Vi hadde for noen dager siden, en tur opp i fjellene, for å se hvor langt ned snøen hadde lagt seg i fjellsidene. Etter den turen var det en del nedbør og ganske kaldt vær, så da ble vi nysgjerrige på om det nå var noe snø på Omalos.

Så da var det bare å stable oss inn i Astri og legge i vei for å sjekke.

Det var litt overskyet, men værmeldingene så sånn der ok ut. Bunkret opp litt kaffe og lunsj før vi satte av sted opp i høyden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Samme rute som den turen vi hadde for å se på det store juletreet, bare i motsatt retning, denne gangen.

På veien opp begynte det å småregne litt, det brydde vi oss lite om der vi satt behagelig inne i en varm Astri. Vi kjørte veien til Sougia opp, og her ser vi vindmøllene veldig godt flere steder, men ikke denne dagen.

Lavt skydekke og litt tåke er ikke ukjent fenomen på toppen der, det har vi vært borti tidligere.

Fotograf Linda er ikke så tøff når vi kjører i fjellene med tjukk tåke rundt oss, noe som sikkert alle som har sett live sendingen vår, har fått med seg. Været letnet litt når vi kom nærmere Omalos, og faktisk noen solglimt ble vi også beæret med. Finværet var meget kortvarig, det tetnet til og det begynte å igjen med litt dusk regn.

Oppe på selve Omalos platået var det ikke snø, men mens vi kjørte over platået mot Samaria kløften, slo regnet over til snø. Temperaturen her oppe bikket under 0 grader, og fotografen mistrivdes ganske kraftig da hun var på jobb. Utrolig nok skinte solen over ravinen, der vi stod i sludd og regn, og det var et vakkert skue.

Omalos i nullføre, der vi stod vet tavernaen til Samaria kløften, var ikke et blivende sted. Snøværet tiltok såpass mens vi kjørte over platået, at vi måtte bare stoppe for å forevige noen stakkars snøfnugg, før vi satte utfor mot byen.

Tåken fulgte oss et godt stykke ned, så noen fotos av den flotte utsikten ble det ikke denne gangen. Det klarnet mer og mer mens vi kjørte ned og ved Lakkoi var sikten tilbake … og fotografen var betydelig mer fornøyd.