Kretahalvorsen

Så sitter vi her og har noen rolige dager i romjulen, etter vår store julemiddag, med venner. Helt herlig å bare kunne slappe av i noen dager, før det fyrer løs igjen. Det skal jo nevnes at været her hos oss også har bidratt til mye tid i sofaen, mye regn og lave temperaturer … men, det er kommet mye snø i fjellene. som er bra for øya.

Dagene går jo ganske fort for Halvorsen, som har fullt program med norske helter på ski … og…. det er helt uvesentlig hvordan været er på utsiden, når solen skinner i Toblach og Oberstdorf. Det blir litt tid i sofaen med selskap av Elsa, i mens Linda, som ikke er spesielt interessert i sport, sysler med sitt…. som matlaging og netflix.

Selve forberedelsene til vår julemiddag torsdag som var, med mange gjester, startet dagen før…. for å unngå timer på kjøkkenet, med rot og kaos. I fokus denne dagen stod medisterkaker og surkål, som jo er helt greit å ha klart til neste dag. Surkålen ble først satt i produksjon etter Linda’s oppskrift, sterkt influert av Hellstrøm. Etter å ha snittet opp ett par kålhoder, noen timers kok …..med krydder og godsaker…… var stasen ferdig og fikk stå ute på verandaen frem til neste dag … der var det jo kjøleskaps temperatur. Så var det å gyve løs på medisterdeigen, vi hadde kjøpt inn tre kilo….!!!…. for å ha litt ekstra. Linda gikk rett på, med sin egen kryddermiks, og laget en haug med medisterkaker, som også ble middagen vår denne kvelden.

Det var jo heller ikke fritt for arbeidsoppgaver neste dag, ribba skal langstekes og måtte tidlig i ovnen. Når ribba var kommet godt i gang, var det noen poteter og gulrøtter som skulle skrelles, noe som er jobb for Halvorsen. Så var det bare og kose oss ut over dagen….. med koking av saus, i mens ribba stod og godgjorde seg i ovnen. Vi var jo flere om å lage denne julemiddagen, Anne dampet pinnekjøtt og Gyda laget riskrem til dessert. Til pinnekjøttet var det, som seg hør og bør, mos på kålrabi og til riskremen var det jordbærsaus og mandler.

Alle gjestene var ankommet i seks tiden, tretten stykker og oss tre, og godt tatt i mot av en herlig duft av julens lukter. Gjengen bestod av flere nasjonaliteter, og om det ofte er her hos oss….. er fellesspråket engelsk. Det tok ikke så lang tid før maten var klar og hver og en fant seg en plass å sitte. Maten, både middag og dessert, smakte herlig…. og alle fikk spist seg gode og mette, før det ble oppbrudd sånn i tolv tiden … da var det bare nederlenderne og oss som holdt ut litt lenger….. sammen med en god juleakevitt…..

Elsa er jo en rar katt, det vet vi jo, men hun elsker å vasse rundt i vann på gulvet. Med alt det regnet som har kommet i det siste, har det vært veldig vått ute på verandaen. Det bryr Elsa seg overhodet ikke om, full fart ut og inn og våte fotefar over hele huset. Elsa står også klar når vi har dusjet, for å hoppe inn og fange dråper fra dusjen … og hun sitter på baken på det våte gulvet….uten å bry seg. Elsa oppfører seg ofte snodig, men i går morges tok hun kaka … hun klarte å krabbe inn mellom fluenettingen og vinduet, på en av verandadørene … og kom ikke ut igjen. Halvorsen måtte løfte henne av døra for å få henne løs … og da var det bare å fortsette leken….. som ingenting hadde skjedd.

Og for dem som kjører tohjuling her på Kreta, eller i Hellas generelt, så er det trolig på gang en ny regel, du får ikke fylt bensin, såfremt du ikke har på hjelm. Dette er et initiativ fra en lokal bensinstasjon her i Chania, etter en dødsulykke, der en ungdom omkom. Det har vært ekstremt mange stygge ulykker i Hellas, og på Kreta dette året, og ønsker alle å få bukt med.

Vi vil fortelle om vår julaften og hvordan vi feiret sammen med venner. Men først vil vi takke for alle julehilsenene som har kommet til oss. Utrolig mange, og det er veldig hyggelig, og vi har sett alle … tror vi. Så igjen, vi takker så mye.

Selve julaften startet på formiddagen, mens vi slappet av med en liten juleakevitt, det ringte på døra her oppe i sjette etasje. Det kan jo bare være huseier som vil ønske oss god jul, tenkte vi. Men nei, utenfor døren stod et to slamper med triangel og ikke all verdens sangstemme og sang julesanger for oss på gresk. Dette er en tradisjon her, som julebukk er i Norge, og formålet er helt likt … godsaker og gjerne en liten slant. En hyggelig gest, selv om vi vet dette, blir vi litt tatt på senga når de første dukker opp. Elsa er jo nysgjerrig og lurte jo på hvem som kom, men da de begynte å skramle på triangelen og synge…. tok panikken henne fullstendig. Som en rakett forsvant hun, ut på verandaen, opp i sofaen der hun satt og kikket inn i gjennom vinduet mot stuen og fulgte med.

Værutsiktene for julaften var ikke akkurat oppløftende og vi hadde avtalt å treffe venner i byen klokken tolv. Det hadde regnet tidligere på dagen. Det var opphold når vi la av sted, men hadde ikke gått mange meterne før det begynte å regne litt … likevel ikke verre enn at vi greide oss uten å bruke paraplyene vi hadde kjøp på vår vei. Selvfølgelig var vi jo litt sene i avtrekkeren igjen…. og alle de andre satt og ventet på Remezzo … nå hadde nok de vært litt tidlig ute også…. 😉 Her hadde vi en hyggelig lunsj og mye god prat i flere timer.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I firetiden gjorde vi oppbrudd for å spasere bort til Avaon Rock Pub, sånn omtrent tjue meters gange, for å bytte ut julesanger med litt real rock. Nå begynte gjenge å skrumpe litt, noen hadde egne planer for kvelden, men slik er det jo en på en sånn dag. Mens vi satt der dukket svensken opp…. han hadde vært på jobb på julaften.

Vi hadde jo ikke lagt noen planer for kvelden, men vi måtte jo ha noe mat, så vi ruslet mot Gallini….hvor vi hadde sjekket at det var plass. Det ble bare oss og svensken som gikk for middag, og det ble en herlig opplevelse. Vi alle satt og glodde i menyen, litt vanskelig å bestemme hva man vil ha på julaften….. når ribbe og pinnekjøtt er det som ligger hjertet nærmest. Så kommer en av servitørene og forteller oss at i dag har de også noe, som ikke står i menyen. Vi blir jo nysgjerrige og får høre at de har spegris. Dette høres jo helt fantastisk ut og alle tre vil ha dette. Et stort fat med biter av den lille grisen og poteter som er bakt lenge i ovnen. Det ble et herlig måltid der vi satt tørt og varmt,  samtidig som det pøste ned på utsiden.

Julen har inntatt Gallini også.

Etter et herremåltid på Gallini vandret vi tilbake til Avalon for å hilse på Mila, som nå var kommet på jobb. Her traff vi på nissen og alle hans gode hjelpere i lystig lag, tydeligvis ferdig med kveldens leveringer. Den venetianske havnen er ganske vakker på kveldstid, med julepynt og mye lys, selv om været ikke var det beste.

Det er nesten utrolig, med alle de regnbygene det var denne dagen, var det kun de få regndryppene på vei til byen som råket oss … men det kom mye vann ned denne dagen. På veien hjem ble det en liten tur innom Kokido, som så ofte før. Linda var en rask tur oppe i kåken og hentet noe norsk sjokolade, som de kan kose seg med i julen … de har stengt 1. og 2. dag.

Hei, det har gått noen dager siden sist vi lot høre fra oss. Som alle andre er vi inne i en litt stresset periode, med mye planlegging og diverse innkjøp til den kommende høytid, som skal feires med venner og bekjente. I år har vi endret litt på hvordan vi gjør det, vår julaften med ribbe og pinnekjøtt blir på andre juledag, med mange gjester. Grunnen til det er at den 24. her er en dag da det skjer mye i byen og vi ønsker å ta del i dette … og da kan vi ikke ha ei ribbe i ovnen. Nå har det seg slik at det dessverre kan se ut som denne julaften kan bli en svært så fuktig affære, med tanke på været, men vi får ta det som det kommer … og utsiktene på været andre juledag, som vi skal feire sammen, er heller ikke noe bedre.

Nå gikk vi inn i julen med brask og bram, dusjkabinettet eksploderte rett foran Linda og Elsa. Det var lite hyggelig, men ikke noe annet vi kan gjøre med det, enn å samle opp alle glassbitene. Mens Halvorsen var ute og handlet skulle Linda vaske dusjkabinettet og Elsa er jo bestandig hjertelig tilstede når noe skjer. Da Linda lukket glassdøren eksploderte den med et stort smell og tusenvis av glassbiter over hele badet. Det gikk heldigvis bra med dem begge, selv om glassbitene sprutet over hele badet, dem inkludert. Halvorsen kom hjem rett etterpå og og fikk gitt både trøst og klem, før han måtte få fjernet alt glasset. Tror ikke vi har riktig glass i kabinettet.

Selv om det har oppstått noen uforventete hendelser, så går forberedelsene til julemiddagen sin gang. Ribba er preparert, medisterdeigen ligger klar og Anne tror vi har god kontroll på pinnekjøttet. Vi føler at vi har hatt en rolig adventstid, selv med de overraskelsene som har dukket opp. Nå har vi jo ikke vært sammen hele advent, men det har blitt lys i adventsstaken til fjerde søndagen i advent. Da roet vi ned på kvelden, med Halvorsen’s eminente pastarett, etter ønske fra Linda.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Men vi har jo ikke bare holdt oss i heimen. Vår fantastiske nyoppdagete restaurant i nabolaget stiller jo opp med levende musikk på fredager … og det måtte vi jo sjekke ut. Vi samlet i sammen en gjeng, syv personer, og bestilte bord. Gjengen var ganske blandet av nasjonaliteter, noe som er veldig hyggelig. Sammen hadde vi en hyggelig aften med mye god mat, som er riktig hjemmelaget, herlig musikk og et godt vertskap. Nå hadde vi på forhånd også funnet ut at en av damene på tavernaen hadde bursdag denne dagen, og vi overrasket henne med blomster og norsk sjokolade.

Vi har jo også hatt gleden av å invitere noen venner vi treffer mye i løpet av turistsesongen. De driver jo selvfølgelig en restaurant og det er den eneste plassen vi har mulighet til å omgås på sommeren. På grunn av ulike omstendigheter falt denne muligheten bort sist vinter, men nå har vi endelig fått dette til. Vi hadde en herlig kveld sammen med eierne av Me Nou & Krasi, og nederlenderne som også er frekventerer samme sted regelmessig, og det ble servert norske spesialiteter som pinnekjøtt og elg, pluss mye annet.

Ellers går jo dagliglivet sin vante gang, arbeidet i gaten vår er kommet så langt at det igjen er forholdsvis normal ferdsel. Det er nye vannrør som graves ned og det er nok en stund til dette kobles sammen … det graves i alle gater her. En kveld skulle vi, med syklene våre, besøke noen bekjente nede i Nea Chora. Som vanlig kommer vi oss litt sent av sted, men det er kort vei, bare noen få minutter. Slik ble det jo ikke, det endte opp i en lang runde i byen, fordi alle de gatene vi har tenkt å sykle i er stengte. Men vi kom jo frem til slutt, og kvelden ble hyggelig. Halvorsen ble riktignok litt stresset da han plutselig kom på at andestifadoen fremdeles stod i kok på ovnen, heldigvis ikke på så høy varme men endog … uansett anden ble god og godt kokt

Ellers så går jo førjulstiden sin vant gang med diverse innkjøp av ting og tang du ikke visste du trengte. De er jo stadig behov for å fylle opp av det som forbrukes i det daglige, men til spesielle anledninger, som jul for eksempel, kommer det helt uante behov … og vi må besøke butikker vi helst prøver unngå … Jumbo er en slik en. Men nå har vi vært der igjen da, slitt oss gjennom en hel etasje med Barbiedukker for å komme ned i kjernen for handlerunden … julepynt avdelingen. Her er det ganske overveldende mye å velge i, og mye koselige greier, men så varmt at man bare ønsker å komme seg ut … og så er det enda en etasje man må lide seg igjennom.

Vi har jo også omsider fått opp julebelysningen vår på verandaen. Litt sent i år, et par uker etter vår nabo. Vi slo ham kraftig i fjor, ikke at vi bryr oss så mye. Han hadde steppet litt opp i år uten noe særlig hell, han blir en pusling i år også … gleder oss til neste år. Egentlig litt teit, men det er lett å finne gleder i små ting;-)

I Norge har vi jo et kjent fenomen som heter vinmonopol, her selges jo sprit og vin i alle butikker, men med et begrenset utvalg … uansett nok til å dekke de flestes behov. Men nå, for en kort tid tilbake, har det dukket opp et skikkelig “pol” rett nede i gaten her. Halvorsen har jo vært en tur innom for å sjekke, helt bra er det ikke … de fører ikke akevitt. Ellers har de et bredt utvalg av det meste, skorter vel litt på ouzo … men der er det noen minimarkeder som er svært bra.

Så må vi avslutte bloggen med noen ord om Elsa. Hun har i mange dager nå hatt løpetid og vært riktig “horny” helt klar for å møte en kavaler. Nå er dette over for denne gang og forhåpentligvis er hun sterilisert innen en ny periode setter inn. Det er godt å få tilbake en “normal” katt igjen, og som nå sover mye etter alt slitet hun har vært igjennom. Det sliter ikke bare på oss, men Elsa blir også ganske utkjørt av løpetiden.

Linda er kommet tilbake, så nå er vi alle tre igjen samlet her i Chania og ser frem mot julen. Siden kåken i Norge lignet mer på et snekkerverksted, enn en bolig, har Linda hatt noen overnattinger hos venner … dette har også kortet ned på ventetiden til avreise. Vi har en norsk musiker bekjent, som bor her i Chania, men egentlig er fra Sandefjord. Nå var det seg slik at han skulle spille i Sandefjord mens Linda var der, og da måtte hun jo dit.

Å være i Norge på denne tiden medfører jo litt ekstra handling til jul, vi får jo det meste her, men ikke pinnekjøtt og akevitt gele … og selve akevitten er også litt vrient å få tak på, men Gardermoen har massevis. Helt greit for Linda å bytte ut “null føre” og holke, med de rundt 20 gradene og sol det er her i Chania for tiden.

Halvorsen har vært forkjølet med snørr og hoste, stort sett i hele tiden, mens Linda har vært borte. Det er nesten utrolig hvor my snørr det kan komme ut av et hode hver morgen, dag etter dag … men, nå er det heldigvis stort sett over. Som botemiddel er brukt svart kaffe, ingefær te og vann … og selvfølgelig litt raki, som kurerer alt. Det har kun blitt et par handleturer og en tur til Leo, på Therino, for Halvorsen i det siste, siden formen ikke har vært all verden.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Litt sosialt liv har det, tross av forkjølelsen, blitt på Halvorsen. Sånn helt plutselig havnet en hel frossen and i fryseren vår, og den tok jo veldig mye plass. Anden ble tint opp med tanke på stekte andebryst og confiterte andelår. Men…. her måtte det tenkes nytt, det så ut som anden var slaktet av en terrorist og egnet seg lite til delikate retter. Etter litt grubling om hele stasen skulle havne i søpla, dukket det opp en brilliant ide … andestifado. Halvorsen hadde jo alt som trengtes i hus, så det var bare å trå til. Nederlenderne ble kontaktet om de ville prøve den kulinariske retten andestifado. Det ville de heldigvis, ellers hadde det blitt vel mye mat på Halvorsen, selv med god hjelp varte gryten i noen dager.

Nå er det appelsin tid her på øya og appelsinene her smaker fantastisk, selv om de ikke er pene nok til at noen vil frakte dem nordover, for salg. Var innom Jumbo på en av handleturene og der kom det en “slake” over parkeringen, med en stor pose med appelsiner, som han ville selge. Han ba om ti euro, sånn omtrent tredobbel pris, fordi han så jo at det var en utlending. Det ble bare hoderisting og litt latter, og prisen falt drastisk veldig fort … så appelsinene ble med i Picasso’n. Men…. det ble jo enda mer appelsiner, huseieren vår har også noen appelsintre, en eller annen plass, med alt for mye frukter på. Så, noen dager senere, dukket det opp en enda større pose appelsiner utenfor døren.

Det blir nok lite bruk av Picasso’n de nærmeste dagene, nå graves det grøft rundt hele kvartalet og fremkommeligheten er strekt redusert. På kvelden når Linda skulle hentes, var det fremdeles en mulighet for å sno seg ut i veien, men på dagtid når arbeidet er i full gang, så er det helt klart best, å la Picasso’n være i fred.

Elsa har igjen hatt løpetid, og det tar på henne, humøret svinger en god del. Ser ut som det er over nå, hun spiser godt igjen og sover mye. Hun må nok hente seg etter at hormonene har herjet rundt i kroppen i flere dager. Nå er det tid for sterilisering, så både hun og oss slipper dette i fremtiden … og kanskje hun blir litt roligere også.

Hei igjen folkens, nå er Elsa og Halvorsen forlatt ensomme her i Chania. Linda er en tur i Norge for å ha en helsesjekk etter hennes nye medisinering. Sjekken til Linda går nok bra,  for hun har ikke vært i så fin form på flere år … og for Elsa og Halvorsen går jo dagliglivet sin vante gang, hvor Elsa stort sett får det som hun vil, hun er jo blitt ganske bortskjemt.

Halvorsen og Picasso’n brakte Linda grytidlig på søndags morgenen, til flyplassen, for å dra via Athen og til Oslo… og landet godt før klokken tolv. Så tog til Sandefjord, litt forsinkelse i Drammen, da det var en hendelse på toget med sykdom, og vår kjære nabo stod klar og ventet. Som alltid når vi kommer til Norge står kokte norske reker først på lista for det vi ønsker oss, så også denne gangen…og igjen vår kjære nabo…. hadde ordnet dette for Linda.

Sist Linda var i Norge, i slutten av august, oppdaget hun en vannlekkasje som ble meldt til boligbyggelaget. Dette er en forsikringssak og blir utbedret vie boligbyggelaget. Greit nok, selv om det er en egenandel, men det er jo ikke greit at dette ikke er ferdig nå i desember … og vi har varslet at Linda kommer hjem først i desember. De så ut som en halvferdig byggeplass med panelen liggende på gulvet med spiker rett til værs. Sånt er ikke veldig koselig og det blir jo ikke noe bedre nå de ansvarlige heller ikke svarer på telefon når vi ringer dem opp. Hvor lang tid kan det ta å få fikset en mindre vannlekkasje i et avløpsrør? Heldigvis for Linda har hun flere netter borte hos venner, som har oppegående boliger.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Halvorsen hadde som hovedoppgave å få rensket opp i mye av det som har blitt arkivert i fryseren … det går jo mot jul og ledig kapasitet er et trengende behov. Vi har mye beinfrossen god mat, men den må jo tines og spises. Så mens Halvorsen jobber med frossenvarene våre, så dukker det jo selvfølgelig opp noen skjær i sjøen, som han bare må takke ja til.

Her en kveld ble det testing av den nye menyen til Palatum Restaurant som ligger i gamlebyen i Agia Marina. Her skal de ha åpent torsdag til søndag med live musikk på fredagene, og de starter allerede lørdag 7. desember. Sånn omtrent ti ulike retter ble testet og alt falt i smak. Til Halvorsens store glede hadde de kanin på menyen, og denne var fantastisk god. Så hvis du er i området, ta en tur til Platatum og kos deg … vil du ikke spise en søt kanin… så er det mye annet å velge mellom.

Nederlenderne har også dratt med seg Halvorsen en kveld for å spise middag. Forrige uke var vi og spiste på Mezedólyra, rett i nabolaget vårt. Maten her er veldig bra og til en god pris, så det er kjekt å ha et slikt sted bare en lett rusletur unna. Denne gangen prøvde vi noen andre retter, som lever og lammeretten…. med det vanskelige navnet, som er kokt i olivenolje og sitron. Til gjengjeld måtte nederlenderne dagen etter besøke Halvorsen og hjelpe han med å få brukt opp noe av arkivet i fryseren. Dette ble en hyggelig kveld, med gryterett, laget på kylling og kokosmelk av Linda … og det hele ble piffet opp med en fantastisk ouzo før maten og litt polsk stråvodka etterpå.

For Elsa og Halvorsen har det vært mye hjemmetid utenom de to ovennevnte middagsturer. Halvorsen har riktignok igjen vært hos dyrlegen, med Peanut, som ikke blir frisk. For et par uker siden fikk hun en antibiotika kur, og nå en ny med enda sterkere krutt.

Været her skifter mye, men heldigvis regner det ikke så mye som det blir spådd, det regner nok mer andre steder her på øya, enn i Chania by … noe som er helt greit. Her en dag i fint solskinn, det var meldt regn, ble det en kjøretur på Elsa også. Elsa liker seg godt i bilen og turen gikk ut til Tavronitis hvor vi snudde. På veien tilbake kjørte nedom stranden i Agii Apostoli for å se på havet som lå der og badet i sol, helt speilblankt og uten en krusning … kun små bølger fra dem som nøt dagens flotte badevær.

For noen dager siden kjørte vi igjennom Platanias og Agia Marina i flott solskinn og filmet for å vise “folkemassene” nå utenfor sesong. Vi har fått mange tilbakemeldinger, noen liker å se igjen sine kjente og vante steder, mens andre igjen synes det er litt rart å se stedene så og si folketomme … og noen synes det går litt fort. Filmingen vår stoppet ved lyskrysset i Agia Marina og det var fremdeles mange meter igjen, som vi også hadde lyst til å vise frem. Så her om dagen tok vi en tur og begynte i Kato Stalos og frem til lyskrysset i Agia Marina, hvor vi tok en sving til venstre forbi alle restaurantene og ned igjen til hovedveien. Alle filmene ligger på vår FB side, Kretahalvorsen.

I finværet på vei inn mot byen syntes vi at dette var litt for kort kjøretur, så vi fortsatte igjennom byen hvor vi tok noen foto underveis. Linda var jo ferdig med å filme da vi kom ned på hovedveien, så hun startet med å fotografere allerede da.

Etter å ha kommet oss ut av byen gikk ferden mot Halepa. Fra gammelt av var det mye industri her i de nedre områdene, særlig med tekstiler og skinn. Nå er alt dette historie og det meste er bygget om til boliger, litt kostbare boliger. Men, området huset også datidens velbeslåtte innbyggere, som hadde sine store hus lenger opp i skråningen, fjernt fra all lukt fra garverier og slikt … og fantastisk utsikt og mye sol. I dag er Halepa en ganske stor bydel i Chania med stor befolkning, uten at vi vet hvor mange, og skoler, museer og alt hva som ellers hører med i en bydel.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vi sveipet også en tur innom Kounoupidiana, der universitetet i Chania ligger. Dette er en liten by som har det meste, men som de fleste bare passerer på vei til Stavros Beach, for dyre solsenger og se hvor Anthony Quinn danset Zorba. Vi er også blant de som stort sett kjører igjennom, men her er det også noen interessante restauranter. Vi kjørte helt ned til sjøen hvor det var en båthavn, flott strand og en taverna … og litt lenger ut på odden ligger det noen tankanlegg.

På veien hjem ble det en kort stopp ved Venizelos Graves, men på kveldingen, som det nå var blitt, var det alt for surt til å vandre rundt der, så det får bli en annen gang. Men…. utsikten her er flott og forsidebildet er tatt her. Venizelos Graves er et minnesmerke over kanskje den største greske politikeren i moderne tid og fortjener litt mer en et lite avsnitt i bloggen, så det får vi komme tilbake til.

Her i heimen går det jo sin vante gang med kokkelering og ting vi ønsker å få gjort unna … men vi sliter litt med de tre T’ene, Ting Tar Tid. Nå er det jo slik at alt det vi har tenkt å gjøre noe med … det blir jo der, ingen gjør det for oss. Vår lille Elsa krever jo også mye oppmerksomhet, og vi har jo litt dårlig samvittighet når vi har vært litt lenge borte … men hun holder på med sitt, ser vi når vi er hjemme hos henne igjen, og så sover hun for å være uthvilt og klar for å engasjere oss.

Det var en skummel brann i sivet i Platanias for en stund siden, og nå har det vært en til i nærheten, men denne gangen blåste det heldigvis veldig lite. Elsa og Halvorsen stod på verandaen og så og hørte flere brannbiler hastet forbi. Elsa og Halvorsen stod og speidet ut i verden, men ingen røyk å se … og ingen ild uten røyk sies det. Det gikk ikke så lenge før røyken var veldig synlig for oss, og Halvorsen mente det måtte være i Agia Lake området. Det var faktisk en innertier på retningssans, og mens vi stod der å glodde raste det fobi enda flere brannbiler. Det kom også mannskaper fra brannstasjonene i Kissamos og Vrysses til unnsetning. Brannen kom fort under kontroll og det brant i sivet rund innsjøen i Agia. Litt trist da det er et yrende fugleliv der.

Nå er julen offisielt i gang her i Chania, med tenning av julegranen bak moskeen, nede i den venetianske havnen … og vi var der sammen med noen venner. Nå skal det jo sies at handelstanden har startet julen for lenge siden. Det er nok kanskje siste gangen julegranen er her, vanligvis er den foran Agora, markedshallen, som etter hva det sies skal være ferdig restaurert i 2025. Tenningen av julegranen er et show med sang og musikk, tivoli for barna og avsluttes med et realt fyrverkeri. Arrangementet samler masse folk, og denne kvelden var mild og ganske vindstille, til glede for alle som hadde møtt opp.

Det var oss, nederlenderne og Gyda som ofret kvelden på julegrana, og vi hadde tenkt å spise der nede også. Å spise der slo vi fra oss, ganske mange andre som hadde samme tanken … det var med andre ord fult av folk på alle restaurantene. Nederlenderne er kjent på en liten gresk taverna, To kainourio, som ligger oppe i Skalidi, hovedgaten ut av byen, og vi vandret dit. Her serveres god, gresk tradisjonsmat til en hyggelig pris.

Å klage på været, for oss, blir litt dumt når vi ser hvordan været oppfører seg i nord, men det blir jo vinter på Kreta også … og vi håper på mye snø i fjellene, som er vannkilden til øya. Selv om vi håper på snø, så har vi har bare sommerdekk til Picasso’n og slipper de to årlige bytte av dekk, heldigvis, og vi holder oss unna de områdene hvor det kan være snø.

Været, i det siste, har vært blandet, alle varianter fra sol til lyn og torden. Men, en ting har dessverre vært veldig stabil, blåsten fra nord. Nordavinden pøser kald luft over øya, og det er best innendørs med varmen på. Noen dager har vært skikkelig kalde og tempen på morgenkvisten, krabber ganske langt ned, mot det blå. Elsa, som elsker å ligge ute på verandaen, kommer inn for å sove når solen går ned.

Elsa ha nå kommet seg helt etter perioden med parringslyst og er som en rakett rundt på verandaen, både høyt og lavt. Hun begynner å bli fortrolig med de nye blomstene, men er misfornøyd med steinene som vi har lagt oppe på jorden … her gikk det jo an å grave tidligere!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det ligger en taverna ikke så langt fra oss, en fem minutters spasertur, og endelig fikk vi gjort vår debut der sammen med nederlenderne … og vi kommer nok igjen ganske kjapt. Stedet, Mezedólyra som den heter, er typisk gresk og serverer gode tradisjonelle retter … det er deling av rettene og maten kommer på bordet, når den er klar på kjøkkenet.

Linda har lenge klaget på sykkelen sin, og det har vi nå gjort noe med. Halvorsen var en tur i sykkelbutikken for å reparere et flatt dekk. Mens dekk og slange ble byttet, ble alle doningene der gjennomgått nøye, og der stod det en bysykkel som passet for Linda, trodde han. Bilder ble tatt og vist til sjefen, og den ble akseptert. Så på lørdagen ruslet vi de få meterne ned til butikken og kjøpte herligheten. Linda strålte som en sol da hun syklet hjemover, og alt gikk lekende lett. Halvorsen fikk minner fra den tiden da han lærte jentene sine å sykle, leende fjes som syklet glade og fornøyde, att frem og forbi mens hans selv ruslet av sted.

Vi lager jo en del mat her i huset, men det bakes lite. Men, her en dag slo Linda til, etter å ha fått litt motivasjon på “tik tok” og laget kanelrull. Det gikk helt fint, men vi endte opp med alt for mye kake for oss to. Gjærbakst smaker jo best når den er fersk og helst litt lunken, så vi besluttet å donere bort halvparten. Av med pysjamas og joggebukser, på med litt anstendige klær og ned til Kokido. Der var overraskelsen stor når vi kom inn med en velduftende kake og vi var litt skeptiske på om de ville like den. Kaken falt i smak hos samtlige, og den ble nok ikke gammel.

Linda hadde planlagt å lage wok den kvelden vi dro til Kokido med kake, men med det lasset med mat vi hadde med oss hjem … ble det helt uaktuelt å lage noe som helst. Så kyllingen ble godt marinert siden vi dagen etter var ute og spiste på på tavernaen. Så etter ett par dager i marinade ble det wok middag og tv kveld.

Vi regner med at de fleste har fått med seg at vi var en tur i byen når Chania kommune feiret sin skytshelgen, torsdag 21.11. Nå startet jo denne feiringen grytidlig på morgenen, lenge før vi hadde den minste tanke på å stå opp, i kirken med en laaang gudstjeneste. Prestene her ned er noe taletrengte og det er mye de skal igjennom, så det meste er litt forsinket. Prosesjon med kalifatet skulle gå fra kirken kl 10.30, og vi passerte kirken omtrent kl 11 og da var kalifatet på vei ut av kirken … ingen grunn til å stresse i vei her.

Denne forsinkelsen passet jo oss veldig godt, vi fikk tatt noen bilder ved kirken, som vi egentlig hadde tenkt å gjøre når kalifatet kom tilbake til kirken igjen. Hele opptoget vandret i sakte gange opp mot sentrum for å komme ned i gamlebyen igjen. Ruten de skulle gå visste vi jo og vi hadde peilet oss inn på Block 38, hvor prosesjonen ville passere oss på kloss hold. Fremdeles ikke mye folk på restauranten så vi fikk det perfekte bordet. Det ble frokost, som vi var ferdige med i god tid, innen kalifatet passerte oss.

Restauranten fyltes ganske fort opp, og det var mange barnefamilier, så det føltes som vi satt midt i en barnehage. Selve prosesjon er en ganske ærbødig affære, med mange prominente størrelser fra kommunen, og har litt 17. mai preg med musikkorps, flagg og mange flotte folkedrakter. Etter at prosesjon hadde passert ble vi ikke sittende lenge, før vi slang oss på syklene og vendte nesen hjemover. Vi tok kystveien hjem via havna og Nea Chora med en liten stopp på Imperial, som er rett ved der vi bor, for å leske oss på en god tsjekkisk øl før vi gjøv løs på den siste kneika.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Men feiringen var ikke over for oss, vi hadde vår egen lille helgen som fylte år på denne dagen. Litt senere på kvelden bar det på nytt ned i havnen, for feire bursdag på Gallini. Det  ble en hyggelig kveld med god mat … og med bursdagssang og rakettkake.

Vi har lagt ut et par mindre blogger direkte rettet mot de bloggleserne som er her nede nå. Faktisk er det noen stykker. Vi har jo i lengre tid håpet på en litt roligere tid, så vi kan få gjort ting vi har planlagt. Vel…. så rolig har det vel egentlig ikke blitt, men vi ha fått gjort noe av det vi ville. Hvorfor det ikke ble så rolig som vi hadde håpet på kommer vi tilbake til senere i bloggen. Elsa er veldig glad i blomster, eller kanskje mer opptatt av pottene, hvor hun kan grave i jorden. Men, uansett vi ville fornye litt på verandaen, og det var ikke så enkelt som vi trodde. Vi var ute etter planter som ikke er giftig for katter, og det var ikke enkelt.

Vi søkte oss til det største hagesenteret vi kjente til, ganske nær oss, her var det mye fint, men dimensjonene var litt drøye for verandaen vår. Så vi dro videre til en annen plass, ganske stor butikk hvor vi regnet med å få hjelp, Dessverre så var de vedkommende vi pratet med totalt kunnskapsløs…..når det gjaldt planter og om hvor giftige de var.

Ingen av oss, ikke svensken heller som var med på denne handlerunden, hadde spist noe…. Vi måtte bare ha litt lunsj og lot planter være planter. Så vi dro av sted for å finne oss noe mat, og vi endte opp hos vår venn Nikos, som lager fantastisk god mat, men som denne dagen var hos frisøren og ennå ikke hadde dukket opp. Vel, Linda og svensken bestilte noe baguette greier og Halvorsen valgte bougatsa, som han ikke viste hva var. Maten til Linda og svensken kom…. og omsider også til Halvorsen … og det skal sies at Halvorsen gjorde i særklasse det beste valget. Bougatsa var skikkelig godt, litt søtt, men alle kastet seg over denne … og Halvorsen spiste opp baguttene.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

På veien tilbake til kåken tok vi en stopp på vår lokale blomsterbutikk, rett der vi bor. Her hadde de peiling, viste hva som var skummelt for Elsa, og vi fikk det vi trengte … pluss jord og pynte steiner. Vi gikk altså over bekken etter vann. Nå hadde vi alt i hus, og da det var bare å få plantet om, og dermed skape en ny verden for både oss og Elsa. Elsa er jo særskilt glad i å grave i pottene til plantene våre, og derfor var vi en tur til Maleme, alle tre, for å plukke litt stein som vi skulle ha på toppen av jorden slik at graving ikke lenger skulle være mulig. Vi håper det fungerer og at Elsa blir fornøyd med de nye plantene.

Så tilbake til det som har uroet oss. Elsa begynte å oppføre seg litt rart og vi var redd for at hun var blitt syk igjen, og vi tenkte “skal ingen katter overleve sammen med oss her på Kreta”. Vi hadde en katt som gikk rundt i leiligheten, mjauet hele tiden og hadde en merkelig adferd i et par dager. Hun spiste bra, fikk jo litt ekstraforpleining siden vi var bekymret for henne, og ikke noe galt å se i doen hennes heller. Så en morgen googlet Halvorsen litt på denne væremåten og svaret var ganske enkelt, hun hadde løpetid…..!!!!….

Halvorsen fant ut  at dette kunne inntreffe allerede fra 5-6 måneders alder og passe størrelse, og Elsa veier 2,6 kilo nå. Vi har hatt et helt utrolig mas fra Elsa, som nesten ikke er til å holde ut, og selv om hun sliter veldig på oss er vi glade for å finne ut hvorfor … uansett ble vi litt overrasket da vår lille elskling kun er et halvt år gammel. Slik som dette kan vi ikke ha det i fremtiden, så Elsa må nok en liten tur under kniven…. for å bli sterilisert … til beste for oss alle. Da vi ikke fikk sterilisert Elsa som planlagt, og vi hadde begynt tenkte at det var unødvendig å utsette henne for noe slikt, men sånn hun har agert denne uken kan vi ikke ha det fremtiden….

Vi dro til byen da det var generalstreik, ville ha med oss demonstrasjonstoget og få flyers med budskapet deres. Det meste av kravene har vi allerede sett i avisene siden alle fagforeningene i Hellas streiket denne dagen. Som tidligere fagforeningsmann har Halvorsen ingen problem med å forstå deres krav. Reallønnen i Hellas har sunket år for år og en vanlig familie sliter med å få livet til å gå rundt. Gjennomsnittlig lønn er redusert med nesten 15% de tre siste år, mens helseforsikring, som alle må ha selv her, er steget mye i tillegg til alle faste utgifter, som følger med å bo. Det er veldig forståelig at folk demonstrerer og dette er bare en brøkdel av hva som blir krevd.

Mange av våre venner jobber i calling selskaper og her er det også samme negative utviklingen på lønn, og andre goder er så og si totalt fraværende. Disse selskapene har mye selvskryt av hvor fint det er å arbeide hos dem, men tro ikke at det er slik. Vi har selv opplevd på nært hold hvor galt det er. Sitter du i Skandinavia og får en jobbkontrakt tilsendt, så får du en annen til signering, når du kommer ned til arbeidsplassen. Da er det noen som har bein nok i nesen og si nei, men dessverre er de fleste unge mennesker, med liten erfaring fra et normalt og oppegående arbeidsliv. Og sier du nei så må du omgående ut av leiligheten, og ikke nok med det, du blir også pålagt å betale påløpte utgifter som du ikke har rukket å bruke. I tillegg blir det også presentert en inventarliste for leiligheten, men dessverre så er jo ikke alt dette i leiligheten og du vil i ettertid bli belastet for manglene, som var der allerede, før du kom … ta bilder og film ved innflytting.

Vi får avslutte bloggen litt med litt hyggeligere og mindre alvorlige temaer. Det går jo mot jul og enkelte butikker er jo et syn for øyet. Vi har jo allerede vært innom Jumbo med all sin julepynt. Men….det er jo butikker som fremstår i en helt annen klasse, når det gjelder stil. Et besøk på Simple City bør man unne seg her før jul. Her er det 16 pyntede juletrær og 8 forskjellige pyntede bord pluss mye mer … her er det lett å få litt i overkant inspirasjon.

Været her nå er ganske bra, god varme og mye sol. Av og til så durer det en regnskyll forbi, ofte med lyn og torden. Fra lørdag til søndag hadde vi et skikkelig regnvær, med ordentlig rabalder og masse lyn, som lyste opp i mørket. Og kjennemerket for alle som kommer hit tidlig på sesongen, De Hvite Fjellene har igjen fått litt snø denne uken.

For oss har det blitt mye spising hjemme, foran tv til de ulike reality seriene, som kommer hver høst. Nå er de fleste ferdig og det frigjør oss litt fra det vi bare “må” se. Det skal sies at Linda nok er litt mer opptatt med slike program, enn det Halvorsen er……

Dere som tilfeldigvis er her i Chania på torsdag 21. november har mulighet til å være med på en stor feiring i Chania by. Dette er dagen da byen skytsengel feires med stor festivitas, og det gjør jo heller ikke feiringen mindre av at dette faller sammen med en nasjonal feiring. På samme dag feires også Forsvarets dag over hele Hellas, også med pomp og prakt. Vi har lagt med en google oversettelse fra gresk til norsk, som nok kan være en smule forvirrende, men tid og steder er ikke så vanskelig å tolke. Kopiert fra Flashnews.gr

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Som hvert år feires skytshelgen for Chania 21. november. Programmet i detalj.

Den 21. november feires Forsvarets dag i hele landet, som faller sammen med feiringen av Jomfru Marias himmelfart, skytshelgen for byen Chania.

Nedenfor er timeplanen for arrangementer som vil finne sted i Chania,
og vær så snill å delta på dem.

A. GENERELT
Fra klokken 8 om morgenen til solnedgang torsdag 21. november 2024, en generell flagging av de offentlige butikkene, N.P.D.D. og I. D. av byen Chania.

Belysning av alle offentlige, kommunale butikker og krigsskip
chartret i havnen i Souda, om kvelden 21. november 2024.

B. SPESIAL
08:00 Offisiell flaggheising på Firka festning

07:00-10:30 Orthros – Høytidelig guddommelig liturgi ved Holy Metropolitan Church
. Dag av ministeren for nasjonalt forsvar For å følge prosesjon av det mirakuløse ikonet til Theotokos -ruten: Avgang fra Theotokos hellige kirke, Chania, Halidon, Square 1866, Kydonias Avenue (Process of Artoklasia foran rådhuset ), Plastira, Municipal Market Square (Deisi), Markopoulos Square, Tsouderon , Potie, Karaoli Dimitriou (Deisi), Halidon, gå tilbake til I. N. Isodion of the Virgin of Chania.

12:30 Minnegudstjeneste til byens helt (Peace & Friendship Park)

• Deponering av kranser
• Ett minutts stillhet
• Irettesettelse av nasjonalsangen

17:00 Flaggsenking

19:00 Tildeling av gleder og musikalsk begivenhet via SMS fra SEAP / 44 SDI, ved det åndelige senteret i Chania