Omsider er endelig den normale støyen tilbake. I flere uker har det vært et svare leven fra ulike maskiner fordi kommunen har lagt nye vannrør i gatene her. Arbeidet startet tidlig i desember rundt blokken vår og kjøreforholdene var helt umulige, nå var det apostelens hester som gjaldt … syklene fikk vi også lurt forsiktig igjennom. Så rett før jul var nye rør på plass og det ble fylt igjen og asfaltert.
Så herlig, full ferdsel og vekk med de støyende maskinene. Men der tok vi grundig feil, på nytt ble det unntakstilstand igjen. Atter engang ble vi vekket om morgenen av en grusom lyd, asfalten i nabogatene ble kuttet og anleggsområdet ble gjenopprettet … og bilkjøring var stort sett bare å glemme på dagtid. Det ble en ny runde med støy og støv, ikke noe vi kunne gjøre med.
Men de skal ha ros, det ble jobbet effektivt og arbeidet gikk unna i stor fart … og det skal sies at disse folkene må ha en stor tålmodighet. Her forsøkte mange å komme frem med bilene sine og gjerne parkere midt inne i der det ble jobbet … og ikke minst mopeder, de var over alt rundt maskiner og arbeidere. Nå er de to første kvartalene ferdigstilt og gatene er sperret lenger borte….. og vi har fri flyt igjen. I alt kaoset har det virket som de har hatt kontroll, bare en gang har vi hatt en skikkelig elv i gaten her.
Picasso’n har hatt mye hviletid mens dette arbeidet har stått på, men han har blitt skikkelig møkkete av alt støvet. Så nå har bilvasken rett rundt hjørnet hatt besøk av Picasso’n igjen, så nå er han ren og pen … og klar for nye ekspedisjoner. Bilvasken har også hatt en ufrivillig ferie, da det heller ikke har vært mulig å komme frem dit.
Picasso’n og Halvorsen kjørte en kamerat til flyplassen som skulle nordover. Han hadde en litt artig reiserute i starten, skulle over til Kypros før kursen gikk mot nord. Da skulle han jo fly tvers over øya og han lovet at ta noen fotos av fjellene, fra en litt annen vinkel enn de vi vanligvis klarer selv, her nede på bakken, så her kommer de.
