I går i et deilig solskinn hoppet vi i “Ferrari`n” og la i vei. Hadde ikke helt noe mål og mening, men da vi var i Daratsos ble det bestemt, vi kjører til Theriso.
Golden Beach før kursen ble lagt mot Theriso.
La veien over Galatas og ned til hovedveien på andre siden. Ville ikke kjøre hovedvei så inn i bondelandet og fulgte åssiden nedover til vi kom til Theriso veien.
Og jammen var det ikke en foss her og 😉Theriso Gorge
Ganske smal og kronglete i starten men grei vei når vi hadde passert alle parkerte biler og kom ut av bebyggelsen. Theriso Gorge er en ganske flott og imponerende strekning ganske nær Chania. Noe stein i veien ellers fine kjøreforhold helt til Theriso.
Theriso GorgeTheriso GorgeTheriso GorgeDenne har funnet seg en solid potte.
Etter Theriso endret verden seg helt. Til Theriso hadde vi kjørt med høye fjell, tett på, på begge sider. Men nå var det mer som å klore seg fast i fjellsiden, ikke akkurat hva Linda foretrekker….. Men sånn er nå veiene rundt på Kreta.
Rett føt Theriso.Parkerte ved siden av han her.Ikke bare i Platanias det står et tre midt i veien, også ut av Theriso. PS, ikke kjør midt i veien…hihi..
Vi ønsket å komme ned igjen i Mournies og la kursen den retningen. Det ble ganske mange hårnålsvinger, bratte bakker og store høyder. Linda vegrer seg for å se og bremser kraftig på passasjer siden.
The White Mountains
På veien passerte vi Dounia Taverna. En taverna med egen stil og koking ute, så og si i veien. Fikk ikke stanset her da tavernaen ligger i en sving og det ble litt plunder siden vi møtte en lastebil midt i svingen, i tillegg til en del parkerte biler. Legger ved en reportasje om tavernaen.
Litt snø var fremdeles å finne etter veien.Disse to tok livet med ro, kloss inntil veien.
Drakona som det heter her er et meget vakkert område, flott utsikt og ikke minst, spektakulære boplasser og veier.
Fantastisk utsikt, havet i det fjerne.VakkertUtsikt til en landsbyHer bor de på kanten.
Vi svingte til venstre i Karamia for å komme mot Mournies. Kjørte igjennom Chorafiana med flere stopp for å ta bilder. Det var også store mengder med kleftiko som vandret rundt om på veien.
Kleftikoen styrer trafikken 😉Bakerst i køen.
Krio Nero var det siste stedet før vi var nede i Mournies og Chania by.
Også en kløft du kan vandre i. Og fikk med øya i dag også.Chania
I går var det dags igjen for å mate pus og Linda ønsket seg en kjøretur. Vi dro av sted i flott solskinn og god varme i retning mot Agia Lake. Dette er også veien mot Omalos.
På vei opp i fjellene.Utsikt fra en av utallige svinger.På vei opp.Bratt og ulendt, men oliventre over alt.
Fulgte denne ett stykke men ville ikke dit denne gang så vi dreiet av mot kysten ett stykke oppe i lia. Egentlig var tanken å få bilde av noen mandeltrær som blomstrer på denne tiden. Kjørte forbi ett par vakre trær i full blomst. Måtte google hvordan mandeltre ser ut når de blomstrer. Hadde jo vært særdeles lurt og gjort det på forhånd.
Ser nesten ut som hvitveis blant olivenene.På nært hold ser det ut som knøttsmå prestekrager.
Vi så ikke flere slik trær men fikk en flott tur på veier som mange steder var veldig skadet av uvær. Linda liker dårlig steder der noe av veibanen er rast ut.
Slik var det mange steder.Slike steder slipper stadig en og annen sten i veien.
Veien var både bakkete, svingete og stedvis ganske dårlig. Men vi passerte mange småsteder som Nea Poumata, Deres, Sirili for å nevne noen før vi kom ned ved militærforlegningen i Maleme. Så ble det en stopp på Therino for å mate pus før vi var tilbake i Nea Hora.
Det svinger seg frem i fjellsiden.En vakker foss.Trolsk urskog langs veien.Og en kaktus midt i urskogen.
På søndag var vi også en tur for å mate pus. Da var hele gjengen på Therino samlet for grilling i det vakre været.
Gutta fra Therino hilser.Grillmat til alle.En av mange oppgraderinger, nytt gulv.
Og avslutter med et vakkert bilde av øya fra i går.
Etter noen kalde og grå uker begynner Kreta og vise frem godværet, sol og ingen vind. Linda har i flere uker kun holdt seg inne med smerter i ledd på armer og ben og da var denne dagen i går, helt perfekt for en biltur.
Nydelig i solen på Therino.
Vi fylte opp termosen med te og la turen først til Therino for å mate pus. Der traff vi Leo og slappet av i nydelig sol.
På vei opp i høyden innenfor Kolymvari, flott syn.Passerte mange små landsbyer.
Etter besøket på Therino tok vi retning mot Kissamos. Planen var å kjøre gamle National Road. Prøvde oss der rundt juletider men ble stoppet av veiarbeid men regnet med at dette var over nå. Ferden gikk fint en stund men plutselig i ett kryss, stengt om 400 meter. Ja, ja, da var det bare å ta den andre retningen i krysset. Veiene henger jo stort sett i sammen her nede også selv om vi noen ganger har kjørt oss fast i blindveier, eller havnet på tur mellom oliventre på særs dårlige veier.
Passerte denne, vet ikke hvem men datoen her tyder på at dette har med andre verdenskrig å gjøre.Disse gule blomstene gror over alt, særlig inne i olivenlundene.Dette vinhuset må vi besøke en annen gang.
Fikk oss en fin tur opp i høyden, mye svinger og steder med fantastisk utsikt. Men det var virkelig fint i dette flotte været, helt skyfritt. Ble mange flotte bilder.
På vei ned til Drapania var det fantastisk utsikt.Kissamos er lengst borte i bildet og havaristen nære stranden.Oliventrær så langt øyet rekker.
Målet var Drapanias Beach. Her havarerte det en lastebåt den 25, januar og siden har det vært stor aktivitet både med å redde lasten samt hindre oljesøl. Det kan se ut som den verste forurensningsfaren er over. Båten var på vei fra Tyrkia til Libya når uhellet skjedde. Været var vel ikke det beste, men ikke så ille at båter på denne størrelsen bør få problemer. Lasten var forsikret, skuta som er registrert på Komorene er uforsikret.
Her jobbes det med å tømme havaristen for last.Drapanias Beach
På tilbakeveien, som ble National Road til Kolymvari, dro vi ned til Tavronitis Beach. Her var det ikke mye folk men flott i solen. Fant oss en fin benk for å nyte en kopp te.
Teatime i solen.Utsikten fra benken.Tavronitis Beach mot Kolymvari.Tavronitis Beach mot Chania og øya er med. Flyplassen i Maleme er odden til høyre.
Her er også en blogg for dem som ønsker en litt aktiv ferie. For noen blogger siden skrev jeg om skiferie på Kreta, som for mange høre litt merkelig ut, men det er fult mulig. Nå vi jeg slå et slag for sykling som jo høres mer naturlig ut her i sydligere strøk.
Etappe 1
Hvert år siden 2016 har The Tour of Crete blitt arrangert. Rittet turnerer rundtom på Kreta og i år arrangeres rittet i Chania fylke. Starter med 3 etapper i Platanias, med rundløper som det ser ut på kartet har start og mål i området ved Lidl. Den 4. etappe går fra Platanias til Kalives og de to siste en rundløyper med star i Kalives.
Etappe 4
Rittet går av stabelen i tidsrommet 22. til 27. mai. Man kan velge å kjøpe alt med overnatting, transport og alt annet inkludert eller ordne dette selv. All informasjon ligger i vedlagte link. Merk at det er ulike priser om man melder seg på før 28. februar eller innen 1. mai som er dead line.
Det er jo mange som liker å sykle når de er her på ferie og dette er en fin mulighet til å gjøre dette til ett realt minne.
Bilder fra rittet
Inne på hjemmesiden til rittet kan man se ruten til alle etappene og hvilke høyder man må over. Uten at jeg kan si det med sikkerhet så tror at årets løyper er forholdsvis snille.
Bilder fra rittet
Dette er ett opplegg som kan kombineres med familieferie og arrangøren legger også til rette for dette.
Disse to skal få slippe
Så hvis du er sykkel frelst og liker å delta under litt formelle former er kanskje dette noe for deg eller dere på ferie. Etter endt etappe er det jo bare å stupe i havet eller poolen, få en skikkelig behandling av støle muskler og avslutte med en kald en i baren.
Da trår vi inn i februar og har håp om at varmen vil komme snikende tilbake, det går jo tross alt mot sommer.
Sol mandag og bilde av øya igjen, fra Faros Hotel denne gang.
Helgen har vært fuktig, men også noen gode stunder med sol. Lyn og torden også. Litt som Bergen, alle årstidene på en dag. Men av det jeg ser på nyhetene om været som har feid inn over Norge, Sverige og Danmark denne helga, så er det vi har hatt ingenting.
Faros HotelUtsikten mot Chania fra Faros Hotel.
Med mye innetid så har det blitt litt matlaging. Her nede er det jo veldig gode grønnsaker og frukt. Mye ukjent og nytt å ta tak i. Mye spennende som må prøves og gjerne på en annen måte enn de gjør her på Kreta.
Persimon, den er det mye av og er veldig god.Kokte syltetøy og smaksatte med disse, ingefær og stjerneanis.Klar for koking.
Vi er jo glad i supper, og der kan jo det meste brukes. Suppe er jo veldig fin mat vinterstid. Blir jo stadig dyttet på ting som vi ikke er så veldig familiær med, men takker ja. Det er jo bare å google så dukker ett eller annet opp.
Ikke vant med at zuccini ser slik ut.
Fikk ett par kulerunde saker her om dagen som lignet på melon men var visst zuccini. Jeg trodde zuccini var avlange som agurker men med litt google, de er runde også. Vet ikke hva ellers denne brukes til her uten om zuccini balls, som alle restauranter har, og er som oftest veldig godt.
Ferdig oppdelt pluss en brokkoli stilk.Løk, hvitløk og purre må til.
Men det ble googlet frem en suppe, tysk oppskrift, Zucchini-Gurken-Suppe. Med både Zwiebel og Knoblauch. Artig med tysk, har jo i sin tid lært dette språket, men nå var det sikrere med google oversetter. Legger med link til oppskriften hvis noen vil prøve.
Da jeg lagde den for andre gang ble det litt improvisering, er rett og slett dårlig på å forholde med slavisk til oppskrifter, men resultatet ble Linda godt fornøyd med. Da blir jeg jo glad, og to zuccini som har grodd opp på Therino i sommer var brukt opp.
Det ferdige resultatet etter at stavmikseren har gjort sitt.
Det er fast rutine hver dag med juicing. Vi har slowjuicer som tyner ut all væske av grønnsaker og frukt til herlig og sunne drikke. Her er tilgangen på frukt og grønt stor og alt er veldig ferskt. Vi har jo også lokalt marked her hver torsdag, bare 5 minutter å gå.
Denne gjør en god jobb stort sett hver dag.Dette ble juicet denne dagen, smaker godt mener vi.Dette er restene etter en omgang i slowjuiceren.
Slik går nå dagene våre. Nå håper vi på litt bedre vær, og gjerne sol, så vi kan sykle litt igjen. Ha det fint alle sammen og så blogges vi igjen om litt.
Og slik ser det ofte ut etter en økt på kjøkkenet.
Tåken ligger lavt og det er snø på de nærmeste fjellene.
Det er litt rart når det er lavere temperaturer her på Kreta, enn mange steder i Norge, nå i januar. De fleste har sikkert fått med seg via nyheter at det snør i Hellas, ganske mye også enkelte steder. Det meste har vært stengt denne uka.
Fantastisk kveldslys, måtte bare ta et bilde.
Men her i Chania er det ikke snø, bare kaldt. Muligens det eneste område uten snø i Hellas. Men man skal ikke så lang opp i høyden før det er snø.
Fra Therino i dag.
Bloggen vår er 2 år i dag, og reisen vår er nok ikke blitt akkurat slik som vi tenkte. Hadde ikke vært lenge her før coronaen slo til…. og slik er det ennå. Håper vi snart nærmer oss slutten på pandemien og verden kan bli normal.
Men aller først må vi ha noen varmegrader. Det er jo også mange fine dager, men vind og kulde gjør jo sitt til at livet blir innendørs. Har jo noen turer fast ut til katten i Platanias som oftest kombineres med handling på butikken. Det er jo litt aktivitet på kjøkkenet vårt …så det må jo provianteres.
Fra bymuren.
Men på fredag som var…. i flott sol og ikke alt for kaldt… ble det en fin runde til gamlebyen og tilbake til Nea Hora. Kommunen rydder opp mange steder i Chania og det lages parkområde ved bymuren nedenfor San Salvatore Bastion.
Her blir det park.Lite folk i gatene i gamlebyen.Fint gammelt hus som nok mange kjenner igjen.Gaten i Nea Hora.
Mange er opptatt av snøen her på Kreta og i forrige blogg ble det spurt om vi hadde tatt med ski. Dessverre ingen ski og det frister heller ikke.
Foretrekker disse fremfor ski og snø.
Har mange nok minner om snømåking og stått fast på glatta eller i ei snø fonne til at vi besøker snøen her nede frivillig. Men noe av det store og gjøre her på på fridager er å kjøre til Omalos. Der kastes det snøballer…. det knipses masse bilder som legges ut på sosiale medier :-)!!! Kjøreturen opp tar ca en time.
Ett minne som dukket opp ca 8-9 år gammelt, kan vel ikke akkurat si at dette savnes.
Nå er det faktisk skievents årlig på Kreta, i mars måned. Pierra Creta som er en miks av opplevelse og skitur. Det er en konkurranse med deltagere fra mange land. Legger med noen linker så alle får mulighet til å melde seg på. Tror det er en begrensning på antall deltagere og første mann til mølla gjelder.
Det er ikke slik at ski er et nytt fenomen på Kreta. I 1970 ble det satt opp et skitrekk i nærheten av Livadia, en liten landsby i fjellene ved Rethymno. Denne heisen eksisterer ikke lenger, hadde nok ganske kort levetid. Her er også Kretas eneste skiutstyrs butikk.
En lokal guide, Nikos Kalatzakis, har flere filmer med ski fra Kreta på You Tube. Legger en av filmene med og kjøres denne kommer flere etterpå. Må nok søkes opp på You Tube for å fungere.
Bilde fra Omalos tatt av Leonard Litsi
New York Times Travel hadde dette oppslaget 4. januar i år “The ‘Best Spring Skiing Anywhere’? Try Crete”. Kreta blir faktisk sett på som en av de beste stedene for frikjøring fordi det er fine, lange fjellsider og lite trær som lager hindringer. Og ikke minst, du bor ved kysten i herlige omgivelser og kort vei opp til fjellet og snø. Og i år er det ganske mye av den også.
Her i Chania har vi sluppet unna det verste været selv om sjøen har stått på og oversvømt havna. Det blir mye innetid når tempen ligger på godt under 10 grader og helt ned til 2-3 på natten.
Dagene går mest med til huslige sysler som matlaging og lignende. Men vi får jo med oss en del på tv og nå drar det jo i gang en hel del serier ut over vinter og vår. Mye og holde seg oppdatert på. For min del så er det plenty med vinteridrett så dagene går som en vind.
Og på mine handleturer er jeg regelmessig i Platanias og mater pusen på Therino. Hun er normalt veldig fornøyd med serveringen men en dag kom jeg med kattemat fra Lidl, det var ikke det samme. Måtte tilbake til Whiskas.
Mater andre katter på min vei og….
Ellers så forsvant julen og pynten for en stund siden. Det siste har vært en boks med Sara Bernard som jeg har strevd meg igjennom.
Linda gjorde som i Norge, appelsin med nellikspiker. Det syntes våre lokale venner her nede var rare greier, men artig. Jeg døpte den forresten til Lindas julekoronakule.
Vi fant også noen rosa figurer på Zynka som fikk pryde julen vår. Disse fikk selvfølgelig også navn som så og si falt på plass av seg selv. Fra venstre, den rosa engelen måtte jo hete Martha, videre med flotte gevir og litt pompøs, Hellstrøm. Ved siden av Hellstrøm står selvfølgelig Truls, og helt til høyere har vi nissen som heter Jonas.
Nå håper vi at våren snart viser seg med litt varme. Nå har vi det nesten kaldere enn i Norge men håper det snur snart. Fremdeles lite varmt vær i sikte de neste 14 dagene.
Da rakk vi ikke blogge en siste gang før 2021 var omme…men, ikke fordi vi er så travle akkurat…thi-hi..!!!
Vi hadde en rolig romjul og nyttår. Jeg, Linda ble også 50 år, dagen før nyttår. Både den dagen og nyttårsaften ble tilbrakt i herlig tosomhet…i pysj, litt godt i glasset og god mat på bordet 🙂
Nyttårsaften formiddag hadde vi besøk av barn på døren som sang og spilte triangel. Koselig, nesten som julebukk, som i Norge. Vi gav dem noen euro og melkesjokolade som “takk”
Etter julefeiringen følte vi for noen rolige dager bare oss to, og så er jo smitten “sky high” her, som i resten av Europa! Så lurt å ikke hele tiden omgås andre…
1.nyttårs dag var vi igjen invitert hjem til Eleni og Vaggelis. Der var vi 8 personer til bords, og som vanlig ble vi servert nyyyyydelig mat….og nok mat 😉
Her kutter Eleni opp den tradisjonelle nyttårskaken. Svigerdatteren var den heldige som fant mynten.
Flott kake:
Lar meg aldri slutte å forbause over mengden mat på de kretiske familebordene, spesielt ved høytidsdager og andre merkedager.
Været i romjulen var ikke mye å skryte av. Vind, blåst og surt rundt hushjørnene. Noen små tordenbyger passerte også.
Men, da vi våknet opp 1.januar strålte solen og varmet godt på terrassen. Det velger jeg å ta som et tegn på at 2022 blir et fantastisk år!!!
I romjulen tok vi oss noen små kjøreturer…og bildene ser dere her:
Gjennom hele desember har vi tent kubbe og stearinlys….i mengder hver dag…DET er det slutt på….
Tydeligvis ikke samme kvalitet på stearin som vi er vant til…jeg har litt av en vaskejobb foran meg. Sot…på alle glatte flater. Men, men…vi lærer så lenge vi lever!
….mest skummelt å tenke på at vi har pustet det inn hele denne tiden….
Elsker utsikten vi har til de hvite fjelltoppene fra vinduene våre… Trodde først det sotet som la seg inne var fra pipen dere ser. Den fyres det i ganske ofte.
John Erik er jevnlig på Therino i Platanias og mater katten som har slått seg til der. Og i går hadde vi gått tom for den vante maten. Vi kjøpte en annen type på Lidl og kjørte lykkelige ut til Therino for å fore…..
Nydelig og grønt på øya sett fra Therino
Der var det ei som var misfornøyd…hahahha…..så fornærmet for den “dårlige” maten. Kikket på maten…kikket på John Erik…..så tilbake på maten, og sirklet lettere misfornøyd rundt beina hans.
Så i dag var han ute med den vante og gode maten hennes…hihihi…snakk om å være myk om hjertet 🙂
Akkurat nå ble det et lite stopp i skrivingen. Hele spisebordet skaket ganske kraftig for meg….og dette var grunnen:
Små jordskjelv går jo støtt og stadig, men ikke så ofte vi merker det…Dette merket vi!! Sist vi kunne føle det var i desember. Da var vi enda ikke stått opp om morgenen.
Morgensol inn i stua vår
Ja, nå er vi inne i et nytt år. Det blir spennende å se hva året bringer. Klok av fjoråret…så legger vi få planer. Denne pandemien har gjort alt så uoversiktlig. Kanskje det faktisk er en av de “fine tingene” vi kan ta med oss videre når det er over.
Altså slutte å langtidsplanlegge, og i stede være mer her og nå….??….
Ønsker dere alle en flott uke, og så blogges vi snart 🙂
Det er mandag ettermiddag og jeg sitter her ved spisebordet vårt og ser ut vinduet….og opp på de flotte hvite fjelltoppene.
Jeg sitter her glad, lykkelig og takknemlig for de flotte juledagene vi nettopp har hatt. Vår aller første julehelg her på Kreta.
Kom en ballong flyvende forbi også…
Sist vi blogget var det lille julaften. Vi var godt i rute og det eneste som gjensto var å ordne årets juleduk. Jeg, Linda, er opptatt av bordpynt. Har bestandig ment at bordet skal være hyggelig å tilbringe tid ved. Og da er det viktig å ha stemningsfull og personlig dekor.
Noen ganger får jeg “geniale” ideer rundt ting jeg kan lage selv, slik at det mer personlig. Tidligere i år har jeg kjøpt en løper i strie, som jeg ikke har funnet noen god bruk for.
Helt til jeg fant et pyntebånd på Zynka. Da er så jeg for meg at dette sammen med strieduken ble den perfekte juleduk i år!
I mitt hode hadde jeg bestemt meg for at å sette sammen den ville bli den perfekte avslutningen på lille julaftens kveld….noe koselig julete på tv, litt godt i glasset og neste dette sammen!!
Hahahha….det ble alt annet enn det…!! Atter engang fant jeg ut at jeg er vinner av tids-optimisme, samt at jeg helt bestemt har blitt eldre…mitt største problem med dette prosjektet var å faktisk tre nålen…!!!….
Duken ble ikke ferdig før julaften morgen, i godt lys!! …og resultatet hadde nok ikke vunnet noen pris….MEN, stemningsfull ble den 😉
Ble en runde med støvsugeren også på julemorgenen
Julaften var vi fire nordmenn til bords her hos oss. En hyggelig julekveld med ribbe og tilbehør. Og en av gjestene hadde med seg den absolutt beste riskremen vi noen gang har spist 🙂
Vi hadde mange koselige timer rundt bordet, og kvelden ble til natt, før vi gjeste dro og vi slukket alle lysene. Tusen takk til dere to som bidro til vår første fine julekveld her i Chania 🙂
Julekveldens hovedattraksjon
1.juledag var vi invitert hjem til Eleni og Vaggelis. Det er bestandig en fryd å bli invitert på mat hjemme hos dem. Eleni lager vanvittig god mat, og 1.juledag var intet unntak.
Hun stilte opp med hennes tradisjonelle julemat, som er svineknoke. Og at hun har servert det som familiens julemat i alle år….det kan vi forstå!! For den var god.
I tillegg disket hun opp med mye annet godt også. Man går aldri sulten hjem ut av hennes hus 😉
….og som vanlig ble vi sendt med noen godbiter hjem også 😉
Men nissen ville ikke Vaggelis gi i fra seg….thi.hi
2.juledag sto jeg tidlig opp for å bake rundstykker til dagens sene brunsj. Som i dag strålte solen så fint på de snødekte toppene. Jeg føler meg så heldig som har en sånn utsikt fra vinduene.
Solen skinner inn i stua
John Erik skulle hente en av dagens gjester i Agia Marina, så han kombinerte det med å fore katten på Therino.
Stille i gatene
Hun lå og solte seg da han kom, men var først ved matfatet…thi-hi!!
Vi var 5 stykker ved bordet til lunsj….og 4 nasjonaliteter…..!!!…. Det er så berikende å ha venner fra ulike kulturer og med ulike bakgrunner. Å kunne samles, spise, snakke, lære og knytte bånd. Gir livet en ekstra dimensjon.
John Erik prepper mat
Og vasker opp…..
Håper dere som leser bloggen også har hatt en flott juletid. Og, tusen takk for alle koselige juleønsker vi fikk i kommentarfeltene på facebook under siste innlegg! Alle er lest og satt pris på 🙂
I dag har vi bare vært hjemme og kost oss med “skjermene” våre. John Erik skal i kveld lage fiskesuppe. En av gårsdagens gjester hadde med sprellende fersk, selvfisket, fisk:-)
Nå er det under en uke igjen av 2021. Blir spennende å se hva de dagene skal fylles med. Det eneste jeg er helt sikker på er at det blir noe fint 🙂
Ønsker alle en flott romjul…og så blogges vi før året er omme!
