Linda er kommet tilbake, så nå er vi alle tre igjen samlet her i Chania og ser frem mot julen. Siden kåken i Norge lignet mer på et snekkerverksted, enn en bolig, har Linda hatt noen overnattinger hos venner … dette har også kortet ned på ventetiden til avreise. Vi har en norsk musiker bekjent, som bor her i Chania, men egentlig er fra Sandefjord. Nå var det seg slik at han skulle spille i Sandefjord mens Linda var der, og da måtte hun jo dit.

Å være i Norge på denne tiden medfører jo litt ekstra handling til jul, vi får jo det meste her, men ikke pinnekjøtt og akevitt gele … og selve akevitten er også litt vrient å få tak på, men Gardermoen har massevis. Helt greit for Linda å bytte ut “null føre” og holke, med de rundt 20 gradene og sol det er her i Chania for tiden.

Halvorsen har vært forkjølet med snørr og hoste, stort sett i hele tiden, mens Linda har vært borte. Det er nesten utrolig hvor my snørr det kan komme ut av et hode hver morgen, dag etter dag … men, nå er det heldigvis stort sett over. Som botemiddel er brukt svart kaffe, ingefær te og vann … og selvfølgelig litt raki, som kurerer alt. Det har kun blitt et par handleturer og en tur til Leo, på Therino, for Halvorsen i det siste, siden formen ikke har vært all verden.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Litt sosialt liv har det, tross av forkjølelsen, blitt på Halvorsen. Sånn helt plutselig havnet en hel frossen and i fryseren vår, og den tok jo veldig mye plass. Anden ble tint opp med tanke på stekte andebryst og confiterte andelår. Men…. her måtte det tenkes nytt, det så ut som anden var slaktet av en terrorist og egnet seg lite til delikate retter. Etter litt grubling om hele stasen skulle havne i søpla, dukket det opp en brilliant ide … andestifado. Halvorsen hadde jo alt som trengtes i hus, så det var bare å trå til. Nederlenderne ble kontaktet om de ville prøve den kulinariske retten andestifado. Det ville de heldigvis, ellers hadde det blitt vel mye mat på Halvorsen, selv med god hjelp varte gryten i noen dager.

Nå er det appelsin tid her på øya og appelsinene her smaker fantastisk, selv om de ikke er pene nok til at noen vil frakte dem nordover, for salg. Var innom Jumbo på en av handleturene og der kom det en “slake” over parkeringen, med en stor pose med appelsiner, som han ville selge. Han ba om ti euro, sånn omtrent tredobbel pris, fordi han så jo at det var en utlending. Det ble bare hoderisting og litt latter, og prisen falt drastisk veldig fort … så appelsinene ble med i Picasso’n. Men…. det ble jo enda mer appelsiner, huseieren vår har også noen appelsintre, en eller annen plass, med alt for mye frukter på. Så, noen dager senere, dukket det opp en enda større pose appelsiner utenfor døren.

Det blir nok lite bruk av Picasso’n de nærmeste dagene, nå graves det grøft rundt hele kvartalet og fremkommeligheten er strekt redusert. På kvelden når Linda skulle hentes, var det fremdeles en mulighet for å sno seg ut i veien, men på dagtid når arbeidet er i full gang, så er det helt klart best, å la Picasso’n være i fred.

Elsa har igjen hatt løpetid, og det tar på henne, humøret svinger en god del. Ser ut som det er over nå, hun spiser godt igjen og sover mye. Hun må nok hente seg etter at hormonene har herjet rundt i kroppen i flere dager. Nå er det tid for sterilisering, så både hun og oss slipper dette i fremtiden … og kanskje hun blir litt roligere også.