Vi har hatt vår første roadtrip i dette året, og det vil bli flere. Så skiftende som været er for tiden, så er vi litt forsiktige med å legge av sted på de trange og smale veiene her på øya, som også ofte er utsatt for rasfare ved mye nedbør. Det går jo også mot lysere tider, som passer oss godt, vi liker jo ikke å kjøre rundt i mørke…. på veier vi ikke kjenner så godt … og mange av de veiene vi kjenner, vil vi jo helst ikke kjøre i mørke. Fremover ser værutsiktene ganske skaplige ut og nye turer vil fort skje.
Vi har jo et par fine sykler, som er helt perfekte, for å gli rundt og se om det er noe liv i byen. Her om dagen tok vi ei runde, tenkte å ta en kaffekopp i Nea Chora, siden det er en god stund siden vi hadde vært der nede. Nå var det veldig tydelig at det ikke er sesong, nesten alt var stengt når vi syklet igjennom der på ettermiddagen … men, vi fikk noen fine foto da.
Vi syklet videre mot den venetianske havnen og der var det jo ike så lenge siden vi hadde vært en tur. Men det skal sies at også her var det skjedd store endringer den siste uken, mange restauranter hadde stengt ned … sikkert både ferie og oppgradering. Nå er også tiden med alle feiringen i den ortodokse kirken over, for en god stund, noe som trekker mye folk ut for å spise. Etter å ha passert flere stengte steder vi hadde sett oss ut, for å slå oss ned for en kaffe, syklet vi videre etter noen fotos.
I den borterste delen av havnen, som brukes mer av lokalbefolkningen, regnet vi med vi ville finne steder som var åpne … og det stemte jo. Likevel ….vi var så og si alene på Καφενείο Τα Δυο Λουξ. Dette er et hyggelig sted hvor vi ofte har slått oss ned, og det pleier å være bra med liv her på kvelden. Her ble det kaffe, og både en og to metaxa….unnet vi oss…. før vi satte nesen hjemover.
Nå er det jo slik at vi har andre steder som vi også pleier å slenge innom, så det ble en tur til Ka Mon, som er en irsk pub. Her satt Monica ensom i baren og da hadde vi ikke hjerte til å bare sykle videre. Så vi slo oss ned med en Jameson wiskey og fikk en god prat Monica, som er en av eierne, før vi igjen kastet oss på syklene.
Vi trodde vi skulle sykle rett hjem, men den gang ei. Da vi passerte Bohème, en restaurant med fin bakgård, så det så koselig ut…. at vi snudde og stakk innom en tur. Det begynte å bli litt kjølig å sitte ute, men vi fikk fyret opp en gassovn rett bak ryggen og livet ble herlig, sammen med litt varm drikke. Herifra dro vi rett hjem og lagde middag, og den handlingen vi hadde planlagt på vår sykkelrunde….ja, den ble det ikke noe av.
Den siste uken har vi tilbrakt mye hjemme, det har jo vært et rebusløp å komme ut med Picasso’n, men nå bedrer det seg heldigvis. Elsa har igjen hatt løpetid som jo er krevende, kommer tilbake til Elsa senere i bloggen, og Halvorsen har avlevert en svenske på ferjen til Pireus, som første etappe på hans vei til Thailand.
Mye mat har blitt fremstilt på kjøkkenet vårt denne uken, og særlig Linda har vært i det kreative hjørnet. Flere nye oppskrifter er blitt testet, og forbedrings potensiale er funnet flere steder … det er viktig å teste ut ting…. før vi byr andre til mat. Utenom bilturen, har vi kun spist ute en gang og det var meze, på nabotavernaen, sammen med Thomas.
Her kommer en rekke matretter som vi har koset oss med den siste uken, og det er Linda, som har vært sjefen for de fleste godbitene.
Vår lille vakre skapning Elsa har som nevnt tidligere hatt løpetid forrige uke, og det er litt slitsomt, da det mjaues og remjes over hele leiligheten … men, hun er jo søt også og ekstremt opptatt av kos. Vi har jo forsøkt å sterilisere henne, hele tre ganger uten å lykkes….
Første gangen fungerte io i det hele tatt….. da hun ble levert som alle andre katter klokken ti på formiddagen og forlatt av Halvorsen. Elsa lot seg ikke håndtere av ukjente og måtte hentes igjen…. uten at noe inngrep ble forsøkt.
Andre gangen var Halvorsen med og da gikk det bedre og hun ble lagt i narkose, dessverre begynte hun å puste dårlig og måtte vekkes opp igjen, fremdeles like hel, men det ble tatt en blodprøve først. Vi er litt bekymret for helsen hennes og ville ta en sjekk, men alt var bra på prøvene.
Så etter en uke var Halvorsen igjen tilbake hos veterinæren med Elsa for nytt forsøk på sterilisering. Nå skulle det brukes litt andre medikamenter, i håp om at det skulle fungere, men….. nei, det samme skjedde. Kom litt lenger enn sist, så nå går hun rundt med barbert mave. Vi har en stund fryktet at Elsa har problemer med hjertet, noe vi også har formidlet til veterinæren. Han trodde ikke det først, men etter enda et mislykket forsøk i narkose, er han også enig, og Elsa skal til hjertespesialist i februar.
Vi har jo hatt en katt tidligere som hadde hjertetrøbbel, enøyde Rita, og vi ser en del av den samme væremåten på Elsa. Hun sover veldig mye, trekker seg litt bort, er stadig litt irritabel og ikke så aktiv i lek lenger. Vi er forberedt på at hun en dag ikke lenger er med oss, akkurat som det skjedde med Rita. Med Rita skjønte vi ikke endringene hennes, før i ettertid, men med den erfaringen vi har fått, så ser vi veldig mange likheter mellom de to kattene … og vi ønsker ikke at Elsa skal lide og ha det vondt.
Det er mye moro med Elsa, hun leker med det meste og er veldig nysgjerrig og følger oss rundt i leiligheten, særlig Halvorsen som er selve tryggheten hennes.
Selv om det er roligst i kåken når Elsa sover, er vi bekymret for hvordan hun har det … hadde hun bare kunnet prate med oss. Det kan hun jo selvfølgelig ikke og vi kan bare tolke det vi ser og stelle godt med henne. Her kommer noen fotos av Elsa som sover.
