Ut av Hellas

Vi er på vei mot Albania.

Etter noen dager i Preveza, var det tid for å si farvel til Hellas, for denne gang. Det vil nok ta litt tid før vi ankommer Norge, her skal det kjøres noen mil med Astri.

Etappene oppover vil nok bli litt lengre i mil, lengre dager og lysere kvelder gjør det mye enklere, i ukjent lende. Vi har sett oss ut noen steder vi ønsker å komme innom på veien opp … vi er jo allerede på den første plassen.

På veien ned hadde vi mange overnattinger, der vi kun var om natten og dro videre neste dag. Nå ser vi for oss at vi blir minst to netter når vi stopper for å sove,

Nå begynner vi å se for oss hvilke land og veier vi skal velge, uten at vi akkurat spikrer dette fast. Vi har slingret hit og dit på kartet… med noen ønsker, som ikke er så enkle å kombinere … dit får vi dra en annen gang….

En grovskisse av turen opp nå er etter Albania i rask rekkefølge; Montenegro, Bosnia-Hercegovinia, Kroatia, Slovenia, Østerrike, Tsjekkia, Polen og Sverige.

Nicopolis, eller ruinen av byen som ble grunnlagt i år 29 før Kristus, var noe av det første vi traff på etter at vi kom ut av Preveza. Dette er et enormt område med gamle ruiner, teater og hva det måtte være. Nicopolis har vært et sentralt og viktig sted i forne tider.
Vi fulgte kysten nordover …
… omkranset av fjell.

Behovet for å ta ut noe Euro i cash var stort, Albania er et cash land… men lite Euro i minibankene der. Det ble en stopp i Igoumenitsa, ikke så langt unna grensen. Her fikk vi ordnet cash, og ikke minst vårt siste måltid i Hellas for denne gangen.

Fant et fint torv med plasser i solen.
Vi datt ned på en grillrestaurant og valgte skikkelig gresk mat. Det ble kylling på Linda …
… mens Halvorsen falt ned på en svinerull med lever. Maten smakte og vi rakk å komme oss av sted før det ble alt for stor oppmerksomhet rundt Halvorsen’s parkering.
Koselig plass med god mat … og litt vrient navn.
Etter Igoumenitsa kjørte vi over Kalama Dam, og her var det tydelig at det hadde kommet mye nedbør … stor vannføring og helt grumsete.
Vi passerte også noen ruiner av ikke fullt så gamle bygg.
Sukkertoppen passerte vi.
Nå nærmer vi oss grensen og hvordan vil det bli tro, her er Hellas grønn og vakker mens Albania i bakgrunn er grå og trist.
Vi skrev om uværet forrige blogg, her er et ras rett før grensen. Slik har det vært store deler av strekningen vi har kjørt, men de er flinke til å rydde veiene her.
Grensestasjon ut av Helles … og den albanske ligger rett bak. Denne grensestasjon er bare åpen mellom 08 og 22, og slipper ingen igjennom med dyr … da er det en veldig lang omvei.
Etter en liten sving ute på jordet var vi her for å komme oss inn i Albania. Det tok litt tid, mye bokføring, men vi hadde orden i papirene og kontrolløren var fornøyd.

Albania er ganske likt Hellas, og de driver mye med det samme som oliven og slikt. Landet er fremdeles et cash land, men bankkort går noen steder, som supermarkeder og bensinstasjoner.

De tar Euro de fleste steder men kursen er skrall. Valutaen heter Lek og 1 Lek er omtrent 10 øre.  Du føler deg ganske rik etter en tur hos ATM, eller minibanken, når du står der med 75 000 Lek som er det meste man kan ta ut … omtrent 8500 kr.

Vi tok de små veiene i Albania også …
… passerte noen fine boliger …
… ble forbikjørt her av en Mercedes med betydelig dårligere tid enn oss …
… kom til denne, Venetian Triangular Castle …
… møtte på “oppsynsmann” der …
… før vi visste ordet av det, stod på kabelfergen.

Vi valgte denne kjøreruten bare på grunn av at vi ville ha denne båtturen. En spesiell båttur som kun tok noen få minutter. Vi strandet i Butrint, et virkelig historisk sted, med veldig mange ruiner som er veldig turistifisert.

Butrint er et av de viktigste arkeologiske stedene i Albania, står på UNESCO sin Verdensarvliste og er nasjonalpark. Bosetning her dateres helt tilbake til det 8. århundre før Kristus. Vil du vite mer om dette stedet og dens rike historikk slå Butrint inn på Wikipedia.

Astri på båttur
Ikke så verst vei i Albania heller.
Her bygges trolig en ferieby, rett utenfor Sarande by … får håpe det går bedre her enn den vi skrev om i Sitia på Kreta.
På vei inn i Sarande.
Denne saueflokken tok seg greit frem, det er bare å ta det med ro.

Det var en ting vi ikke tenkte på når vi kjørte inn i Albania, vi kjørte ut av EU. Vårt telefonabonnement er veldig bra og har fungert utmerket helt til nå, vi var plutselig uten nett og da blir man handikappet. Fra fri bruk av telefonnettet…. til begrenset MB…… ble en utfordring.

En misforståelse gjorde at vi måtte søke etter hotell, det er litt vrient når man ikke har nett. Vi fikk kjøpt noen flere MB av Telenor og fant oss et hotell. Vi føler oss veldig tilbake i tid, det første vi spør om på en restaurant er Wifi koden deres.

Vi fulgte kysten til Albania.
1 kommentar

    1. Spennende å følge dere! Hva med bil ut av EU og Schengen? Hva måtte dere gjøre av forberedelser i følge forsikring etc.?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg