Gutt (32)

I forrige blogg fortalte vi om et rikt kulturliv her i byen, da vi hørte på lokale helter spille jazz. Byen har veldig ofte besøk av utenbys entertainere, av alle mulig slag … og det er ganske mye som for oss, ikke er særlig interessant, selv om vi har gått på noen blundere.

Sist helg hadde vi besøk av en stand up artist, som sikkert mange er blitt kjent med via tv ruta, der han er i den artige rollen som forræder,  i programmet “Forræder” på TV2.

Linda hadde fanget opp at Rasmus Wold skulle ha et stand up show på Verdensteateret og hun var kjapp til å handle inn billetter. Nå er det jo ikke alle byer forunt å ha et verdensteater, men det har vi altså i Sandefjord. Teateret er bygget i 1916 som kino, men nå er det kulturlivet som regjerer dette vakre gamle bygget, i sentrum av byen.

Vi tok som vanlig bussen til byen og tok en rast på 1. Etage, for en aldri så lite “godt i glasset”. Her på uteserveringen er det helt perfekt å sitte og se på livet og alle som spaserer forbi.

Men…. på en lørdag i sekstiden på kvelden, så kan det nesten se ut som området er evakuert. Vi satt alene på cafeen og torvet var så og si tomt for mennesker … kjedelig.

Det er bra vi trives i eget selskap, her var det ikke mye folk …
… men kaffen og snapsen smakte uansett.

Da var det bare å spasere mot teateret og legge inn en stopp på kinarestauranten rett i nærheten. Der i fra er det kun få meter bort til teateret. På “Hung Rui” som stedet heter fikk vi virkelig en overraskelse … ikke positiv men artig og kostbar.

Vi bestilte et par øl… på flaske…. og lurte på hva de hadde. Jo, de hadde kinesisk øl og vi tok hver vår. Så kom overraskelsen, 236 kroner for to 0,33 liters øl….!!!!…..

Nå måtte vi bare sjekke at prisen var riktig for to små øl. Joda, sier damen bak disken, de er jo importert fra Kina. Da sjekket vi opp nettbutikken på Meny og de solgte samme øl der til kroner 48 for flasken. Så det er helt tydelig at “Hung Rui” med sine kreative priser….. nok importerer dette ølet via Silkeveien.

Det dyrebare ølet.

Etter å ha konsumert hver vår eksklusive øl, som smakte helt alminnelig, entret vi Verdensteateret  og fikk oss en herlig chardonnay, som ble litt forringet av plastikkglass … det er enkel servering på teateret. Det var ledig bord helt fremst og det passet oss litt eldre med svakt syn og dårlig hørsel.

Mens vi venter på Rasmus …
… så koste vi oss med vin i “stettglass” og fjaset litt med mobilen.

Ganske presist entrer Rasmus Wold scenen og det første han sier “Der sitter faren til Harald Bredeli” mens han peker på Halvorsen. Bredeli er jo også med i “Forræder”, som spilles inn i Sandefjord.

Rasmus Wold holdt det gående i en og en halv time i strekk, og utenom ordene til Halvorsen helt i starten, var det kun en monolog fra ham. Showet, som heter “Gutt (32)”, handler om handler om å være i etableringsfasen og egentlig ha null praktisk erfaring eller evner. Vi kan anbefale dette showet, vi hadde det veldig underholdende.

Slik stod han i en og en halv time og øste ut historier om liv og lære, sikkert ikke selvopplevd alt, men mye god, lun og treffende  humor.
Avsluttet det hele med et dikt.

Etter showet hadde vi som plan å ta bussen hjem og lage middag. For en gangs skyld klarte vi å holde oss til det vi hadde lagt opp til. En kort tur innom en av pub, fordi vi hadde veldig god tid til bussen, som på denne tiden bare går en gang i timen … og å kjøre buss hjem i ti tiden på kvelden….ja, det er stor bil med privatsjåfør. Vel hjemme disket vi opp med hvalbiff til en sen lørdagsmiddag, men det smakte.

Ventedram hos Corner bar med Hvalfangstmuseet i bakgrunn.
Kanskje ikke den vakreste retten å vise frem, men smakene er der.

Nå var det ikke bare lørdagen vi var på byen, vi var også ute og spiste på fredagen sammen med gode venner. Bord var bestilt på “Kokeriet” i åttetiden, og denne restauranten ligger kun noen få skritt fra baren vi som oftest havner på … da ble det jo en litt tidlig buss og treffe våre venner der. Det blir de jo som oftest at vi avslutter også på “James Clark”, etter middagen, da baren er mye lengre oppe en restauranten … og stemningen er noen hakk høyere.

En Gin Hendrix før maten.
Og etter maten sitter vi på samme sted og ser rett bort på Kokeriet.

Sandefjord var jo Norges hvalfanger sentrum den gangen som hvalfangst var en stor virksomhet i Sørishavet, og dette preger byen med Hvalfangstmuseet og den vakre fontenen i byen … og mye annet.

Restaurant Kokeriet har jo også navnet fra hvalfangsten og utsmykningen er sterkt preget av hval. Tidligere var det også mye hval på menyen, men i dag er det dessverre bare en forrett igjen.

Halvorsen tok selvfølgelig stedets hval til forrett.

Både mat og drikke denne kvelden her på “Kokeriet” var helt på topp og ikke minst den servicen som stedet viser, gjør opplevelsen veldig bra. Det ble full pakke med forrett, hovedrett og dessert, samt vin og dram … og vi skal vel innrømme at det koster å være kar.

Kveldens lille søte ble hjemmelaget is …
… og ostekake …
… for vi vandret ut i natten og de få skrittene bort til James Clark.
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg