Å bo i byen er noe vi elsker, men det er et aber nå … alt for varmt for oss. Vi er blitt skikkelig minnet på en av grunnen til hvorfor vi har dratt tilbake til Norge. Vi liker oss her i Chania…. men, foretrekker noe lavere temperaturer enn opp mot 40 grader.

I denne varmen holder vi oss i hus til solen er gått ned, før vi rusler ut i verden og treffer på gamle kjente. Avviket er når noe skal handles inn, da må Halvorsen svette seg gjennom turer….. med handletrallen….. mens dronning Linda sitter i skyggen på verandaen.

Halvorsen måtte en runde i vårt gamle nabolag for å få kjøpt inn ting vi vil ha med hjem, spesielt innom vårt faste apotek. En tre kilometer lang runde der Halvorsen fikk hilst på gamle venner og bestilt litt bord på restaurant for kvelden. Alle han møtte ble skikkelig glade for gjensynet, unntatt hos bilvasken vår. Her satt det nå to vietnameser eller noe sånt og hang på telefon … og Halvorsen var helt fjern for dem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Minimarkedet hvor vi var fast kunder, kunne fortelle at disse her hadde tatt over, men de holdt samme priser. Da ble det helt forståelig at ingen stod i kø for å få vasket doningen sin. Her fikk vi Picasso`n tilbake som den var ny fra fabrikken, men det var kanskje dobbel pris av andre bilvasker. Så når disse skapningene kun opprettholder samme pris….. er det selvfølgelig klart de får rolige dager.

Halvorsen var også nede på stranden i Nea Chora og fikk justert væskebalansen hos Blue Pearl. Dette er våre venners nye restaurant her nede. Tidligere drev dem Me Nou & Krasi, før de i fjor startet Blue Pearl, på andre siden av gaten.

Vi må selvfølgelig spise fiskemat en gang på Kaiki mens vi er her, det er en opplevelse i gode smaker. Nå hadde vi heldigvis med oss en venn som likte tentakler, eller blekksprut, så Halvorsen fikk noen å dele en slik rett med.

Skal noen hit er det viktig å bestille bord, hvis dere ikke er sammen med oss da. Halvorsen var der i to tiden for å reservere plass, alt var fullbooket … med for dere sa de, har vi alltid et bord.

Det har også blitt en tur på Woodstock restaurant for å treffe norske venner som holder til i området. Et hyggelig sted med gode drinker og god pizza, eller riktigere, pinsa.

Og vi kommer jo aldri utenom Kokido, våre venner som holder åpent til morgenkvisten og det grilles på fortauet. Her er maten enkel og god med upåklagelig stemning, og her samles dem som har slitt på en eller annen restaurant hele kvelden, for en matbit og roer ned, før det er på tide å gå inn for ladning til neste dag.

Så er halve turen våres over på et all inclusive hotell i Agia Marina, uten at vi har brukt noe særlig av hotellets fasiliteter. Vi hadde frokost med i prisen, men det er for tidlig for oss i ferien. Nå gleder vi oss til en uke “hjemme” i Nea Chora.

Selve hotellet var jo ganske fint der det ligger, på begge sider av veien, med to store pooler på oppsiden av veien. Vi har jo passert her mange ganger… men, aldri forstått at hotellet er på begge sider av veien.

Det som vi reagerte på her var vanningen av gressplenene, som foregikk hele natten. Siden det hver sommer er problemer med nok vann, virket dette litt ufint mot lokalbefolkningen, som sitter igjen med restriksjoner på vannbruk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi fikk besøkt noen av våre venner, men det er begrenset hva vi rekker på en uke og det dukker stadig opp uforutsette nye besøk og restauranter. Varmen gjorde også sitt til at vi brukte mye tid i skyggen, på verandaen, til rommet vårt.

Det var så varmt at det var et ork å gå gatelangs, så det meste som ble besøkt, lå nære hotellet, maks fem minutters gange. Våre venner på Notos Restaurant rakk vi å besøke et par ganger, skulle gjerne vært innom igjen … men, tiden strekker nok ikke til.

Stedene nærmest oss serverte mye gresk grillmat, noe som passer bra i varmen, med litt kaldt drikke. På den aller nærmeste, Elena Snack Bar, traff vi noen likesinnede norske … og da blir jo stemningen bra. Driveren her, Kostas, hadde bursdag og bød alle på stifado en kveld … og da gikk igjen noen planer i grus for oss.

Vi måtte selvfølgelig besøke Tina på Palatum Steak House og teste hennes nye meny. Det ble en god matopplevelse og når vi i tillegg kom i kontakt med en hyggelig norsk gjeng, ble dette en fin kveld. Tina har solgt Me Gusta og har ikke noe med driften der å gjøre lenger.

Våre gode venn Nicola i Platanias på Utopia Bar har vi selvfølgelig avlagt et besøk. Vi har bestandig mye å snakke om og med barens kalde drikke blir det alltid god stemning. Den kvelden ble en helaften i Platanias, med middag på torget.

Å komme tilbake til Kreta på sommeren finner man fort ut hva lyden av Kreta er. Den intense lyden av drøssevis av sikader over alt…..blir til tider litt i overkant. Vi fikk besøk av en på verandaen, som holdt et vakent leven og etter en stund måtte bare Halvorsen sende den av sted. Da ble den litt sur og angrep litt tilbake, men selv om de er store så er de helt ufarlig.

Lite visste vi når vi dro fra Porsgrunn og bursdagsfeiring at vi noen dager senere skulle sitte på Kreta … men ting skjer fort med oss.

Men det var seg slik at vi skulle til byen og treffe en kamerat som skulle spille på en restaurant i sentrum av Sandefjord. Vi hadde vel ikke helt landet ennå, før vi slang oss på bussen til byen. Bussen stopper rett ved den greske restauranten og vi rakk en kjapp tur innom, før den stengte, for en ouzo.

Den gamle greker`n fra Rethymno kunne fortelle oss at det nå var styggbillige flybilletter fra Torp. Linda tok et kjapt søk og fikk dette bekreftet, under 2000 kroner for oss begge tur/retur. Dette måtte vi bare benytte oss av, Linda trenger sol og varme på kroppen hennes….. som ikke helt spiller på lag til enhver tid…..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å finne overnatting var litt mer problematisk en flybilletten. Lørdagen som vi skulle ankomme Kreta var 15. august, som er Mariadagen, en av de viktigste helligdagene på Kreta, hvor veldig mange grekere bor på hotell, gjerne nær familien for å feire sammen. Men det løste seg det også, en uke i Agia Marina og en uke i Nea Chora i leiligheten til en god venn.

Vi bor på Giannoulis – Santa Marina Beach Hotel i Agia Marina, et gedigent svært all inclusive hotell fullt av polakker. Vi hadde veldig flaks, rommet vi har hadde blitt kansellert omtrent samtidig som vi satt og søkte rundt på nett etter hotell … og vi betaler bare en tredjedel av vanlig pris og har selvfølgelig ikke all inclusive.

Siden vi ikke kunne sjekke inn før klokken 15 gikk turen fra flyplassen direkte til Therino, hvor det ble en kald øl umiddelbart. Vi trengte å kjøle oss litt ned, var tross alt kledd etter norske forhold. Denne uken blir det å traktere venner i dette området…. før vi neste uke skal hilse på folk i byen.

Det blir litt lange dager for oss…..der vi ofte passer på at restaurantene får stengt ordentlig ned på kvelden, og vi kan rusle til hotellet og kose oss på verandaen. Nå er vi tilbake til svunnene tider…. der vi soset rundt som turister…..

Halvorsen takker igjen for all oppmerksomhet han har blitt vist, og han har forhåpentligvis reagert på dem alle. Skulle det være noen han har misset, så har de bare gått under radaren, mange steder å ha kontroll på.

Dagen startet hjemme i residensen vår med en kraftig frokost før vi startet vår ferd mot Porsgrunn, der det skulle feires sammen med en kamerat og arbeidskollega av Halvorsen.

Siden denne feiringen ikke var alkoholfri og av erfaring…… nok ville vare til ut på morgenkvisten….. måtte det bli buss og tog, som fremkomstmiddel.

Etter en noe støyende togtur med lekende unger og skrikende tenåringsjenter, var vi fremme i Porsgrunn. Vi spaserte fra stasjonen og ned til Baci, en venn fra Kreta, som driver creperie her i byen.

Bestandig hyggelig å treffe Baci, den første personen vi ble kjent med på Kreta og mange av dere har sikkert truffet ham på Therino.

Vel fremme hos kamerat Åge ble det kjapt en liten en, i solen på verandaen, med fantastisk utsikt mot Vessia, der Halvorsen har tråkket sine barnesko og alt annet som fører med i en ellers noe ukontrollert oppvekst.

Halvorsen fikk servert en herlig biff som mat på fødselsdagen sin, og etterpå ble det god prat og artige historier, til ut på morgenkvisten … og litt konjakk gikk også med.

Det gikk litt ut på dagen før vi fikk startet på hjemveien, og det ble en rusletur langs ælva, før vi siktet oss inn på jernbanestasjonen. Nå er det opparbeidet en vakker gangvei der, som kommunen nok er litt stolt av. Vi tok oss god tid og fikk flotte fotos på veien.

Turen med toget tilbake til Sandefjord var betydelig roligere en turen bort, og hele togreisen tar kun 25 minutter. Vel hjemme igjen i byen vår, så begynte sulten å trenge seg på og det ble en stopp på Banken for lunsj. Her fikk vi selskap av en liten hund som vi kalte for Mari, siden den hadde samme hårsveis, som Mari Maurstad.

Nå hadde vi vært på tur i over et døgn og begynte å få litt dårlig samvittighet for leieboeren vår, som vi hadde forlatt med mat og vann på terrassen. Så vi stablet oss inn på bussen og lurte på om leieboeren var veldig fornærmet på oss.