Denne helgen vi nå har vært igjennom har vært pinsehelg her i Hellas uten at vi har deltatt særlig aktivt. De har jo litt annerledes tidsregning her i landet enn det vi er vant med. Kirkene her har sikkert hatt stor aktivitet som de pleier i høytider, og her bjelles det regelmessig i alle retninger … så om det har vært mer, muligens? Mandag var dermed helligdag, og fridag, med stengte offentlige virksomheter. Men det virket ikke som det var fridag her i nabolaget, her jobbet og støyet det i alle retninger … som det pleier å gjøre 😉
Vi har ikke feiret pinsen noe særskilt, erfaringen vår tilsier at det disse dagene er veldig mye folk på restaurantene på dagtid. Lokalbefolkningen er flinke til å bruke restaurantene på slike dager, og det er ganske mange som kommer over fra fastlandet i pinsen. Det blir mye folk, særlig i Nea Chora. Men vi har jo vår lokale Kokido, som er lite berørt av slikt, så på søndagen satt vi der, i skyggen under markisen og koste oss med gyros. Vi ventet på Siv, som holder til i Agia Marina denne sommeren, for å vise henne vår nye leilighet. Nå har vi forresten fått beskjed om at den skal være klar midt i neste uke … da gjenstår det verste …selve flyttingen!!
Etter at vi hadde vært en tur i leiligheten ruslet vi tilbake til Kokido, en tur på omtrent 70 meter … vi skal slippe å gå sultne med en døgnåpen taverna som nesten nærmeste nabo. Der ble vi sittende en god stund, helt til mørket falt på og vi følte behov for noe mer mat. Så turen gikk nå ned til Me Nou & Krasi for en sen middag … og nå var det rikelig med ledige bord. Det gikk ikke lange tiden før det bare var oss og våre nederlandske naboer som eneste gjester. Men sammen holdt vi ut der en god stund før vi vandret videre til Danaos … det ble ganske sent før vi kom oss hjem.
Mandagen, altså andre pinsedag for oss, hadde vi tenkt oss ut med Picasso’n. Sånn litt ute på dagen, etter litt kaffe og brunsj, skulle vi ha oss en dusj før vi skulle ut i den store verden. Det ble ikke enkelt, ikke vann i springen og da er dusjing vrient. Det hender jo at vannet blir borte av og til, men kommer som regel tilbake ganske snart … og slikt blir også varslet i avisene. Alle aviser ble saumfart, men intet å se om noe vannstopp. Bare å vente da og omsider, langt ute på kvelden var vannet tilbake … ble hjemmedag på oss. Nå har det samme skjedd tre dager på rad og begynner å bli litt plagsomt. Nå har vi, via avisene, fått greie på hva som har funnet sted. De kjekkingene som driver og oppgraderer, som det kalles, rett ned i gaten her har klart å smadre vannledningen …. og hvis det er det samme tre dager på rad….så er det fantastisk godt gjort!! Det er jo også en del hotell og air bnb som er rammet av dette … så misnøyen er stor!
I dag, 8. juni, er dagen da det er tillatt å gå i land på Agii Theodori, øya som ligger utenfor Platanias og Agia Marina. Hvert år denne dagen er det gudstjeneste her for å minnes St. Theodore, uten at vi helt kjenner hans historie. Hele øya er et naturreservat, og ellers ikke lov å gå i land på, men er du heldig med en tur rundt øya med båt….. kan du kanskje få se Kri-Kri geitene som lever her.
For ett par dager siden gadd vi ikke å lage mat, selv om vi hadde ferdig blomkålsuppe i kjøleskapet … vi skjesset på noe annet. Da ble det en tur til en av våre favoritter nede i Nea Chora, sjømatrestauranten Kaiki. Her har de knallgode blåskjell og Linda sin absolutte favoritt, tempura reker … vi dro til med en reker saganaki også. Vi hadde lest at mange her skryter av pasta med laks, så den måtte vi også teste. Den falt ikke helt i smak, hadde sanssyligvis vært bedre med røkelaks … ble vi enige om. Den kokte laksen som var blandet inn ble for oss litt fettete, og ga lite preg på retten.
I går hadde vi et henteoppdrag på flyplassen, en kompis fra Sverige, som har tenkt å tilbringe ei ukes tid her. Vi hadde jo hele dagen for oss og fik heldigvis vannet tilbake etter ikke alt for lang tid. Så etter litt dusj ble det lunsj hos Angelo, og kaffe på Faros, før vi satte nesen mot flyplassen. Fremdeles god tid så det ble en ekstra runde ned mot Marathi, og en runde rundt flyplassen hvor vi fikk noen flotte bilder.
Etter litt forsinkelse fikk vi svensken inn i bilen, og la i vei mot Agia Marina. Nå var vi litt sent ute siden vi hadde en avtale på Utopia i Platanias i ni tiden, men det skulle gå sånn omtrent. Vi fikk dumpet av svensken og kom oss til avtalen vår … og jammen kom ikke svensken forbi Utopia også….!!!!!….. i det vi var i ferd med å dra hjem. Vi ble sittende enda litt, og kom oss ikke hjemover før langt over tolv … og da er det store spørsmålet, finnes det noe parkering igjen? Det ble nesten som å vinne i lotto, faktisk parkering med bare et par tre minutters gange hjem.
