Ferden mot vår siste grenseovergang, på veien mot Kreta, startet litt tidlig…. men, før vi kom oss opp fra undergrunnen ga vi Astri litt pleie … sjekket olje, fylte litt spylervæske og ikke minst ryddet og kastet søppel.

Etter et par runder under bakken bar det rett ut i morgen rushet i Sofia.

Å komme oss ut av sentrum gikk greit med hjelp av frøken google, som hadde helt klart for seg hvordan vi skulle kjøre. Det meste gikk greit bortsett fra en gang….. vi lå i feil fil, og med all trafikken, så var det bare å svinge den veien.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fikk kjapt ny rute og etter en ekstra runde i sentrum av Sofia, var vi kjapt tilbake på den rette vei.

Rett utenfor byen ble det en liten stopp for å mate Astri og kjøpe oss noe å tygge på, før vi kastet oss ut på motorveien. Nå bar det igjen opp i høyden i alt for stor hastighet for Astri, hennes 1200 cm2 motor, er ingen løve i lange motbakker.

Det startet å regne ganske kjapt. Regnværet varte omtrent helt til Hellas, så vi holdt oss i lag med trailerne opp bakkene, mens de fleste suste forbi.

Mye av ferden ut av Bulgaria gikk på nybygd motorvei, men ned fjellet havnet vi på gamleveien, som gikk i en vakker dal. Synd med regnet som ødela for å få riktig fine fotos.

Det var helt klart kommet mye regn i området, for elven nede i dalen, hadde gått over sine bredder. Det hadde også raset litt i veikanten.

Så var vi plutselig der Bulgaria sluttet og Hellas begynte!! På grensen var det ingen som fattet interesse for Astri … derimot gikk det ikke mange meterne, før vi måtte betale penger for å bruke veien……

Før vi begynte å kjøre innover i Hellas, sjekket vi om det var mulig å kjøre utenom motorveien … og det så ut til å kunne gå vi en fjellvei. Det er vanskelig å se på kartet hvilken kvalitet disse veiene har, og vi har jo en del blandede opplevelser fra Kreta.

Denne veien var ikke bra i det hele tatt og vi måtte snu….. der vi så en grusvei krabbe oppover i den bratte skråningen. Der vi snudde skapte vi nok litt oppstandelse, her var det trolig en interneringsleir, for uønskete personer. Politiet der undret seg nok veldig hva den gamle opelen, med de rare skiltene,  gjorde der oppe.

Vi måtte tilbake på motorveien og følge den noen kilometer, før vi fant en landevei som virket noe tryggere. Den gikk gjennom flere landsbyer … også den vi hadde overnatting i.

Nå var det tid for litt mat i kroppen og vi gledet oss til igjen lokal gresk mat. Det lå en liten taverna, Violeta, som vi svingte innom og dette var siste landsbyen, før vårt hjem for denne natten.

Serres ble entret rett før mørket falt på, og egen parkeringsplass var jo herlig. Nattens hjem var en liten leilighet i en blokk, og her fikk vi en aldri så liten overraskelse.

Linda kom ut fra toalettet og sa “Det er ikke vann her”, noe som jo er litt kinkig. De viste seg å være et par rørlegger som jobbet i kjelleren, og Halvorsen spurte når vannet kom tilbake. Fem sa de, og vannet kom i seks tiden…. helt gresk timing…..

Denne lille byen måtte jo utforskes en smule, og Halvorsen lengtet veldig etter en Freddo Espresso Sketo. Vi havnet på en sportspub rett nede i gaten, som hadde både kaffe og ouzo … mission løst.

Selv om vi hadde en real gresk lunsj, måtte vi jo ha noe i kroppen på kvelden også. Etter litt forskning på tavernaene nær oss, falt vi ned på et souvlaki sted. “SOUVLAKIA MICHAIL” leverte virkelig.

Fantastisk godt det vi fikk og hyggelig stemning … skulle du være i området, gå hit.