Vi legger ofte ut bilder av maten vi lager, og den smaker godt…. men er ofte litt lite fotogen. Om den ikke ser så flott ut, så er den perfekt for kroppen, med de rette ingrediensene … og det er jo det viktigste. Vi lager alt fra bunnen av og spiser mest hjemme i heimen, da har vi kontroll på hva som kommer på tallerkenen.

Plukkfisk er jo en veldig god rett, av rester, etter en kokefisk middag. Hos oss gjør vi det litt annerledes, her brukes ikke poteter eller pasta og det lages heller ikke hvit saus, ønsker å unngå stivelse og mel, som blir sukker i kroppen.

Det blir heller ikke rester nok av en fiskemiddag for to til å lage plukkfisk, så vi må koke fisk til denne retten.

Dette er for oss et samarbeidsprosjekt. Halvorsen tar seg av fisken og det som skal stekes og Linda ordner med grønnsakene vi bruker, og ingen fast oppskrift å følge.

Halvorsen sin del av jobben kan ferdigstilles i god tid før det skal spises og når Linda sitt bidrag er klar, må det på rett på bordet … vi vil jo spise varm mat.

Dette er enkelt og veldig godt, tar litt tid siden baconet stekes sakte på lav varme, men maten kan lages i to etapper. Det blir veldig ryddig når første delen er ferdig og bare venter på at grønnsakene skal gjøres ferdige. Vi bruker å blande inn mye malt muskat, deretter salt og pepper, samt fersk dill helt til slutt. Og skulle det bli noe igjen, blir det en fantastisk god frokost/lunsj neste dag.

Vi har egentlig et lettstelt uteområde, men etter mange år med null innsats…..så har det vært en del å ta tak i. Heldig for oss var at det for en ti års tid siden ble lagt nytt vannrør gjennom hagen vår, og vi stoppet jobben med å få plenen tilbake … vi ville heller ha en stor platting og med litt blomsterbed.

Men, etter årene i utlendighet var det jo nesten en plen på hellene også og et fullt villnis i blomsterbedene. Halvorsen gjøv løs på hellene og fikk spylt de frem i dagen igjen.

Deretter var det å grave opp blomsterbedene og ta våre på det som lignet på levende roserøtter … vi hadde en del roser før vi dro til Kreta, og fra 16 diffuse røtter er det nå 6 stykker, som igjen har startet et nytt liv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter vår 14dagers spontan tur til Kreta hadde ugresset fått boltre seg vilt i blomsterbedene og trengte en real opprenskning. Halvorsen hadde bestemt seg for å trå til, men natten før viste det seg at han hadde fått uventet hjelp. En grevling hadde vært innom og endevendt noe voldsomt …  Halvorsen fikk heldigvis alt på plass igjen.

Vi spurte om råd for å holde grevling unna blomstene, og fikk noen gode tips. Alle tips gikk på sterk og ekkel lukt som salmiakk på ulike måter. Halvorsen hadde allerede gjort litt forsvar, bokser med eddiksyre i hver ende av bedet … og heldigvis har vi ikke sett noe mer til vår uønskete nabo etter det.

Vi har ikke vært veldig plaget med grevling, selv om det lusker mange av dem rundt i nabolaget her…. Derimot er det rikt fugleliv. Ravnen hekker rett bak oss og  er å se nesten daglig, og på våren kan vi sitte og høre nattergalens vakre sang. Et skjærepar som gjør sitt for å terrorisere mest mulig og en hel del andre mindre skapninger, som elsker å hakke rundt i blomsterbedene.

Den det er mest av her er rødstrupe, en vakker liten tass med rød smekke. For en del år siden hadde vi en pjusket liten rødstrupe med bare en fot i hagen. Den lille pjusken så på oss som sine nærmeste, spiste av hånden til Halvorsen og fulgte Linda rundt hagen hva enn hun gjorde … satt der på sitt ene ben og fulgte med, og litt prat da.

Så dro vi en uke til Kreta, og etter det så vi ikke noe mer til pjusken … men, vi savnet den lille skapningen, som møtte opp så fort døren ble åpnet.

Det er ikke helt over med sørgelige rødstrupe historier. Halvorsen satt i stuen en morgen, bare for noen dager siden, med verandadøren åpen. Plutselig stod det en stolt katt inne i stuen, med en rødstrupe i munn…….

Fuglen var død og vet ikke om hun har greid å fange den, i så fall er vi litt imponerte. Halvorsen fikk katten med fuglen i munn ut igjen til store protester, den skulle hun ha inne.

Som hos alle andre er det jo masse småkryp i alle varianter her også. Her en morgen satt Halvorsen som han pleier på morgenen og leste aviser på nett. Så ble han oppmerksom på en ganske stor edderkopp som jobbet noe voldsomt med å spinne et ganske stort nett, i solen, ute på plattingen. En vakker korsedderkopp i full sving med å lage et spindelvev, og etter en halv time var jobben gjort.

Så er vi hjemme igjen etter fjorten dager på et veldig varmt Kreta. Da vi landet sa vi til hverandre, jøss denne temperaturen er jo helt perfekt … det steg med ti varme neste dag, og ble sånn i de neste fjorten dagene. Dette ble en sterk påminnelse om hvor tungt det egentlig var å bo på Kreta om sommeren, med støv og sand, der vi måtte gjøre alt rent selv…. i tillegg husvask og matlaging.

Det var faktisk herlig å komme hjem til 17 grader og litt regn. Rosene våre var litt slukøret, ugresset hadde hatt fritt spillerom og forsøkt å ta over. Et lite stunt fra Halvorsen og alt var tilbake til standarden igjen.

Disse fjorten dagene på Kreta har stort sett gått med til å besøke gamle venner og vi rakk ikke alle, det meste skjedde på kveldstid, etter at solen hadde tatt kvelden. Halvorsen hadde noen runder ute på dagen for å hente forsyninger og hilse på gamle kjente rundt i butikkene i nærområdet … og få seg sin daglige freddo espresso.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De siste to kveldene var satt av til dem vi har hatt mest kontakt med inne i byen. Eleni og Vaggelis har Notos Restaurant, akkurat på skille mellom Agia Marina og Kato Stalos, men de bor mye nærmere byen og vi har truffet hverandre ofte. Selvfølgelig måtte vi en tur ut og ta farvel før vi satte nesen mot hjemlandet igjen.

Torsdag kveld ble det taxi til Notos og Eleni sin hjemmelagde pastitsio, som ikke står på menyen. Måltidet var herlig med avokadosalat og stekt ost til forrett. Maten vi blir servet av Eleni er helt gresk og veldig god, og vi har før servert tilbake norsk tradisjonsmat, som de har vært veldig fornøyd med … selv om de på forhånd tvilte litt på det norske kjøkkenet.

Gode og mette spaserte vi bort til Faros i Kato Stalos for å hilse på der også før vi var på flyet hjem. Vi har bodd på hotellet her og har noen timer i baren sammen med Giorgos, Stefanos og Maria … alltid hyggelig her og topp stemning.

Siste kvelden ble det middag hos Nekteria og Takis på Blue Pearl i Nea Chora, som til i fjor drev Me Nou & Krasi. Her har vi våre favoritter…. som vi selvfølgelig måtte ha denne gangen. Det var et bevisst valg å spise her siste kvelden, siden det bare var noen hundre meter opp til leiligheten til Lene.

Å fly fra Chania såpass tidlig på dagen som i tolv tiden er perfekt, og direkte til Sandefjord er enda bedre … og vi landet i tre tiden. Vel hjemme ble ouzo byttet ut med akevitt og Peppe`s leverte pizza på døra. Dette ble siste dagen med utskeielser…. før vi igjen strammet opp kostholdet og var tilbake på mat som er mye bedre for helsa vår, der alt lages fra bunn av.

Vi kommer jo hjem til tomt hus der ingen venter på oss bortsett fra en … nabopusen. Hun har nok vært på døren noen ganger og lurt fælt på hvor vi er. Halvorsen satt nede i stuen på morgenen og så hun spasere forbi borte i blomsterbedet. Han snakket til henne og hun strålte opp og kom springende med halen til værs og mjauet lykkelig … det ble noen godbiter og masse kos.