Kretahalvorsen

I lett tåke ro vi fra Lübeck med kursen sydover. Ferden ut av byen gikk forholdsvis greit, ikke for mye trafikk, men vakent med lyskryss og filer å forholde seg til. Dama på google maps loset oss trygt ut av byen, gjennom et vakkert parkområde.

På turen videre ned i Tyskland hadde vi tenkt skulle gå utenom de store og raske veiene, så vi la opp korte strekninger på google. Vi siktet oss inn på steder, som sikkert de færreste kjenner til, i rask rekkefølge Mølln, Gudow, Lüneburg og Uelzen.

Vi hadde tenkt å ta en natt i Magdeburg området og la dette inn på google, og da var vi kjapt på autobanen. Mens vi slet Astri opp i over 100 på speedometeret sjekket Linda litt om Magdeburg. Vi hadde sett oss ut et hotell før vi dro fra Lübeck. Linda fant fort ut at det ikke var noe lurt, vrient med parkering og mye gravearbeid i sentrum … og det skulle vi finne ut av senere.

Etter en god del mil i over 100 begynte Astri og klage litt, ble litt varm kroppen ønsket litt service … vi begynte også å bli drittlei av motorvei, så vi dro av en avkjørsel tidligere enn planlagt.

Planen var å kjøre småveier bort til Bernburg, som vi hadde sett oss ut for natten. Det resulterte i at vi havnet i rush trafikken i Magdeburg, og det gikk tregt. Men….vi fikk kjørt forbi hotellet der vi først hadde tenkt å overnatte, merket all gravingen som foregikk inne i sentrum, før vi igjen endt på motorveien mot Bernburg. En aldri så liten omvei som tok oss nesten en time … var vel ikke akkurat et vinnende trekk i sjakk.

Bernburg ble entret samtidig som mørket begynte å falle på og vi fant greit hotellet vi hadde håpet at skulle ha et rom for 2 omreisende. Vi hadde selvfølgelig ikke bestilt på forhånd og sjefen der (som blir beskrevet som litt sur på tilbakemeldinger vi hadde lest), og det viste seg å stemme….Der var det ikke så mye som et lite smil på lur…og veldig dårlige språkkunnskaper… ikke noe rom til oss der, så hotellbryggeri fikk være hotellbryggeri……..og vi måtte lete etter noe annet.

Det var jo mange hoteller i området og vi ville finne et med parkering. Hotel Fürsteneck ble valgt, og vi møtte et fyrverkeri av en dame, som ordnet opp.

Hotellet hadde bar og bare frokostservering, helt greit….. vi var en en passelig stor by. Etter at vi hadde fått installert oss på rommet ble det en tur i baren og en hyggelig prat med damen, som jobbet denne kvelden, før vi ruslet av sted for middag.

Halvorsen hadde oppdaget at det var en gresk restaurant i nærområdet, og den ville vi selvfølgelig teste ut og den lå bare 5-6 minutter unna hotellet. Opplevelsen på Griechisches Restaurant Athen, som den heter, ble helt fantastisk.

Vi imponerte stort med vår lille gresk tale og stemning var på topp fra første sekund. Restauranten var familiedrevet og alle der var grekere, det ble mye raki og selfies med hele gjengen.

Røykeloven er streng også i Tyskland, men på gresk vis….så er tøyer de litt på betydningen ute. Restauranten ligger i andre etasje og nå man er ut døren fra restauranten…ja, da er er man ute … og der var det askebeger på bordet og alle tok en sigg.

Dette er nok den mest greske restauranten vi har råket på, utenfor Hellas … og legg gjerne turen innom hvis du er i området.

Dag to på vår ferd startet i et veldig gråvær og med fare for regn … litt regn fikk vi også, men ikke så mye. Motorveier er ikke vårt første valg….. men, gjennom Danmark på en søndag…..ja…så er det vel ikke så tett trafikk.

Vi hadde også blitt gjort oppmerksomme på at det var mye veiarbeid på motorveien, så søndagen var perfekt for oss på dansk motorvei, siden vi tok det for gitt….. i god sosialistisk ånd….. at arbeiderne hadde fri på søndag.

Etter en kjapp bunkring av røyk, la vi av sted i retning Tyskland og en liten by vi hadde sett oss ut på vestkysten der. Motorveien bragte oss forbi Kolding, før vi svingte til høyre mot Tønder og litt mer avslappet trafikk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var nok riktig vurdert å ta motorveien på en søndag, det var mye arbeid på gang flere steder og vi gikk sikkert klar mye kø og stopp.

Tønder er en fin liten dansk by som ligger tett opp til grensen mot Tyskland, kun få minutter…..og, vipps… så var vi i Tyskland, nesten uten å registrere at vi hadde passert grensen. Og som hos oss nordmenn, som har harryland….. rett over svenskegrensa……slik var det også tyskesiden.,,,,

Full fart i alle butikker og masse folk…… det ble betydelig roligere etter noen kilometer.

Egentlig hadde vi tenkt å overnatte i en by på vestkysten som heter Husum. Men, vi var der alt for tidlig på dagen til å ikke kjøre lenger. Astri ble foret opp på super bensin og vi la i vei videre….. uten noe spesielt mål….men, vi dro i vei retning Lübeck.

Vel fremme i Lübeck, i skumringen, til et hotell vi hadde plukket opp på kartet og klare for å slå oss til ro for natten. Så enkelt var det ikke…..

Fyren som skulle sjekke oss inn…han mente at vi burde finne oss en annen plass å bo!!!! Hotellet var under restaurering og han hadde ikke hjerte til å legge oss der. Hvisket stille…så ikke sjefen hans skulle høre….. “Dere vil ikke bo her….men, kom gjerne for middag….. for restauranten vår er god!!!”

Fin fyr….og når Linda spurte om en anbefaling for et annet “krypinn”…gav han oss klare forslag…med veiforklaring 😉

Siden vi ikke bestiller på forhånd, på denne turen…… så vet vi jo ikke om vi får rom, men på denne tiden…… så bør det ikke være noe problem.

Ibis Hotel i Lübeck hadde rom og parkering i egen garasje, rene luksusen….. både for oss og Astri. Det var ikke mat på hotellet, så etter litt gatevandringfant vi en kinesisk restaurant.

Her var maten god, først noen vårruller og så bestilte vi et par hovedretter. Vi endte opp med tre hovedretter … greit nok….!!…. vi var sultne……og språkbarrierene slo nok litt inn.

På vår ferd mot sydligere strøk ble det ikke så mange milene, men vi var tidlig i gang på morgenen. På kjøreturen til Larvik, som tar sånn omtrent tre kvarter, diskuterte vi hva og hvordan vi skulle gjøre det … dra rett nedover motorveien fra Hirtshals og kjøre til mørket falt på, eller stoppe på Purhus Kro, som er en drøy time fra Hirtshals.

Dette valget var tema flere ganger på fergen ned, mellom diverse måltider og røyketurer ute på dekk … valget ble Purhus Kro.

Med avgang fra Sandefjord i syv tiden, og få timers nattesøvn, følte vi for en behagelig start på turen. For å få litt mer opplevelse, så tok vi en liten sightseeing på veien ned. Det ble først vestkysten, med Løkken og Blokhus, før vi tok oss over Limfjorden ved Aggersund, så videre til Hobro, før vi endte opp på Purhus Kro.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Danmark var svært annerledes nå i forhold til vår tur for et par måneder siden. Nå har høsten tatt over med egne farger og masse løv på trærne var borte…derfor kunne vi se ting vi ikke hadde mulighet å se…..bare for kort tid siden. Kjørte også mest mulig på strekninger vi ikke hadde berørt sist vi var her.

Vi var nære Hobro i August, besøkte nabobyen Mariager og veien er ikke lang til Purhus Kro heller. Vi fikk ikke sett så mye av denne byen, men det kan vi ta ved en annen anledning. Været var heller ikke det beste på dette tidspunktet…. med økende regn i luften.

Så bar det i retning Purhus Kro for å få oss et rom. Vi hadde ikke bestilt på forhånd, men regnet med at det skulle gå geit … noe det også gjorde.

Da vi hadde fått rommet fortalte vi at dette var første stopp på vår ferd mot Kreta, og det visste de….. siden de hadde fått med seg filmsnutten vår om morgenen.

De var godt å få parkert Astri, installert oss på rommet og spist en kjempegod middag. Etter middagen fikk vi med oss en kanne kaffe tilbake til rommet, der vi slappet av og Linda fikk sin dose med “Skal Vi Danse”….. akkompagnert med noe godbiter…. fra vår kasse med akevitt.

Mange har nok allerede fått med seg at vi er på vei mot Kreta, med vår gamle Astri. Vi hadde egentlig innstilt oss på en rolig vinter i Norge, men slik ble det ikke…. da vi ble invitert i bryllup.

Etter at invitasjon datt ned i mailboksen til Linda, så har det blitt en del vurdering på hvordan vi skulle reise, og så en morgen da Linda endelig våknet til liv…ja, da hadde Halvorsen en glimrende ide … vi kjører ned med Astri.

Nå startet et massivt søk på nettet etter lover og regler i landene vi må igjennom og ikke minst hvor vil vi kjøre. Det viktigste først, som var å få ordnet det vi trengte av papirer og oblater, som er ganske kjekt å ha i orden, hvis vi blir kontrollert noen steder.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå går hele ferden nedover bare gjennom Schengen land og teoretisk skal det være mulig å ikke bli stoppet i det hele tatt. Ved grenseovergangene må vi uansett stoppe, da det i de fleste landene kreves egne oblat for å kjøre på veien der, spesielt på motorveiene. ( I noen land er det også mulig å fikse dette på nett…men, vi er gammeldagse, og liker alt som er manuelt 😉 )

Halvorsen startet med å få Astri klar for tur.  Fra 1.nobember så kreves det vinterdekk for største delen av turen vår  … og Tyskland krever at dekkene har en eller annen alpin merking.

Nå skal det jo nevnes at Astri hadde behov for nye «sko» siden de gamle var fra 2006…!!!!… og gått ut på dato for mange år siden. Samtidig med dekk skift hos Mekkonomen, fikk vi også sjekket ut feilen på strømkontakten til hengerfestet.

En aldri så liten aha opplevelse dukket opp når Halvorsen sjekket opp Astri…. vi hadde faktisk kjørt i flere måneder med en uregistrert og uforsikret bil. Litt skummelt å tenke på, men alt har heldigvis gått bra. Noen ganger er flaksen bedre enn forstanden!!!

Når Halvorsen gravde godt i mailen og ryddet litt, så dukket jo mailene til forsikringen opp, men noe tilbakemelding hadde aldri kommet. Astri har stått stille og rolig uregistrert i garasjen i lang tid, med skiltene på … fort gjort å gå på ei blemme.

Alt vi ventet på i postgangen har kommet, som bombrikke til frontruten, miljøoblat til Tyskland og grønt internasjonalt forsikringsbevis. Noe annet som kan være lurt og ha med er internasjonalt førerkort, i tillegg til det vanlige førerkortet. Det internasjonale førerkortet lager KNA på få minutter, hvis du stiller opp hos dem med passbilde … og gyldig førerkort da.

Selve kjøreruten ned til Kreta er ikke spikret, men vi vet at vi skal i bryllup 29. november i Heraklion og må være fremme før det. Den siste etappen hadde vi tenkt med ferge fra Tyrkia, via Rhodos til Kreta, men det hadde blitt en voldsom bomtur, siden den fergen bare tok biler i sommersesongen. Det hadde vært rimelig teit å stå på fergekaien og finne ut at det bare er å kjøre tilbake mot en grenseovergang til Hellas.

Hvor vi stopper på turen har vi ingen store tanker om, men en plass skal vi til … Kadan, en liten by nordvest i Tsjekkia, der vi giftet oss i 2007. Lysten er stor til å se denne lille byen igjen og helst overnatte på det samme pensjonatet.

Vi har jo en del minner fra Kadan.  Kanskje kan vi få tatt et ferskt foto… fra der våre bilder etter vielsen er tatt.

Noe av det morsomste kom noen dager etter bryllupet. Da fikk vi et førstesideoppslag i den lokale avisen, som skrev «Hvorfor reise til Venedig å gifte seg når utlendinger kommer til Kadan. Lørdag runget de eksotiske navnene Fredriksen og Halvorsen ut i seremonisalen på det gamle slottet, her i vår by»

Vi var visst de første utenlandske som giftet seg der, i og kanskje vi greier å finne ut om noen andre har gjort det i ettertid. Kan nevnes at det var litt av en papirmølle i forkant, da vi giftet oss for Tsjekkiske myndigheter.

Reisen videre blir gjennom Slovakia, Ungarn og deretter til Romania,  der vi tenker å hilse på Dracula. Etter Romania blir det Bulgaria hvor vi skal stoppe opp i Plovdiv, visstnok en av de eldste byene Europa, før vi sikter oss inn på Pireus og ferge til Heraklion.

Det er riktignok fredag men ingen taco på oss, vi derimot er inne i siste klargjøring, før nesen settes mot sydligere strøk. Det kommer vi nok med i neste blogg, da er vi allerede godt av sted. Denne bloggen er viet til vår, eller særlig Linda sin, perfeksjonering av taco i heimen.

Vi lager jo det meste selv, da vet vi hva som er i maten….og at den er fri for uønskede ingredienser. Guacamole (fra butikken) for eksempel…. er stort sett grønne erter og veldig lite avokado … den lager vi alltid selv. Det samme gjelder taco krydder (fra butikken) som inneholder veldig mye mer og annet enn krydder … og er enkelt å lage.

Vi liker å variere mye på hva slags fyll vi bruker i vår taco, noe som vi viser her i denne bloggen. Det som vi, eller Linda da, har jobbet mest med er tortillaen ,eller lefsene, som det heter her i huset. Det har vært en prosess helt fra Kreta og endelig fått det riktig til her hjemme, etter noen investeringer i riktig utstyr. Det er noe eget å lage sine egne tortillas, helt fra bunn av.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Først er det å få til den riktige deigen, og her er det blitt forsøkt både vanlig mel og mais mel, der det vanlige blir foretrukket ennå … trenger mer forskning på mais melet. Linda har fått til en deig som fungerer og det kan stekes i en teflonpanne, men er litt fomlete med for høye kanter. For å forenkle stekingen gikk vi til innkjøp av en takke, og den gjorde susen.

Vi la jo også merke til på et matprogram på tv, at det fantes et hjelpemiddel, som så veldig kjekt ut når lefsene skulle lages….. en tortillas presse. Vi sporet opp en slik en nede i byen og dro forventningsfulle hjem for å teste.

Det er vel bare å innrømme at resultatet ikke stod til forventningene. Tortilla pressen, som var ganske kostbar, har havnet i kjelleravdelingen for mer eller mindre brukelig kjøkkenutstyr … og den gode gamle trekjevlen regjerer fremdeles.

Hva vi har i tortillaen varierer mye, lager ofte en salsa av både frukt og grønnsaker … alt kan brukes. Mais er en populær ingrediens, som blir fantastisk mye bedre, når den kokes til stuing.

Det samme kan gjøres med bønner, som det også er et variert utvalg av. Guacamolen lager vi selv, som nevnt tidligere, men her er ofte et problem å få tak i bra avokadoer … uansett, det går jo greit uten også. Det må jo også til litt spicy rømme eller “cream fresh” og aldri et light produkt.

Som proteindelen i tortillaen er det jo kjøttdeig og kylling som dominerer, men sjømat fungerer også veldig bra. Det er veldig kjekt å bruke rester fra middagen til taco, og alt kan brukes.

Vi hadde helstekt lammelår og rester her i fra ble helt fantastisk. En annen enkel protein kilde er krabbeskjell som jo nesten er serveringsklare fra butikken, litt krydder og majones er alt som trengs.

Nå går det mot vinter, snø og kulde … ikke vårt favoritt klima. Lite å gjøre med…. hvis man ikke setter nesen sørover. I de siste har vi vært veldig engasjert i dette temaet, og vi kommer med mer informasjon…. når vi har alt i boks.

Nå har vel de fleste fått med seg at vi helst lager maten vår selv, med riktige råvarer … og gjerne gjenskaper matretter vi har fortært på vår ferd. Vi har fartet en del i Øst Europa og Tyskland, der vi har fått smaken på “eisbein mit sauerkraut” og som må spises minst en gang i løpet av turen … helst på ei kneipe.

Sauerkrauten eller surkålen lager Linda, det er surkål og ikke slik søtkål…. som selges på butikkene her. Det tar noen timer, men det er verdt det og lager såpass mye at det er til flere middager. I tillegg til surkålen må det også være sure agurker og en god sennep … og selvfølgelig øl og snaps.

Selve knoken bruker også lang tid på å bli ferdig, flere timers trekking og en runde i stekeovnen for en siste finish. Stekeovnen er ikke nødvendig… men, det hever knoken betraktelig. Knoker er jo for tiden veldig populært, alle varmdisker flommer av knoker, og det selges i bøtter og spann … men enkelt å gjøre selv.

En annen godbit vi lager fra tid til annen er Bacalao. Og her om dagen snuste Halvorsen opp et par pakker med gryteklar klippfisk, til 50 prosent i butikken … og de ble med hjem. Bacalao er jo en rett som er importert fra Syd Europa og det sies at portugiserne har en ulik Bacalao-rett, for hver dag i året … tror nok ikke de spiser Bacalao hver dag, men det er imponerende.

Bacalao betyr jo  noe så enkelt som torsk og i nord kalte de retten “Spanskefisk” og trolig var det baskiske fiskere på 1500 tallet, som fisket torsk ved Newfoundland, som er opphavet til denne retten. For å kunne spises i varme syden…. så måtte den tørkes og saltes.

Så må vi jo nevne at til all denne gode maten….så har vi testet årets juleakevitt fra Gilde, og vi kan anbefale på det sterkeste … ingen usmak og vanskelig å stoppe…. når man først har tatt en, litt som smash….!!!

Først må Halvorsen bare takke for all omtanke og ønske om god bedring etter siste blogg, det varmer og kanskje det også var det som skulle til for at ryggen er tilbake i samme stand som før … med de normale plager, som er helt greit i hverdagen.

Litt kjøretur har det blitt, selv om Halvorsen ikke har hatt toppform…har han først kommet seg ut i Astri, så kan vi jo kjøre litt. Uansett kroppslige plager denne uken, så har været vært kjempefint … da er det ille å bare sitte inne å glane ut. Når vi allerede var på butikken, så tok vi oss noen runder i kommunen vår … det var fem år siden sist vi kjørte her og litt oppdatering var greit å få.

Første runden gikk bare veldig lokalt i området der vi bor, men skal si det var bygget mye på de fem årene vi har vært borte. Det ser ut som hvert lille friareal skal bebygges, og ikke bare med en bolig som passer til tomten, men så mange som mulig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Slike “grønne lunger” var lekeområder når vi var barn, men så hadde vi heller ikke mobiltelefon og alskens elektroniske duppeditter … det gikk mye i kniv, skrubbsår, plaster og sykkelhjelm var fremmedord.

På denne runden var vi også innom stedet der flere bilister “vasket” bilene sine når vi hadde realt skybrudd for noen dager siden. Måtte låne noen bilder fra Sandefjord Blad for i sånt grisevær holder vi oss inne. Samme dagen som trærne hadde gått over ende her hos oss.

Ett par dager senere tok oss en ny svingom ut på landeveien i kommunen vår, som er blitt ganske stor etter kommunesammenslåingen januar 2017 … som man jo kan mene det ene og det andre om. Vi rullet inn i Sandefjords dype skoger, helt frem til Andebu, før vi satte nesen mot kysten igjen. Veivalgene våre var ikke av det effektive slaget, det handlet ikke om å komme fort frem, men å oppdatere oss på veier vi sjelden tar i bruk … og noen aha opplevelser ble det også.

Halvorsen har hatt uke han helst vil slippe en annen gang … men, det gjør han nok ikke. Ryggproblemene til Halvorsen kommer med ujevne mellomrom kanskje et par ganger i året, og sikkert i fremtiden også.

Smerten er midt i korsryggen og iler til ved litt feil bevegelse så benene svikter, da er det best å holde seg i ro … selv om å sitte stille er heller ikke noe medisin. Nå begynner ryggen å rette seg og Halvorsen kan igjen vandre fritt rundt uten støttehjul, men trenger noen meter å gå seg i gang på.

Daglige gjøremål blir fort problematisk når det kjennes ut som ti kniver i ryggen ved den minste bevegelse. Barbering har vært en aktivitet som ble satt på hold hele uken…. da den knekken han får i ryggen foran servanten er akkurat den verst tenkelige posisjon å stå i … så begynte sterkt å bli en del likhetstrekk på Ludvig i Flåklypa.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En annen ting som må gjøres noen ganger om dagen er toalettbesøk. Bare det i seg selv er utfordrende med trappen til 2. etasje, men det er en annen triviell utfordring. Vet jo at det til alltid foregår en diskusjon om lokk og ring skal ligge nede eller ikke, men for Halvorsen var det et lite helvete da damene får det som de vil og alt ligger nede … og han måtte bøye seg for å komme til og slå lens.

Det er ofte her som på Kreta, Halvorsen er på butikken og handler. Nå har jo ikke dette vært mulig noen dager, men etter et par tre dager var det mulig for Halvorsen å kreke seg ut i Astri og frakte Linda ned for å handle.

Fremme på butikken vi blir som et gammelt gresk par som vi har sett mange ganger. Mens Linda er inne i butikken sitter Halvorsen på utsiden med vinduet nede og røyker…. samtidig som det scrolles på mobilen.

All matlaging den siste tiden har Linda tatt ansvaret for, mens Halvorsen har sittet muse stille i en krok og sett på … alle bevegelser var en risk for knivstikk i ryggen. Linda har disket opp med lunsj, som er vårt første måltid på dagen, og det er mer enn en brødleiv med ost. Dagen startes med inntak av real mat som holder oss gående til langt på kveld.

Det var en ting på Kreta som passet oss veldig bra, tidspunktet for middag var langt ute på kvelden … og slik har vi det her på berget også. Linda har disket opp med mange herlige retter som er hennes favoritter. Hennes blomkålsuppe må nevnes særskilt som har vært i en utviklings fase de siste ukene, og nå er den bortimot perfekt.

Det er litt rart for Halvorsen å kreke seg rundt i leiligheten med fare for å knekke i sammen. Han har jo bestandig vært i aktiv fyr med mye kroppsarbeid, hvis vi ser bort fra di siste årene på Kreta. Da passer det å avslutte med en historie fra svunnen tid den gang Halvorsen var ganske aktiv i gateløp.

På den tiden hadde Halvorsen en politimann som nærmeste nabo og de hadde en del sammenstøtt, riktignok i bedriftsidrettens gode ånd … som til tider var ganske helsefarlig både på fotball og håndballbanen. Fyren trente mye, men det var betydelig mer muskler enn hjerne.

Hvert nyttår i Grenland er det gateløp fra Porsgrunn til Skien, og der var vi begge med. Så han ikke i folkemengden, men resultatlisten vist at Halvorsen slo purken med noen sekunder. Det falt ikke i god jord og var aldri noe samtaletema for ham … men han slapp ikke unna…..

Halvorsen måtte jo stadig spørre hvordan det gikk i Nyttårsløpet for å gni det litt inn. Å bli slått av nabo Halvorsen var nok det verst tenkelige resultatet i verden for ham.

I denne uken, eller mer korrekt den 6. oktober, hadde vi vår dag og hadde vært mann og kone i 18 år … som ble feiret i rolige former hjemme på kjøkkenet. Det var pizza fra pizzabaker Linda, som stod på menyen, og det blir jo aldri feil. Det ble selvfølgelig en kaffe og avec sammen med desserten, vi måtte jo feire dagen med litt stil.

Linda er en racer på kjøkkenet og er nysgjerrig på nye trender som dukker opp på sosiale media. Nå var det et eltefrie baguetter som Kathrine Sørland bakte og som så fint ut. Linda må kvalitetssjekke slike fremgangsmåter og gjøre sine egne forbedringer … så det blir nok noen slike brød de nærmeste ukene … akkurat som tacolefser, men det kommer vi tilbake til.

Samtidig med at brødene var i ovnen laget Linda suppe på blomkål og stangselleri pluss diverse andre smakfulle venner fra grønnsaksskuffen i kjøleskapet. Suppen ble veldig god og med stekt bacon blir alt perfekt.

Men det har vært mer dramatikk enn kos i heimen de siste dagene. Halvorsen har fått en riktig smell i ryggen, det hender fra tid til annen og går over etter ett par dager … vi satser på det denne gangen også. Ryggen til Halvorsen er alltid litt kranglete om morgenen, men det går seg til. Etter en runde på ergometersykkelen ble det helt ille og han fikk problemer med å gå … store smerter på i korsryggen når han skal rette seg opp. Etter Halvorsens diverse skader og uhell, sitter vi inne med et bra utvalg av hjelpemidler … eget lager i kjelleren.

Men den største dramatikken sørget naboen for. Hun er en jeger av rang og leverer stadig vekk jakttrofeer på døren … ferdig avlivet. Her var det en liten endring i går, stolt som en hane kom hun inn til Linda med en mus i munn … bare at denne gangen var musen levende. Den ble selvfølgelig, til Lindas forferdelse, sluppet løs av katten som ville ha ros for sine bravader.

Det ble isteden mye oppstandelse, Linda ville ha kreket ut og jaget Halvorsen opp av stolen, rygg fikk være rygg … musen skulle ut. Etter litt romstering blant sko og mye annet ræl mens døren var åpen, har nok kreket stukket ut for vi så ikke noe mer til den forskremte lille saken … og jegeren snuste rundt med samme resultat.

Så litt tilbake til bryllupsdagen. Halvorsen var på butikken og tenkte han skulle kjøpe roser til Linda. En kjapp titt på priser og kvalitet, fikk Linda klare seg uten roser på dagen vår … det er jo tanken som teller. Men det dukket opp en blomst sånn uten videre. Halvorsen hadde tatt imot en Bringpakke for naboen, ikke katten, og plutselig var vi eiere av en Ildtopp.

Da har vi, som de fleste andre, kommet oss igjennom en særdeles vindfull og regnfull helg. Alle nødvendige innkjøp ble unnagjort på fredagen og Astri ble parkert hjemme hos seg selv … eller garasjen som det heter.

Med de advarslene om sterk vind og muligheten for at diverse saker og ting ville suse ukontrollert rundt, er det jo lurt å bruke garasjen når man har en slik … ryddet bort noen saker ute også. Nyhetene har hatt mange katastrofer å melde, også lokalt her med oversvømmelse, strømbrudd forårsaket av trær som har gått over ende.

Vi slapp heller ikke unna her i vårt lille boligbyggelag, flere trær har gått ned her også, uten at de store skadene er skjedd.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var ikke bare provianten som var fylt opp før helgen, vi fikk også ved for vinteren … først en ladning… men, Halvorsen mente det var alt for lite og fikk ordnet en til dagen etter.

En ting er å bestille veden, det er ikke slitsomt, derimot å få alle kubbene i hus tar på. Halvorsen sliter litt etter hofteoperasjonen og var ganske kaputt når alt var innendørs. Det er helt sant som det sies, vinterveden varmer flere ganger.

Vi er jo matglade personer som liker å hode hverandre med selskap på kjøkkenet når det lages mat, gjerne med et glass vin. I de to siste årene på Kreta har ikke dette vært mulig, leiligheten var fin, men hadde ikke et godt kjøkken.

Her hjemme i Sandefjord har vi et bedre kjøkken, riktignok ganske utdatert…. men, her lages mye god mat. Kjøkkenbordet vi har hatt til nå er vakkert… likevel veldig lite praktisk, siden det er rundt.

Det ble en tur på Jysk rett etter at Halvorsen var tilbake tidlig i juli, og “allerede” etter tre måneder fikk vi bestillingen vår … Jysk i Chania har fungert bedre for oss…. enn vår lokale her hjemme.

Vår gode nabo, som har sett etter kåken vår mens vi har vært i utlendighet, flyttet i helgen. Det vil bli et stort savn, men… håper de nye beboerne er noen hyggelige folk.

Den fra nabofamilien som vi ser absolutt mest til er jo katten deres, og som til tider nok har vært vel så mye her som der den egentlig bor. Nå har vi naboen, som vi kaller henne, i fullpensjon til alt er kommet på plass i hennes nye hjem.

Den gamle damen, som hun er, liker ikke forandringer og har heller nesten ikke vært hjemme hos seg selv mens det har blitt ryddet ned før flytting … hun har vært hos oss, og vi ser henne nok igjen siden hun flytter bare 300 meter.

Noe som har en tendens til å hope seg opp er tomgods fra ølbokser og slikt. Nå hadde ikke vi pantet en boks siden 2019 og haugen i kjelleren var såpass at det var greit å få den bort … skal vel sies at den hadde nok vært betydelig større hvis vi hadde samlet i alle disse årene og vært hjemme.

Nok om det, det var virkelig skjedd utvikling på området panting på vår lokale Meny butikk. Her er det ført opp et eget lite bygg ute på parkeringen, med enkel tilkomst … og nå var det premiere der for Halvorsen. Her var det to effektive maskiner som jobbet raskt, men ørens lyd var det ikke…. mens det stod på.