Vi hadde en veldig god natts søvn på politistasjonen der Kurt Wallander hadde kontor, men som egentlig er den gamle jernbanestasjonen i Ystad. I dag er det restaurant og hotell her, Stationen Bed & Breakfast  som vi kan anbefale.

Etter en herlig frokost, og kaffe med røyk ute i solen, var det på tide å få Astri i gang igjen. Vi kunne jo kjørt raskeste vei til Sandefjord og vært hjemme på kvelden, men vi har før bare kjørt Øresund broen med tog og nå ville vi prøve den med bil. Som vanlig stakk vi ut en kurs ned etter kysten, uten motorvei frem til broen, der er det ikke noe valg….med et par innlagte stopp.

Turen gikk langs kysten i kjent Wallander landskap, på litt øde strekninger og stor gårder, langt ute på jordene. Litt som å kjøre i kulissene til filmene, som vi har så nært forhold til og er blant våre favoritter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Helt frem til Trelleborg unngikk vi motorvei, men etter Trelleborg ble det noen få meter motorvei. Motorveien vi møtte her er E6 og kunne brakt oss kjapt til Svinesund, hvis vi ønsket. E6 starter her i Trelleborg, eller ender for den saken skyld, men den går i alle fall mellom Trelleborg og Kirkenes.

Rett etter Trelleborg står det et monument over Karl XII, det var her Karl XII igjen satte sine ben på svensk jord, etter mange år i utlendighet. Karl XII hadde i mange år kjempet seg gjennom Øst-Europa og vunnet mengder med mark. Karl XII, som ble konge 15 år gammel i 1697, var en strategisk og dyktig hærfører, som gikk fra seier til seier i flere år.

Alt har jo som kjent en ende og for Karl XII ble det et stort nederlag ved byen Poltava, som ligger i Ukraina, for tsar Peter I av Russland. Dette slaget endret stormaktene i Europa, makten til Sverige gikk nedover, mens makten til Russland ble styrket. 

Kar XII var på god fot med sultanen i det Osmanske Riket og hadde i lengre tid forsøkt å få osmanerne med seg i krigen mot tsaren. Etter nederlaget for tsaren dro Karl XII til Tyrkia og oppholdt seg der, i fem år, før han dro tilbake til Sverige … og det er her ved dette monumentet han igjen plantet sin føtter på svensk jord.

Etter tilbakekomsten etablerte Karl XII seg i Lund, bygget opp en ny hær og gikk i krig mot Danmark og Norge. Og i 1718 ved Fredriksten festing, i Halden, var det slutt for denne store hærføreren, med en kule i hodet.

For å komme til monumentene måtte vi et stykke ut på golfbanene, og vi kjørte jo så langt veien gikk. Her parkerte vi ved siden av fairwayen ved hull tre, og ingen golfere å se. Det kom jo selvfølgelig en gjeng mens vi studerte monumentene.

Alle hadde slått ut når vi kom tilbake, men noen var sterkt misfornøyd med at Astri der hun stod … spesielt en fyr, som tydelig var han som det var viktigst for ¨å være den beste, blant kompisene.

Vi pratet med flere og de var bare hyggelig og ikke like konkurransefikserte. Vi gadd ikke å minne om det, men på skiltet ved utslaget, så står det tydelig at det ikke er lov å slå ut her…. mens det er folk ute ved monumentet.

Fra golferne kjørte vi mot Skanør og Falsterbo, som ligger ute på en halvøy, helt sørvest i Sverige. Her hadde vi heller aldri vært, men fant fort ut at på denne tiden av året var det lite folk, på dette lave og forblåste stedet.

Antall restauranter der ute tydet på at det nok strømmet til med sultne og tørste kunder, samtidig som det røde på gradestokken begynte å klatre.

For å komme frem til Øresunds Broen utenom motorvei, ble det mye kryss og tvers sør for Malmø, før vi måtte inn på den store veien. Det ble gjennom mye bondeland, med store gårder og små tettsteder, med gedigne kirker, en tur innom utkanten av den store byen og masse med hester å se.

Så var vi fremme ved broen, som forbinder Sverige og Danmark, både med bil og tog. Det ble enda en spesiell bro på vår “bucket liste” på vår reise gjennom Europa. Fin bro å kjøre over… men, det er ingen billig fornøyelse…. det kostet oss 470 kroner … sikkert svenske, siden vi betalte på den siden.

Vi har tidligere vært på langweekend i Malmø, bodde midt i byen nær jernbanestasjon. Da var det kjekt å kunne ta en kort togtur og tilbringe dagen i Nyhavn. Og det er jo fullt mulig å kjøre motsatt hvis man er i København, og det er mye billigere enn bil.

Vi fulgte motorveien forbi København frem til Brøndby Strand, der fikk vi karret oss av og Astri fikk ta det litt roligere. Det var ikke så mye å se til denne stranden, men vi kjørte i alle fall et godt stykke langs stranden, på jakt etter et egnet og enkelt sted å spise.

De fleste stedene som dukker opp rekker vi å passere, og da prøver vi å finne en ny plass. Denne gange valgte vi å ta første avkjøring etterpå og lure oss tilbake via bakveier. Det fungerte dårlig, vi kom ganske nære…. men ble stoppet av “griser” midt i veien og måtte snu. Men vi kom oss tilbake til Mari Mar Pizza og Burgerhouse og en meget lunsj.

For den neste natten hadde vi booket rom i Odense, som ligger på øyen Fyn. Da må vi over enda en ganske stor bro som går over Storebælt, og forbinder Fyn og Sjælland … her måtte vi igjen en liten tur innom motorveien.

Midtveis i Storebælt ligger en liten øy, Sprogø, som faktisk er blitt fire så ganger stor når broen ble bygget. Men denne lille øyen har en interessant historie.

På 1000 tallet var øyen tilholdssted for sjørøvere, som livnærte seg på dem som ferdes i sundet. Dette ble det en endring på, kong Valdemar den Store, fjernet sjørøverne og bygget en borg der, på 1100 tallet. 

Normalt ble borger på denne tiden bygget med stein, men her ble det brukt et helt nytt byggemateriale. Denne borgen ble som et av de første bygg, bygget med munkestein, som er en brent murstein. Dette produktet har gjort det ganske bra opp gjennom tidene.

Øya er i dag uten bosetning og er et friareal.

Frem til hotellet i Odense, byen der H.C,Andersen er født, gikk det igjen på mindre veier, ganske nær motorveien. Flere hyggelige små mursteinsrøde byer, der folk syklet i alle retninger, slik er jo Danmark.

Google loset oss rett til hotellet og vi fikk parkert Astri….og så var det klart for en bremsedram.