Hjemkomst

Et siste glimt av Chania for denne gang.

Så er vi hjemme igjen etter fjorten dager på et veldig varmt Kreta. Da vi landet sa vi til hverandre, jøss denne temperaturen er jo helt perfekt … det steg med ti varme neste dag, og ble sånn i de neste fjorten dagene. Dette ble en sterk påminnelse om hvor tungt det egentlig var å bo på Kreta om sommeren, med støv og sand, der vi måtte gjøre alt rent selv…. i tillegg husvask og matlaging.

Vi ble kjørt trygt til flyplassen av Irini.
Klare til å komme oss i lufta.

Det var faktisk herlig å komme hjem til 17 grader og litt regn. Rosene våre var litt slukøret, ugresset hadde hatt fritt spillerom og forsøkt å ta over. Et lite stunt fra Halvorsen og alt var tilbake til standarden igjen.

Denne vakre rosen har overlevd flere år uten omsorg.
“Vi” har luket og ryddet opp etter grevlingen. Fikk flere gode tips på hva som kan brukes for å holde grevlingen unna, hadde allerede satt ut litt eddiksyre, som også ser ut til å fungere.

Disse fjorten dagene på Kreta har stort sett gått med til å besøke gamle venner og vi rakk ikke alle, det meste skjedde på kveldstid, etter at solen hadde tatt kvelden. Halvorsen hadde noen runder ute på dagen for å hente forsyninger og hilse på gamle kjente rundt i butikkene i nærområdet … og få seg sin daglige freddo espresso.

Akkurat lettet fra Chania og den sementkonstruksjon nede på bakken er ikke gamle ruiner….. men en ny velodrom for sykling.
Souda Bay med et digert cruiseskip.

De siste to kveldene var satt av til dem vi har hatt mest kontakt med inne i byen. Eleni og Vaggelis har Notos Restaurant, akkurat på skille mellom Agia Marina og Kato Stalos, men de bor mye nærmere byen og vi har truffet hverandre ofte. Selvfølgelig måtte vi en tur ut og ta farvel før vi satte nesen mot hjemlandet igjen.

Halvorsen nyter en raki hos Notos.

Torsdag kveld ble det taxi til Notos og Eleni sin hjemmelagde pastitsio, som ikke står på menyen. Måltidet var herlig med avokadosalat og stekt ost til forrett. Maten vi blir servet av Eleni er helt gresk og veldig god, og vi har før servert tilbake norsk tradisjonsmat, som de har vært veldig fornøyd med … selv om de på forhånd tvilte litt på det norske kjøkkenet.

Herlig salat og stekt ost …
… og pastitsio fra Eleni … pastitsio er gresk formen for lasagna og absolutt best nylaget.

Gode og mette spaserte vi bort til Faros i Kato Stalos for å hilse på der også før vi var på flyet hjem. Vi har bodd på hotellet her og har noen timer i baren sammen med Giorgos, Stefanos og Maria … alltid hyggelig her og topp stemning.

Gammelt bilde fra da Halvorsen feiret bursdag på Faros i 2019.

Siste kvelden ble det middag hos Nekteria og Takis på Blue Pearl i Nea Chora, som til i fjor drev Me Nou & Krasi. Her har vi våre favoritter…. som vi selvfølgelig måtte ha denne gangen. Det var et bevisst valg å spise her siste kvelden, siden det bare var noen hundre meter opp til leiligheten til Lene.

Spicy chicken på Linda og grillet fisk på Halvorsen, moussakaen tilhører Irene som også var med denne kvelden og alt smakte herlig.

Å fly fra Chania såpass tidlig på dagen som i tolv tiden er perfekt, og direkte til Sandefjord er enda bedre … og vi landet i tre tiden. Vel hjemme ble ouzo byttet ut med akevitt og Peppe`s leverte pizza på døra. Dette ble siste dagen med utskeielser…. før vi igjen strammet opp kostholdet og var tilbake på mat som er mye bedre for helsa vår, der alt lages fra bunn av.

Halvorsen med en norsk favoritt.
Kjekt med snille gutter som levere mat når alt som er i kjøleskapet er modent for søpla.

Vi kommer jo hjem til tomt hus der ingen venter på oss bortsett fra en … nabopusen. Hun har nok vært på døren noen ganger og lurt fælt på hvor vi er. Halvorsen satt nede i stuen på morgenen og så hun spasere forbi borte i blomsterbedet. Han snakket til henne og hun strålte opp og kom springende med halen til værs og mjauet lykkelig … det ble noen godbiter og masse kos.

Nabopusen syntes det var helt fortreffelig at vi var hjemme igjen …
… og sov seg rundet hele sofaen …
… og litt vask i lekekroken sin.