Det ble tidlig avreise fra Lux Divina Hotel, med kurs mot Dracula land. Været var grått, men det kunne vi ikke gjøre noe med, bare håpe på at det lettet litt ut over dagen.
Bran, som er hjemstedet til Dracula, ligger bare en kort kjøretur fra der vi overnattet og vi var der tidlig i gråværet … og gadd ikke å spasere opp til slottet.
Det var helt tydelig når vi passerte at her var det mye turister som la veien innom. Temperaturen var heller ikke mer en fire grader, så det også la en demper på lysten til en spasertur til slottet.
Rett etter at vi hadde passert slottet var det marked langs veien, og der brydde folk seg ikke det minste om at det kun var noen få varmegrader.
Vi lot markedet også være i fred og kjørte vider inn mot fjellet. Der så vi en bil parkert på siden av veien, med flere centimeter med snø på taket … ble litt betenkte da, den måtte jo ha kommet ned den veien vi var på vei opp…..
Veien opp var svingete og bratt, og når vi trodde vi var oppe….ja, da steg det bare videre. Vi vet ikke hvor høyt vi var, men temperaturen var helt nede på null.
Oppe på toppen hadde google funnet en annen vei for oss, som gikk ned i en dal, svingete, bratt og ganske smal. Etter en stund lurte vi på om dette gikk an…..likevel….ble det til at vi fortsatte … heldigvis….
Denne veien gikk videre opp i høyden, der vi møtte på snøen! Ikke noe problem på veien og veldig vakkert å se i landskapet … litt som hjemme i Norge.
Oppe i fjellene her var det en herlig blanding av bygninger, nytt og gammelt, samt en del som ikke hadde tålt snøens tyngde om vinteren.
Litt lenger nede i dalen dukket det opp mange restauranter, som det nå tydeligvis ikke var sesong for. Vi skjønte lite av det før vi hadde kjørt noen meter lenger ned i dalen. Veien inn hit gikk i en en stor Ravine, og vi fikk kjapt følelsen av å kjøre Theriso ravinen igjen.
Vi har jo hatt “gleden” av å råke på veiarbeid stort sett over alt, men nå kom vi inn i et strøk som høynet alt. Her var det lysreguleringer på rekke og rad … og det tok sin tid.
Et sted ble vi stående særs lenge, og fyren foran oss fikk lov til å kjøre … og vi hengte oss på. Det ble ropt noe etter oss, på et språk vi ikke skjønte … så vi fortsatte vi…..
Fyren foran skulle bare rett inn i en gård like etter rødlyset. Vi fortsatte og her var det kork. En stor lastebil hadde kommet seg inn i omkjøringen der og skapt kaos … det passet oss bra.
Nå var det i ferd med å løse seg og vi hengte oss bare på kaos skaperen og kom oss igjennom.
Deretter hadde vi en lengre strekning på bondelandet, med mye bebyggelse og her var fartsgrensen 50 km/t , som vi prøvde å forholde oss til. Det var helt klart at størstedelen av de lokale ikke brydde seg nevneverdig om denne regelen … vi var en rundingsbøye her også…..
Med alt kreaturet og løsbikkjer…. er det vanskelig å fatte all den racerkjøringen som bedrives…….
Inn til Slatina, som vi skulle overnatte i, kjørte vi på en Europavei og forventet oss mye trafikk. Til vår store overraskelse var det nesten ikke trafikk og det meste av serveringssteder og bensinstasjoner, som det var en del av, var stengte og lagt ned så det ut som.
Etter noen mil så vi mye trailertrafikk ute på et jorde. Litt sjekk på kartet og vi fant ut at det var bygget en ny ekspress vei, som hadde tatt all trafikken, det passet oss midt i blinken.
Vel fremme i Slatina var det bare å finne Hotel Bulevard Prestige og få sjekket inn. Ved hjelp av Google Maps kjørte vi rett til døra og var litt heldige. Det var en ledig parkeringsplass igjen.
Vi fikk installert oss på et helt greit rom og satt der litt, før vi fant ut at blogg kan skrives i baren … og der serverte de middag også…. Strålende perfekt!!!
