Det har vært litt stille fra oss i det siste, hatt en liten bloggferie, etter vår lange ferd mot sørligere strøk, i vinter. Nå ser vi frem mot en sommer stort sett i Norge, men det blir sikkert en og annen utflukt…. litt sånn på sparket….

Vi kommer nok til å bli litt rastløse, men akkurat nå har vi flere års etterslep, både ute og inne her hjemme, som vi nå gjør vårt beste for, at det igjen, skal se ut som det bor noen oppegående personer her.

Litt ute og lufter oss i Astri hender det jo av og til at vi tar oss tid til… og i pinsen ragget vi litt rundt i indre Vestfold. Da endte vi opp med litt Kreta følelse…..siden vi kjørte oss fast og måtte snu, som reelen vår fra turen viser.

Vi var oppe i de ikke alt for høye fjellene her i fylket, men måtte ty til en av “Fjellvettreglene” … ingen skam å snu!!!

På veien opp til Norge i våres besøkte vi en “norsk” stavkirke i Polen, og siden vi har en ganske nær oss her i Sandefjord, ønsket vi derfor å se på denne, Høyjord stavkirke. I et flott solskinn stablet vi oss inn i Astri og satte av sted i vårt eget tempo.

Vel fremme ved stavkirken kom vi selvfølgelig ikke på innsiden. Det meste vi besøker er jo ironisk nok stengt den dagen vi er der. Men, stavkirken var ganske fin å se til, og skal visstnok være veldig fin på innvendig også.

Stavkirken er bygd på 1100 tallet og er en enskipet midtmastkirke, en byggemåte som kun to andre av de gjenlevende stavkirkene er bygget på. Midtmastkirke betyr at det er en bærende stolpe midt i kirken, og i Høyjord er det 12 bærestolper, eller staver, med utskjæringer.

Høyjord stavkirke er restaurert mange ganger opp gjennom tidene. Første gang i 1689, da kirken var i ganske elendig forfatning. Siste restaurering av kirken var ferdig i 1953 og da ble mye av alt som var tilføyd opp mellom årene, skrellet bort og den ble mer autentisk, med det opprinnelige fra 1100 tallet.

Neste stopp på turen var også en kirke, Vassås kirke, som skal være fra 1200 tallet. Dagens kirke er bygget i 1733 og er en langkirke bygget i stein. Trolig har det fra begynnelsen, vært en stavkirke, på denne plassen. Det interessante med kirker for oss ateister, er at det er så mye godt dokumentert historie om dem, samt flotte bygg.

Nå gikk ferden videre mot noe som Halvorsen hadde snust opp og vi var veldig nysgjerrige på. Norsk Observatorium for Variabel Astronomi.

Et slikt navn tilsier jo at det bare må undersøkes, og selv etter masse søking på nett…som gav minimalt med resultater…..så måtte vi bare prøve å finne dette stedet.

Ferden videre gikk gjennom Hvittingfoss, et merkelig navn på en foss, langt inne i landet. Hvitting er en liten, meget god sjøfisk, som aldri har svømt opp Nummedalslågen.

Med litt forskning på nett viser det seg at navnet kommer fra norrønt Hvitingr og betyr hvitfossende, og som stemmer bra med hvordan elven oppfører seg her.

Ned langs Nummedalslågen ble det en stopp langs elvens bredder, rett nedenfor Brufoss. Et vakkert sted der elven renner i et fint stryk og trangen til å prøve fiskelykken slo til for fullt. Uten fiskekort og stang ble det bare med tanken. Derimot brukte Halvorsen anledningen til å slå lens i rennende vann.

Og der vi hadde stoppet Astri, hadde også kirkens venner vært innom med et budskap. Tydeligvis var ikke alle som fartet i området der enige, men slik er det jo alltid…..

Nå var det på tide å finne dette observatoriet inne i de dype skogene i Vestfold. Igjen en vei som vi ikke visste eksisterte, men den var i alle fall asfaltert, der den slynget seg innover i vakkert landskap, mot høylandet i fylket vårt.

Det tok ikke så lange tiden før Frøken Google ville ha oss av asfalten og inn på en grusvei. Etter litt rådslaging inne i Astri, ble beslutningen at vi kjører videre. Kort tid etterpå kom vi til en bom, som stod åpen…men, et stort skilt fortalt oss at denne kunne bli stengt uten varsel. Igjen litt i tenkeboksen, før ferden fortsatte.

Grusveien var av ganske god standard og det ble en fin tur inn i de dype skogene i Vestfold. Vi kom oss opp i en høyde av drøyt 300 meter, med bil, som slett ikke er verst i vårt relativt lavtliggende fylke.

Frøken Google annonserte at destinasjon nå er på høyre side, og vi så ingenting….. Det stod riktignok tre, fire biler der, som nok var en indikasjon på et eller annet.

Vi så kun en liten sti inn i skogen og ingen observasjonstårn. Da ble det vår konklusjon som gjelder, her ligger en gjeng entusiaster på ryggen, på en fjelltopp…. mens det glor på stjernene … langt fra alt lys som vil være en distraksjon.

Uten den helt store aha opplevelsen, kjørte vi videre, veien skulle komme ut på en litt større vei ,på andre siden…..

Her fikk vi en kjent Kreta opplevelse, stengt med bom og tilbake samme vei. Men vakkert og fint, mye blomster og plenty med tid, så helt greit.

Tilbake på asfalten igjen, slumret vi oss videre på ukjent mark, med mange flotte bilder på netthinnen … og ikke minst fikk se steder der en ikke skulle tru at nokon kunne bu…. men, det gjør de……

Vi syntes turen ble litt kort, så noen ekstra svinger ble lagt inn på hjemveien. En tur bort til Kvelde og så ned Lågendalen til Larvik, før vi var tilbake i Sandefjord.