Kretahalvorsen

Det har vært en sportslig helg her i byen, med maratonløp fra Chania til Kolymvari og tilbake … og noen kortere løp her i byen. Bare så det er klart, vi løp ikke. Kommer tilbake til maratonløpet….. men først litt om lørdagen vår, som var ganske så solfylt. Vi satt på verandaen, hvor solen riktignok enda ikke hadde fått skikkelig tak, og bestemt oss for å ta en lunsj i byen.

Det blåste litt, så etter mye grubling endte vi opp på To Kaiourio, en liten gresk taverna, rett nede i hovedgaten mot sentrum. Her fant vi oss et bord ute i trivelige omgivelser, tett til gaten, slik vi liker oss og full oppussing i nabobygget. Maten var god og det til en skapelig pris.

Etter maten ville vi ha en kaffekopp, så vi syklet ned til Danaos, i Nea Chora. Her var det deilig i solen, selv om det blåste litt, og det var mens vi satt her at vi ble oppmerksomme på maratonløpet … vi hadde jo sett det tidligere, men glemt det av. Politiet fartet rundt med noen lapper til alle restaurantene, og alle bilene i området hadde også lapp på frontruten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På veien hjem ble det et par stopp, først en liten tur innom Imperial bar, før det ble en prat på Kokido. Fra Kokido fikk vi ikke forlate, før vi hadde fått med oss en boks med nylaget gyroskjøtt, enda vi presiserte at middagen vår, omtrent sto var klar hjemme. Tilbake i heimen laget Linda fajitas av restene fra gårsdagens fredagstaco, ble godt og spicy, siden hun slumset litt kraftig med cayenne pepper……!!!!….

Fra tidlig søndagmorgen, så vi fra verandaen, mange løpe forbi nede i gaten, og hørte folk hoie og klappe. De forskjellige distansene, i tillegg til maraton, var 10, 5 og 2 kilometer, og startet på ulike tidspunkt ….. Vi fikk med oss starten på 2 km løpet, som nok var beregnet mest for de minste, og de aller minste måtte ha med ledsager.

Etter å ha sett på mange lykkelige småtroll løpe av sted i blå skjorter, og noen veldig slitne maratonløpere på vei til mål, dro vi for å finne et sted for en matbit. Vinneren av Marathon i mannsklassen var fra Estland, Janar Juhkov med tiden 2:37:22, så hvis noen ønsker å delta og henge med i toppen…. trengs det nok noen treningstimer.

Alle steder vi hadde sett oss ut for en lunsj, var enten stengte eller helt fulle, som mange steder er på søndager. Da det er det ofte slik at vi ender opp på Remeezzo, nede i havnen, på et bord i solen. Vi hadde en middagsavtale senere på kvelden, så det ble bare en enkel pasta på oss begge.

Litt sol på verandaen ble det tid til før vi igjen la av sted, mot bussen denne gangen, vi skulle til åpningsdagen til Angelos Restaurant i Agi Apostoli. En liten “pit stop” på Imperial bar, før vi ruslet bort til busstoppen. Men vi slapp bussen, en kjenning så oss, bråstoppet og kjørte oss helt til døren.

Angelo hadde ikke markedsført åpningen i det hele tatt, så her var det stort sett bare noen kjenninger … slik som oss. Vi hadde invitert med oss Gyda og sammen hadde vi en hyggelig kveld, med god mat og mye prat, før vi skulle ta taxi hjem.

Det ble ikke noe taxi på oss, Angelo skulle besøke en venn, som starter opp en restaurant i Agia Marina … og vi ble med. Restauranten, ANATOLI RESTAURANT som den heter, var fremdeles ikke åpnet for sesongen … men den så rimelig startklar ut. Vi var faktisk her i fjor, men da var det andre drivere og et annet navn.

Vi satt jo selvfølgelig på med Angelo tilbake til byen, vi er jo naboer, og ble sluppet av på Kokido … så reiseutgiftene denne dagen ble minimale. På Kokido ble det litt prat over en øl, med venner som satt der … og Halvorsen fikk kjøpt ett par lærbelter for 12 euro av en eller annen fyr som laget disse selv.

Etter at Halvorsen hadde vært en tur og handlet og det var vakkert solskinn, måtte Linda ut en tur. Vi tok Picasso’n og kjørte mot turistland for å få oss en oppdatering på hvordan det så ut nå, det skjer store endringer fra dag til dag. Vi kjørte gjennom Stalos og så at Eleni og Vaggelis på Notos var godt i gang med sin våronn, før vi dro gjennom Agia Marina og Platanias.

I Platanias tok vi en stopp hos Leo på Therino, vi vet jo når han skal åpne, og undret oss på hvordan fremdriften hadde vært de siste dagene … været hadde jo ikke akkurat vært på plussiden. Det er maling av uteområdene som haster, og nå er det meldt noen dager med godvær, så han hadde en tropp klar til malearbeid neste dag. Vi hadde en hyggelig stund, med god prat der vi satt på stranden og fulgte med på traktoren fra kommunen som klargjorde før solhungrige turister kommer i horder.

På veien tilbake til Chania fant Linda ut at hun ville se solnedgangen fra Nea Chora. Da var alt bestemt, hjem og bytte transportmiddel, og vi syklet ned til Me Nou & Krasi for middag … og følge solens vandring ut av himmelen. Vi ble sittende der en god stund i vårt eget gode selskap, sammen med en hyggelig servitør og en sulten katt, før vi besluttet at vi måtte en tur innom Avalon og hilse på Mila.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi må jo ha med noen flere bilder av solnedgangen denne vakre kvelden i Nea Chora … og de vakre fargene spiller opp også lenge etter at solen har lagt seg for kvelden.

Igjen slang vi oss opp på våre gode følgesvenner og syklet langs vannet mot havnen. Denne sykkelturen kjølte oss noe kraftig ned, så da vi kom til Gallini måtte vi bare ha oss en pause inne i varmen … for vi antok at det heller ikke var særlig varmt på Avalon. Så etter en runde i depoet, med inntak av nødvendig væske, bar det videre til Avalon.

Vi ankom Avalon, og Linda fikk byttet til seg et røykebord, og vi nøt våt ouzo, mens vi fulgte med på livet i havnen. Dette var egentlig en ganske rolig dag med lite folk som vandret forbi. Vi kom i prat med to fyrer på nabobordet, selvfølgelig på engelsk. Det viste seg at å prate engelsk var helt unødvendig, de bodde i Sandefjord begge to … opprinnelig fra Litauen, men mange år i Norge.

Disse to fyrene elsket norsk taco fredag, og siden  dette var torsdagskveld, inviterte vi dem på taco neste dag. Det ble ikke noe taco på dem, de hadde nok avsluttet kvelden mye senere enn oss, så de var ikke i form til noe fredags taco. Vi hadde jo forberedt oss med litt innkjøp … så vi hadde en herlig taco, med et par episoder av “Kokkeskolen” som underholdning på tv.

Vi har lagt ut mange blogger i mars, det har skjedd mye og noen kjøreturer har vi også fått plass til. Selv om det kan virke som vi har vært mye på farta, har vi nok vært mest hjemme med mye kokkelering. Årets grillsesong på verandaen er allerede startet … og mange flere vil det nok bli.

Men, først må vi fortelle om en brann i nabolaget. Halvorsen skulle ut og handle, var i ferd med å rygge Picasso’n ut i gaten….. holdt an da han hørte sirener og ikke ville hindre en utrykning. Brannbilene svingte inn i “vår” gate og rundt et hushjørne. Halvorsen så ingen brann eller røyk….. Linda, som stod på verandaen, så hvor røyken kom fra … og det var rett bortenfor oss…… og ropte til Halvorsen hvor det var. Som vi har sagt tidligere, det skjer mye i gaten vår.

Selv om det for tiden er skikkelig drittvær, så våres det her,…. og flere restauranter er i ferd med å våkne til liv,  etter en lang etterlengtet ferie. Nå kommer de til å åpne på løpende bånd, som det heter, og vi kan ikke være alle steder. Vår favoritt pizzarestaurant, Amazing Pizza Restaurant i Daratsos, er åpen og vi har vært der for årets første fantastiske pizza….. med tynn bunn……

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ut over i turistlandet begynner også restaurantene å åpne en etter en….. og de første charterturistene er allerede ankommet. Halvorsen var en tur ute og besøkte Leo på Therino, der er de ennå ikke helt klare … men skal åpne 12. april.

Mange av våre venner treffer vi bare på jobb store deler av året, siden de driver restaurant. Utenfor sesong derimot, blir det tid til litt samkvem med god mat. Her en dag var ute i Kalamaki på besøk hos Eleni og Vaggelis, som har koselig gresk taverna i Agia Marina. Eleni vet at Halvorsen elsker stifado med kanin, så det er det som oftest hver gang, men det er også mye mer … så ingen bør gå sultene der i fra. Alltid hyggelig stemning og vi treffer ofte nye mennesker, som vi blir kjente med.

Som nevnt tidligere i bloggen så har vi startet årets grillsesong på verandaen. Vår svenske venn, Thomas, var her en kveld hvor temperaturen var helt grei … ble riktignok litt kjølig etter noen timer, men maten smakte godt.

En annen dag hedde vi en fin lunsj i vakkert solskinn, hvor Halvorsen’s fiskesuppe var på menyen. Halvorsen’s fiskesuppe går det gjetord om….. og mange ønsker å bli invitert på den. I fryseren hadde vi både fiskekraft og kraft fra reker frosset ned og veien var kort til en god fiskesuppe … trengte bare litt fisk og reker, samt de rette grønnsakene. Dette ble ordnet en dag, sammen med Linda’s fantastiske grytebrød, til stor fornøyelse for våre gjester.

De fleste dager er vi bare oss to her hjemme (som sikkert folk flest), så det meste av måltider lager vi kun til oss selv.  Middagene blir ofte inntatt i sofaen foran tv…..er mange serier som skal følges med på ….!!!…

Det går i mye forskjellig, ofte kylling i en eller annen variant og det bakes også en del. Det er Linda som er bakemester i huset og tryller frem gode brød og flotte pizzabunner. Vi lager jo taco av og til, lager selvfølgelig vårt eget tacokrydder.

Linda har også begynt i vinter å lage lefsene som skal til. Hun er vel fremdeles inne i prøve og feile perioden….Smaken sitter, så litt mer trening så sitter nok også teknikken.

Halvorsen’s dyretransport har jo også vært i farta noen ganger denne måneden, ikke så mye katter i det siste, derimot et par små hunder, som har fått noen turer.

Disse hundene er i pensjon hos en jente i Platanias før det skal på Europa turne nordover, litt uvisst hvor, men forhåpentlig ganske snart. De to små må jo ha diverse vaksiner, så de har vært noen ganger i Maleme hos veterinæren der.

Her en dag fikk Halvorsen en nødtelefon, en av hundene hadde skadet foten og måtte sporenstreks til veterinær for røntgen. Halvorsen var akkurat da i Daratsos for å hente Thomas for en tur til Jysk. Sånn sett så passet j dette litt i sammen, siden vi vær nære Platanias og hunden skulle til veterinær i byen. Begge oppdrag ble utført, hunden hadde heldigvis ikke brukket noe … og Thomas fikk hentet hyllene sine.

Halvorsen har også hatt et par turer til flyplassen, både henting og levering. Nederlenderne skulle en tur til hjemlandet og de er jo naboer fra der vi bodde tidligere. Hver gang Picasso’n kommer dit dukker som oftest også en gamle kjenninger opp, nemlig katten fra bakgården.

Avslutter med noen få ord om Elsa, hun har kommet seg litt etter mavesyken, hun har fremdeles dårlig mave og spiser minimalt. Men når hun kom seg litt, fikk hun løpetid, og det har hun ikke hatt på flere måneder. Elsa er lite aktiv og hviler veldig mye, og løpetiden er ikke på langt nær så plagsom som tidligere.

De fleste av dere vet at hun ikke kan bli lagt i narkose, da hun fikk pustestopp under de 2 forsøkene som er gjort….så sterilisering er umulig…

Har fått noen hormon- medikamenter hos dyrlegen, som hun skal spise i dagene med løping, noe guffe som trykkes ut av en liten kapsel,(som visstnok skal smake godt)….Men, når hun knapt tar til seg føde….så går jo det litt så som så også…

Det var varslet veldig dårlig vær på 1. april, og det har vist seg å ikke være en aprilspøk. Tidlig på morgenen dro det i gang med lyn og torden, sammen med kraftig regn. Dette været herjer nå over store deler denne delen av det sørlige Europa, og vi har sett at dette er omtalt i norske aviser, der noen andre ferieøyer er hardt rammet.

Her på Kreta har vi heller ikke sluppet unna, det uler i sirenene til brannbilene, ustanselig, der de farer rundt på ulike oppdrag for å hjelpe personer som er i nød. De lokale avisene rapporterer om hendelser som flom, lynnedslag og brann, personer som sitter fast og må ha hjelp og andre uhell relatert til dagens vær. Her er noen bilder fra avisene.

Folk blir av myndighetene oppfordret til å holde seg mest mulig hjemme og kun de mest nødvendige turer ut av hjemmet. Det har også gått ut nødvarsel til alle mobiltelefoner med dette budskapet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her i huset har vi ingen planer om å forlate redet…. før været har roet seg en gang i morgen … unntaket er for å bunkre litt sigaretter. Stakkers lille Elsa, som har vært syk med oppkast og diaré i natt, skulle en tur ut på verandaen…… samtidig med et voldsomt lyn, som flerret den mørke morgenhimmelen. Hun ble rimelig sjokket, bråsnudde og løp inn og gjemte seg til det verste var over.

Det har vært lite om Elsa på de siste bloggene og flere har spurt hvordan det er med henne. Dessverre har hun det ikke så bra, og det er tungt å skrive om henne, men føler at vi må gjøre det. Elsa er fremdeles en vakker liten katt, men har sine utfordringer. Helsen til Elsa har blitt mye dårligere de siste månedene.

Vi har gjort mye for at Elsa skal ha det fint, men dessverre så fungerer hun ikke slik som hun burde. Hun har vært hos veterinær tre ganger for sterilisering, uten at dette har lykkes. Første gangen ble hun levert om morgenen, slik rutinen er, og veterinæren skulle operere henne litt senere. Sik gikk det jo ikke, Elsa oppførte seg som en sinna løve og Halvorsen måtte bare hente henne. De to neste gangene var Halvorsen der sammen med henne og da gikk det bedre … til å begynne med. Men begge gangene, med to ulike medikamenter, måtte hun vekkes opp fordi hun sluttet å puste i narkose. Underveis ble det tatt blodprøve av henne som ikke viste noe galt.

Men noe er galt med henne, hjerterytmen hennes er veldig rask og hun er kortpustet. Dessverre lite å gjøre med dette da hun ikke tolererer at noen andre enn Halvorsen steller med henne … og det er bare så vidt det går det også. Da hun var liten måtte vi redde et av øynene hennes og dette gikk greit, men litt etter litt har hun trukket seg vekk. Bare å skulle fjerne bæsj som hadde hengt seg fast i hårene hennes var nesten umulig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det vi ser er en veldig adferds endring på Elsa, fra å være vill og leken til en rolig søvnig katt. Før så fotfulgte hun Halvorsen over alt, på do eller i dusjen, og det bestandig … nå sover hun. Vi fikk heller aldri fred når vi spiste, nå er hun lite interessert og bare en sjelden gang snoker litt på hva vi har tallerkenen. Vi ser det også på leken, tidligere var hun spretten og kunne stå på i lengere tid, mens hun nå har mistet spensten og ikke deltar så lenge i leken, før hun legger seg ned, tungpusten og ser på at vi leker.

Det er veldig vanskelig å se om et dyr har det vondt, og slik er det med Elsa også. Men noen tegn ser vi jo, hun er rastløs og vandrer mye rundt om før hun legger seg til å sove. Halen hennes vifter veldig i litt for høyt tempo og stadig mjauing som kan tolkes på flere måter, som bare oppmerksomhet, eller at noe gjør vondt. Det virker som hun til tider prøver å fortelle oss noe på sitt kattespråk.

Elsa har heller ikke så god matlyst, selv om hun tigger ustanselig på kjøkkenet, så vi gir henne det hun liker best for at hun skal få i seg næring og legge på seg. Hun ser kanskje litt lubben og rund ut men det er mye pels og vekten har vært det samme i flere måneder. Den flotte pelsen hennes er heller ikke den samme, det vises jo ikke så godt på bilder, men hun er gusten og uten den tidligere glansen … og hun som nesten ikke røytet, mister mye pels nå.

Det smerter å se henne slik og ikke kunne gjøre noe. Vi minnes Rita, vår enøyde katt vi hadde for ett par år siden. Rita hadde også dårlig hjerte og måten hun var på ligner veldig på hvordan Elsa nå oppfører seg. Rita gikk flere kvelder på rad opp i en olivenlund for å gjemme seg bort, men kom frem da “pappa” ropte på henne. Vi skjønte ikke da at hun var i ferd med å dø, før en kveld hun ikke kom frem til “pappa” når han var ute for å hente henne. Det er med tårer i øynene dette skrives og vi ser at Elsa er på samme stien.

Det er helt umulig å spå hvor lenge Elsa vil leve med sine utfordringer, men det slik at vi ikke forventer at hun er i live om morgenen eller når vi kommer hjem etter noen timer ute av huset. Dette tar på oss også, selv om det er koselig å bli møtt av en Elsa, som er kjempeglad for å se oss … og vill ha litt ekstra kos.

Vi elsker den lille katten men vil ikke at hun skal lide og ha unødvendig vondt, hun fortjener ikke det. Hvor mye eldre hun blir, vet vi ikke, men gammel blir hun ikke. Dere må gjerne kommentere og fortelle hvor trist og leit dere synes denne historien er, men spar oss for gode råd og hva vi må gjøre.

Så har vi feiret nasjonaldagen til Hellas den 25. mars. Hellas feirer faktisk to nasjonaldager, en på våren og en om høsten, men det er denne dagen som er den virkelige dagen … selvstendighetsdagen i 1821. Det skal nevnes at det var mye leven i Hellas de neste 10 årene, særlig med Ottomanerne eller tyrkerne, men det ble en nasjon igjen etter mye okkupasjon … og det gikk mange år før Kreta ble innlemmet i Hellas.

Dagen feires med parader der alt som kan gå av skoler, foreninger og hva det måtte være stiller opp for å vise seg frem, mange i flotte folkedrakter. Dette tar ganske lang tid, men Halvorsen slang en tur innom og fikk tatt noen bilder.

Alle som har barn i skolen er jo forpliktet til å stille opp for å se sine egne marsjere forbi før alle skal ut og spise ett eller annet sted. Vi har jo venner her som har barn på skole så vi fikk dem til å ta bilder for oss. Tusen takk til Angelo, som har Angelo’s Restaurant i Agii Apastolli, og som villig fotograferte og sendte over til oss.

Nevnte så vidt at alle skulle ut og spise, og denne dagen er litt spesiell i matveien. En egen fiskemeny som alle serverer, og det er lurt å bestille bord….for det er fullt over alt. Vi hadde booket bord i Nea Chora hos 50/50 Mezedopolio, som også har bord nede på kaikanten i båthavnen. Her fikk vi god mat og nok å drikke….. så følelsen dagen etter var akkurat som en real feiring av 17. mai og det ble ganske livlig da nabobordet stilte opp med sang og musikk … og da blir det jo som alltid her, litt dansing også. Alt i alt, en fantastisk dag.

Da har vi igjen vært ute og kjørt, noe som de som følger bloggen allerede har fått med seg, en liten tur ikke så langt fra Chania. Vi har jo kjørt på kryss og tvers på mange veier, men av en eller annen grunn har vi misset et område. Vi var så vidt innom for noen uker siden, men mørket tok oss, og nå ville vi ta en ny tur i dette området. Vi har jo passert mange ganger og sagt….. “vi må jo prøve denne veien også!” … og nå har vi gjort det.

Som vi ofte gjør så la vi av sted over fjellet, gjennom Malaxa og ned til Stilos. Vi elsker å kjøre her over “viddene” fremfor National Road. Her er mye å se, fantastisk utsikt og alt går i et rolig tempo med lite trafikk.

Vel nede i Stilos, som er ganske søvnig på denne tiden av året, er vi raskt borte på gamleveien og brått fremme der vi svinger mot Fres. Nå har vi sett alle landsbyene på høyre side fra gamleveien mange ganger og gleder oss nå til å bli litt bedre kjent der også.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På forhånd hadde vi sett at det lå noen tavernaer på torvet, så her hadde vi kalkulert inn en stopp for å spise lunsj. Fres er ingen stor plass, men de har et vakkert torv, hvor det denne dagen var helt nydelig å sitte, temperaturen var på rundt 25 grader. Vi var ikke så lenge ensomme på tavernaen, det dukket faktisk opp ett reisefølge med turister, på guidet tur, for også å spise lunsj … og det var helt perfekt….. for de tok litt av trykket for oss, med alle kattene der, som gjerne ville dele maten vår. Områdene rundt Fres er mye besøkt av turister som liker å vandre i naturen og slenge innom en taverna eller to på veien, for forfriskninger og påfyll til slitne kropper.

Så var det å sette Picasso’n av sted, mot nye mål, vi ennå ikke hadde sett. V kjørte igjennom Pemonia og Paidochori, med flere stopp for å ta noen bilder langs veien. Målet var å også kjøre innom en siste landsby der, Mecheri, på en vei som ut i fra google så helt grei ut.

Vi kom ikke frem til Mecheri på denne veien, vi endte opp ute blant oliventre og vinranker og måtte snu … denne “veien” egnet seg dårligere og dårligere for Picasso’n. Men vi fant et koselig sted, med utsikt til landsbyen vi ikke kom frem til denne gangen, og fikk igjen opplevd noen nye veier. Tilbake på gamleveien, opp en realt bratt bakke, som vi også har undret oss på hvor går, og nå vet vi det … ut i bondelandet på skralle veier.

Hjemveien gikk via Kalyves hvor vi tok en stopp, vi trengte en kopp kaffe etter en litt strabasiøs tur ute blant oliventrær og vinranker. Her slo vi oss ned på Apicorno, igjen med selskap av en gjeng katter, og så ut på havet og nøt vår kaffe i herlig sol og varme.

Etter å ha sett mange episoder med “Yellowstone” på netflix ut over natten, så ble det en litt treg morgen. Men da vi omsider kom oss på bena og verden utenfor badet i solskinn … likevel…..kvikksølvet hadde heller ikke denne dagen heller krøpet særlig langt opp i høyden. Uansett, så ville vi nyte solen med en kaffe ute et eller annet sted, og etter litt fundering falt valget på Kissamos.

Å kjøre fra oss til Kissamos på National Road tar en drøy halvtime og vi jaktet på en plass i solen, for å få litt ekstra varme. Vi hadde litt peiling på hvor vi ville, men man vet jo ikke om det er åpent eller mulig å parkere. Begge deler slo til og vi slo oss ned på  Intriga Kafe og Bar, som ligger på et lite torv oppe ved hovedveien. Her er det fine trær som gir mye skygge på sommeren, men vi fant oss en åpning der solen slapp til.

Vi ble ikke så alt for lenge, ble litt kjølig etter en stund, derfor satte vi nesen hjemover igjen. Som vi pleier å gjøre…. tok vi en annen vei hjemover, med mer å se på og betydelig lavere fart, gamleveien som snor seg litt opp i høyden og svinger betraktelig mer enn veien bort.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da vi kom ned til Kolymvari var det bare å følge veien gjennom steder, som sikkert er kjent for mange av dere, til vi kom frem til Platanias.

I Platanias svingte vi opp mot gamlebyen og tok “bakveien” bort til Agia Marina, en vei som sikkert mange har noen gåturer på. Denne veien er både smal og dårlig, men vi lærte den å kjenne mens de asfalterte hovedveien og dette var eneste forbindelse mellom landsbyene … hvis du ikke ville ta den lange veien rundt på National Road.

Det er fremdeles den tiden på året her da været er ustabilt, men på tirsdag morgen var det strålende sol, før det på kvelden skulle komme inn kaldere vind fra nord med regn. Vi ville bruke vårvarmen til en tur i nærområdet, med Picasso’n, og få noen flotte fotografier.

Halvorsen er jo stadig i Platanias og yter service for trengende katter, men nå var det lenge siden Linda hadde hatt seg en tur gjennom feriebyen der ute. Nå nærmer sesongstarten seg med stormskritt og det er stor aktivitet mange steder. Vi kjørte mot Kato Stalos og stoppet på Tres Jolie, for å bunkre kaffe og litt tiltygg. Vi ha en gang bodd på Eperides, som er nærmeste nabo og våknet til herlig lukt fra deres baking tidlig om morgenen, så løp og kjøp … smaker herlig.

Så med kaffe og mat skled vi sakte gjennom Stalos, Agia Marina og Platanias uten å ta bilder siden vi hadde solen midt i trynet … bilder ville vi ta på returen. Etter broen til Gerani tok vi veien forbi hotellene og frem til Maleme … ville ned på stranden der og sjekke status. Her er det også stor aktivitet med bygging av nye hoteller og nå var det vel et par måneder siden sist vi hadde vært her.

Det var fremdeles litt for kort tur til at vi skulle sette nesen tilbake, så en tur til Kolymvari tenkte vi, lenge siden vi hadde vært der også. På vei til Kolymvari bestemte vi oss for å ta en runde som vi har kjørt flere ganger tidligere. Her er det flott utsikt og perfekt for fotos, og dagens klarvær var jo helt ypperlig.

Så etter å ha passert Kolymvari og kjørt ut langs vannet krabbet vi oss opp fjellsiden og kjørte igjennom Afrata, hvor det er flere steder hvor man får de vakreste bilder … og det fikk vi. På veien opp er det satt ut flere benker der du kan slå deg ned og nyte utsikten mot Chania by og alt annet på kysten der …  ta gjerne med deg litt nistemat også.

Etter at fotograf Linda hadde fått nok bilder, dro vi tilbake mot Kolymvari på gamleveien og kjørte pent tilbake mot Platanias, med solen i ryggen. Vi snirklet oss sakte forbi alle hindringer og tok også en avstikker opp i øvre Agia Marina og ned igjen på hovedgaten. Mye aktivitet i området her, også bygging, som nok ikke er klart til denne sesongen.

Vi tok en del bilder av steder, som sikkert mange kjenner igjen, der det pågår omfattende arbeid og renovering … vi kunne tatt med enda flere, men her kommer noen……

Tilbake hjemme etter en kaffe hos vår venn Nikos i Nea Chora, var det bare å slå oss til ro med ferdig middag fra dagen før, tv og en Elsa som var glad for at vi var var der … og vente på uværet som var på vei.

Den 17. mars feires St. Patrick’s Day og irene er litt som oss nordmenn … ønsker å markere dagen, uansett hvor vi er i verden. Hvem er så denne St. Patrick? Jo, han er biskopen som har æren av å kristne og omvende hedningene i Irland … han døde 17. mars, som er nasjonaldagen til Irland, i år 461 etter Kristus. Dette er en ekstrem kortversjon av St. Patrick’s liv og leven, men den som er interessert bør gå inn på Wikipediea og bli mer oppdatert.

Men, vi startet dagen med en lunsj i Nea Chora på Me Nou & Krasi, i vakkert solskinn og hadde gleden av å treffe flere norske, som også koste seg på promenaden denne herlige dagen. Før vi kom oss av sted ble vi litt i tvil om det gode været ville holde seg. For fra verandaen så vi at det kom havtåke sigende fra sør og stadig nærmere byen.

Halvorsen skrinla tanken om shorts da temperaturen ville falle dramatisk med havtåke. Vi syklet ned og fikk se at tåkedisen stoppet noen hundre meter fra stranden og etter hvert trekke seg tilbake og forsvinne. Men det artige var alle forklaringen vi fikk fra lokalbefolkningen, de var tydeligvis lite kjent med fenomenet havtåke. Dette fenomenet var så rart, og det har tydeligvis mange som har ringt avisene, for litt senere på dagen kom det en forklaring på nettavisene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi koste oss i solen med litt god mat og mye prat, og ble selvfølgelig sittende mye lenger enn vi hadde tenkt. I solskinnet var det et yrende liv av lokale barn og ungdommer, som nå har hele stranden for seg selv, før solsengene gjør sitt inntog om et par tre uker.

Så var det en tur til heimen og holde Elsa med selskap, før vi skulle ut og feire St. Patrick. Ka Mon Irish Pub & Bar har St. Patrick’s Weekend med feiring i tre dager, litt oval weekend, siden selve dagen er på mandag. Det var passe varmt denne dagen, så det ble stor stemning på utsiden med sang og musikk av gjestene.

Så tilbake til det første bilde, Halvorsen hentet svensken, og vi skulle ut å spise på en ny taverna som hadde sin første åpningsdag forrige mandag. Det er Monica, en av eierne på Ka Mon, som startet opp … og vi ville være tilstede første dagen for å teste maten. Maten var god og vi smakte på det meste. Dette skal være et lunsj sted, enkelt og uformelt, som ligger ganske nær 1866 plassen … der drosjene står når du kommer opp fra havnen.

Her om dagen var det et jordskjelv som var merkbart. Halvorsen satt på verandaen og merket at bygget sjaget litt i noen sekunder. Ikke så store bevegelsene og hvis du ikke satt i ro merket du det ikke … Linda merket ikke noe, men det kom kjapt i avisa.