John Erik sitter ensom igjen på Kreta mens Linda har reist en tur nordover. Linda har noen avtaler som er viktige og ikke kan utsettes lenger, derfor har hun forlatt sin gode John Erik … og latt han stå alene i den kommende flyttesjauen. Det samme skjedde for øvrig da vi flyttet hit til Thimianis også. Linda var riktignok tilstede, men lå rett ut med en skadet fot og kunne ikke gjøre annet enn å dirigere. Den gangen hadde vi ikke så mye møbler som vi har i dag … alt gikk bakpå en pick up på en vending fra Kato Stalos. Det er jo varmt nå også men blir nok ikke som sist vi flyttet får vi håpe, da var det en hetebølge med over 40 grader i skyggen.
Nå har vi jo dratt på oss veldig mange flere møbler, som har kommet flatpakket, og som etter montering ikke kommer inn i mikroheisen vår. Heldigvis finnes det flyttebyråer her som har utstyr så alt kan tas ned med heis fra verandaen … og ikke mist sterke og spreke folk til å bære. Det blir sikkert kaos her når dette skjer, må jo fort vekk sperre gaten.
Siste kvelden for Linda før reisen nordover ble brukt til en kaffe på Utopia for å si “goodbye” til Nicola. Nicola er jo en av de personene her som er enklest å prate med utenom nordmenn, siden hun prater så godt engelsk … kanskje ikke så merkelig at akkurat hun mestrer dette språket så perfekt siden hun jo er fra England.
Det måtte jo også bli en avskjedsmiddag sammen med Siv denne kvelden, Vi ruslet fra Utopia til Sta Karvouna, kun noen få minutters gange, for et bedre måltid hos hyggelige Tani. Det var forresten Tani som hjalp oss med flyttingen sist gang. Alltid bra mat her og det ble jo helt topp da vi etter middagen smakte oss igjennom tre ulike lagringer av Metaxa. Det ble enkelt å konstatere at den som var lagret i tolv år var særskilt god. De to andre var fem og syv års lagring … ikke noe galt med dem heller.
For noen dager siden spiste vi for første gang på Gorgona Beach Bar – Restaurant. Vi har snakket om det flere ganger at vi bare må ta en tur dit. Det har ikke blitt slik før nå, egentlig litt merkelig side vi kjenner mange her også. Dette er en veldig fin restaurant, og med romslig plass mellom bordene i motsetning til de fleste andre plasser. Det er også gode solsenger her og fin strand. Vi var jo der for å spise og vi ble ikke skuffet, maten var veldig bra. Så hvis noen undrer seg på hvor de skal brenne av noen timer så er dette et godt valg.
Selv om Linda er i Norge så blir det nok noen turer for Picasso’n, vi har jo venner her som gjerne vi se seg litt om her på øya. Nå har Picasso’n flere ganger de siste dagene fått sistevalget på parkering her ved blokka, rett under et digert tre full av bær … ligner på bjørnebær. Disse bærene har drysset ned og stakker’n så jo ikke ut, og Linda var neste flau for å kjøre med til flyplassen. Men det bar rett til Shell for en real vask ikke så lenge etterpå. Dette bærproblemet vil også bli borte om en ukes tid.
Årets Sankt Hans feiringen har for oss vært ganske laber, ikke så rart siden vi er i hver vår ende av Europa. Linda brukte jo også hele dagen på å komme seg til Sandefjord. Men vi får leve på gamle minner … en og annen Sankt Hans har jo blitt feiret tidligere.
