Theriso ravinen med venner

Disse fantastiske fjell på Kreta.

Søndagen, som er alle grekeres utfartsdag, valgte vi å gjøre det samme. Først kjørte vi til Agia Marina for å plukke opp våre venner og satte kursen mot Therisio. Linda fikk fri fra fotojobben, da vi er så heldige å ha en flott fotoassistent i Siv og 🙂 Hun kan virkelig knipse fine bilder. Så bildene i denne bloggposten må Siv Karin Bore få æren for! Og så viste det seg også at Monica Asphaug hadde knipset noen blinkskudd for oss! 

En lystig gjeng på tur. Siv og John Erik i front, og Monica og Linda bak.
Bougainvillea, disse vakre buskene er over alt og blomstrer som de nesten skulle få betalt for det. Men vær litt obs, har noen grusomme torner.
Slike små kirker er plassert rundt omkring, som oftest til minne om noen. Den her har vært svært heldig med utsikten.
Noen valnøtt barn.
Et slikt oliventre, selv om det ikke er så stort, er veldig gamle. Omkretsen på stammen måles og ut i fra det kan man bestemme hvor gammelt et tre er…. har vi blitt fortalt. Kan bli flere tusen år gamle.

Selve turen startet vi med å kjøre opp til Pano Stalos og over til Agia Lake. Dette er en strekning i nærområdet som er veldig fin, og på toppen, ved en liten kirke, er det flott utsikt til begge sider.

Den lille kirken på toppen av Stalos. Sjåføren og Picasso´n slapper av i skyggen av oliventrærne mens fotografene virrer rundt.
Flott utsikt mot fjellene fra kirken.
Og her er Omalos i det fjerne.

Etter vår lille tur i fjellene i Stalos ble nesen satt mot ravinen til Therisio, som var ett av målene for vår ekspedisjon. Etter å ha bunkret litt vann og røyk startet turen helt greit, men om ikke lang tid var vi i litt lei trafikk. Tok igjen to av de små togene som også hadde Therisio som mål. Vi har jo kjørt her noen ganger nå, men det har aldri gått så smått som denne gang. Å komme forbi er jo også plent umulig, så vi tusla bak der da, stort sett i første gear.       

Her ble det ble ruslefart til Therisio, men tror vår tur var mer behagelig enn for dem som dinglet rundt i den bakerste vognen på toget.

På vei inn i Therisio og nå hadde vi omsider kommet forbi begge togene.
Stresser ned etter tog rallyet med iskaffe.
Solide midtrabatter her på øya.

Men vi kom da opp til slutt, og fikk oss en kaffe på torget i Therisio, før vi dro videre for å få oss noe mat. Dagens lunsj skulle inntas hos Tzaneris & Archontissa – Cretan Traditional Taverna, et fantastisk sted med god mat. Der var det så og si full restaurant, men vi var heldige og fikk tildelt et bord med flott plassering. Utsikten der er helt utrolig, man kan se helt ned til havet.

Vakkert og ganske grønt oppe i fjellene.
Tzaneris & Archontissa Taverna står det her.
Utsikten fra tavernaen, og jammen var det blitt ny asfalt siden sist vi kjørte her.
Veldig god salat og Keramia pølser. Det er verdt å reise bare for disse pølsene.
Slowcoked gris og geit. Var så mørt at det nesten falt fra hverandre, og det smakte fortreffelig.
Nydelig kjøttpai. Denne var med gris, men lages også på lam.
Etter maten ble det, raki og kake. Nå som det er sesong for druer får man det også.
Var litt skralt med parkering når vi kom. Ble et c-moment for å komme ut og inn på førersiden.

Vi konsumerte ett skikkelig gresk måltid, og alle var stappmette, før vi la i på vei igjen. Picasso´n var fylt opp med flere høydeskremte jenter, så det ble bremset mye inne i bilen. Men vi kom oss trygt tilbake til sivilisasjonen og var klar for en kaffepause som vi tok i Kato Stalos hos Faros Café – Snack Bar.

Et stilig krigsminnesmerke på veien ned. Vet ikke hva det merker for alt står på gresk.
Plutselig dukker Chania frem, vi har noen svinger og høydemeter igjen.
På veien ned møtte vi også på noen lokale som hadde slått seg til ro i skyggen
Og dette er ruten vi har kjørt.

Rethymno Rocks

Ut mot havet i Rethymno

Vi hadde for en stund tilbake bestemt oss for å dra på «Rethymno Rocks», et arrangement ganske likt «Chania Rock Festival». For oss er dette også kultur om enn noe sært for mange, men vi liker slikt også.

Litt sub kultur må til.

Forsøkte å finne rom i god tid, men gav opp, tok heller den løsningen vi liker best, kastet oss i bilen og troppet opp i resepsjonen ute på ettermiddagen. Ett raskt google søk viste at det var ledige rom, og prisen blir alltid best når det ikke er forhåndsbooket.
Så vi tok med ei venninne og la i vei. Ankom Rethymno tidlig på ettermiddagen med gnagende sult…. så først på agendaen, mat. Siden festivalen foregår på Venetian Fortezza Castle i gamlebyen ble dette området prioritert. Vi ønsket ingen lange gåturer nattestid, og alt er jo her, til og med god og ordnet parkeringsplass.

På vei bort måtte vi stoppe ved den gamle vakre broen i Vryses og ta noen bilder. Blir påstått at dette er Kreta´s eldste bro, hva vet vi, men skal visst være 2000 år gammel.
Ved broen ligger også denne vakre kirken, Church of St George. En fredelig plass rett ved siden av motorveien.
Og oppe på broen bodde det mange av disse skapningene.

Første stopp ble Kritamos Restaurant, kun en kort spasertur fra bilen. Etter å ha fått i oss noe pasta var neste prosjekt å finne overnatting. Vi hadde sett oss ut Hotel Ideon, perfekt lokasjon og kun noen minutters gange til festivalen. Vi fikk rom etter vanlig greske effektivitet, det tok litt tid… så det var greit vi hadde spist på forhånd, ellers hadde nok tålmodigheten blitt satt på en prøve. Men det var hyggelige og hjelpsomme ansatte og god service.

Linda lufter tærne og holder kontroll på Picasso´n.
Flott plass å sitte å spise, den Venetianske havn Rethymno …
…. og hva passer vel bedre enn en spagetti frutti del mare.
Ikke noe å si på utsikten fra vårt hotellrom på dagtid ….
… og det var like flott på natten.
Promenaden på natt fra en eller annen bar med passelig lang åpningstid. Hotellet vårt, og rommet, er oppe til venstre.

Etter litt fasadeendring var vi klare for festival, som nå var i gang. Alt for mye motbakke i varmen…hihi…så en pitstop for å få orden på væskebalansen måtte til. Nå væskebalansen var ok var det bare å ta siste etappen, som var lang nok. Vi hadde aldri vært der før, det viste seg at området var ganske enormt, og konserten var plassert så langt borte som mulig.

Linda på pit stopen.
Opp denne vakre gaten har vi vandret når behovet for å justere væskebalansen meldte seg.
John Erik klar for konsert, høvelig kledd i t-skjorte fra Karmøygeddon.
Denne fantastiske parkeringen så vi på vår vei. Ut fra førersiden er det over en meter ned, og det er virkelig parkert på kanten.
Kan jo fort bli litt moro her med en litt uheldig første manøver.
Fyret på natten, vakkert da også.

Men vi kom frem og var der til konsertslutt. Da var det tid for å jakte på en restaurant, som fremdeles serverte mat, siden det var blitt ganske sent. Omsider, etter å ha passert mange spisesteder som ikke var interessert i flere gjester, ble vi til slutt hanket inn på en italiensk sjappe. Så nattens mat bestod kun i pasta og pizza, men godt var det. Det gikk ikke så lang tid før de begynte å stenge her også, og vi vandret videre. Sånn var det gjennom hele byen, ble praiet inn og de begynte å stenge ned. Litt merkelig følelse når alle steder du setter deg ned, og blir servert, straks etter begynner å rydde restauranten. Men vi oppdaget også steder som holdt oppe natten igjennom, og ett av de stedene var rett ved siden av hotellet.

Begynner å nærme oss.
Fikk med oss to band og var fornøyde med det.
Trekkplasteret var Nightfall fra Aten. Disse har holdt det gående i tjue år.
Stilig lyssatt kuppel som kulisser til konserten.
Og nattmaten ble herlig god pizza.

Selv om festivalen går over to dager hadde vi ikke anledning å være der lenger. Så etter noen timers søvn og en liten frokost, var det å finne Picasso´n og sette nesen mot Chania. Vi tok en stopp på Kalami Parking med vakker utsikt mot Souda bukten. Ble bestilt en club sandwich som var fullstendig ubrukelig. Flott plass å sitte og se ut i verden, men ta bare noe å drikke og kanskje litt is…..hvis du skulle stoppe der…

På vei ut av Rethymno og hjemover.
Stort sett fin vei og hvis du kjører direkte er det litt i overkant av en times kjøring til Chania.
Stoppet i Kalami for å ta bilder, fantastisk utsikt der.
På oden på andre siden ligger Marati.
Izzeddin Fortress som vi har skrevet om tidligere.
Ferjene ligger i Souda. Den hvite tok seg en tur mens vi satt der.

Kalo Mina – velkommen september!

Stemningsfullt havna på kvelden

Vår blogg er nå flyttet til en annen plattform, blogg.no, og alle tidligere blogger er kommet med, og ligger i arkivet. Vi vil blogge videre, og fortelle om livet vårt, også om vi skulle være andre steder. Alt er annerledes og litt uvant…. men vi lærer nok fort.

Selfie i heimen før vi ruslet til byen.  Foto: Frode Veungen

Vi går nå inn i september men høst blir det ikke, varmen kommer til å ligge på ca. 30 grader… lenge enda. Tiden ut over nå kan det fort dukke opp en regnbyge eller to, men det tørker fort opp og tempen holder seg både i vannet… og på land.

Randi og Frode

Noe av det som gleder oss mye er når venner fra Norge legger ferien sin her i vårt område, og tar kontakt. Denne uken hadde vi besøk av Randi og Frode, som vi tok med oss til en av de bedre restaurantene i byen. Vi bestilte bord på Colombo Kitchen & Bar, som drives av en våre venner. Vil du hit bør du bestille plass, stort sett fullt.

Fava til forrett i n ny utgave og veldig god.
Pork Belly, langtidskokt.
Gresk Carbonara
Gillet blekksprut
Biff

Etter middagen spaserte vi videre til en bar, og her opplevde vi noe høyst merkelig. En av oss ønsket ikke alkohol, og det må jo være lov, selv på en bar. Man bestemmer vel selv hva man vil drikke, men nei ikke her. Baren ville ikke selge annet enn alkohol. Det ble et kort opphold her før vi gikk til naboen, som også var en bar, en hyggelig bar med god service. Hjemveien ble gjennom de smale gatene i gamlebyen.

Fikk besøk av en liten pus.  Foto: Frode Veungen
Murene ved Sifaka gaten eller knivgaten som den oftest kalles.
I slike gater vandret vi gjennom byen på vår vei til taxi.  Foto: Frode Veungen
Koselig stemning på kvelden ved baren.
I denne trappa har vi sittet menge ganger med en drink, her ligger baren Vazaki, som ikke var åpen denne kvelden. Markedshallen bak er nå uten tak og midt i renoveringen.  Foto: Frode Veungen