Vi meldte i siste blogg at en stor og viktig dag var på gang for oss. Mange har sikkert allerede fått det med seg, men vi hadde bryllupsdag på fredagen. Vi har nå vært gift i 16 år … med alt hva det har medført av ulike seanser. Som folk flest har vi jo hatt våre konflikter opp gjennom årene, men er man glad i hverandre så går slikt over. Det var en ting vi undret oss veldig på, har 16 års bryllupsdag noe navn. Vi googlet det opp og ble litt overrasket … den hadde faktisk et navn. Månebryllyp og voksbryllup var det vi fant ut. Uansett så ville vi feire oss selv, månen så vi ikke og voks, hva i all verden menes med det. Etter å ha lest litt fant vi ut at det visstnok skulle være veldig romantisk og lage vokslys, altså stearinlys, i sammen og fyre på disse. Der gikk grensen for John Erik, han er romantisk….. men ikke så romantisk. Helt uaktuelt å tilbringe bryllupsdagen med å lage stearinlys.

Vår bryllupsdag rant opp i et flott vær, flere timer ble tilbrakt på verandaen før John Erik måtte ut og handle. Men Linda trengte prosecco og sminkeservietter. Da var det bare for John Erik og rusle ut for å skaffe dette. Vi har jo alt innenfor veldig kort gåavstand … og vi har også en veldig bra blomsterbutikk. John Erik la turen innom den og kjøpte en bukett roser for å overraske Linda.

Bryllupsdagen hadde vi tenkt å feire med en middag i Nea Chora. Vi er jo ikke de som liker å bestille bord på forhånd og ha et klokkeslett å forholde oss til. Vi tar det heller som det kommer, det løser seg stort sett. Det ble en rusletur ned til promenaden etter at solen hadde gått ned med kurs for Woodstock. Her får du de beste drinkene, men det kreves litt tålmodighet, her går det tregt. Men omsider fikk vi våre fortreffelige drinker, nøt disse mens vi diskuterte hvilken av alle restaurantene her vi ville gå til, det skulle være sjømat.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Valget falt på 9beaufort, en restaurant som det var en stund siden vi hadde spist hos. Vi har vært veldig fornøyd der tidligere og regnet med at slik ville det nok også være der denne gangen også. Det stemte, vi ble tatt hyggelig i mot og fikk båret et bord helt ut på bryggekanten hvor vi kunne nyte vår romantiske middag i fred og ro … næra havet som Ulf Lundell ville sagt. Vi slo til med en enda en flaske prosecco, et par forretter og en svær hummer til middag … dagen skulle jo markeres. Etter middagen ble det jo som det pleier, dessert og raki, og rakien her var faktisk veldig god.

Det er jo også verdt å nevne at vi pratet jo en del med dem som drev dette stedet. Vi har jo passert her noen ganger i sommer og hilst på dem. Nå hadde en av dem lagt an mye skjegg og bart, og vi lurte jo på hva som var grunnen til det. Jo, han spilte i en film som ble tatt opp i distriktet han kom fra, og filmen var basert på virkeligheten….. for en god stund tilbake. Vi var jo nysgjerrige på historien og fikk den. Dette dreide seg om en nabofeide om en geit … og som igjen utartet seg voldsomt, som jo var helt alminnelig før i tiden. Men dette holdt jo på en stund og 62 mennesker ble drept, det roet seg ikke ned før det ble et giftemål mellom klanene. Denne filmen håper vi at vi de dag får se.

Dette bildet er fra vårt bryllup for Tsjekkiske myndigheter i en liten by som heter Kadan. Vårt bryllup her ble en også spesiell opplevelse og et minne for livet.