Kretahalvorsen

Nå er vi godt inne i førjulstiden og nå er vi kommet til 3. søndagen i advent. Som vi har nevnt tidligere så har vi hatt noe utfordring med å få ta i elektriker for å få opp lamper i leiligheten. Nå har vi hatt alle lamper i hus noen uker, men ikke fått noen til å få dette opp i tak og på vegger. Vi måtte tenke litt annerledes … hvem har til stadighet behov for elektriker. Jo, vi kontaktet en venn med flere utesteder, og  som vi vet at det har vært utført en del arbeid med oppgraderinger. Joda, det tok ti minutter og kontakt var opprettet … og nå blir alt montert på mandag. Hvorfor har vi ikke tenkt slik tidligere …..

Det har også vært andre tekniske utfordringer her i huset denne uken. Vi investerte i en Cromecaste … og det var ikke helt enkelt å få denne til å samarbeide. Men, Linda gav seg ikke og etter bare noen timer var alt opp og gikk … og som hun selv sa, “jeg skjønner ikke hvordan jeg fikk det til”. Bare det å kommunisere med denne saken underveis i prosessen bød på utfordringer … den kommuniserte på nederlandsk. Ingen av oss mestrer det språket i noen stor grad … så google tro til og var hjelpsom hele veien. Fikk hentet inn en app fra nettet, og nå snakker alle våre, eller Lindas, maskiner sammen…. og alt fungerer.

Selv om det de siste par dagene har slått om til litt regn, og en del vind, har vi virkelig hatt noen fine sommerdager denne uken med nesten 25 grader….. og så og si vindstille med sol fra nesten skyfri himmel. Bedre kan det ikke bli midt i desember, og må nytes når godværet virkelig er tilstede. Vi har gått klar det dårlige været stort sett i hele høst, men nå ser det ut som regnværet har tenkt å parkere over Kreta i noen dager … og vind vil komme fra nord og dra med seg kjølig luft.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Julekalenderen går sin gang og nå minker det voldsomt i pakkehaugen … tross alt bare en drøy uke til julaften. Halvorsen har oppdaget at det er et tema som stadig dukker opp, ouzo og raki i alle varianter …..og litt tilbehør. Kanskje ikke så rart siden alt er handlet inn i en suovernishop i gamlebyen.

Vi tilbringer mye tid i leiligheten og det drar jo med seg mye matlaging, og de siste dagene har det pasta og reker som har stått i fokus … mye av det vi lager rekker jo for flere dager….. og det er jo arbeidsbesparende. Når vi bruker reker koker bestandig Halvorsen kraft på skall og hoder, slik at vi har god base til fiskesuppe senere. Linda er en racer på å lage saus og koker skikkelig smakfulle herligheter til pasta … og sauser generelt.

Men en dag denne uken var vi ute og spiste lunsj med noen venner som skal hjem til Norge i julen. Vi elsker alle fiskemat, så valget for var enkelt, det måtte bli Kaki nede i Nea Chora. Denne plassen holder åpent hele vinteren med mye besøk av lokalebefolkningen. Den dagen vi var der skinte solen og varmet oss som på en sommerdag. Tok ikke noen bilder av maten siden vi er litt ensformige og spiser stort sett det samme om og om igjen … så det har vi tatt bilder av før.

En liten kuriositet, forrige blogg ble lagt ut 12. desember og når den var klar. Det artige var at dette skjedde 12 minutter over tolv uten at vi hadde noe peiling på hva klokken var. Så i ettertid blir jo dette litt morsomt.

Så har vi passert 2. søndagen i advendt og fikk endelig tent våre to lys litt sent på kvelden. Vi var nemlig ute og spiste sammen med en venn på Gallini nede i havnen. Det ble ikke så sent som det normalt pleier å bli … vi måtte hjem og se håndballkampen mellom Frankrike og Norge. Det ble jo tap med ett mål, men det var spennende og gøy, for øvrig den første kampen vi har giddet å følge med på … er jo ikke moro å se på kamper der det er total overkjøring.

I disse juletider er det ikke noe forskjell på hvor man er i verden, man ønsker seg noe spesielt til jul. Vi er så heldige at vi har svenskebutikken, som vi kaller den, i Mournies rett utenfor sentrum. Her får vi tak i en del ting som ikke selges i vanlige butikker her, som pepperkaker, sild som vi kjenner og ikke minst brunost. Det skal jo også nevnes, dette er ikke den billigste plassen å handle, men det er forståelig at det koster litt ekstra her … fraktes jo ned med bil i ganske små volum og vi betaler villig for det vi har behov for.

På fredag, 8. desember, ble juletreet tent her i Chania. Normalt pleier treet å stå foran markedshallen, Agora som den heter, men siden det området fremdeles er avstengt på grunn av at hallen pusses opp, er nå juletreet flyttet ned i havnen. Vi var ikke der, men fulgte med på direktesending i en av de lokale nyhetskanalene.

8. Desember er også en minne og sørgedag i Chania. På denne dagen har de to største katastrofene etter krigen funnet sted og rundt 340 mennesker mistet livet. I 1966 forliste skipet “Heraklion” utenfor øya Falconera på vei fra Souda til Pireus, og kun 47 personer ble reddet. Det er litt usikkert hvor mange som druknet da det ble solgt billetter på båten og disse havnet ikke på passasjerlister.

På samme dag i 1969 styrtet et fly på vei fra Chania og til Athen hvor 90 mennesker mistet livet. Begge disse hendelsene markeres denne dagen med en minnegudstjeneste om morgenen, og en minneseremoni for ofrene for forliset ved monumentet på Talos-plassen, parkeringen nede ved havnen.

Og i Halvorsen´s julekalender blir det stadig færre pakker igjen … vi nærmer oss jul, pakke for pakke. Noen av pakkene de siste dagene har gitt litt mer menig med noen av dem som allerede er åpnet. Vi har det litt gøy på morgenen mens vi drikker kaffe og fabulerer om innholdet, og det er jo ikke mindre gøy at den som har laget kalenderen, altså Linda, ikke husker hva som er i de ulike pakkene.

Om søndagen hadde John Erik gleden av å hilse på en gammel venn. Han skulle på morgenen kjøre våre tidligere nederlandske naboer til flyplassen, og der i solen, satt Veltepetter og vasket seg. Gjensynsgleden var stor da han oppdaget John Erik, fikk litt kattemat men kos var prioritert. Så ikke noe til pusemor, men hun er der nok hun også. Ellers har det vært rolig på kattfronten i det siste, kun en kjapp veterinærtur fra Platanias i går.

Værmeldingene her har varslet mye regn … som ikke har kommet. Men i går fikk vi noen skurer som sårt trenges her. Det har vært mye regn som har passert oss, lyn og torden også, men vi går stort sett klar. Det er nesten flaut å si det når vi vet hvordan det er opp i nord, men det har vært litt kaldt di siste dagene, under 10 grader på natten og kun opp mot 15 på dagtid.

Så det blir mye tid hjemme foran tv, men vi har vært ute en kveld utenom turen til Gallini. Våre nederlandske venner inviterte oss ut en kveld før de skulle dra. Den kvelden var skikkelig sur og lite folk ute, så det meste var stengt i Nea Chora, når vi omsider fikk kommet oss ut for å spise. Etter litt vandring havnet vi på “Fama”, en veldig autentisk gresk taverna som ligger tvers av svømmehallen i Nea Chora. Her ble det fortært et knippe greske retter som servitøren foreslo for oss … og alt smakte fortreffelig.

I går feiret vi starten på den greske julen som skjer 6. desember. Det gjorde vi sammen med venner, og testet ut vår første ribbemiddag her i vår nye leilighet. 6. desember er den dagen den ortodokse kirken, også den katolske, har sin Agios Nikolaos dag og har jul frem til helligtrekongersdagen 6. januar. Agios Nikolaos eller Saint Nicholas er en kjent helgen i Hellas og er også kjent som Santa Claus eller Agios Vasilis som igjen er julenissen. Denne Agios Nikolaos var veldig opptatt av at kirken skulle hjelpe de fattige og være raus med gaver til dem som trengte hjelp. Han var erkebiskop og gikk kledd i rødt med hvit krage og skjegg … nok ganske kjent for mange. Agios Nikolaos er også skytsengel for sjøfarere og maritimt personell, og det er derfor de pynter båtene sine her, og ikke bruker juletre … det har nå begynt å bli litt vanligere med juletre også.

Vår feiring av Agios Nikolaos ble ganske norsk med ribbe og hjemmelaget surkål pent akkompagnert av akevitt og øl. Det ble et hyggelig lag og maten smakte.

Vi må jo også fortelle om vår bingo kveld her om dagen som startet med salat og nystekte rundstykker. Vi alle kjøper jo våre bonger med håp om å vinne … uten at dette skjer i nevneverdig grad. Men denne dagen dro Halvorsen inn treraderen i siste spillet … og til den nette premiesum av 5000 kr. Nå blir det nok radiobingo hver tirsdag fremover, som er en hyggelig aktivitet sammen med venner.

Det har også blitt en liten tur til Therino og besøkt Leo. Tatt noen bilder der som viser hvor forskjellig det er på sesong og ikke sesong. Det er nesten ikke til å kjenne igjen men en ting er likt … det serveres fremdeles raki.

Julekalenderen til Halvorsen går sin gang med overraskelser for begge to … Linda husker jo ikke hva hun har pakket inn og det er kun pakken til julaften som er merket. Det plukkes helt vilkårlig i kurven … alle skal jo åpnes i løpet av denne førjulstid.

John Erik var en morgen oppe før solen og fikk med seg soloppgangen over Aptera. Nå er solen så pass lav at den bruker litt tid på morgenen før den dukker opp.

Avisene her har varslet om ganske mye nedbør og vind, noe som også har gått igjen på de ulike værmeldingene vi følger med på. Det har riktignok vært en real skur, men sort sett har vi sluppet unna. Vi har sett mye lyn, men det har vært langt i fra oss. Temperaturen er på dagtid opp mot 20 grader mens det faller ned mot 10 grader om natten … og skinner solen….. så man holder godt varmen hvis man rusler litt gatelangs.

Her en kveld disket vi opp med biff og fløtegratinerte poteter. En skikkelig herlig middag som ble fortært til de siste episodene av “Farmen”. Vi hadde plukket med oss ei flaske beaujolais på butikken, og den ville vi teste. Skal sies at middagen var betraktelig bedre enn vinen … så den kjøper vi ikke igjen.

Da har vi startet julen her i huset og Linda har hele tiden sine egne planer om hvordan det skal se ut. Så det blir til stadighet ut for å handle inn noe som “mangler” og det vi hadde i fjor er jo helt ubrukelig i år … og det er jo sant. Det blir noen turer innom Linda sin favoritt butikk, Simple City, samt også flere andre. Nå er det jo ikke bare inne det skal pyntes, det må jo også opp en lyslenke på verandaen som kom på plass første søndagen i advent.

Vi hadde samlet en fin gjeng med venner her hos oss for å feire første søndagen i advent. Linda dro til og bakte julekake, for første gang, som smakte helt herlig … med ordentlig smør og geitost. Vi hadde også en plan om å lage gløgg fra bunnen av, kjøpt inn diverse krydder og var helt bestemt på å lage vår egen. Slik ble det ikke….. for vi gikk rett på noen flasker på butikken….. som vi ble fristet av. Ingen er vel så voldsomt opptatt av gløgg, så en liten snarvei skulle nok gå bra. Dette funket som bare det, særlig med en ekstra klunk med vodka.

Det er helt suverent å ha en leilighet hvor det er enkelt å ha mange gjester samtidig, med plass både ute og inne, blir det hyggelig. Søndagskvelden var god og varm, uten vind, da er det helt herlig på verandaen. Julekake og gløgg gikk unna, og tror alle var vel forsynte da de la i vei hjem. Det neste nå er å teste ut en ribbemiddag før jul. Ribben er handlet…… og prepareres slik vi ønsker, så nå er det bare å la tiden jobbe litt, før den skal langtidsstekes. Vi gleder oss.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Halvorsen er jo nå kommet godt i gang på julekalenderen, som Linda har laget til ham. Det er stor spenning og mye moro til formiddagskaffen her i huset … Linda er nok vel så mye spent, selv om hun har kjøpt alle pakkene, hun husker ikke hva hun har pakket inn.

Det er til tider veldig mye turister her i byen. Grunnen til at det så sent på sesongen kommer så mange skip er krigen i Israel. Alle cruiseskipene som skulle vært i Israel nå, må velge andre stopp, og mange av dem kommer til Chania. Men, denne uken kom et annet gedigent skip hit, det største atomdrevene hangarskipet til USA … og da blir det også mye folk i byen.

Linda er i full gang med å produsere sin egen julepynt som er da selvfølgelig handlet på Simple City … så om noen dager kan vi sikkert presentere kreasjonen. Den blir nok litt annerledes, men helt sikkert at den blir vakker. Vi gleder os til det ferdige resultatet.

Stort sett alle i Norge har en julestjerne i hus i disse tider. Vi har tatt bilde av julestjernen til en av våre naboer, og den er enorm og vakker.

Nå er det ikke julen vi tenker på når vi sier at ventetiden er over … men, vi har endelig igjen fått en seng å sove i. Det tok “bare” en uke fra de ringte og sa at sengen skulle komme til alle bitene var på plass … og noen purringer i møbelbutikken. Så etter en uke på sofaen dro Halvorsen igjen bort til butikken på onsdagen, etter senest å ha vært der på mandagen hvor de lovet å komme, med en bister mine og litt gretten i røsten.

Da skal det sies at leveringen kom kjapt og de hadde heller ikke noe problem med å finne frem. Tidligere har de ikke kunnet finne vår adresse, noe alle andre klarer, og de fikk helt spader når de omsider oppfattet at vi bodde i 6. etasje, selv om dette ble fortalt flere ganger da vi handlet sengen. Da hyret de inn et flyttebyrå for å ta seg av jobben forrige fredag, men dessverre greide de ikke å sende med alle eskene. Men nå er dette glemt, sengen er perfekt, og vi kan få leiligheten tilbake til normalen.

Men der er ikke bare sengen som har oppgradert leiligheten denne uken. Det har i en lengre tid vært aktuelt å bytte ut vår 1957 modell av oppvaskmaskin til en nyere og moderne modell, som også vil hjelpe oss med å ha en ryddigere benk. Det er jo “Black Friday” her også… så det benyttet vi oss av, det vil si at John Erik gjorde det. Linda satt hjemme på verandaen, sammen med en venn, mens John Erik dro ut for å shoppe oppvaskmaskin.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter en drøy times tid var John Erik tilbake, noen kroner fattigere, men fornøyd med dagens fangst. Først ble det handlet inn et tv bord på Simple City, som vi faktisk fikk ferdig montert, før turen gikk til en elektronikkbutikk ut mot Daratsos. Der ble nevnte oppvaskmaskin kjøpt, samt en tv og en airfryer. Det var til og med den andre airfryeren som ble kjøpt denne dagen….. siden Linda var misfornøyd med den første.

Det er jo tiden for julepynting, så det blir litt farting rundt for å handle diverse saker. Det vi hadde i fjor duger jo ikke i år… så da er jo bare å kaste seg inn i Picasso´n  og legge i vei. John Erik sammen med to damer … og da kan det fort ta litt tid. Simple City er det perfekte stedet for delikat julepynt … men, det er mye å velge mellom og litt beslutningsvegring tar det tid. Godt for John Erik at han er ganske tålmodig og ikke minst at han traff en kjenning, som var i samme situasjon, så de kunne sitte ute i solen og prate over en røyk.

Slik som vi bor nå, med perfekt oppvarming, blir det mye tid hjemme og ofte med besøk av venner og kjente. Vi har jo begynt med fast bingokveld hver tirsdag, hvor den samme gjengen samles, og forsøker å dra inn noen treradere … blir jo stort sett tap, men det er jo gøy og spennende. Det blir også litt bespisning før bingoen starter klokken ni, for da må spisebordet være ryddet og rent.

På kattefronten er det fremdeles rolig. men det ble et hasteoppdrag på lørdagen. To katter fra Platanias måtte i all hast til dyrlegen for å bli chipet, fordi de rett over helgen skulle dra til Nederland. Da har John Erik vært med på å sette chip i katter, en ny opplevelse, men det gikk kjapt og var veldig enkelt. Da var det bare å si farvel til disse to vakre skapningene, som har vært passasjerer i Pacasso´n flere ganger, og ønske dem god reise.

Mens John Erik holdt på med sengen hele onsdagen var Linda på handletur. Linda har bestemt seg for at denne julen skal John Erik ha en pakkekalender … og det skal ikke være ei kasse øl med nummer på korkene. Så Linda tok med seg handlevognen vår og stakk til byen…. for å komme tilbake mange timer senere med et lurt smil og streng beskjed at det ikke var lov å ta en titt. Nå er alt pakket inn og klart og det er nok slik, selv om Linda vet hva som er i pakkene, er hun nok like forventningsfull som John Erik.

Vi må jo ta noen ord om været her hos oss, selv om vi har forstått at de fleste har hatt nok vær i det siste. Vi har nå hatt det første skikkelige regnværet og med en kraftig vind. Vi holdt oss selvfølgelig inne og kjørte varme, og alt var helt fortreffelig … og plutselig gikk strømmen. Etter litt feilsøking i sikringsskapet konstaterte vi at det var sikringen til stuen som var problemet. Ut med alt av kontakter uten at det ble noe bedre, men vi hadde nå strøm i resten av kåken. Dagen etter var alt i orden og konklusjon er nok at det har trengt fuktighet opp til motoren som kjører våre markiser opp og ned … været stod jo rett på.

Etter ett par dager med lave temperaturer har vi nå hatt noen riktig fine og varme dager. Vind har snudd fra nord til sør og bringer med seg varmluft fra Afrika … det er jo behagelig men luften inneholder en del sand. Vi har også sett den første snøen på fjellet, ikke mye men det var litt hvit … men nå er det nok borte igjen.

Vi har ikke gitt så mye lyd fra oss i det siste, ikke fordi vi ikke har gjort noe eller at det har skjedd noe … men vi har faktisk ikke hatt anledning til å sette oss ned med bilder og skriverier. Nå har det blitt ett par rolige dager siden vi igjen venter på nye møbler….. og alt tar jo sin tid her.

For å ta ventingen først … vi trengte ny seng. Den gamle har så dårlig madrass at ryggen er helt gåen på morgenen, bruker lang tid på å gå oss i gang. Tilfeldigvis dukket det opp en poster med reklame fra en møbelbutikk nede i trappeoppgangen vår. Her var det annonsert noen skikkelige knalltilbud i fire dager. Vi troppet opp i butikken og etter kun få minutter var vi innehavere av en ny seng.

Nå startet ventingen, den må jo over fra fastlandet som tar noen dager. Butikken bruker et budfirma for levering og her blir det noen utfordringer. John Erik prøver innstendig i butikken å fortelle at vi bor i 6. etasje, uten at dette går nevneverdig inn. Altså budfirmaet ringer og lurer på om det er 1. eller 2. etasje, dessverre så er det mye høyere … da blir det stille og de har et problem. Trenger altså lift for å få dette inn, noe som er helt normalt her, men slikt har jo ikke dette firmaet. Etter at de ringte oss på onsdagen går resten av dagen med i å vente uten at vi hører noe … vi får håpe på neste dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

John Erik har jo allerede demontert og fjernet den gamle sengen, så nå er det soving litt andre steder i kåken. Selve demonteringen var ganske kjapp og enkel og det meste gikk greit inn i heisen og ned i boden. Men den doble madrassen var en utfordring, betydelig større enn heisen. Uansett, det gikk det også… med litt hardhendt behandling. Madrassen inn diagonalt i heisen og trykket til på midten så den stod langs veggene. Passet da akkurat på det berømte håret og litt “køling” så gikk heisdørene igjen. Kjøreturen ned ordnet seg jo greit, men det er jo slike trekkspilldører innvendig i heisen … de ville ikke slippe tak i madrassen når den skulle ut. Litt svette og noe banning, så kom den løs og inn i boden.

Nå har det ikke bare vært egne møbler som har vært i fokus den siste uken, John Erik og Picasso´n har hjulpet en venn å flytte…. noe som har tatt hardt på kreftene. Selv om avstanden mellom boligene bare var noen hundre meter… ble det en del turer for Picasso´n ganske fullastet med “pikk og pakk” …..og mye bæring. Heldigvis hadde vi litt hjelp av en sterk kreter med “pick up”, som tok seg av de store og tunge tingene, som ikke var mulig med Picasso´n … men det måtte jo hjelpes til og det ble noen tunge løft.

Den siste tiden har det også blitt mye hjemmetid med matlaging og serier på nettbrettet … er jo en del som må følges med på. Formen har jo heller ikke vært på topp, særlig Linda har strevd med å bli frisk og hun sliter ennå litt. Det er jo herlig å ha en “all right” leilighet som man kan trives i hjemme, uten å ønske å komme seg ut … det er jo mye billigere å lage mat selv og det smaker jo vel så godt. Det blir gjerne noe fiskerelatert, og her en dag oppdaget John Erik noen ferske ørreter på Lidl som vi måtte teste. Dette var ørret oppdrettet ved en elv nord i Hellas, nær Albania. Disse var ferske og helt nydelige, så de har vært til middag enda en gang. Er jo litt skeptisk til å handle fisk ferdigpakket fra en kjøledisk, men de var veldig fine.

Sist lørdag dro vi i gang et lite selskap med norsk fiskesuppe på menyen. Veldig hyggelig å få servere ordentlig hjemmelaget fiskesuppe til våre venner, og særlig når det faller i smak. Det tar litt tid å lage suppen, ikke å koke selve suppen, men alt som må gjøres på forhånd. Det blir ingen god fiskesuppe uten en god kraft, og den må jo kokes og siles … greit å gjøre dagen før for å unngå stress.

Men vi har jo ikke bare spist hjemme, det har blitt noen turer på Gallini også. Her har de gode stoler og er rause med å kjøre på med varme … behagelig sted og hyggelig betjening. Maten her er også ganske bra og du får rikelig mengde … behøver ikke å gå sulten her i fra….. og som bonus, fotball på tv.

Det er jo ikke bare ny seng som har engasjert oss i det siste, vi har også kjøpt inn noen store gulvtepper til stuen slik at vi skal slippe å sitte med bena på et kjølig gulv. I tillegg holder vi på med å få opp lamper i leiligheten, dette tar litt tid og vi trenger en elektriker … og helst en vi kan kommunisere med. Nå gjenstår det bare et par lamper, så har vi alt i hus, og må finne en eller annen til å få dette på plass.

Som vi har nevnt tidligere er det ganske livlig i området vi nå bor i. Men hundene som holdt et salig leven om natten er heldigvis borte og det er betydelig roligere. Men vi har en “skjønning” her som uler litt, men bare når det passerer en bil med sirener … som det gjør ganske ofte. Den setter i gang og ule akkurat som sirenene på utrykningskjøretøyene. Vi har også en fyr her som går oss til tider litt på nervene. Han har en fugl på verandaen som han sitter og plystrer til i håp om å få den til å svare, noe som den jo gjør av og til.

Men det er ikke fuglen som er plagsom … det er eierens plystring i timevis. Ellers så er det jo fremdeles stor byggeaktivitet rundt oss med store lastebiler, sementblander og ikke misnt mye boring i mur … både med slagdrill og luftkompressor. Men, vi står han av og liker at det er aktivitet … blir jo mye å følge med på… som er artig for to nysgjerrige sjeler.

Nå har vi innført en ny aktivitet her hos oss, bingo kveld hver tirsdag. Vi samler oss her og kjører radiobingo fra Kristiansund. Veldig hyggelig, og vi har en matbit før det hele drar i gang klokken ni. Det har blitt spist både pizza og lasagne til nå, og hvem vet hva det blir neste geng. For øvrig så ble det faktisk bingo to ganger rundt bordet sist.

Vi har jo skriver selv og skriver ut alle spillarkene … det gikk jo ikke smertefritt sist gang. Det var sånn omtrent 30 ark som skulle skrives ut, og gjorde dette på mandagskvelden. Når det var 5 – 6 ark igjen ble det tomt for blekk. Ikke noe problem mente Halvorsen, kun et par minutter på sykkel og blekk er innkjøpt dagen etter. Så enkelt var det ikke, dagen etter var nemlig helligdag i Chania og alle butikker var stengte … var visst feiring av Chanias skytshelgen denne dagen, og det var en overraskelse for oss. Måtte da ut og kjøre litt for det var bare Chania by som holdt stengt … spesielt, men det var veldig enkelt å sykle i byen.

Tidligere i sommer har det var stor aktivitet på kattefronten, men de siste par uker har det nesten ikke vært noe, kun en tur fra Chania til Platanias med litt utstyr og medisiner … men det tar seg nok opp igjen. Nå er det på tide å få vasket Picasso´n og legge ut på tur igjen, inntil det så må dere alle ha en riktig god helg.

Hei igjen folkens. Nå er det en stund siden vi har spredd innlegg på diverse facebooksider, men det er et par innlegg på vår egen side som også har navnet Kretahalvorsen. Vi har hatt en litt rolig periode i heimen og forsøkt å bli friske, men det har tatt litt tid. Er vel sikkert coronaen som har ridd oss litt, og nekter å slippe taket helt, før nå i de siste dagene.

Men for noen dager siden var vi igjen ute og kjørte … for oss på steder vi hadde vært tidligere, men steder vi ønsket å vise til våre venner som skal være her i vinter. Vi hadde også med oss en katt som skal til Sverige, men først et karanteneopphold i Rethymno. Vi hentet katten i Platanias og kjørte mot Armeni hvor vi skulle treffe en dame og overlevere dyret. Katten var litt misfornøyd i starten før den la seg rolig ned og sovnet … og så hørte vi ikke mer fra den på turen.

Som alltid når vi har med noen passasjerer i Picasso´n og passerer Vryses må vi stoppe ved den gamle broen der, rett ved siden av motorveien. Broen skal være 3000 år gammel og er restaurert for noen år siden. Det ligger også en liten kirke rett ved broen og hele stedet er utrolig vakkert … en perfekt plass for en liten, medbrakt lunsj, noe vi gjorde.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter en liten pause ved broen ble kursen satt mot Armeni, ble riktignok en liten omvei siden vi tok av på feil avkjørsel fra motorveien Vi var fremme før hun som skulle plukke opp katten, så da ble det litt kaffe på en taverna mens vi ventet. Det var feiring av et eller annet i den lokale kirken rett ved siden av tavernaen, og da har de et spesielt brød, veldig søtt og krydret … og veldig tørt. Vi ble servert dette brødet av ei stolt dame på tavernaen, som fortalte oss om brødet og den feiringen som var i kirken denne dagen.

Vårt hovedmål for denne turen var den “Late Minoan Cemetery of Armeni”, en gammel gravplass datert til 1400 til 1200 år før Kristus. Stedet har over 200 graver og det er litt spesielt å gå rundt der og kikke. Den aller største graven er det greit å gå ned i … her er det god plass. Men det blir litt sånn  “been there, done that” … har du sett noen graver, har du lissom sett dem alle. Så etter å ha tråkket litt rundt, blant store edderkopper og eikenøtter, satte vi Picasso´n i bevegelse og kjørte mot neste mål.

Nå er vi på vei mot Saitoures hvor det ligger en vakker kirke. Vi har også vært her tidligere og da kjørte vi en gate som var så smal at vi måtte slå inn speilene for å komme frem, denne gangen valgte vi nok “hovedveien” for her var det plass nok. Kirken heter “Church of the Annunciation” og egentlig ikke noe spesiell å se, men bakken foran kirken er meget spesiell med en flott mosaikk. Sist vi var der så vi ikke denne … kanskje ikke så merkelig heller siden vi hadde stoppet Picasso´n rett oppe på stjernen. Kirken var låst så vi kom dessverre ikke inn, kun visst ringe noen så ville det bli låst opp … så mye la vi ikke i et kirkebesøk.

Nå begynte vi å bli litt sultne og siktet oss inn på en taverna som er en gammel kjenning for oss men helt ny for våre venner. Det bar mot Archontiki og Garden Arkoudainas som har god mat og et koselig miljø. Men før vi kom så langt måtte vi over noen åser og gjennom noen daler. Vi hadde lurt litt på om vi skulle kjøre over fjellet til Askifou, men skodda lå tjukk oppe i fjellet, så vi slo dette fra oss.

Vel fremme på Garden Arkoudainas ble vi som vanlig hilst hyggelig velkommen og fikk fortalt hva som kunne severes denne dage. De har ingen nedskrevet meny her. Her er det mange “venner” å spise sammen med, både tobente og firebente, men det er bare kattene som møter opp ved bordet. Dette var tydeligvis siste dagen som det ble servert i hagen, for mens vi satt der begynte de å bære inn bordene. Selv om temperaturen ennå er veldig fin er det spådd noe regnvær fremover … og dette var de nok klar over der også.

Det mørkner ganske fort her nede og det begynte å bli litt sent, vi liker ikke å kjøre i mørket på disse veiene, så nå måtte vi komme oss til Chania. Men vi tok oss tiden til å kjøre gamleveien og over fjellet ved Malaxa Her er det en fantastisk utsikt over byen og vi har aldri vært der når det mørkner. Fikk noen flotte bilder av Chania i full belysning før vi tuslet oss pent ned fjellet og inn i byen.

Kalo Mina november eller velkommen november….(skal egentlig hilses med den 1. hver måned…) Her ønsker man alle måneder velkommen, og november er fremdeles like fin og varm som oktober. Oktober har visst nok vært den varmeste oktober på over tjue år. Det passer jo da veldig fint inn med at vi har jo også hatt den kaldeste våren på, ja kanskje førti år.

Å tenke tilbake på hvor kaldt det har vært tidligere i år, og føle på varmen som vi har denne høsten, det er virkelig “Pay Back Time”….. som vi mener vi fortjener. De som har gleden av å være her nå, eller har vært noen av de siste ukene, ser og kjenner på kroppen hvor herlig Kreta kan være på høsten. Nå er vi jo godt inne i november og varmen har holdt seg godt oppe, så mye at det på lørdag ble satt varmerekord for Europa med 35 grader … her på Kreta.

Det har i flere dager strømmet varmluft fra Sahara, behagelig det … men det er jo også noen bakdeler. All denne varmluften som kommer har jo også med seg en del sand … og som er til en plage for mange. Ikke bare at alle uteområder, også litt inne, blir dekket med et tynt pulverlag med sand, men for personer med luftveisproblemer er dette pyton … lunger, hals og øyner sliter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det har gått noen dager nå siden forrige blogg, ikke fordi det ikke har skjedd noe … men vi har faktisk ikke rukket å sette oss ned og skrive. Her i heimen har det gått mye i hosting og snørr … men det bedrer seg nå. Vi fikk jo ned noen venner på siste direkteflyet som har tenkt å være her i vinter, og da blir det jo fort litt aktivitet med å hjelpe til slik at de får installert seg på best mulig måte.

Vi driver jo fremdeles med å få leiligheten vår slik vi ønsker at den skal være … og heldigvis bruker vi litt tid og muligens unngår alt for mange feilvurderinger. Belysningen i kåken er noe mangelfull og heldigvis har ikke det dukket opp noen elektriker ennå … vi fant plutselig ut her en kveld hvordan vi vil gjøre det. Hadde dette blitt ordnet for fjorten dager siden hadde vi nok ikke blitt fornøyde … ting modnes og løsningene blir bedre.

Vi har også en seng vi ikke er fornøyd med og som vi lenge har ønsket å bytte ut … og plutselig dukket det opp et knalltilbud nede i trappoppgangen hos en butikk vi ikke visste eksisterte. Det lastes inn med flyers fra alle mulige kanter i blokken vår, så det var en ren tilfeldighet at vi oppdaget dette. Men vi jaktet opp denne butikken og etter ti minutter hadde vi kjøpt oss en ny seng … nå er det bare å vente på at den blir levert.

I det siste har det vært lite spising ute på restauranter, men noen måltider har det jo selvfølgelig blitt. Vår stamrestaurant Me Nou & Krasi har nå stengt for sesongen, og har vinterferie til en eller annen gang på våren. Vi måtte jo selvfølgelig ha en et siste måltid hos dem, sammen med gode venner … og det ble sent.

Det er jo også mange andre som stenger ned i Nea Chora når sesongen er på hell, men det er fremdeles mange muligheter her gjennom hele vinteren. En av våre favoritter er fiskerestauranten Kaiki, og her er det åpent hele året. Dette er nok kanskje ikke det billigste stedet å spise men det er meget bra mat som leveres. Vi introduserte våre trønderske venner her og det vil nok fort skje at vi er her igjen.

Vi har vært lite i gamlebyen de siste ukene, ganske unormalt til oss å være, men vi har jo heller ikke vært i form. Noen turer blir det jo uansett, ett eller annet skal jo handles inn, så da havner vi som oftest på Red Bicycle…. enten for en matbit eller bare litt kaffe.

Omsider har vi også avholdt vårt første reale party her i kåken, ni personer til bords, og det hadde faktisk vært plass til flere. Noen nordmenn, en svenske, to nederlendere og et par trøndere. Et veldig hyggelig lag som spiste hjemmelaget Stifado på elgkjøtt. Trønderen er ihuga elgjeger, og hadde med seg noe nyskutt elg ned hit, som ligger i vår fryser.

Jegeren og John Erik smalt i sammen en Stifado på elg, som falt veldig i smak blant de oppmøtte … og flere hadde aldri smakt elg tidligere. Elg sammen med norsk akevitt blir jo heller ikke feil. Stemningen ute på vår veranda i varmen fra Sahara holdt seg på topp til langt ut på natten. Tror alle ønsker seg et slikt måltid igjen … så trønderen må skyte mer elg!!

En annen aktivitet som tar en del tid er John Erik sin transport av katter fra Platanias til diverse dyrleger. Her dukker det fort vekk opp noen hasteoppdrag som forkludrer de planer vi egentlig hadde tenkt oss. Men disse transportene gjøres med glede, for kattenes beste, og enda bedre når vi kan være med på å sende katter rundt til hele Europa.

Her en natt var Halvorsen i ett skikkelig poetisk stemning og skrev dikt som han stolt viste Linda dagen etter. Håper dere liker denne poetiske avslutningen på vår blogg denne gangen. Kanskje han får inspirasjon til å lage flere slike ting … man vet aldri med hans hode.

Først og fremst vil vi takke for alle de “god bedring” hilsningene vi har fått i de siste bloggene. Formen er mye bedre for oss nå, men det tar nok enda litt tid før vi er i toppform. Etter at vi kom hjem fra Rethymno har vi stort sett vært hjemme, kun litt handling og kattekjøring. Linda var på torsdag ute av leiligheten for første gang siden Rethymno. Vi har hostet og kreket oss…. men nå virker det som det verste er gjort … og man begynner å lure på hvor mye snørr det er plass til i et hode.

John Erik har vært noen ganger til Platanias denne uken og fått med seg endringene som har skjedd i områdene i det siste. Nå er det veldig tydelig at sesongen er på hell, veldig mange restauranter og hoteller er stengt ned … og masse folk på kaffesjappene som får seg en velfortjent hvil…. før de kaster seg ut i olivenhøstingen. Det er fremdeles noe turisme igjen, men denne uken er de siste med direkteflygninger fra Norge, og sikkert ikke så mye fra eller til Skandinavia heller, så gatene vil nok bli ganske avfolket den nærmeste tiden. Men de som har valgt å bruke den siste uken av sesongen her nede har hatt et fantastisk vær med varme og sol, og så og si vindstille.

Årsaken til at John Erik har vært noen turer til Platanias er selvfølgelig katter. På torsdagen var det for John Erik å stå opp før solen viste seg. Hadde ett kjøreoppdrag med en katt som skulle til Finland. Skulle treffe Nicola på morgenen og sammen kjøre til flyplassen. Nå ble det jo slik at John Erik måtte ta denne turen alene, for Nicola var i ferd med å bli bestemor for femte gang … og det skjedde i firetiden samme morgen. Nicola måtte da være bestemor og få barn på skolen, og John Erik måtte ordne opp med katten. Han hadde aldri sendt en katt med fly, visste heller ikke hvem som skulle ha katten med … men utstyrt med navnet på damen på ett ark ble kontakt opprettet. Fikk fylt ut i kattens pass og overlevert … og håpe på det beste. Etter noen timer fikk Nicola et bilde der katten var fremme i sitt nye hjem. Noen katter her på Kreta er heldigere enn andre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Egentlig skulle John Erik og Nicola på tilbakeveien ut til Stavros og hente et stort klatrestativ til kattene hennes. John Erik gadd ikke det alene og svingte hjemom, og hentet Linda så hun fikk sin første luftetur utenfor verandaen på en uke. Vi visste ikke helt hvor vi skulle, men hadde en adresse og fant frem. Etter litt demontering fikk vi monstrumet inn i bilen og fikk fraktet det til Platanias. Spetaklet var fullt av kattehår … og det er bilen også nå. Hadde jo en plan om å vaske bilen dagen etter, men slik ble det ikke. John Erik´s bilvasker, som holder til rett rundt hjørnet der vi bor, har tydeligvis ferie denne uken … er nok ett eller annet sted for å feire Ochi dagen, en av Hellas sine nasjonal dager.

I går hadde vi en liten “16. mai” feiring sammen med en god norsk nabo som har leilighet her. I god norsk tradisjon var vi ute og markerte dagen før dagen med en god middag og en runde på byen. Hellas har to nasjonaldager og den ene er i dag og kalles Ochi dagen som er markering av Hellas sitt standpunkt under 2. verdenskrig, da den greske statsministeren Ioannis Metaxas svarte nei til et ultimatum fra den italienske diktatoren Benito Mussolne på denne dagen i 1940. For de som lurer, Ochi betyr nei. Italia invaderte Helles fra Albania samme dag. I dag er det parader og taler over hele Hellas som vi ikke har tenkt å delta i. Vår dag blir å bringe og hente venner til og fra flyplassen.

Etter en fin kveld i Rethymno hadde vi en heller tung morgen, og det var ikke hangover….. som egentlig burde vært normalt 😉 Formen var ikke god for noen av oss, det var mye hosting og snørr på begge to … veldig mye….. Vi hadde jo sett for oss en herlig hotellfrokost, sjekke ut og ta en runde i byen. Dette ble det ikke noe av….. for uten utsjekk. Vi følte lite for å sitte i frokostsalen og hoste, heller ikke spesielt stor matlyst, og å vandre rundt i byen var helt uaktuelt.

Vi sjekket ut og satte nese mot Chania, egentlig hadde vi tenkt å kjøre på mindre veier hjemover. Nå tok vi National Road frem til Georgioupoli, og svingte av mot høyden der Kefalas og andre mindre steder ligger. Vi har vært i området tidligere, men ikke så mye og for ganske lenge siden….. så vi tenkte det kunne passe med en rundtur her.

Vi svingte av hovedveien og satset igjen på de mindre veiene med mye artig å skue underveis, mens vi tusler av sted i sakte tempo. Her er det ganske bratt i starten, og mange ferieboliger klorer seg fast i fjellsiden, med en fantastisk utsikt. Her måtte vi også ta noen stopp for å forevige det vakre utsyn.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når vi var kommet opp fjellsiden til platået ligger det flere små landsbyer, som vi kjørte igjennom. Vi hadde egentlig tenkt oss en lunsj ett eller annet sted….men vi var litt tidlig ute, og ikke spesielt sultne, så vi bare kjørte … i vårt eget tempo. Veien vi hadde valgt var ny for oss, og sikkert mye rundt her vi kan sjekke opp ved senere anledninger, får se på turen som en rekognosering for senere kjøreturer.

Det tok ikke så lange tiden før det begynte å gå utforbakke igjen ned mot Plaka og Almyrida. Her er det ganske heftig utbygging på gang … helt sikkert fine plasser å bo…… hvis man ikke er så urbane som oss. Veien førte oss inn i Kalyves, som helt tydelig gav tegn om at sesongen snart er over. Å kjøre gjennom her i høysesong kan være litt plundrete, men nå gikk det forholdsvis smurt. Vi holdt oss til denne veien så langt den går og kom opp til National Road i Kalami, rett før kafen med fantastisk utsikt over Souda Bay.

Nå ble det en kaffekopp på Kalami Parking, som det heter, som smakte helt herlig siden det også var dagens første! Turen nærmet seg endepunktet og nå måtte vi bare innom en butikk å få bunkret opp ett eller annet til vår middag på kvelden. Med en forkjølelse herjende i kroppen, måtte det bli mat i heimen.