
Nå er “vi” stort sett ferdig med hagen for i sommer, men flere prosjekt står på vent … sånn som leveggene som er ganske dårlig forfatning og bør byttes ut, men det får bero en stund.

Vi var egentlig ferdig på mandag, med planting i det nye bedet, men endte opp med en stor krukke uten noe oppi. Da så vi oss tvunget til å kjøre innom Plantasjen på tilbakeveien fra Larvik, for å få fylt den opp igjen…. med en vakker staude…. som skal komme i bakken neste år. Vi har litt langtidsplanlegging, noe skal bort og nytt skal fylles på.


Det er litt herlig å våkne på morgenen og slippe å ha ha noen oppgaver hengende over hodet, særlig for Halvorsen da…. Nå gjenstår bare å få “skogen” vår i hus…..men, den må tørke litt først. Nå skal de ikke stikkes under en stol at det ikke er noe å ta tak i …uansett, det er innendørs og ikke aktuelt mens været er bra.

Nå har vi også fått preparert oss for utenlandsturer igjen, nye ID kort for begge og et nytt pass på Halvorsen. Tidlig opp en morgen til politiet på Torp flyplass, der det utstedes nye dokumenter … 10 minutter og langt over 2000 kr fattigere……og om en tre ukers tid har vi de i hende. Vi har ingen utenlandstur på tapetet ennå, men nå er vi preparert.
Det har jo blitt en og annen kort tur med Astri når Linda blir alt for rastløs, som på mandagen, da vi dro til Larvik, for å spise is. På torvet i Larvik selges det nemlig håndlaget is fra en liten lokal iskremfabrikk, med kun to utsalgssteder, Larvik og Stavern. Isen var knall god og det varieres i smaker fra dag til dag.
Linda ble litt rastløs på onsdagen da vi hadde vært oppe i otta for å nå politiet på Torp, og hun hadde lyst på en tur med Astri. Linda ville til Eidsfoss, en snau times kjøring fra oss innover i Vestfold, for å drikke kaffe på Eidsfoss Gamle Kro.

Eidsfoss er et veldig gammelt industristed og jernverket der ble grunnlagt i 1697 og lagt ned i 1884. Jernstøperiet på Eidsfoss var i drift frem til 1961, og noen har kanskje hatt en støpejernsovn herifra i hus. i 1901 åpnet jernbanelinjen fra Tønsberg til Eidsfoss, hvor frakt av støpejernsovner var vesentlig … jernbanelinjen ble lagt ned i 1938.

Astri cruiset i bedagelig tempo i retning Eidsfoss, men i Andebu måtte vi bare ta en aldri å liten stans for å sjekke vinmonopolet. Der hadde vi ikke vært innom noen gang og nå var det på tide med en aldri så liten sjekk. Polet var lite… likevel et godt nok utvalg for de fleste … men ouzo hadde de ikke.

Vel fremme ved Eidsfoss Gamle Kro fant vi fort ut at hva vi hadde tenkt … ikke stemte. Vi trodde at det skulle være greit å parkere og god plass ved utebordene … nei, helt fullt….. så det får bli en annen gang.
Ferden gikk videre mot Kongsberg og muligens en stopp for kaffe der. Kan ikke minnes sist vi var i Kongsberg eller kjørte igjennom, men det er lenge siden.
Byen er fin med mange cafeer og restauranter, flotte steinbelagte gater og ingen steder å parkere som vi så. Klokka begynte å bli såpass på dagen…. at med vår fart….. ble det riktig å styre mot Sandefjord igjen.
Dette var en perfekt dag for biltur, overskyet og behagelig temperatur og det var over 27 grader på Kongsberg. Nå gikk ferden i retning av Hvittingfoss, der det ligger et perfekt sted for en kaffekopp, omtrent midt i en rundkjøring…… Google Maps blir flittig brukt når vi cruiser rundt til en og annen avstikker, til steder vi ikke visste fantes.

Vi fattet interesse for et skilt til Passebekk og fant ut at her kom vi frem til Hvittingfoss. Vi elsker å kjøre på ukjente veier og siden vi har god tid, så blir slikt veldig koselig … og oftest lite trafikk.
Nå var det ikke så mye å oppdage her der vi kjørte over jorder og gjennom skog, mest gårder og litt bebyggelse … det var fint der og nok av muligheter for å slå lens.




Det ble kaffe og soft is på Furuly Spiseri i Hvittingfoss…. på et bord ute, med selskap av noen små maur, som tydeligvis også var sultne.
Vestfold har mange veier vi ennå ikke har prøvd, og gjør vårt beste, hver gang vi er av sted med Astri, i å kjøre nye veier. Det skal sies at det er mange vakre steder i innlandet i Vestfold og ikke minst oppe i “fjellene”.



















































