Solskinnstur :-)

Denne åpenbaringen viste seg for oss når vi kom opp gjennom fjellskjæringen på toppen.

I går var det en fantastisk fin dag, så vi kastet oss i Picasso’n og la ut på tur i de nære alpene våre. Egentlig hadde vi planlagt en lengre tur i dag, men med litt småregn og overskyet var vi i dag glade for vår lille runde i solen i går. Vi kjørte på kjente stier, men det er bastandig noe nytt å oppdage, og ikke minst flotte bilder å fange. Turen gikk først gjennom byen, hvor vi bunkret litt kaffe og satte kursen mot Nerokouros, før vi startet å klatre opp i fjellet. Vi kom ikke så langt før det ble bom stopp, de holdt på å utbedre deler av veien opp der.

Her ble det bom stopp ….
… men denne blide fyren passet på at vi kom trygt forbi …
… for han oppe i lia her rullet stadig noe stein ned i veien.

Vel oppe på toppen åpner det seg et fantastisk skue mot de hvite fjellene og vi måtte stoppe for å ta noen bilder, ligger en filmsnutt på Kretahalvorsen sin facebookside. Turen gikk videre ned i dalen, gjennom mye bondeland mot Panagia. Men før vi kom så langt stoppet vi ved et monument, som vi har passert mange ganger. Vi har ikke helt funnet ut hva det egentlig er til minne om. Nå hadde det tydeligvis vært en markering der for ikke så lenge siden, og vi tok oss tid til å få bilder av alt som var skrevet. Dette står jo selvfølgelig på gresk, men med hjelp av google klarte vi å få en viss forståelse. At det var fra WW2 visste vi, men ikke mer, det viser seg at dette er til minne om en gjeng med motstandsfolk, som ble tatt av dage på slutten av krigen.

De vakre hvite fjellene med de grønne markene i forgrunn.
Endelig funnet ut hva dette minnesmerket er for.
Og oppe i lia på andre siden av minnesmerket ligger det en liten kirke.

Rett etter Panagia går det en liten vei over til Theriso ravinen som vi har kjørt mange ganger tidligere. Her er det normalt veldig mye sau og geit, så utrolig nok….. denne dagen så vi omtrent ingen!! Vi møtte ikke på kreatur før vi kom inn i selve ravinen …  der var det til gjengjeld mange av dem. Å kjøre i ravinen på denne tiden av året er veldig annerledes enn sommerstid. Veldig mange av de store trærne er helt uten blader og det blir veldig åpent.

Der vi tar av for å kjøre over til Theriso ravinen får vi en flott utsikt mot Chania.
En koselig, lite trafikkert vei …
… som ender opp på veien til Theriso, og vi er ikke langt fra byen.
Det er vakkert i ravinen, også på denne tiden av året ….
… der veien slynger seg frem langs de bratte fjellsidene …
… og mange av trærne er helt uten blader.
Litt trafikk møtte vi også …
… men stort sett var Picaso’n alene.
Det rant ikke noe vann i ravinen denne dagen men det har nog vært en betydelig vannføring her under regnværet som har vært. Her er det normalt bare stein … og nå masse sand.
Vi passerte jo en del av de lokale i ravinen og noen av dem hadde tydeligvis noe å ordne opp seg imellom som synes til venstre i bildet.
Det var disse to som hadde en real uenighet og barket i sammen rett foran Picasso’n. Det rakk vi ikke å få bilde av, men her tusler de hver til sitt med sikkert litt hodepine.
Vi passerte også denne steingærne gjengen. Uten at vi vet noe om psyken demmes så har vi observert dem før der de driver og hakker løs på små steiner på jakt ettter … kanskje gull, hvem vet … men de er nok litt over gjennomsnittet opptatt av stein.

Da vi kom ut av ravinen og ned til Perivolia tok vi til venstre mot Agia. Her går freden mellom drøssevis av appelsin og sitron trær i rolige omgivelser, må kun se opp for travle bønder. Vi kjørte ikke opp til Agia Lake, tok i stede en stopp for å se på den gamle møllen, før vi så kjørte videre mot Platanias.

Den gamle mølle i Agia …
… og kirken og kirkegården på samme sted.

Det ble den lille, svingete veien forbi Drakiana restaurant, som er stengt på denne tiden, slik at vi fikk med oss enda mer appelsiner og bønder som regjerte midt i veien, og ikke forventet at to pensjonister skulle komme og bry dem. Dette er en vakker strekning som svinger seg att og frem mellom åkerlappene som mange bønder har inne i dalen her. Elven som renner hadde nå mye vann, dette den som kommer ut mellom Gerani og Platanias.

Nedover dalen i Drakiana er det litt jungel …
… med masse langt siv og planter i blomst, i tillegg til alle appelsinene.
Og elven er det så mye vann i at rafting nå skulle fungere.

Vel ned i Platanias, som på denne tiden av året, er relativt folketomt med nesten bare stengte restauranter. Vi tok noen bilder, så mange vil nok kjenne igjen sine favorittsteder.

Her på Vegera er det nok mange som har inntatt et måltid sommerstid.
Torvet i Platanias.
Er nok mange som kjenner igjen disse stedene …
… krysset i Agia Marina …
… litt borte ser vi Synkaen i Agia Marina.

Hjemme igjen i Chania ble det en ouzo i solen på verandaen, før vi syklet ned til havna for en matbit i solnedgangen. Her ble vi sittende en stund på DK etter maten, men når solen forsvant ble det fort litt kjølig….. så vi måtte finne litt varmere steder å oppholde oss. Hjemveien ble som vanlig via Avalon og The Van, hvor vi trives blant gode venner.

Siste rest av kveldssolen på DK.
John Erik sin seafood pasta …
… mens Linda gikk for kylling med soppesaus.
Syklene våre står pent i skumringen og venter.
Og slik ble turen vår rundt i vårt nærområde.
1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg