Her om dagen hadde vi en direktesending gjennom Chania sentrum på vår vei for å få oss litt lunsj. Vi kjørte veien mot flyplassen fra byen og hadde sett oss ut et sted vi hadde passert mange ganger…. men aldri stoppet ved. Litt kjølig denne dagen og best å være inne i Astri, det må bli en kjøretur….. ble vi enige om mens vi åt … vi tar en tur til fjells og ser hvor langt ned snøen ligger.

Selv om temperaturen ikke var all verden, så var solen fremme og det passet jo fint med en fjelltur. Vi bestemte oss for å kjøre Drakona til Zourva. Dette er strekninger vi ofte kjører…. men da som oftest via Theriso ravinen, som ligger midtveis her. Nå ville vi ta hele stykket, og det blir en del opp og ned med masse svinger.

Det kan kanskje virke litt kjedelig å kjøre så mye rundt i nærområdene som vi gjør, men det er utrolig mye å se og oppleve underveis. Øya kryr av minnesmerker, ikke bare etter krigen men langt tilbake i tid … det har jo skjedd mye på denne øya opp mellom årene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så å tusle rundt på små, svingete veier i 20 til 40 km/t kan nok være vel så koselig, som å ruse til Knossos eller Spinalonga, for å vandre i kø sammen med en drøss andre, som også har ting å huke av på bucket lista.

Det er jo heller aldri en slik tur uten å treffe på dyr av noe slag langs veien, og ofte mange både i typer og antall, og mye store rovfugler sirkler rundt åssidene, til vakker beskuelse.

Denne turen fikk vi i godt mon, når det gjaldt dyreliv….og mange mente de hadde vel så rett på veien som oss…… Rovfuglene er litt verre å få fine bilder av, da trengs litt flaks….  Her kommer et knippe av de som var betydelig mer villig til å la se fotografere og her kommer noen av dem vi møtte denne dagen.

For å komme opp til Keramia, hvor reisen opp i fjellet starter, er det mange veier å velge mellom. Vi startet i Nerokouros, der veien opp til Malaxa går, før vi så tar snarveien opp til toppen, deretter ned dalen igjen.

Her svingte vi av hovedveien til Drakona og tok vi en liten runde over en ås, og kom ned igjen på samme vei i Gerollakos, og videre til Keramia.

Fra Keramia, som ligger nede i dalen, begynner veien å klatre opp fjellsiden mot Drakona jamt og trutt, mens proppene popper opp i ørene. Det blir fort noen høydemeter, der vi passerer små bebyggelser langs veien og tavernaer, som i tillegg til god mat, leverer en fantastisk utsikt.

Etter Drakona og frem til krysset til Theriso går veien gjennom ganske skiftende terreng og denne strekningen er vakker med både skog, landbruk og vakker utsikt.

Da vi nærmet oss Therisio var fotograf Linda i beredskap for å få tatt et foto av treet, som står midt i veien, rett før krysset. Dette treet har vi fotografert flere ganger, men ikke denne gangen.

Nå var dette landemerket saget ned og veien er en attraksjon mindre, uansett…. det forringer ikke en tur forbi her.

Fra her går veien videre til Zourva, og denne strekningen er nok den mest spektakulære, der den svinger seg frem med bratte stup langs veien, stort sett hele tiden.

Dette er også en strekning som ofte blir stengt ved mye nedbør, da det vil komme en foss fra fjellet, og rett ned på veien. I Zourva ligger det også et par tavernaer og for dem som ønsker å vandre i fjellet, er dette et populært område.

Fra Zourva er det vel bare å si at det går utforbakke, bokstavelig talt, nå bærer det ned til lavlandet og Meskla. På veien ned ligger det en taverna, som har sett sine beste dager. Vi har passert mange ganger uten å stoppe.

Denne tavernaen, overgitt til naturen, ligger flott til med utsikt til havet og fjellene. Synd at dette ikke lenger er brukelig, stedet ligger utrolig flott til.

I Meskla er vi igjen tilbake i lavlandet, har vært oppe i 700 meters høyde et par ganger på turen og ørepropper har poppet ut og inn til stadighet. Fra Meskla velger vi gamleveien frem til Furnes, en vei som går i fjellsiden og mye artigere å kjøre.