Etter en drøy uke i Saranda følte vi for å flytte på oss, vi begynte å kjede oss litt. Overnatting var booket i Berat, en by som alle albanere mener at du bare må besøke. Byen er gammel, grunnlagt 600 år før Kristus, og har mye kulturperler å vise frem. Vi får se hvor mye vi rekker over, vi bestemmer oss for lite, siden våre planer har en tendens til å bli kastet om kull.

Vi valgte å kjøre den helt ytterste veien som går nære havet. Veien var fin i begynnelsen og endret karakter etter hvert. Kjørte igjennom mange små tettsteder, mye svinger og til tider veldig bratt. Turen ble noen timer lengre enn nødvendig, vi kunne valgt motorveien og bare brukt halve tiden. Men har vi det travelt?

Litt tidlig på ettermiddagen kjørte vi inn i Berat, som kalles “De tusen vinduers by” og rett frem til Villa Starova, der vi skulle sove noen netter.

Vi gikk rett på en statue av Mor Theresa og undret oss over hvorfor denne stod her i Berat. Etter litt søk på nettet om helgenen… ble vi litt klokere. Mor Theresa er født i Skopje i Nord Makedonia, men av albanske foreldre. Det er en krangel mellom de to landene om hennes opphav. Det er helt klart at moren er albansk, og det er nok faren også.

Etter en drøy uke her i Saranda, føler vi for å flytte på oss. Vi kan bo her en uke til, men vi kommer til å kjede oss. Vi har slappet av, fått vasket mye tøy og ikke minst så har vi frisknet til.

Halvorsen har noen kollegaer fra den gang han, og dem, var aktive i arbeidslivet, som har leilighet her i Saranda. En av dem har vært her samtidig med oss, og det har vært veldig hyggelig å ha noen å spise middag med. I tillegg er de jo også godt kjent her i byen, etter 15 år med tilhold på samme stedet skulle det bare mangle … og utrolig nok bodde vi i samme bygg.

Linda har utnyttet solen til det fulle, sol på balkongen fra syv om morgenen til sånn i ett tiden. Har ikke vært aktuelt for henne å gå før solen var borte, og Halvorsen er blitt jaget ut for å handle mat og drikke. Fra balkongen har vi full kontroll på alt som skjer i havnen, og det blir man litt nysgjerrig av.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I flere dager har det ligget et mindre cruiseskip til kai rett foran oss. Dette skipet går mellom Saranda og Athen og er innom ganske mange steder… og skipet er fylt opp med nordamerikanere. Nye gjester på hver endestasjon og samme ruten tilbake.

Hver dag går det rutebåt til Corfu, en hydrofoil som både bråker og lukter. Vi la ut en film av den tidligere i uken, og en kommentar der sa at disse båtene er bygd i Russland. Det stemmer sikkert, de har mange likhetstrekk  med et eldre Tupolev fly.

Ellers er det jamn trafikk av småbåter, mange fiskebåter…. men, ser også ut som turistene allerede er begynt å komme her. Små båter med mye folk om bord, og partymusikk….. kan vel tyde på at sommeren er på gang.

Vi har selvfølgelig ruslet litt rundt i denne byen, og det merkes at byen ligger i en skråning … voldsomt med trapper her. Saranda har også en meget gammel historie, helt tilbake til 2000 år før Kristus. Byen har hatt mange navn, etter som hvilke kulturer som har regjert i områdene. Dagens navn er etter det bysantiske klosteret Agios Saranda, ruinene av klosteret ligger på en fjelltopp rett bak byen.

Selve navnet Saranda, som betyr førti, kommer fra “De førti martyrene av Sebaste” eller de hellige førti. Dette var en gruppe romerske soldater, som led en martyrdød i år 320, etter Kristus.

Vi dro ikke opp til toppen for å se restene etter klosteret, men midt i byen fant vi restene av en gammel synagoge. Synagogen eller Synagogue – Basilica, som det står på skiltet der, er lett tilgjengelig ved hovedgaten. Synagogen er fra 400 – 500 tallet etter Kristus, og det skal visst være noen flotte mosaikk gulv på stedet.

Noen av restaurantene her har vi rukket å besøke, men vi har også laget mat hjemme. Det er tydelig at det går mot sesong, stadig er et nytt sted oppe og går … og det jobbes iherdig mange steder. Tilfeldigvis havnet vi på en konsert, gresk aften ble det kalt, en gjeng gutter fra Tessaloniki … og vi har formidlet mye fra dem.

Befolkningen i Albania består også av en stor andel muslimer, og nå feires Ramadan.

Etter noen dager i Preveza, var det tid for å si farvel til Hellas, for denne gang. Det vil nok ta litt tid før vi ankommer Norge, her skal det kjøres noen mil med Astri.

Etappene oppover vil nok bli litt lengre i mil, lengre dager og lysere kvelder gjør det mye enklere, i ukjent lende. Vi har sett oss ut noen steder vi ønsker å komme innom på veien opp … vi er jo allerede på den første plassen.

På veien ned hadde vi mange overnattinger, der vi kun var om natten og dro videre neste dag. Nå ser vi for oss at vi blir minst to netter når vi stopper for å sove,

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå begynner vi å se for oss hvilke land og veier vi skal velge, uten at vi akkurat spikrer dette fast. Vi har slingret hit og dit på kartet… med noen ønsker, som ikke er så enkle å kombinere … dit får vi dra en annen gang….

En grovskisse av turen opp nå er etter Albania i rask rekkefølge; Montenegro, Bosnia-Hercegovinia, Kroatia, Slovenia, Østerrike, Tsjekkia, Polen og Sverige.

Behovet for å ta ut noe Euro i cash var stort, Albania er et cash land… men lite Euro i minibankene der. Det ble en stopp i Igoumenitsa, ikke så langt unna grensen. Her fikk vi ordnet cash, og ikke minst vårt siste måltid i Hellas for denne gangen.

Albania er ganske likt Hellas, og de driver mye med det samme som oliven og slikt. Landet er fremdeles et cash land, men bankkort går noen steder, som supermarkeder og bensinstasjoner.

De tar Euro de fleste steder men kursen er skrall. Valutaen heter Lek og 1 Lek er omtrent 10 øre.  Du føler deg ganske rik etter en tur hos ATM, eller minibanken, når du står der med 75 000 Lek som er det meste man kan ta ut … omtrent 8500 kr.

Vi valgte denne kjøreruten bare på grunn av at vi ville ha denne båtturen. En spesiell båttur som kun tok noen få minutter. Vi strandet i Butrint, et virkelig historisk sted, med veldig mange ruiner som er veldig turistifisert.

Butrint er et av de viktigste arkeologiske stedene i Albania, står på UNESCO sin Verdensarvliste og er nasjonalpark. Bosetning her dateres helt tilbake til det 8. århundre før Kristus. Vil du vite mer om dette stedet og dens rike historikk slå Butrint inn på Wikipedia.

Det var en ting vi ikke tenkte på når vi kjørte inn i Albania, vi kjørte ut av EU. Vårt telefonabonnement er veldig bra og har fungert utmerket helt til nå, vi var plutselig uten nett og da blir man handikappet. Fra fri bruk av telefonnettet…. til begrenset MB…… ble en utfordring.

En misforståelse gjorde at vi måtte søke etter hotell, det er litt vrient når man ikke har nett. Vi fikk kjøpt noen flere MB av Telenor og fant oss et hotell. Vi føler oss veldig tilbake i tid, det første vi spør om på en restaurant er Wifi koden deres.

Det var Clean Monday eller som det heter på gresk, Καθαρά Δευτέρα, som er en helligdag og svært behagelig for oss å ratte av sted. Trafikken var minimal, men ved hver fiskebutikk og bakeri var det fullt kaos og biler i alle retninger.

Clean Monday er første dagen i fasten, og grunn til parkeringskaoset nevnt over, er at alle skal ha Lagana brød og skalldyr, bløtdyr og fiskerogn. Dette er en tradisjon som feires sammen med familie og venner, enten hjemme eller i parker. Mange går også ut og spiser og alle restauranter har en helt spesiell meny denne dagen .

Rio-Antirrio broen, eller Charilaos Trikoupis som den offisielt heter, er en av verdens lengste skråkabel broer. Broen er 2380 meter lang og 28 meter bred, flere kjørefiler i hver retning og gangvei. Broen ble åpnet 12. august 2004, dagen før olympiaden i Athen, og den olympiske flammen var en av de første over her.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Alt i Hellas kalles opp etter noen, og her er det Charilos Trikioupis som er blitt æret. Gresk politiker som faktisk har vært statsminister hele syv ganger, og som i dag regnes som grunnleggeren av det moderne Hellas.

For oss var det artig å kjøre over denne fascinerende broen hvor vi sendte direkte på Kretahavorsen. Prisen for å kjøre over denne broen er vel mer skremmende, 15,90 Euro kostet morroa!!!

. Det går fremdeles ferger over sundet, den er betydelig billigere og brukes av lokale og andre prisbevisste reisende. Men…. nå har vi prøvd den.

En stund etter at vi har kommet oss over broen, treffer vi på Aitoliko, på gresk Αιτωλικό, et artig sted vi bare måtte igjennom på turen nordover. Denne lille landsbyen ligger midt i vannet med en bro på hver side. Området er veldig spesielt, en av de største lagunene i hele Middelhavet.

Store deler er fredet, det skal være 170 ulike fuglearter her, mye fisk og det produseres også salt her i lagunen. Vi hadde tenkt å ta en lunsj inne i denne byen, men det så håpløst ut … vi var der samtidig med at alle skulle ha sin Clean Monday lunsj. Vi fikk klare oss med noen fotos, og vi fikk se mange drager i luften … denne dagens store aktivitet.

Ferden videre gikk gjennom mye blandet landskap, våtmarksområder, bondeland med dyr, opp og ned fjell og flere landsbyer i ulike størrelser. Dette var et veldig fint og vakkert landskap, fjernt fra motorveier.

Dette området vi har kjørt igjennom opp langs vestkysten her i Hellas og opp til Albania, har fått unormale store nedbørsmengder denne vinteren. Flere steder har det rast stein og jord ut i veien, og veier har blitt ødelagt. Når vi kjørte her var nok regnværet over for denne gang, og veiene var rimelig tørre.

Verre var det med åkrene, her var det mye som stod under vann. Det var blitt store vann noen steder og flere av elvene var virkelig store. Det skremte oss litt fra å prøve oss på de minste veiene.

Mye vann gagner jo også, vakre blomster som strålte om kapp langs veiene.

Vi nærmer oss Preveza, fremdeles på lokalveier og tanken var å unngå motorveier. Etter å ha krysset motorveien noen ganger, både over og under, havnet vi ute på et jorde på en steinete bondevei. Med alt regnet som hadde skamfert rundt i regionen her, tok vi ingen sjanser, snudde og kjørte tilbake og tok motorveien det siste stykket.

Det ble ett par dager i luksusleiligheten vi hadde bestilt her i Preveza. Så voldsomt luksuriøs var den vel ikke, men det var pyntet med mye fjas, som stod i veien over alt. Leiligheten hadde blitt mye mer luksuriøs hvis aircodition hadde virket som den skulle.

Linda var fremdeles ikke ferdig med å hoste og holdt sengen ganske mye. Det ble noen kortere turer ut for å spise, ta en liten pinne og få mest mulig hvile på kartleseren.

Oppholdet vårt i Korint var kjølig, lav temperatur og mye vind. Hotellet vi bodde på hadde også sett sine beste dager, for en del år siden, men det var billig og greit nok, for et kort opphold. Sentral beliggenhet og gratis parkering scorer høyt når vi velger overnatting.

Når vi skal se oss rundt er Astri helt perfekt til slik bruk. I områdene rundt Korint og på resten av denne halvøya, er det mye historie, som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid. Her er det gamle steinhauger, hvor enn du snur deg, og vi har besøkt noen få.

Rett utenfor Korint by ligger Akropolis Apollon hvor tempelet, eller restene til Apollo, står med Akrokorint ruvende i bakgrunn. I  dag er det kun 7 av 38 søyler igjen på tempelet. Hele området er enormt og verdt å besøke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Området er fint, litt knotete å finne frem med bil, da det er boligområder i forkant. Det koster selvfølgelig noe hvis du vil inn og se … vi så fra utsiden. Hele greia er veldig turistifisert, med kafeer og suovenirbutikker i fleng.

Vi har jo allerede skrevet om Korintkanalen, nå har vi besøkt hele kanalen og passert på tvers mange ganger. Funnet ut at det er lik bro på begge sider, der båtene går over broen. De restene som er igjen etter dragveien for båter, har også fått med oss.

Det er ganske vakkert ved innløpet av kanalen og det er litt rart å kunne se rett igjennom landskapet. Skal tro hvor mye blodslit som er lagt ned her, både med å bygge kanalen for omtrent 150 år siden … og ikke minst, slepe skipene over….. før kanalen ble bygget.

Apostelen Paulus oppholdt seg ett par år i Korint, fra omtrent år 50 etter Kristus. Det er to brev i Det Nye Testamentet som heter Korinterbrevene, de er skrevet til menigheten i Korint. Brevene inneholder problemstillinger en tidlig kristen menighet kunne møte i en gresk-romersk omverden.

Pauls var opptatt av at menigheten i Korint drev med grov umoral og refset dem for deres oppførsel. Det er trolig skrevet fire brev fra Paulus, men disse er nok blitt redigert sammen til to brev i Det Nye Testamentet.

Dagene i Korint ble litt slitsomme med vær og vind, så Astri var vår foretrukne oppholdssted. Men vi måtte jo ha litt mat og drikke også. Med karneval i byen var det litt utfordrende å finne steder vi likte oss, men noen ledige stoler fant vi.

Tilfeldig så ramlet vi ned på et ledig bord på Zero one, en bar med vindskjerming og varmelamper, hyggelige ansatte fulle av service og godt drikke … maten der fristet ikke.

Vi endte opp med å spise ganske nære hotellet, litt sent på enkle restauranter. Begge kvelder fikk vi veldig god mat, først pizza på L’Artigiano og burger på St Angus Burger. Begge steder typiske for take away mat, men det var skikkelig godt.