Det var Clean Monday eller som det heter på gresk, Καθαρά Δευτέρα, som er en helligdag og svært behagelig for oss å ratte av sted. Trafikken var minimal, men ved hver fiskebutikk og bakeri var det fullt kaos og biler i alle retninger.
Clean Monday er første dagen i fasten, og grunn til parkeringskaoset nevnt over, er at alle skal ha Lagana brød og skalldyr, bløtdyr og fiskerogn. Dette er en tradisjon som feires sammen med familie og venner, enten hjemme eller i parker. Mange går også ut og spiser og alle restauranter har en helt spesiell meny denne dagen .
Rio-Antirrio broen, eller Charilaos Trikoupis som den offisielt heter, er en av verdens lengste skråkabel broer. Broen er 2380 meter lang og 28 meter bred, flere kjørefiler i hver retning og gangvei. Broen ble åpnet 12. august 2004, dagen før olympiaden i Athen, og den olympiske flammen var en av de første over her.
Alt i Hellas kalles opp etter noen, og her er det Charilos Trikioupis som er blitt æret. Gresk politiker som faktisk har vært statsminister hele syv ganger, og som i dag regnes som grunnleggeren av det moderne Hellas.
For oss var det artig å kjøre over denne fascinerende broen hvor vi sendte direkte på Kretahavorsen. Prisen for å kjøre over denne broen er vel mer skremmende, 15,90 Euro kostet morroa!!!
. Det går fremdeles ferger over sundet, den er betydelig billigere og brukes av lokale og andre prisbevisste reisende. Men…. nå har vi prøvd den.
En stund etter at vi har kommet oss over broen, treffer vi på Aitoliko, på gresk Αιτωλικό, et artig sted vi bare måtte igjennom på turen nordover. Denne lille landsbyen ligger midt i vannet med en bro på hver side. Området er veldig spesielt, en av de største lagunene i hele Middelhavet.
Store deler er fredet, det skal være 170 ulike fuglearter her, mye fisk og det produseres også salt her i lagunen. Vi hadde tenkt å ta en lunsj inne i denne byen, men det så håpløst ut … vi var der samtidig med at alle skulle ha sin Clean Monday lunsj. Vi fikk klare oss med noen fotos, og vi fikk se mange drager i luften … denne dagens store aktivitet.
Ferden videre gikk gjennom mye blandet landskap, våtmarksområder, bondeland med dyr, opp og ned fjell og flere landsbyer i ulike størrelser. Dette var et veldig fint og vakkert landskap, fjernt fra motorveier.
Dette området vi har kjørt igjennom opp langs vestkysten her i Hellas og opp til Albania, har fått unormale store nedbørsmengder denne vinteren. Flere steder har det rast stein og jord ut i veien, og veier har blitt ødelagt. Når vi kjørte her var nok regnværet over for denne gang, og veiene var rimelig tørre.
Verre var det med åkrene, her var det mye som stod under vann. Det var blitt store vann noen steder og flere av elvene var virkelig store. Det skremte oss litt fra å prøve oss på de minste veiene.
Mye vann gagner jo også, vakre blomster som strålte om kapp langs veiene.
Vi nærmer oss Preveza, fremdeles på lokalveier og tanken var å unngå motorveier. Etter å ha krysset motorveien noen ganger, både over og under, havnet vi ute på et jorde på en steinete bondevei. Med alt regnet som hadde skamfert rundt i regionen her, tok vi ingen sjanser, snudde og kjørte tilbake og tok motorveien det siste stykket.
Det ble ett par dager i luksusleiligheten vi hadde bestilt her i Preveza. Så voldsomt luksuriøs var den vel ikke, men det var pyntet med mye fjas, som stod i veien over alt. Leiligheten hadde blitt mye mer luksuriøs hvis aircodition hadde virket som den skulle.
Linda var fremdeles ikke ferdig med å hoste og holdt sengen ganske mye. Det ble noen kortere turer ut for å spise, ta en liten pinne og få mest mulig hvile på kartleseren.
Härligt att få följa med