiser.

Etter middagen forsøkte vi å få noen ord med eieren igjen, men det var ikke mulig. Han er AEK Athen patriot på sin hals og akkurat da vi prøvde å få kontakt….ja, da var det ekstra omganger i en Europalig kamp på tv, hvor laget hans spilte. Vi måtte bare vente til kampen var ferdig, og heldigvis vant AEK Athen … tror nok humøret hans hadde vært ganske labert med motsatt resultat. Men han spanderte ouzo mens vi ventet og tok seg god tid en prat etterpå.

Siden vi hadde investert, eller Linda hadde som bursdagsgave til Halvorsen, dratt på litt med et veldig bra rom, og en ekstra dag i det flotte sommerværet som var i Ålborg … valgte vi å slappe av med god egentid på hotellet.

Vi har jo ikke bare vært i Jomfru Anes Gade når vi har besøkt Ålborg, det ligger jo noen brune puber rundt forbi, som vi bare måtte gjenoppleve. Første stopp ble Tempo Bar, en ti minutters spasertur i sommervarmen fra hotellet. Selv om man ikke kjenner noen på disse stedene, så blir man tatt i mot som en av familien….stedene er fylt opp av hyggelige stamgjester.

Neste stopp ble Den Røde Lygt, som ligger bare var 150 meter lenger opp, i samme gate. På dette stedet har vi for flere tiår siden konsumert mang en snaps og grønne Tuborg. Igjen hyggelige folk på begge sider av baren, som gjerne tar en prat med det nye blodet, som dukker innom.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På veien tilbake til hotellet ble det en kort stopp på en tredje av slike barer, Walters Bar, for en snaps og bunkring av mer røyk … de fleste av disse stedene har røyking inne og selger røyk. Røykeloven i Danmark tillater røyking inne hvis lokalet er under et visst areal, noe som er en helt perfekt ordning.

Tilbake på rommet slappet vi av i solen på verandaen, før vi skulle ut og spise middag. Etter mye diskusjon og konfrontering av anmeldelser av restauranter, falt avgjørelsen ned på Restaurant Smaek, som vi også har spist på tidligere….. med en tilfredsstillende opplevelse. Restaurant Smaek ligger en kort rusletur fra hotellet og med stor uteplass som jo var en nødvendighet i det varme været.

Maten der var fremdeles helt topp, som vi husket fra sist vi var der, men stemningen var litt annerledes. Nå var det mye mer fokus på mat ut og inn, og ikke den koselige stemningen vi opplevde og forventet oss, selv om personalet der var veldig hyggelige … før var det koselige sofagrupper man kunne sitte og slappe av i, mens nå var det kun bord for bespisning….. og som bare hang i sofagruppene og nøyt litt godt i glasset….og var sosiale….så “cill-følelsen” var helt borte.

Nå hadde vi jo tenkt oss en liten bar tur etter middagen, men det ble det ikke noe av. Begge var så “stinne” etter all maten…. at det ble roet ned på rommet og tidlig kveld, før avreise mot Vejle neste dag. Kun en kjapp frokost på hotellet. Deretter la vi av sted på turens lengste strekning, der vi kjørte direkte mot målet … likevel mest utenom motorveier.

Vi måtte jo ha litt lunsj, eller frokost, som det heter i Danmark. Før Silkeborg dukket det opp en gammel kro, Signesminde Kro, hvor vi fant ut at det passet med en stopp. Det angret vi ikke på, herlig mat og mer enn nok for to veifarende nordmenn.

Etter matpausen vår gikk ferden videre mot Vejle og nå opplevde vi turens eneste skikkelig regnbyge. Regnet gav seg etter kort tid og vi fant en veistrekning gjennom en vakker dal, Grejsdalen som var rett før Vejle … svingete og mye skog, langs med en liten elv.

Vi ankom hotell The Note, eller destinasjon….. som Google Maps forteller oss, og fikk et fint, men veldig sol oppvarmet rom. Her kunne vi ikke være mens solen stod på, og uten air condition….ja, så var det bare å sjekke hva denne byen hadde. Igjen passerte vi en brun pub som vi bare måtte avlegge et besøk, før vi gikk på jakt etter byens greske restaurant, som vår målet for oppholdet her.

Etter vår overnatting på Tylstrup Kro hadde Linda bestilt to overnattinger på Radisson Blu i Ålborg. Å kjøre denne lille veibiten tar bare 20 minutter og med flere timer mellom utsjekk på kroen og innsjekk i Ålborg, ble det en liten runde med Astri.

Vi var en tur innom Claus, kollegaen til Halvorsen, og drakk kaffe. Claus bor i Tylstrup og han tipset oss om Thorup Strand, hvor det skulle være fint å spise … så da ville vi dit en tur.

Kjøreturen dit gikk stort sett greit helt til kartleser Linda ikke fulgte helt med i timen. Det ble svinget litt feil og vi havnet litt ute på de danske vidder, men ved hjelp av google…. kom vi kjapt tilbake på sporet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fremme på Thorup Strand fant vi fort ut at vi ikke var de eneste som ville dit for å spise lunsj, eller frokost, som det kalles her i landet. Grunnen til at dette lille fiskeværet er så populært, skyldes en tv serie, “Gutterne på kutterne”, som har gått i mange sesonger på dansk tv. Serien skildrer livet blant de unge fiskerne og deres familier ved Thorup Strand.

For oss ble det derfor kun litt fotografering, før vi snudde Astri mot Ålborg. Så vår lunsj ble pølser, på Brokiosken, etter at vi hadde kjørt over Limfjorden. Der var det dessverre ingen røde pølser, men det gikk veldig bra, pølsene der var gode … og vi fikk en fornemmelse av Kreta, rett bak oss der vi satt og spiste, så gikk det en gjeng høner og kaklet.

Her i fra bar det i vei mot hotellet på mindre veier og lite trafikk … og google maps loset oss rett gjennom byen og frem til hotellet. Her sjekket vi inn på en suite, høyt oppe, med god oversikt på det som skjer nede i gaten … ett par dager med fint vær skal vi nok lett klare. Navnet på suiten er “Jomfru Ane Suiten” og fra vår veranda ser vi rett ned i “Jomfru Ane Gade”, som er gaten med høyest partyfaktor her i byen og sikkert velkjent for mange.

Vi hadde på forhånd sett oss ut en gresk restaurant vil ville teste ut, Taverna Zorba. Nå har vi vært der og vil ikke råde noen å gå dit…. Det mest autentiske var bildene av greske guder og gudinner som hang på veggen. Maten der var lite gresk og ikke spesielt vellaget, servicen var neste fraværende, men ouzo’n var hel grei … eieren som vi møtte med en gang fikk vel kanskje litt sjokk da Halvorsen snakket til ham på gresk. Nå viste det seg, vi pratet med noen andre gjester….. som var venn med eieren, at han var rumener og hadde tidligere jobbet på en gresk restaurant.

Etter vår noe miserable middag vandret vi litt rundt i byen og kikket før vi slo oss ned i Jomfru Ane Gade for litt godt i glasset. Her var det litt masete og ikke den beste plassen hvis du vil nyte en god drink … så etter å ha vandret litt fant, vi noen herlig stoler, som gav et velbehag inntil en drink, i kveldsmørket, på et fortau i Ålborg.

Så har vi kommet oss fra Fredrikshavn til Tylstrup Kro, ikke akkurat den raskeste veien….. likevel. vi har jo tid til noen omveier. Men….. aller først må Halvorsen få takke for all oppmerksomhet han har fått fra dere og det varmer hans gode hjerte.

Vi måtte ut av Fredrikshavn Hotell klokken ti, egentlig litt tidlig etter gårsdagens trivelige aften på Tordenskjold Kro, siden denne kroen åpner tidlig, så kjørte vi tilbake og fikk oss litt kaffe før vi dro av sted i Astri. Før vi forlot Fredrikshavn måtte vi bare besøke Palmestranden, en forholdsvis ny turist magnet i byen.

Stedet blir litt latterliggjort av de lokale fordi de har palmer på stranden om sommeren og flytter palmene inn i drivhus om vinteren … de hadde jo aldri overlevd en dansk vinter….. så sånn sett, fornuftig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fra Fredrikshavn kjørte vi mot Hals og sånn omtrent midtveis her ligger Sæby, en liten vakker by, som er kjent for mange av dere. Vi hadde tenkt å ta en lunsj her…. men, vi var aldeles for tidlig ute og sultne var vi heller ikke. Vi hadde sett oss ut en restaurant…..valgte å stå over….. vi får sette den på listen til en senere anledning.

Ferden gikk videre mot Hals, en liten plass der Limfjorden enten starter eller slutter … akkurat om den starter eller slutter…ja, det bekymrer oss lite, men nå ville vi ha litt mat. Vi endte opp på Restaurant Carl Frederik, kanskje ikke det mest kulinariske stedet å spise …uansett…. vi fikk nok mat.

Etter en litt middels lunsj satt vi igjen Astri i bevegelse mot Tylstrup Kro, og kartleser Linda hadde funnet noen nye omveier … så det bar inn i bondeland i passelig sakte fart og lite trafikk. Etter litt hit og dit blant maisåkre og krøtter……. havnet vi plutselig på “bollegaten” og de med litt kunnskap om dansk…… vet hva bolle betyr…….. Så det store spørsmålet for oss, hvordan har denne gaten fått navnet “bolle” … det får vi sikkert aldri svar på.

Veien videre til Kroen var ganske kort og vi kunne snart svinge inn til rommet vi allerede hadde bestilt. Oppholdet her var helt greit, kroen var staslig og det beste av alt, Halvorsen fikk anledning til å treffe en kollega fra offshore tiden. Det var hyggelig for oss å treffe ham igjen, vi har jo også for flere år siden truffet han her i Danmark.

Så har vi forlatt Sandefjord og satt nesen mot Danmark, og dagen startet aldeles for tidlig…… siden vi måtte være på ferjeleiet før klokken åtte. En kort stop for å bunkre litt ventekaffe til fergekøen, før vi kom oss om bord. Turen over kjølen var rolig og vi brukte tiden i frokostbuffeen, på en så god måte vi kunne, for å få valuta for pengene. Gode og mette rullet vi i land i Hirtshals og satte kursen mot Frederikshavn.

Vi ankom jo hotellet lenge før innsjekking, men hva gjorde det??  Astri ble parkert og vi tok en tidlig runde på byen. Frederikshavn er for oss et ungdomsminne, hit dro vi med partyferje fra Larvik, den ene dagen nedover og hjem den neste … og hvis vi husket…ja, da var man heldig!!!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Slik var det for en tretti til førtiårs tid siden…..hahaha…!!! Nå er ferjerutene lagt om og Fredrerikshavn savner nok alle Telemarkinger og Vestfoldinger, som frekventerte byen og la ned masse penger. Dette er nostalgi for oss og vi har oppsøkt noen av stedene, som enda er i drift … noen har jo fått nye navn….. men, er fremdeles på de samme plassene.

Selvfølgelig har vi sjekket status på mange steder på internett og visse plasser er ikke det samme som tidligere. Det første stedet man traff var i bunn av trappen…. da man hadde slitt seg gjennom mange hundre meter…. med gangbor…..fra båten mot land, og tørsten var nesten ustoppelig, der traff vi på en pub, før vi kom til byen, hvor vi kunne slukke det største væskebehovet

… og ett var siste plassen før man gikk om bord igjen……

Halvorsen husker godt han og en kamerat havnet i godt selskap der og tiden gikk. Det ble full storming mot ferjen, som allerede var i ferd med å kaste loss. Gutta med trossene så to karer komme stormende, de vinket som f… og heiet på oss.

Vi rev med oss en ti tolv handlertraller i forbifarten, som stod på toppen av trappen på vår vei mot båten….og de danset med etter oss i et vanvittig leven…….men, ingen brydde seg….. Ingen sure miner, alle var glade da vi rakk å hoppe inn på bildekket….. mens ferjen var i ferd med å dra … ikke akkurat et bukkesprang, men….. bort i mot en halv meter. ( Dette hadde nok ikke passert i dag)

Etter å ha slappet av litt på hotellet var det tid for middag, og vi hadde blinket oss ut en restaurant vi ønsket å teste, nemlig 2takt Café & Brasserie. Her ble vi tatt i mot av en hyggelig servitør som kunne svare så der på det vi undret oss på, hvorfor navnet 2takt. Vi ble fortalt at restauranten lå i et tidligere verksted, som laget 2 takts motorer.

Da ble Halvorsen nysgjerrig og måtte google og fant ut at verkstedet ble grunnlagt i 1883 av Brdr. Houmøllers Jernstøberi og bygget 2 takts båtmotorer frem til 1933. I 1937 ble verkstedet kjøpt opp av Burmeister & Wain, danmarks største skipsverft og de fortsatte å produsere Alfa motoren til Brdr. Houmøllers

Men, tilbake til hvorfor vi var der, maten, og de skuffet oss ikke. Fredrikshavn er rødspette byen i Danmark, og då måtte det bli rødspette på Halvorsen, mens Linda valgte blåskjell, høres kanskje litt lite ut, men porsjonen var real….. Vi hadde også et par nydelige forretter, her gikk Linda for hummer hot dog og Halvorsen hadde Iberia skinke, som var modnet i 24 måneder.

Etter middagen ville vi avlegge et besøk på en annen gammel klassiker i byen, Tordenskjoldskroen, men på veien dit fant ut at byen hadde mer å by på en bare Elvis, her midt i bykjernen var det både hjort og papegøyer.

Omsider kom vi oss ned Tordenskjoldskroen, som skal være den eldste brune puben i byen, her ville vi bare lodde stemningen og ta en drikke og gå til hotellet. Slike planer faller fort i grus for oss, også denne gangen. Vi traff noen hyggelige folk der, faktisk en av dem som hadde vært på jobb der tidligere på dagen … så vi ble stående på “rygerommet” til langt over stengetid. Tiden går fort i hyggelig selskap.

Da er det pakket og klart for avreise til Danmark og vår første ferietur på fem år…..det å bo Kreta slik som oss er langt fra et ferieliv. Vi har forhåpentligvis fått med oss det vi behøver, ellers får vi klare oss uten … hva det nå enn skulle være? Astri er blitt gjort vakker, både på utsiden og innsiden og skinner som en sol.

Og jammen har vi ikke også fått asfaltert på utsiden før vi drar. Ikke så store jobben for oss, siden det stilte opp en gjeng av folk og mye utstyr, som var perfekt for jobben. Så nå er ale fallgruver fylt igjen og faren for tryning er sterkt redusert.

Første etappe blir med superspeed til Hirtsals med frokostbuffet underveis. Avgang fra Larvik er klokken åtte på morgenen og før det drikker vi bare kaffe. Nå har jo været roet seg ned, så dette blir nok en fin og avslappende tur. Når vi ankommer Danmark drar vi direkte til Fredrikshavn. Der vi har booket rom på hotell midt i byen og sett oss ut en restaurant, som vi har lyst til å teste både mat og drikke. Matopplevelser står høyt på vår prioriteringsliste for denne turen, og vi kommer til å finne koselige overnattingssteder, og gjerne gamle danske kroer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Neste dag har vi også allerede bestilt, på Lystrup, hvor Halvorsen skal treffe en kollega fra offshore og feire bursdag … ikke akkurat planlagt at feiringen skulle være der, men sånn blir det. Veien videre er noe uklar, men det kan nok se ut som neste stopp blir Ålborg.

Nå som vi har fått unna det mest presserende, ønsker Linda stadig en luftetur med Astri, og slik ble det her om dagen. Linda ønsket seg en tur i motsatt retning av der vi hadde kjørt i det siste … og ferden gikk mot Åsgårdstrand. Åsgårdstrand er jo kjent som Edvard Munch tilholdssted på somrene, i nesten 20 år, fra slutten av 1800 tallet og uttalte: «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine – Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand» … og det er vakkert i Åsgårdstrand.

Før vi la av sted mot paradiset til Edvard Munch, måtte vi ned om “glassmagasinet” i Sandefjord, for å proviantere litt godsaker vi kan sitte og drodle over i sene nattetimer … her legges mange kreative fremtidsplaner for Kretahalvorsen. Nå for tiden går det mest i vår ventende tur til Danmark, hvor spisesteder, står øverst på “to do” listen.

Vi ville kjøre gamle E18 bort og langs kysten tilbake, noe som burde være problemfritt … men, litt bom ble det jo som vanlig. Vi har en lei tendens ti å tro at vi kommer igjennom på de fleste veier og tar litt lett på det i noen kryss, også denne gangen. Nå havnet vi på Vestfolds andre flyplass, som vi jo visste om…… men, frekventerer veldig sjelden … vi har jo ikke noe der å gjøre. Aktivitetene der er fallskjermhopping, noe vi ikke er spesielt fristet av å prøve.

Etter å ha snudd på Jarslberg Flyplass fant vi fort den riktige vei, som det heter, og kom frem til den vakre, lille nå så døsige byen som for over 100 år siden var et sted for bohemer. Det ble en stopp ned på bryggen, der vi fort konstaterte at noen bohemer ikke var å se….. og igjen satte Astri i bevegelse mot Tønsberg. Vi ville kjøre gjennom nedre del av byen, der folkelivet er, siden vi er litt nysgjerrige. I Tønsberg var det en del trafikk og vi havnet i feil fil mot et kryss og fikk en liten æresrunde på Nøtterøy, før vi fikk Astri på rett kjøl igjen.

Fra Tønsberg gikk ferden via Melsomvik, og vi var ikke innom Smiths Venner, det er ikke vår vennekrets. Vi koste oss isteden langs veien og kikket på alt det vakre som fanget øynene. Selv om veien her i fra til Sandefjord går går tett på sjøen, er det likevel ikke mange glimtene av vann som åpenbarer seg, men vi vet det er der og det går mange små veier ned til sjøen.

Så var vi plutselig hjemme, etter en kjapp tur innom kolonialen, og koste oss med innkjøpet på “glassmagasinet”, mens vi drodlet langt ut i de sene nattetimer om vår første ferie på fem år.

Inne mellom all vasking og rydding den siste uken har vi også hatt en tur med Astri, vi måtte en snartur til Vessia. Og for dem som ikke vet hvor Vessia er, så er det en bydel i Porsgrunn, som skrives Vestsiden på kartet … men lokalt heter det Vessia. Bort dit er det tre kvarters kjøring en vei og rundt ni mil totalt begge veier. Nå er jo ikke vi dem som alltid tar strake veien, egentlig helst ikke, så vi fikk til en fin runde i området vi ikke hadde sett på flere år.

Ferden gikk på mindre veier i naturskjønne omgivelser til Kvelde, videre via Siljan og til Skien. Nå er det så lenge siden vi har kjørt i Skien at vi faktisk klarte å kjøre oss litt bort, mye er endret der også og de graver opp halve byen, så det er ispedd litt kaos i trafikken også. Tilbake på sporet igjen….. gikk turen raskt til Porsgrunn for en kort tur innom Lise og en kaffetår.

Nå kjenner vi jo ganske mange i dette strøket, Halvorsen er jo oppdrettet her, så det ble et besøk hos hans gode venn Åge også. Her ble det selvfølgelig mer kaffe og god prat, mens vi skuet ut over ælva, som det uttales på korrekt dialekt. Denne ælvastrekket på noen få kilometer har to navn, Porsgrunnsælva og Skienselven som er veldig opphengt i hvilke av kommunene du bor i … og det strides mye om hva som er det korrekte navnet. Hele greia heter Telemarksvasdraget, og her kan du ta båt nesten opp til høyfjellet eller Dalen som er endestasjonen.

Når vi etter en stund satte nesen mot Sandefjord, var vi kort innom E18, før vi kjørte gjennom Tvedalen og videre til Larvik. Videre til Sandefjord ble det også på veier vi bare måtte oppdatere oss på. Da vi flyttet til Sandefjord for femten år siden, bodde vi på denne siden av byen og brukte denne veien hver gang vi skulle mot Porsgrunn.

Selv om vi ikke har gitt så mye lyd fra oss i den seneste tiden, så er det liv i oss. Det har blitt liten tid til bloggen i det siste, og det er ganske forståelig… når vi i mange år har forsømt hjemmet vårt i Sandefjord.

Det er mye å ta tak i og Linda har holdt Halvorsen i sving med det ene og andre.  Ute har det har grodd til med mose og ugress, som skal bort, så Halvorsen har nå bak seg noen timer med høytrykkspyler. Først på framsiden der mosen klorte seg fast i asfalten, så plattingen på andre siden og alt det som var svart og grønt, før den verste jobben…….med hellene til slutt …samt at det er restriksjoner på bruk av vannslange her i kommunen….. gjør det ikke bedre.

Men, vi har rukket å kose oss også, med god mat i heimen, sammen med gode venner. En og annen tur med Astri, vår gamle Opel, har vi også fått tid til. Vi må si at det er herlig med litt norsk sjømat igjen … det har vi savnet, særlig ferske kokte reker.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Har dagen vært for slitsom og vi ikke har orket å lage noe mat her hjemme, og været har spilt på lag, har vi tatt bussen ned til byen for en matbit og noe godt i glasset. Da ender vi som oftest opp i Kurbadhagen, med en smashburger, under de store vakre trærne, samtidig som solen forsvinner og vi nyter hildringstimen.

Vi har brukt en del tid på å finne ut av hva vi vil fremover og tatt et viktig valg, der vi har bestemt oss for at så mye arbeid som som genereres, og plikter som henger oss opp her i leiligheten … det skal minimaliseres i løpet av vinteren. Vi vil selge og bo enklere, kvitte oss med en hel masse ting… vi stort sett bare lagrer … dette vil vi komme tilbake. Men, det første vi har bestemt oss for, er en liten ferie i Danmark, vår første ferie på fem år.