Kretahalvorsen

Vi har hatt en fantastisk opplevelse her på landsbygda i Berat. En god venn av oss på Kreta kommer her ifra, og vi visste at han var her samtidig med oss. En flott anledning til å slå to fluer i en smekk, besøke Berat og treffe vår venn samtidig.

Men først, dagen startet med en herlig frokost på hotellet vårt, Villa Starova, før vi satte av sted opp etter en dal rett i nærheten. Vi hadde gjort en avtale om å treffes i en liten by, Poliçan, som ikke er så langt unna av deres landsby.

Å finne frem dit var enkelt, men vi hadde jo ingen ide hvor han var. Parkerte på en ledig plass og ringte han opp. Vi ble forklart hvilken bil han hadde … og den stod nærmest Astri…..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det ble en kaffe og litt handling i Poliçan, før vi forlot Astri og satte av sted mot landsbyen. Dette ble en utrolig reise, først litt videre opp langs fjellet, før vi skulle ned mot elven.

Underveis her passerte vi det som i sin tid hadde vært en av de største fabrikkene, som produserte Kalashnikov håndvåpen. Fabrikken var selvfølgelig nedlagt, som veldig mye annet vi har passert på vår vei, men det var utrolig store områder som hørte til denne fabrikken og mye mennesker hadde vært involvert. 

Vi kom oss ned til elven og over broen. Her gikk det en ganske grei vei til venstre, men vi tok av til høyre inn på en grusvei. Veien svingte seg bratt oppover fjellsiden, og underlaget var av det utfordrende slaget … her gjaldt firehjulstrekk og grove dekker.

Men vi durte i vei, humpet rundt i bilen…. kom oss stadig oppover … Det humpet vel så mye at Linda glemte å være høyderedd…..

Oppover i fjellsiden passerte vi Angelos gamle barneskole, hvor han måtte gå 6-7 kilometer begge veier, hver dag…. og deres lokale kirke, før vi kom til et “veikryss” og fortsatte bort mot hans landsby, Vojak.

Må vel si at vi aldri noen gang har kjørt en slik vei…..og Astri skal være glad for at hun stod igjen i Poliçan.

Det var helt fantastisk å komme frem og treffe Angelos foreldre. Så gjestmilde og hyggelige folk, selv om vi var helt uten forståelig språk for hverandre.

Angelo er vår venn fra Angelos Restaurant i Agioi Apostoli, på Kreta, som vi har kjent i mange år. Vi fikk en varm velkomst, med kyss og klem, og en omvisning i huset deres som er under restaurering.

Etter en stund med mye prat (med armer og bein involvert), samt god tolking fra Angelo, og omvisning, var det tid for lunsj. Og da strømmet det til flere familiemedlemmer, som var like hyggelige.

Språkbarrieren ble fort oversett, Angelo tolket så godt han kunne, og det ble et hyggelig lag med familie og dem som jobbet med restaureringen av huset. Her oppstod det noen artigheter….

Da det kom frem at vi hadde blogg… ville jo alle inn og se på denne. Så sier plutselig onkelen til Angelo, som jobber med huset, “han onkelen min i Amerika følger bloggen deres!!!!!” , med et smil rundt munn.

Vi følte at vi fikk en helt utrolig enestående opplevelse blant disse gjestfrie menneskene. Hjertevarmt og litt små surrealistisk og eksotisk.

Men….. når alt kommer til alt, så var det vel kanskje oss som var den store attraksjon. Vi var de første utlendingene, som noen gang hadde besøkt dette stedet … og slikt kan man jo bli litt stolt av.

De skal jo også sies at denne lille landsbyen, oppe i fjellsiden, ikke er en plass man tilfeldigvis slenger forbi.

Det ble tid for å bryte opp. Det var familie der som bodde i Tirana og hadde lang vei hjem. Vi fikk skyss med dem ned igjen…. og hadde det veldig gøy i bilen….. der vi alle var “lost in transilation”, med albansk musikk på full pinne. Nedturen var så gøy at Linda totalt glemte at hun skulle være redd.

Fremme i Poliçan igjen ventet Astri tålmodig på oss, for å bringe oss trygt tilbake til Berat. Her i Albania er det mye trafikkontroller i helgene…. og vi ble også stoppet…..

Vi ble vinket inn av politiet….Halvorsen rullet ned vinduet.. og Linda smilte verdens største smil og sa “Helloooo!!”  Som respons på dette kom det: ” Go-Go-Go!!!!!” …og pliktoppfyllende som vi er…rullet vi da bare videre…. Helt tydelig at de var lite lystne på å snakke utenlandsk…. 🙂

Vi hadde en veldig hyggelig dag, med mange inntrykk, vi aldri hadde trodd vi skulle oppleve så mye fint på en dag, noen gang. Treffe så mange gode mennesker, spise skikkelig herlig hjemmelaget i en litt avsides landsby … det gjør livet fantastisk……

Etter en drøy uke i Saranda følte vi for å flytte på oss, vi begynte å kjede oss litt. Overnatting var booket i Berat, en by som alle albanere mener at du bare må besøke. Byen er gammel, grunnlagt 600 år før Kristus, og har mye kulturperler å vise frem. Vi får se hvor mye vi rekker over, vi bestemmer oss for lite, siden våre planer har en tendens til å bli kastet om kull.

Vi valgte å kjøre den helt ytterste veien som går nære havet. Veien var fin i begynnelsen og endret karakter etter hvert. Kjørte igjennom mange små tettsteder, mye svinger og til tider veldig bratt. Turen ble noen timer lengre enn nødvendig, vi kunne valgt motorveien og bare brukt halve tiden. Men har vi det travelt?

Litt tidlig på ettermiddagen kjørte vi inn i Berat, som kalles “De tusen vinduers by” og rett frem til Villa Starova, der vi skulle sove noen netter.

Vi gikk rett på en statue av Mor Theresa og undret oss over hvorfor denne stod her i Berat. Etter litt søk på nettet om helgenen… ble vi litt klokere. Mor Theresa er født i Skopje i Nord Makedonia, men av albanske foreldre. Det er en krangel mellom de to landene om hennes opphav. Det er helt klart at moren er albansk, og det er nok faren også.

Etter en drøy uke her i Saranda, føler vi for å flytte på oss. Vi kan bo her en uke til, men vi kommer til å kjede oss. Vi har slappet av, fått vasket mye tøy og ikke minst så har vi frisknet til.

Halvorsen har noen kollegaer fra den gang han, og dem, var aktive i arbeidslivet, som har leilighet her i Saranda. En av dem har vært her samtidig med oss, og det har vært veldig hyggelig å ha noen å spise middag med. I tillegg er de jo også godt kjent her i byen, etter 15 år med tilhold på samme stedet skulle det bare mangle … og utrolig nok bodde vi i samme bygg.

Linda har utnyttet solen til det fulle, sol på balkongen fra syv om morgenen til sånn i ett tiden. Har ikke vært aktuelt for henne å gå før solen var borte, og Halvorsen er blitt jaget ut for å handle mat og drikke. Fra balkongen har vi full kontroll på alt som skjer i havnen, og det blir man litt nysgjerrig av.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I flere dager har det ligget et mindre cruiseskip til kai rett foran oss. Dette skipet går mellom Saranda og Athen og er innom ganske mange steder… og skipet er fylt opp med nordamerikanere. Nye gjester på hver endestasjon og samme ruten tilbake.

Hver dag går det rutebåt til Corfu, en hydrofoil som både bråker og lukter. Vi la ut en film av den tidligere i uken, og en kommentar der sa at disse båtene er bygd i Russland. Det stemmer sikkert, de har mange likhetstrekk  med et eldre Tupolev fly.

Ellers er det jamn trafikk av småbåter, mange fiskebåter…. men, ser også ut som turistene allerede er begynt å komme her. Små båter med mye folk om bord, og partymusikk….. kan vel tyde på at sommeren er på gang.

Vi har selvfølgelig ruslet litt rundt i denne byen, og det merkes at byen ligger i en skråning … voldsomt med trapper her. Saranda har også en meget gammel historie, helt tilbake til 2000 år før Kristus. Byen har hatt mange navn, etter som hvilke kulturer som har regjert i områdene. Dagens navn er etter det bysantiske klosteret Agios Saranda, ruinene av klosteret ligger på en fjelltopp rett bak byen.

Selve navnet Saranda, som betyr førti, kommer fra “De førti martyrene av Sebaste” eller de hellige førti. Dette var en gruppe romerske soldater, som led en martyrdød i år 320, etter Kristus.

Vi dro ikke opp til toppen for å se restene etter klosteret, men midt i byen fant vi restene av en gammel synagoge. Synagogen eller Synagogue – Basilica, som det står på skiltet der, er lett tilgjengelig ved hovedgaten. Synagogen er fra 400 – 500 tallet etter Kristus, og det skal visst være noen flotte mosaikk gulv på stedet.

Noen av restaurantene her har vi rukket å besøke, men vi har også laget mat hjemme. Det er tydelig at det går mot sesong, stadig er et nytt sted oppe og går … og det jobbes iherdig mange steder. Tilfeldigvis havnet vi på en konsert, gresk aften ble det kalt, en gjeng gutter fra Tessaloniki … og vi har formidlet mye fra dem.

Befolkningen i Albania består også av en stor andel muslimer, og nå feires Ramadan.

Etter noen dager i Preveza, var det tid for å si farvel til Hellas, for denne gang. Det vil nok ta litt tid før vi ankommer Norge, her skal det kjøres noen mil med Astri.

Etappene oppover vil nok bli litt lengre i mil, lengre dager og lysere kvelder gjør det mye enklere, i ukjent lende. Vi har sett oss ut noen steder vi ønsker å komme innom på veien opp … vi er jo allerede på den første plassen.

På veien ned hadde vi mange overnattinger, der vi kun var om natten og dro videre neste dag. Nå ser vi for oss at vi blir minst to netter når vi stopper for å sove,

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå begynner vi å se for oss hvilke land og veier vi skal velge, uten at vi akkurat spikrer dette fast. Vi har slingret hit og dit på kartet… med noen ønsker, som ikke er så enkle å kombinere … dit får vi dra en annen gang….

En grovskisse av turen opp nå er etter Albania i rask rekkefølge; Montenegro, Bosnia-Hercegovinia, Kroatia, Slovenia, Østerrike, Tsjekkia, Polen og Sverige.

Behovet for å ta ut noe Euro i cash var stort, Albania er et cash land… men lite Euro i minibankene der. Det ble en stopp i Igoumenitsa, ikke så langt unna grensen. Her fikk vi ordnet cash, og ikke minst vårt siste måltid i Hellas for denne gangen.

Albania er ganske likt Hellas, og de driver mye med det samme som oliven og slikt. Landet er fremdeles et cash land, men bankkort går noen steder, som supermarkeder og bensinstasjoner.

De tar Euro de fleste steder men kursen er skrall. Valutaen heter Lek og 1 Lek er omtrent 10 øre.  Du føler deg ganske rik etter en tur hos ATM, eller minibanken, når du står der med 75 000 Lek som er det meste man kan ta ut … omtrent 8500 kr.

Vi valgte denne kjøreruten bare på grunn av at vi ville ha denne båtturen. En spesiell båttur som kun tok noen få minutter. Vi strandet i Butrint, et virkelig historisk sted, med veldig mange ruiner som er veldig turistifisert.

Butrint er et av de viktigste arkeologiske stedene i Albania, står på UNESCO sin Verdensarvliste og er nasjonalpark. Bosetning her dateres helt tilbake til det 8. århundre før Kristus. Vil du vite mer om dette stedet og dens rike historikk slå Butrint inn på Wikipedia.

Det var en ting vi ikke tenkte på når vi kjørte inn i Albania, vi kjørte ut av EU. Vårt telefonabonnement er veldig bra og har fungert utmerket helt til nå, vi var plutselig uten nett og da blir man handikappet. Fra fri bruk av telefonnettet…. til begrenset MB…… ble en utfordring.

En misforståelse gjorde at vi måtte søke etter hotell, det er litt vrient når man ikke har nett. Vi fikk kjøpt noen flere MB av Telenor og fant oss et hotell. Vi føler oss veldig tilbake i tid, det første vi spør om på en restaurant er Wifi koden deres.

Det var Clean Monday eller som det heter på gresk, Καθαρά Δευτέρα, som er en helligdag og svært behagelig for oss å ratte av sted. Trafikken var minimal, men ved hver fiskebutikk og bakeri var det fullt kaos og biler i alle retninger.

Clean Monday er første dagen i fasten, og grunn til parkeringskaoset nevnt over, er at alle skal ha Lagana brød og skalldyr, bløtdyr og fiskerogn. Dette er en tradisjon som feires sammen med familie og venner, enten hjemme eller i parker. Mange går også ut og spiser og alle restauranter har en helt spesiell meny denne dagen .

Rio-Antirrio broen, eller Charilaos Trikoupis som den offisielt heter, er en av verdens lengste skråkabel broer. Broen er 2380 meter lang og 28 meter bred, flere kjørefiler i hver retning og gangvei. Broen ble åpnet 12. august 2004, dagen før olympiaden i Athen, og den olympiske flammen var en av de første over her.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Alt i Hellas kalles opp etter noen, og her er det Charilos Trikioupis som er blitt æret. Gresk politiker som faktisk har vært statsminister hele syv ganger, og som i dag regnes som grunnleggeren av det moderne Hellas.

For oss var det artig å kjøre over denne fascinerende broen hvor vi sendte direkte på Kretahavorsen. Prisen for å kjøre over denne broen er vel mer skremmende, 15,90 Euro kostet morroa!!!

. Det går fremdeles ferger over sundet, den er betydelig billigere og brukes av lokale og andre prisbevisste reisende. Men…. nå har vi prøvd den.

En stund etter at vi har kommet oss over broen, treffer vi på Aitoliko, på gresk Αιτωλικό, et artig sted vi bare måtte igjennom på turen nordover. Denne lille landsbyen ligger midt i vannet med en bro på hver side. Området er veldig spesielt, en av de største lagunene i hele Middelhavet.

Store deler er fredet, det skal være 170 ulike fuglearter her, mye fisk og det produseres også salt her i lagunen. Vi hadde tenkt å ta en lunsj inne i denne byen, men det så håpløst ut … vi var der samtidig med at alle skulle ha sin Clean Monday lunsj. Vi fikk klare oss med noen fotos, og vi fikk se mange drager i luften … denne dagens store aktivitet.

Ferden videre gikk gjennom mye blandet landskap, våtmarksområder, bondeland med dyr, opp og ned fjell og flere landsbyer i ulike størrelser. Dette var et veldig fint og vakkert landskap, fjernt fra motorveier.

Dette området vi har kjørt igjennom opp langs vestkysten her i Hellas og opp til Albania, har fått unormale store nedbørsmengder denne vinteren. Flere steder har det rast stein og jord ut i veien, og veier har blitt ødelagt. Når vi kjørte her var nok regnværet over for denne gang, og veiene var rimelig tørre.

Verre var det med åkrene, her var det mye som stod under vann. Det var blitt store vann noen steder og flere av elvene var virkelig store. Det skremte oss litt fra å prøve oss på de minste veiene.

Mye vann gagner jo også, vakre blomster som strålte om kapp langs veiene.

Vi nærmer oss Preveza, fremdeles på lokalveier og tanken var å unngå motorveier. Etter å ha krysset motorveien noen ganger, både over og under, havnet vi ute på et jorde på en steinete bondevei. Med alt regnet som hadde skamfert rundt i regionen her, tok vi ingen sjanser, snudde og kjørte tilbake og tok motorveien det siste stykket.

Det ble ett par dager i luksusleiligheten vi hadde bestilt her i Preveza. Så voldsomt luksuriøs var den vel ikke, men det var pyntet med mye fjas, som stod i veien over alt. Leiligheten hadde blitt mye mer luksuriøs hvis aircodition hadde virket som den skulle.

Linda var fremdeles ikke ferdig med å hoste og holdt sengen ganske mye. Det ble noen kortere turer ut for å spise, ta en liten pinne og få mest mulig hvile på kartleseren.

Oppholdet vårt i Korint var kjølig, lav temperatur og mye vind. Hotellet vi bodde på hadde også sett sine beste dager, for en del år siden, men det var billig og greit nok, for et kort opphold. Sentral beliggenhet og gratis parkering scorer høyt når vi velger overnatting.

Når vi skal se oss rundt er Astri helt perfekt til slik bruk. I områdene rundt Korint og på resten av denne halvøya, er det mye historie, som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid. Her er det gamle steinhauger, hvor enn du snur deg, og vi har besøkt noen få.

Rett utenfor Korint by ligger Akropolis Apollon hvor tempelet, eller restene til Apollo, står med Akrokorint ruvende i bakgrunn. I  dag er det kun 7 av 38 søyler igjen på tempelet. Hele området er enormt og verdt å besøke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Området er fint, litt knotete å finne frem med bil, da det er boligområder i forkant. Det koster selvfølgelig noe hvis du vil inn og se … vi så fra utsiden. Hele greia er veldig turistifisert, med kafeer og suovenirbutikker i fleng.

Vi har jo allerede skrevet om Korintkanalen, nå har vi besøkt hele kanalen og passert på tvers mange ganger. Funnet ut at det er lik bro på begge sider, der båtene går over broen. De restene som er igjen etter dragveien for båter, har også fått med oss.

Det er ganske vakkert ved innløpet av kanalen og det er litt rart å kunne se rett igjennom landskapet. Skal tro hvor mye blodslit som er lagt ned her, både med å bygge kanalen for omtrent 150 år siden … og ikke minst, slepe skipene over….. før kanalen ble bygget.

Apostelen Paulus oppholdt seg ett par år i Korint, fra omtrent år 50 etter Kristus. Det er to brev i Det Nye Testamentet som heter Korinterbrevene, de er skrevet til menigheten i Korint. Brevene inneholder problemstillinger en tidlig kristen menighet kunne møte i en gresk-romersk omverden.

Pauls var opptatt av at menigheten i Korint drev med grov umoral og refset dem for deres oppførsel. Det er trolig skrevet fire brev fra Paulus, men disse er nok blitt redigert sammen til to brev i Det Nye Testamentet.

Dagene i Korint ble litt slitsomme med vær og vind, så Astri var vår foretrukne oppholdssted. Men vi måtte jo ha litt mat og drikke også. Med karneval i byen var det litt utfordrende å finne steder vi likte oss, men noen ledige stoler fant vi.

Tilfeldig så ramlet vi ned på et ledig bord på Zero one, en bar med vindskjerming og varmelamper, hyggelige ansatte fulle av service og godt drikke … maten der fristet ikke.

Vi endte opp med å spise ganske nære hotellet, litt sent på enkle restauranter. Begge kvelder fikk vi veldig god mat, først pizza på L’Artigiano og burger på St Angus Burger. Begge steder typiske for take away mat, men det var skikkelig godt.

Så er vi kommet frem til Albania, første land etter Hellas, på vår vei nordover. Noen utfordringer har det selvfølgelig vært, ikke med reisen som har gått ganske glatt. Vi har nå fått installert oss i en leilighet i Sarande for 14 dager, greit å holde oss litt i ro….. så våren kan få overtaket i høye nord.

Vi ankom egentlig Sarande i går, men med noen misforståelser….. så var vi ikke ventet før neste uke og leiligheten var ikke klar. Da ble det en natt på hotell, faktisk i det høyeste bygget i Sarande … og vi bodde i toppetasjen.

Etter en litt treg morgen på hotellet, litt kaffe i byen, og vipps var leiligheten klar. Vi kom oss i hus og har stort sett sittet på verandaen og sett ut på havet … helt herlig utsikt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen utfordringer har vi råket på, ikke tenkte vi på at nå bar det ut av EU. Her gjaldt helt andre bestemmelser på våre telefoner, og vi mistet nett. Det er jo lite praktisk når det skal søkes etter overnatting. Det lot seg ordne med litt ekstra penger til Telenor, og hotell ble booket. Uten nett er verden sårbar……

Vi ligger etter med flere blogger fra de strekningene vi har kjørt, de kommer  … vi har masse bilder. Nå vil vi kose oss her en stund, komme oss à jour og oppleve ting her i nærområdet … som kanskje vil friste til et besøk her.

Vi ankom Pireus noe senere enn vi skulle,  på grunn av drittværet vi hadde møtt på vår vei. Å være ukjent i Pireus er litt vrient, mange gater og lett å kjøre feil….. selv om vi har veien klar på nettbrettet.

Astri var en av de siste bilene som kom av fergen og vi hang oss på en trailer, som kjørte samme retningen som oss … håpet på at den skulle ut på motorveien.

Det fungerte bra, vi prøver jo å unngå motorveier….. men, ut av storbyen her er det ikke noe annet valg. som fungerer bra. Ikke så ille mye trafikk og Astri fungerte som en rundingsbøye, da de fleste hadde det mye mer travelt enn oss.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så kom vi frem til Korint kanalen, som vi ønsket å se. Kanalen er for tiden stengt, da den er under rehabilitering, etter ras fra sidene. Det var litt synd…. for denne broen her går ikke båtene under, men de kjører over broen. I begge ender av kanalen er det likt system, når båtene skal passere, senkes broen ned på bunn. Hadde vært artig å fått det med seg.

Kanalen er 6,3 km lang og ble bygget mellem 1881 og 1883. Tanken på å bygge en kanal her oppstod 600 år før Kristus, men det viste seg å bli litt vrient. Det ble isteden bygget en dragbane for skip, der sikkert noen lavtlønnete slaver, slet livet av seg.

Opp gjennom årene har det vært mange som har syslet med tanken om å få bygget denne kanalen. En av dem var Julius Cæsar, men…..han ble drept før han fikk startet.

Noen år senere startet keiser Nero og grave kanalen, tok det første spadetaket selv, men døde like etterpå. Det har vært mange som har villet dette, men har kastet kortene … det ble noen ungarske arkitekter som fikk dette ferdig.

For å ikke komme alt for tidlig til hotellet tok vi oss en liten runde på halvøya der … mest bare for å se oss rundt. Ganske mye skog i fjellsidene her, litt som vi er kjent med, fra hjemlige trakter.

Dette området er stapp fullt av gamle historiske minner, som er flere tusen år gamle. Over alt er det rester etter samfunnene som levde her og ofte ble rasert i kriger.

Omsider kom vi frem til Korint, fikk parkert Astri og sjekket inn på hotellet, som var av en noe eldre årgang. Vi kom rett til karnevalet og mye styr og stå hei i byen.

Vårt opphold i Sitia ble noe lenger en først tenkt. Vi så for oss et par dager og tilbake til Heraklion og ta en kveldsferge til Pireus. Men vi styrer ikke værgudene og fergen ble innstilt…..og i tillegg fant vi ut at det var fullt mulig å dra fra Sitia…. til Pireus også.

Fergen her i fra gikk ikke hver dag, så vi bestilte fredagsfergen og håpet på at ikke været ble verre en meldt … det var dårlig vær på gang igjen.

For oss passet det perfekt å ligge i ro noen ekstra dager. Linda var ikke i topp form og trengte å hente seg litt inn, før vi satte av sted. Linda holdt seg stort sett i ro på rommet…. mens Halvorsen brakte take away i hus.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Frokosten bestod i baguette fra naboen, som var tidlig i gang på morgenen, og ti meter fra vår inngangsdør, fikk vi en av de beste pizzaer vi har noen gang har spist.

Sitia er en trivelig liten by, med et stort restaurant utbud, men vi rakk bare å teste noen få … og med Linda’s til tider voldsomme hoste, er det ikke særlig koselig å gå ut blant folk.

Det er også et stort utbud av butikker i denne lille byen og alt ligger nært til stranden.  Alt i alt tror vi at dette vil være en hyggelig plass å feriere.

Siden vårt opphold på Kreta ble litt forlenget…. fikk vi med oss forberedelsene til karnevalet. Vi hadde avgang med fergen samtidig med at åpningen skjedde inne i byen. Hotellet vi bodde på hadde ikke mange gjester mens vi var der, det helt utrolige var at vi fikk en nabo fra Norge og ikke bare fra Norge…… men, fra vår by Sandefjord … verden er liten.

Avreise med fergen var på kvelden og vi hadde noen timer til disposisjon. Det ble litt kjøring i nærområdene.  Astri fikk en utvendig vask, så all Saharasanden ble spylt bort og vi fikk sagt farvel til vår venn, over en kaffekopp, i en litt vindfull ettermiddagstime.

Etter litt venting på havnen kom omsider båten, som skulle ha oss med. Litt ukjent terreng for oss dette med ferger i Hellas, virker som det totale kaos…….men, vi kom oss med……

Inne på båten fikk vi både lugar og mat … en liten kveldsnapp hadde vi med selv. Nå ble det en liten tur til Heraklion, før kursen ble satt mot Pireus, via Santorini.

På vei over mot fastlandet blåste det opp, Linda ble skremt og måtte nesten ha på seg livredningsvesten…… for å klare turen. Halvorsen derimot sov sin søteste søvn og merket ikke det minste til uværet … men, fremme i Pireus fikk han en kraftig gjennomgang av nattens nesten katastrofale hendelser. Halvorsen tok dette ganske rolig.

En liten kuriositet vi vil nevne på slutten her. Vi bruker en portal som heter blogg.no for å skrive våre blogger. Her er det mange ulike blogger og en av bloggerne her, som tydeligvis leser mye av det som blir skrevet, har kåret oss til portalens beste reiseblogg i 2025. Slikt er jo litt moro, vi prøver jo å gjøre vårt beste på vår måte. Klikk på linken under…så får du se….

Bunny – Årets reiseblogger 2025!

Fra verandaen på hotellet i Sitia, så vi rett over på en firkantet landsby, som vi undret oss på hva var for noe. Stedet hette Dionisos og vi fant ut at for en del år siden ble hele stedet bygget, som en stor feriedestinasjon, som nok ikke ble helt ferdig.

Det hele ble en flopp. Nå er det endt opp som boliger, ikke så mange som bor der, men er blitt en attraksjon å fotografere.

Palmestranden Vai ligger et stykke forbi dette mislykkede prosjektet og vi ville benytte anledningen til et besøk her også. Ettersom vi var så nær … bare en fjelltopp å passere.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vai er Europas største område med viltvoksende palmer, hele området er vernet og står på Unesco’s liste. Stranden her er vakker og et par spisesteder, ellers kun en parkeringsplass og rimelig folketomt når vi var der. Her kommer noen bilder der i fra.

Det var jo to veier dit over fjellet, så hjemveien ble da selvfølgelig den andre veien … og hva hadde den å by på?

På tilbakeveien syntes vi at turen ble litt kort når vi nærmet oss byen og undret oss på hvor skal vi kjøre nå….. Det er jo flyplass her i byen, så hvorfor ikke dra dit … flyplassen her ligger rett utenfor byen.

Etter besøket på flyplassen kjørte vi litt rundt i området og havnet ned på hovedveien til Agios Nikolaos. Uten mål og mening kjørte vi noen kilometer, før vi snudde. Igjen forsøkte vi oss meningsløst rundt i landsbyene nær Sitia, og jammen havnet vi igjen mot motorveien. Dit ville vi ikke, men fant en vei som kom over til en landsby nær Sitia … og den tok vi.