Søndagen, som er alle grekeres utfartsdag, valgte vi å gjøre det samme. Først kjørte vi til Agia Marina for å plukke opp våre venner og satte kursen mot Therisio. Linda fikk fri fra fotojobben, da vi er så heldige å ha en flott fotoassistent i Siv og 🙂 Hun kan virkelig knipse fine bilder. Så bildene i denne bloggposten må Siv Karin Bore få æren for! Og så viste det seg også at Monica Asphaug hadde knipset noen blinkskudd for oss!
Selve turen startet vi med å kjøre opp til Pano Stalos og over til Agia Lake. Dette er en strekning i nærområdet som er veldig fin, og på toppen, ved en liten kirke, er det flott utsikt til begge sider.
Etter vår lille tur i fjellene i Stalos ble nesen satt mot ravinen til Therisio, som var ett av målene for vår ekspedisjon. Etter å ha bunkret litt vann og røyk startet turen helt greit, men om ikke lang tid var vi i litt lei trafikk. Tok igjen to av de små togene som også hadde Therisio som mål. Vi har jo kjørt her noen ganger nå, men det har aldri gått så smått som denne gang. Å komme forbi er jo også plent umulig, så vi tusla bak der da, stort sett i første gear.
Her ble det ble ruslefart til Therisio, men tror vår tur var mer behagelig enn for dem som dinglet rundt i den bakerste vognen på toget.
Men vi kom da opp til slutt, og fikk oss en kaffe på torget i Therisio, før vi dro videre for å få oss noe mat. Dagens lunsj skulle inntas hos Tzaneris & Archontissa – Cretan Traditional Taverna, et fantastisk sted med god mat. Der var det så og si full restaurant, men vi var heldige og fikk tildelt et bord med flott plassering. Utsikten der er helt utrolig, man kan se helt ned til havet.
Vi konsumerte ett skikkelig gresk måltid, og alle var stappmette, før vi la i på vei igjen. Picasso´n var fylt opp med flere høydeskremte jenter, så det ble bremset mye inne i bilen. Men vi kom oss trygt tilbake til sivilisasjonen og var klar for en kaffepause som vi tok i Kato Stalos hos Faros Café – Snack Bar.
Vi hadde for en stund tilbake bestemt oss for å dra på «Rethymno Rocks», et arrangement ganske likt «Chania Rock Festival». For oss er dette også kultur om enn noe sært for mange, men vi liker slikt også.
Forsøkte å finne rom i god tid, men gav opp, tok heller den løsningen vi liker best, kastet oss i bilen og troppet opp i resepsjonen ute på ettermiddagen. Ett raskt google søk viste at det var ledige rom, og prisen blir alltid best når det ikke er forhåndsbooket.
Så vi tok med ei venninne og la i vei. Ankom Rethymno tidlig på ettermiddagen med gnagende sult…. så først på agendaen, mat. Siden festivalen foregår på Venetian Fortezza Castle i gamlebyen ble dette området prioritert. Vi ønsket ingen lange gåturer nattestid, og alt er jo her, til og med god og ordnet parkeringsplass.
Første stopp ble Kritamos Restaurant, kun en kort spasertur fra bilen. Etter å ha fått i oss noe pasta var neste prosjekt å finne overnatting. Vi hadde sett oss ut Hotel Ideon, perfekt lokasjon og kun noen minutters gange til festivalen. Vi fikk rom etter vanlig greske effektivitet, det tok litt tid… så det var greit vi hadde spist på forhånd, ellers hadde nok tålmodigheten blitt satt på en prøve. Men det var hyggelige og hjelpsomme ansatte og god service.
Etter litt fasadeendring var vi klare for festival, som nå var i gang. Alt for mye motbakke i varmen…hihi…så en pitstop for å få orden på væskebalansen måtte til. Nå væskebalansen var ok var det bare å ta siste etappen, som var lang nok. Vi hadde aldri vært der før, det viste seg at området var ganske enormt, og konserten var plassert så langt borte som mulig.
Men vi kom frem og var der til konsertslutt. Da var det tid for å jakte på en restaurant, som fremdeles serverte mat, siden det var blitt ganske sent. Omsider, etter å ha passert mange spisesteder som ikke var interessert i flere gjester, ble vi til slutt hanket inn på en italiensk sjappe. Så nattens mat bestod kun i pasta og pizza, men godt var det. Det gikk ikke så lang tid før de begynte å stenge her også, og vi vandret videre. Sånn var det gjennom hele byen, ble praiet inn og de begynte å stenge ned. Litt merkelig følelse når alle steder du setter deg ned, og blir servert, straks etter begynner å rydde restauranten. Men vi oppdaget også steder som holdt oppe natten igjennom, og ett av de stedene var rett ved siden av hotellet.
Selv om festivalen går over to dager hadde vi ikke anledning å være der lenger. Så etter noen timers søvn og en liten frokost, var det å finne Picasso´n og sette nesen mot Chania. Vi tok en stopp på Kalami Parking med vakker utsikt mot Souda bukten. Ble bestilt en club sandwich som var fullstendig ubrukelig. Flott plass å sitte og se ut i verden, men ta bare noe å drikke og kanskje litt is…..hvis du skulle stoppe der…
Vår blogg er nå flyttet til en annen plattform, blogg.no, og alle tidligere blogger er kommet med, og ligger i arkivet. Vi vil blogge videre, og fortelle om livet vårt, også om vi skulle være andre steder. Alt er annerledes og litt uvant…. men vi lærer nok fort.
Vi går nå inn i september men høst blir det ikke, varmen kommer til å ligge på ca. 30 grader… lenge enda. Tiden ut over nå kan det fort dukke opp en regnbyge eller to, men det tørker fort opp og tempen holder seg både i vannet… og på land.
Noe av det som gleder oss mye er når venner fra Norge legger ferien sin her i vårt område, og tar kontakt. Denne uken hadde vi besøk av Randi og Frode, som vi tok med oss til en av de bedre restaurantene i byen. Vi bestilte bord på Colombo Kitchen & Bar, som drives av en våre venner. Vil du hit bør du bestille plass, stort sett fullt.
Etter middagen spaserte vi videre til en bar, og her opplevde vi noe høyst merkelig. En av oss ønsket ikke alkohol, og det må jo være lov, selv på en bar. Man bestemmer vel selv hva man vil drikke, men nei ikke her. Baren ville ikke selge annet enn alkohol. Det ble et kort opphold her før vi gikk til naboen, som også var en bar, en hyggelig bar med god service. Hjemveien ble gjennom de smale gatene i gamlebyen.