Så har vi kommet oss fra Fredrikshavn til Tylstrup Kro, ikke akkurat den raskeste veien….. likevel. vi har jo tid til noen omveier. Men….. aller først må Halvorsen få takke for all oppmerksomhet han har fått fra dere og det varmer hans gode hjerte.
Dagen kjøretur ble litt lenger en den behøvde.
Vi måtte ut av Fredrikshavn Hotell klokken ti, egentlig litt tidlig etter gårsdagens trivelige aften på Tordenskjold Kro, siden denne kroen åpner tidlig, så kjørte vi tilbake og fikk oss litt kaffe før vi dro av sted i Astri. Før vi forlot Fredrikshavn måtte vi bare besøke Palmestranden, en forholdsvis ny turist magnet i byen.
Astri venter mens folket drikker kaffe en tidlig morgen i Fredrikshavn.
Stedet blir litt latterliggjort av de lokale fordi de har palmer på stranden om sommeren og flytter palmene inn i drivhus om vinteren … de hadde jo aldri overlevd en dansk vinter….. så sånn sett, fornuftig.
Palmer på stranden i Fredrikshavn.Vi fikk rødt lys rett ved kruttårnet, så da fikk vi fotografert en severdighet i denne byen også.Utvalget på Rema 1000 er litt annerledes enn det vi er vant med.
Fra Fredrikshavn kjørte vi mot Hals og sånn omtrent midtveis her ligger Sæby, en liten vakker by, som er kjent for mange av dere. Vi hadde tenkt å ta en lunsj her…. men, vi var aldeles for tidlig ute og sultne var vi heller ikke. Vi hadde sett oss ut en restaurant…..valgte å stå over….. vi får sette den på listen til en senere anledning.
Sæby er vakker og de har også en liten foss …… og rett ved siden stod denne gamle traveren …… og “åen” svingte seg vider mot havet gjennom en vakker park.
Ferden gikk videre mot Hals, en liten plass der Limfjorden enten starter eller slutter … akkurat om den starter eller slutter…ja, det bekymrer oss lite, men nå ville vi ha litt mat. Vi endte opp på Restaurant Carl Frederik, kanskje ikke det mest kulinariske stedet å spise …uansett…. vi fikk nok mat.
Stjerneskudd, en klassiker i Danmark.En ferje som bringer deg over Limfjorden ved Hals.En gammel kjenning for Halvorsen fra tiden med fiskefestival i Langesund, Det Danske Sjøheimværnet
Etter en litt middels lunsj satt vi igjen Astri i bevegelse mot Tylstrup Kro, og kartleser Linda hadde funnet noen nye omveier … så det bar inn i bondeland i passelig sakte fart og lite trafikk. Etter litt hit og dit blant maisåkre og krøtter……. havnet vi plutselig på “bollegaten” og de med litt kunnskap om dansk…… vet hva bolle betyr…….. Så det store spørsmålet for oss, hvordan har denne gaten fått navnet “bolle” … det får vi sikkert aldri svar på.
Dette ser vi ofte, vindmøller og rundballer.
Veien videre til Kroen var ganske kort og vi kunne snart svinge inn til rommet vi allerede hadde bestilt. Oppholdet her var helt greit, kroen var staslig og det beste av alt, Halvorsen fikk anledning til å treffe en kollega fra offshore tiden. Det var hyggelig for oss å treffe ham igjen, vi har jo også for flere år siden truffet han her i Danmark.
Fremme ved målet vårt for denne dagen.I resepsjon var det flust av trofeer, sikkert fra jakt i området …… men denne har neppe vandret rundt i skogen her.Halvorsen sammen med en kollega fra offshore livet, nå er de begge pensjonister.Det ble skinke til forrett også denne dagen …… og Wienerschnitzel til hovedrett …og en herlig dessert til avslutning, hjemmelaget is med lakris og “eplekage” som vi nok heller ville kalt tilslørte bondepiker.Vi fikk en nabo med enda eldre bil enn oss, en Jaguar og en eier som stolt viste frem doningen …… og den hadde en real motor, V12 og drøy 300 hestekrefter fra 1983.
Så har vi forlatt Sandefjord og satt nesen mot Danmark, og dagen startet aldeles for tidlig…… siden vi måtte være på ferjeleiet før klokken åtte. En kort stop for å bunkre litt ventekaffe til fergekøen, før vi kom oss om bord. Turen over kjølen var rolig og vi brukte tiden i frokostbuffeen, på en så god måte vi kunne, for å få valuta for pengene. Gode og mette rullet vi i land i Hirtshals og satte kursen mot Frederikshavn.
Denne holdt fremdeles varmen når vi kom til Larvik.“Vi går om bord” som noen har sagt før oss.Larvik by fra ferjen.Han her imponerte oss når han ryddet glass.Danmark i sikte.Astri tusler ut på nye eventyr i et fremmed land.
Vi ankom jo hotellet lenge før innsjekking, men hva gjorde det?? Astri ble parkert og vi tok en tidlig runde på byen. Frederikshavn er for oss et ungdomsminne, hit dro vi med partyferje fra Larvik, den ene dagen nedover og hjem den neste … og hvis vi husket…ja, da var man heldig!!!!
Slik var det for en tretti til førtiårs tid siden…..hahaha…!!! Nå er ferjerutene lagt om og Fredrerikshavn savner nok alle Telemarkinger og Vestfoldinger, som frekventerte byen og la ned masse penger. Dette er nostalgi for oss og vi har oppsøkt noen av stedene, som enda er i drift … noen har jo fått nye navn….. men, er fremdeles på de samme plassene.
Astri er parkert og vi får oss “en lille en”Tvers over for oss, oppe på en balkong satt han her.Her er det nok noen og enhver som har vær innom.Herlig på brun pub med øl og bitter … og ikke minst røyking innendørs.Koselig på “Lygten” … og hvis noen lurer opå navnet … ja…. lyktene i taket.Sjeldent syn nå til dags, pisserenne … mye vanligere i Danmark.Dronninga tar en selfie på en litt utradisjonell måte.
Selvfølgelig har vi sjekket status på mange steder på internett og visse plasser er ikke det samme som tidligere. Det første stedet man traff var i bunn av trappen…. da man hadde slitt seg gjennom mange hundre meter…. med gangbor…..fra båten mot land, og tørsten var nesten ustoppelig, der traff vi på en pub, før vi kom til byen, hvor vi kunne slukke det største væskebehovet
… og ett var siste plassen før man gikk om bord igjen……
Halvorsen husker godt han og en kamerat havnet i godt selskap der og tiden gikk. Det ble full storming mot ferjen, som allerede var i ferd med å kaste loss. Gutta med trossene så to karer komme stormende, de vinket som f… og heiet på oss.
Vi rev med oss en ti tolv handlertraller i forbifarten, som stod på toppen av trappen på vår vei mot båten….og de danset med etter oss i et vanvittig leven…….men, ingen brydde seg….. Ingen sure miner, alle var glade da vi rakk å hoppe inn på bildekket….. mens ferjen var i ferd med å dra … ikke akkurat et bukkesprang, men….. bort i mot en halv meter. ( Dette hadde nok ikke passert i dag)
Her har det vandret en og annen nordmann, sikkert mange andre også, med ustøe skritt.
Etter å ha slappet av litt på hotellet var det tid for middag, og vi hadde blinket oss ut en restaurant vi ønsket å teste, nemlig 2takt Café & Brasserie. Her ble vi tatt i mot av en hyggelig servitør som kunne svare så der på det vi undret oss på, hvorfor navnet 2takt. Vi ble fortalt at restauranten lå i et tidligere verksted, som laget 2 takts motorer.
Da ble Halvorsen nysgjerrig og måtte google og fant ut at verkstedet ble grunnlagt i 1883 av Brdr. Houmøllers Jernstøberi og bygget 2 takts båtmotorer frem til 1933. I 1937 ble verkstedet kjøpt opp av Burmeister & Wain, danmarks største skipsverft og de fortsatte å produsere Alfa motoren til Brdr. Houmøllers
Utsikten fra 2takt, der hadde vi vært for noen timer siden.
Men, tilbake til hvorfor vi var der, maten, og de skuffet oss ikke. Fredrikshavn er rødspette byen i Danmark, og då måtte det bli rødspette på Halvorsen, mens Linda valgte blåskjell, høres kanskje litt lite ut, men porsjonen var real….. Vi hadde også et par nydelige forretter, her gikk Linda for hummer hot dog og Halvorsen hadde Iberia skinke, som var modnet i 24 måneder.
Før maten ble god drikke bestilt, Gin Hendrix og en god øl.Hummer hot dogGod spansk skinkeMulles frittesRødspette i rødspettebyen
Etter middagen ville vi avlegge et besøk på en annen gammel klassiker i byen, Tordenskjoldskroen, men på veien dit fant ut at byen hadde mer å by på en bare Elvis, her midt i bykjernen var det både hjort og papegøyer.
En hjort på taket er bedre enn ….En særskilt pratsom papegøye, kompisen satt i ro og hørte på.
Omsider kom vi oss ned Tordenskjoldskroen, som skal være den eldste brune puben i byen, her ville vi bare lodde stemningen og ta en drikke og gå til hotellet. Slike planer faller fort i grus for oss, også denne gangen. Vi traff noen hyggelige folk der, faktisk en av dem som hadde vært på jobb der tidligere på dagen … så vi ble stående på “rygerommet” til langt over stengetid. Tiden går fort i hyggelig selskap.
Da er det pakket og klart for avreise til Danmark og vår første ferietur på fem år…..det å bo Kreta slik som oss er langt fra et ferieliv. Vi har forhåpentligvis fått med oss det vi behøver, ellers får vi klare oss uten … hva det nå enn skulle være? Astri er blitt gjort vakker, både på utsiden og innsiden og skinner som en sol.
Linda pusset opp Astri innvendig …… mens Halvorsen tok seg av utsiden …… og nabo’n synes at vi styrer aldeles for mye.
Og jammen har vi ikke også fått asfaltert på utsiden før vi drar. Ikke så store jobben for oss, siden det stilte opp en gjeng av folk og mye utstyr, som var perfekt for jobben. Så nå er ale fallgruver fylt igjen og faren for tryning er sterkt redusert.
Plutselig dukket denne opp rett utenfor kjøkkenvinduet …… med en gjeng karer som ikke brydde seg nevneverdig om at det regnet …… og gjorde hele plassen langt mer behagelig å ferdes på.
Første etappe blir med superspeed til Hirtsals med frokostbuffet underveis. Avgang fra Larvik er klokken åtte på morgenen og før det drikker vi bare kaffe. Nå har jo været roet seg ned, så dette blir nok en fin og avslappende tur. Når vi ankommer Danmark drar vi direkte til Fredrikshavn. Der vi har booket rom på hotell midt i byen og sett oss ut en restaurant, som vi har lyst til å teste både mat og drikke. Matopplevelser står høyt på vår prioriteringsliste for denne turen, og vi kommer til å finne koselige overnattingssteder, og gjerne gamle danske kroer.
Neste dag har vi også allerede bestilt, på Lystrup, hvor Halvorsen skal treffe en kollega fra offshore og feire bursdag … ikke akkurat planlagt at feiringen skulle være der, men sånn blir det. Veien videre er noe uklar, men det kan nok se ut som neste stopp blir Ålborg.
Til Tylstrup blir det i hvert fall ikke den mørkeblå, vi finner nok noen småveier som kanskje har noe spennende å by på.
Nå som vi har fått unna det mest presserende, ønsker Linda stadig en luftetur med Astri, og slik ble det her om dagen. Linda ønsket seg en tur i motsatt retning av der vi hadde kjørt i det siste … og ferden gikk mot Åsgårdstrand. Åsgårdstrand er jo kjent som Edvard Munch tilholdssted på somrene, i nesten 20 år, fra slutten av 1800 tallet og uttalte: «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine – Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand» … og det er vakkert i Åsgårdstrand.
Denne dagens lille runde.
Før vi la av sted mot paradiset til Edvard Munch, måtte vi ned om “glassmagasinet” i Sandefjord, for å proviantere litt godsaker vi kan sitte og drodle over i sene nattetimer … her legges mange kreative fremtidsplaner for Kretahalvorsen. Nå for tiden går det mest i vår ventende tur til Danmark, hvor spisesteder, står øverst på “to do” listen.
Landskapet vi kommer til å ferdes i neste uke er nok ikke så ulikt dette her.
Vi ville kjøre gamle E18 bort og langs kysten tilbake, noe som burde være problemfritt … men, litt bom ble det jo som vanlig. Vi har en lei tendens ti å tro at vi kommer igjennom på de fleste veier og tar litt lett på det i noen kryss, også denne gangen. Nå havnet vi på Vestfolds andre flyplass, som vi jo visste om…… men, frekventerer veldig sjelden … vi har jo ikke noe der å gjøre. Aktivitetene der er fallskjermhopping, noe vi ikke er spesielt fristet av å prøve.
Alle større byer har jo flere flyplasser, og det er snaue to mil mellom denne her og Torp Flyplass.Her er vi tilbake på den rette vei, Jarlsberg Flyplass er nå opp til venstre og byggene på høyre side er Jarlsberg Hovedgård, det siste av grevskapet i Norge, som opphørte i 1821.Vi kom bak denne fine lille tassen
Etter å ha snudd på Jarslberg Flyplass fant vi fort den riktige vei, som det heter, og kom frem til den vakre, lille nå så døsige byen som for over 100 år siden var et sted for bohemer. Det ble en stopp ned på bryggen, der vi fort konstaterte at noen bohemer ikke var å se….. og igjen satte Astri i bevegelse mot Tønsberg. Vi ville kjøre gjennom nedre del av byen, der folkelivet er, siden vi er litt nysgjerrige. I Tønsberg var det en del trafikk og vi havnet i feil fil mot et kryss og fikk en liten æresrunde på Nøtterøy, før vi fikk Astri på rett kjøl igjen.
På vei inn i selve Åsgårdstrand.Til venstre her, omtrent 300 meter bort ligger fiskerhuset til Edvard Munch.Det var ingen piker å se på broen, bare master.Slagentangen Oljeraffineri, startet opp høsten 1960 og var da Skandinavias største raffineri.
Fra Tønsberg gikk ferden via Melsomvik, og vi var ikke innom Smiths Venner, det er ikke vår vennekrets. Vi koste oss isteden langs veien og kikket på alt det vakre som fanget øynene. Selv om veien her i fra til Sandefjord går går tett på sjøen, er det likevel ikke mange glimtene av vann som åpenbarer seg, men vi vet det er der og det går mange små veier ned til sjøen.
Så var vi plutselig hjemme, etter en kjapp tur innom kolonialen, og koste oss med innkjøpet på “glassmagasinet”, mens vi drodlet langt ut i de sene nattetimer om vår første ferie på fem år.
Vakkert i Melsomvik …… men det er nok ikke mye som skjer her vinterstid.Mens vi svingte oss hjemover fikk vi enda et lite gløtt av sjøen.Selv om det er tett mellom byene i Vestfold er det masser av bønder som drifter sine gårder.Nå nærmer vi oss heimen …… men her ble det stopp, asfaltering.
Det er ikke bare på Kreta vakkert landskap skjemmes av kraftlinjer.
Inne mellom all vasking og rydding den siste uken har vi også hatt en tur med Astri, vi måtte en snartur til Vessia. Og for dem som ikke vet hvor Vessia er, så er det en bydel i Porsgrunn, som skrives Vestsiden på kartet … men lokalt heter det Vessia. Bort dit er det tre kvarters kjøring en vei og rundt ni mil totalt begge veier. Nå er jo ikke vi dem som alltid tar strake veien, egentlig helst ikke, så vi fikk til en fin runde i området vi ikke hadde sett på flere år.
Det ble en rundtur.
Ferden gikk på mindre veier i naturskjønne omgivelser til Kvelde, videre via Siljan og til Skien. Nå er det så lenge siden vi har kjørt i Skien at vi faktisk klarte å kjøre oss litt bort, mye er endret der også og de graver opp halve byen, så det er ispedd litt kaos i trafikken også. Tilbake på sporet igjen….. gikk turen raskt til Porsgrunn for en kort tur innom Lise og en kaffetår.
“Her teltet jeg som barn” sa Linda når vi passerte en vakker liten badeplass ved en innsjø.Nå fantes det også campingplass ved det samme vannet … spikertelt camping.Markens grøde er et vakkert skue der den står, snart klar for innhøsting.
Nå kjenner vi jo ganske mange i dette strøket, Halvorsen er jo oppdrettet her, så det ble et besøk hos hans gode venn Åge også. Her ble det selvfølgelig mer kaffe og god prat, mens vi skuet ut over ælva, som det uttales på korrekt dialekt. Denne ælvastrekket på noen få kilometer har to navn, Porsgrunnsælva og Skienselven som er veldig opphengt i hvilke av kommunene du bor i … og det strides mye om hva som er det korrekte navnet. Hele greia heter Telemarksvasdraget, og her kan du ta båt nesten opp til høyfjellet eller Dalen som er endestasjonen.
Ned ælva med Vessia på andre siden og Lise bor tvers over bak trærne midt på bildet … så vi kunne ikke vinke til hverandre.Oppover ælva der den snart skifter navn ligger Moldhaugen.
Når vi etter en stund satte nesen mot Sandefjord, var vi kort innom E18, før vi kjørte gjennom Tvedalen og videre til Larvik. Videre til Sandefjord ble det også på veier vi bare måtte oppdatere oss på. Da vi flyttet til Sandefjord for femten år siden, bodde vi på denne siden av byen og brukte denne veien hver gang vi skulle mot Porsgrunn.
Her er vi langt inne i granskauen.Utsikt mot Larvik …… før vi kjørte gjennom bydelen med noen av eldste husene i byen. Siden det har blitt mye snakk om elver i denne bloggen så kan de jo nevnes at rett bak her renner elven fra Farrisvannet … det lille som er igjen, nå går det meste i rør til Fritzøe kraftverk som nylig er oppgradert.
Disse to har klatret hele veien fra Kreta til Sandefjord.
Selv om vi ikke har gitt så mye lyd fra oss i den seneste tiden, så er det liv i oss. Det har blitt liten tid til bloggen i det siste, og det er ganske forståelig… når vi i mange år har forsømt hjemmet vårt i Sandefjord.
Det er mye å ta tak i og Linda har holdt Halvorsen i sving med det ene og andre. Ute har det har grodd til med mose og ugress, som skal bort, så Halvorsen har nå bak seg noen timer med høytrykkspyler. Først på framsiden der mosen klorte seg fast i asfalten, så plattingen på andre siden og alt det som var svart og grønt, før den verste jobben…….med hellene til slutt …samt at det er restriksjoner på bruk av vannslange her i kommunen….. gjør det ikke bedre.
Halvorsen i full gang med å eliminere mose …… og finne frem fargen på trappa …… plattingen ble lys igjen etter litt røff behandling …… og her var det en skikkelig dritt jobb og nabo’n er ute og inspiserer under veis …… men det ble bra til slutt …… og han her ” Møkkamannen “som Linda kalte ham, trengte en real dusj når jobben var gjort.
Men, vi har rukket å kose oss også, med god mat i heimen, sammen med gode venner. En og annen tur med Astri, vår gamle Opel, har vi også fått tid til. Vi må si at det er herlig med litt norsk sjømat igjen … det har vi savnet, særlig ferske kokte reker.
Vi bor jo der vikingene en gang holdt til og dette er Gokstadhaugen, en grav datert til år 900, og ligger rett bortenfor oss … og vi passerte med Astri en dag vi luftet oss litt.Ingenting er som ferske reker …… Lise og Linda kler av delikatessene …… og restene blir kraft til fiskesuppe.Linda er ganske fornøyd med å endelig ha fått litt avlastning på kjøkkenet.Vi har mesket oss med stekt makrell …… brosme …… og sei de siste dagene.
Har dagen vært for slitsom og vi ikke har orket å lage noe mat her hjemme, og været har spilt på lag, har vi tatt bussen ned til byen for en matbit og noe godt i glasset. Da ender vi som oftest opp i Kurbadhagen, med en smashburger, under de store vakre trærne, samtidig som solen forsvinner og vi nyter hildringstimen.
På vei til Kurbadhagen gikk vi av bussen, og spaserte langs kaien …… en liten stopp på James Clark …… før vi endte opp i Kurbadhagen.Linda handler til mannen sin.
Vi har brukt en del tid på å finne ut av hva vi vil fremover og tatt et viktig valg, der vi har bestemt oss for at så mye arbeid som som genereres, og plikter som henger oss opp her i leiligheten … det skal minimaliseres i løpet av vinteren. Vi vil selge og bo enklere, kvitte oss med en hel masse ting… vi stort sett bare lagrer … dette vil vi komme tilbake. Men, det første vi har bestemt oss for, er en liten ferie i Danmark, vår første ferie på fem år.
Nabo’n vet å ta seg til rette.Vi er i besittelse av en ganske stor samling av bøker i kjelleren, som vi skal kvitte oss med …… og hvis det skulle var interessant for noen av dere, så bare ta kontakt.Plutselig en dag så snudde Google bilen rett foren kjøkkenvinduet, og vi rakk så vidt å få tatt et bilde av den.
Halvorsen nyter sin softis i solen på bryggen i Helgeroa.
Som de fleste har fått med seg dro Halvorsen med seg noe sykdom hjem, og selvfølgelig ble Linda smittet også. Halvorsen er i fin form igjen og det begynner å slippe på Linda også, som nå er skikkelig lei av snørr og hoste. Den beste medisinen for Linda, er ikke konjakk, men å komme seg en tur ut av huset og få litt vind i håret … og derfor la vi ut på jakt, etter softis, med bilvinduene åpne og nesten 30 graders temperatur en onsdags kveld.
På vei inn til Larvik kjører vi over Lågen, eller Numedalslågen som er det fulle navnet.
Kursen ble satt mot Stavern der vi visste at det var flere muligheter for å få oppdraget utført. Nå er i jo inne i fellesferien her i landet og det var Stavern virkelig preget av, masse folk og ikke enkelt å få parkert Astri, for en kort stopp. Det ble med en runde i den lille feriebyen, i vakkert aftensvær, før ferden gikk videre mot Helgeroa. Dette er jo områder vi egentlig er godt kjent med, men etter flere år på Kreta var det herlig å gjenoppdage dette vakre landskapet … ganske ulikt fra Kreta.
Etter en runde i Stavern var vi tilbake her og svingte den andre veien denne gangen. Her ser vi rett på Fredriksvern verft som ble etablert i 1750 og var den viktigste flåtestasjon i Norge. Her er det så mye å fortelle om så kanskje en blogg ved en senere anledning.Stavern kirke bader i solen.
Veien fra Stavern til Helgeroa går gjennom markens grøde, her dyrkes det meste både av grønnsaker og korn … og poteten fra dette område er tidlig å få tak på i butikken.
Her på flatene i Brunlanes er vekstkårene for det meste som skal i bakken perfekte.
Det har seg jo slik, at det ikke bare er på Kreta vi møter på kirker over alt, det er ganske mange her på berget også. Vi passerte den flotte kirken i Stavern og tok en stopp ved Berg Gamle Kirke, en fin steinkirke som er fra 1100 tallet.
Berg Gamle Kirke.Vet ikke hvorfor den ble revet i 1882, men det var neppe på grunn av HMS.Den nye kirken ligger bare noen steinkast lenger bort, og vi så at det var gravstøtter her fra så sent som på 1960 tallet.
Vel fremme i Helgeroa fikk vi vår softis nede i havnen. Helgeroa er et sted vi har vært ganske mange ganger, vi bodde tidligere i Langesund og hadde båt. Langesund ligger tvers over fjorden, bak noen øyer, for Helgeroa og vi har ofte kommet sjøveien. Vi nøt vår softis på bryggen, der det var rimelig stor aktivitet rundt oss, med rigging av konsertscene og plassering av festivaltoaletter … det skulle være Wig Wam konsert der neste dag.
Ned mot Helgeroa, og Langesund ligger på andre siden av fjorden et sted.
Tok en annen vei tilbake før vi havnet i Stavern igjen og derifra samme veien tilbake til heimen vår. På våre bilturer på Kreta har vi nesten bestandig havnet bak en bonde på traktor, og jammen skjedde ikke det også denne gangen.
På vei inn til Stavern igjen.LarviksfjordenEt kjent syn for oss.
Regner med at mange av dere leser bøker, krimbøker er ofte fint å ha med på ferie, og en av storselgerne i Norge henter sin inspirasjon fra dette området vi nå har kjørt igjennom. Tidligere politimann Jørn Lier Holst, nå krimforfatter, bor her og skriver bøker som er geografisk forankring og mange hendelser her i området er også opphav til hans historier.
Kjenner ikke til hva som har skjedd her, men kan fort være en inspirasjonskilde for Jørn Lier Holst.Vår lille kjøretur en onsdags kveld.
Lei av å ligge i solen kanskje, finne på noe annet? Hvis du er på ferie i Chania området denne helgen og liker litt tøff musikk, har du muligheten til å oppleve dette. Denne helgen går Chania Rock Festival av stabelen og billetter kan kjøpes i døren. For mer informasjon er det bare å gi inn på Facebook: https://www.facebook.com/groups/97682590059 eller på nett: https://www.chaniarockfestival.gr (klipp og lim)
Litt av det som serveres …… og det skjer på den røde prikken.
Vi har vært på denne festivalen i flere år, men som alle skjønner, i år blir det ikke noe rock festival på oss. Det er god tid til både et bad og litt soling…. for dette starter ikke før på kvelden, ikke helt sikker. men tror noen lokale band drar i gang i seks tiden.
Dette er en fin anledning til en kveld i Chania by, med bespisning før konserten … og etterpå fortsetter festen på rockepuber i byen, der også flere av artistene stiller opp. I fjor var det Barfly som var samlingsstedet, og det blir vel fort det i år også. Det er andre aktuelle barer der rocken også blir prioritert, disse er Avalon Rock Pub og Ka Mon Irish Pub & Bar.
Masse kule T-skjorter å få kjøpt.To glade rockere fra festivalen under corona tiden.
Halvorsen har nå vært hjemme i Sandefjord i fjorten dager, og i mesteparten av tiden slitt med en forkjølelse. Halvorsen er så og si frisk igjen men, har levert stafettpinnen over til Linda, som nå sliter med den samme sjauen … sikkert overlevert fra gemalen. Men, vi er nok snart i form igjen begge to og tenker oss ut på nye eventyr…..
Av all medisin som ikke virker mot forkjølelse, foretrekker vi cognac.Naboen slapper av.
Det har ikke gjort det noe enklere å være syk, når vi i de siste dagene, har knall sol og Kreta temperatur. Men, i motsetning til Kreta på denne tiden, har vi også hatt litt regn som faktisk føles deilig……og rundt oss har det vært skikkelig skybrudd med lyn og torden.
Det begynte å regne litt mens solen skinte …… men brått ble det alvor …… men like fort som regnet kom, var det over og solen skinte igjen.
Linda har brukt tiden godt til å planlegge litt endringer i kåken, hun ønsket å få et fint gjesterom i andre etasje. Med andre ord, Halvorsen ble satt rett i arbeid med en gang han var kommet hjem. Selv om formen ikke var som ønsket, så ble møbler flyttet og bilder hengt opp med Linda som sjef … og hun ble fornøyd med resultatet selv om det fremdeles er mye annet å ta tak i.
Linda har fått det slik hun har sett det for seg …… og vi har det ikke minimalistisk i kåken her i Sandefjord…..Og her har Halvorsen litt å henge fingrene i, men det blir nok bra…..etter hvert….
Hjemme i gamlelandet blir det for det meste at vi spiser hjemme, men vi har hatt en kveld ute sammen med venner for middag. Det har jo blitt noen endringer på restaurantene her i byen, i løpet de årene vi har hatt tilhold på Kreta og vi fikk prøvd ut en plass vi ikke hadde testet ut før.
Vi møtte våre venner på et sted som heter Huset og som er ganske populært. Vi ble vel ikke direkte imponert av verken service eller mat og vil nok se etter andre steder neste gang … og den beste maten har vi hjemme.
Huset’s brissel var veldig god… selv om vi måtte vente nesten en og en halv time…..Det ble en drink i Kurbadhagen etter middag.Vi spaserte til byen en dag og det blomstrer heftig langs veien …… og noen gårdsrom skiller seg ut.
I heimen har Linda vært sjefskokk mens Halvorsen har slitt med formen, og når Linda gikk gikk ned for telling tok Halvorsen over stafettpinnen som masterchef.
Linda har laget wraps til lunsj …… og Halvorsen har klint til med ferskt hvalkjøtt.
Det første Halvorsen kastet seg over når han kom til Sandefjord, var å få vår gamle Opel Astra, eller Astri…. som vi kaller den, på veien igjen. Den stod på vinterdekk, og to av dem var flate, så her måtte det skrus. Men aller først måtte Astri få et nytt batteri, da klokka hadde tømt det helt, for et par vintre siden. Astri hadde også bruksforbud da EU-kotrollen skulle vært for noen år siden, og time til denne kontrollen var jo ikke å oppdrive sånn sporenstreks, så det ble en uke med håp om å ikke bli stoppet. Dette har gått greit og nå er alt i orden.
Timebestilling på nett med sommervikarer fungerte ikke optimalt, så det ble litt venting med kaffe og nyheter på tv….. mens de fikk lurt Astri innimellom køen.Astri er på bukken, kun et par små bagateller … noe måtte de jo finne…..De hadde ett par nostalgiske veteraner til pynt der, 1973 modell Masda 1000 …… og en 1969 modell Datsun 2000 Fairlady som var den siste modellen før Datsun 240Z. Denne bilen er solgt ny i Texas, restaurert i Litauen og nå i Norge hos Gjermundsen Bilsenter, en real globetrotter. Bokstaven G i nummeret var den bokstaven som ble brukt i Vestfold før femsifret nummer med Z som bokstav.
Sånn helt til slutt, Halvorsen har fått mye tid til å følge med på, for ham, et av sommerens høydepunkt, nemlig tre uker med Tour de France på tv … og en gang håper vi å være tilstede i Frankrike.
Her kjemper det to store, Pogacar og Vingegaard, om å komme først i mål på en fjelltopp.Å følge Tour de France er mer enn bare sykkel, det er en kultur og historie opplevelse av alt som passeres langs løypa.Og siden vi snakker om historisk kultur så tar vi med et bilde av to glade typer som for en del år siden skulle på bad tast party … og vi laget kork i trafikken….. der vi spaserte langs veien tidlig en fredags ettermiddag.
Nå har det gått litt tid siden siste blogg, og vi har hatt det hektisk sammen med sykdom. Vi kommer tilbake senere med hva vi har bedrevet, men vi ønsker å ta dere med på en konsert vi har vært på i Kurbadhagen. Kurbadhagen, ligger jo ved Kurbadet, som vi omtalte i forrige blogg.
… og etter litt høy intensitet i starten måtte jakken av i sommervarmen i Sandefjord.
Vi hadde gleden av at Sivert Høyem skulle holde konsert i vår by mens vi var tilstede, vi har jo gått glipp av mange interessante artister vi gjerne skulle ha vært og hørt … tilbudet er ganske bra her i byen. Selv om formen til Halvorsen ikke var helt på topp…. ble det en flott opplevelse i sommervarmen.
Oppbrettet skjorteerme i resten av konserten.
Vi var på langt nær alene, fullt hus og stor stemning i Kurbadhagen. Sivert Høyem spilte stort sett låter fra hans solo karrière, men dro også til med noen låter fra Madrugada. Bare for å nevne det, etter at vi hadde truffet hverandre for drøy 20 år siden, så tyvlånte Linda en cd med Madrugada … og den kom ikke tilbake før hun flyttet inn.
Stinn brakke allerede når vi ankom.Her borte hadde vi plass, rett ved baren.Bildene er tatt før Sivert Høyem kom på scenen.Som tidligere ansatt i Røde Kors, slår Linda ofte av en prat med dem som er der for vår helses skyld. Litt overraskende var det AMK som har denne jobben her.
Ellers å nevne som ikke har med denne konserten å gjøre, Sivert Høyem er stor i Hellas. I 2016 holdt han to fullsatte konserter i Athen på utescenen, Odeon til Herodes Atticus, ved Akropolis. Madrugada toppet også albumlisten i Hellas i 2005. Grekerne elsker stemmen til Sivert Høyem, noe vi også gjør.
Hele konserten fra Akropolis kan ses og høres på denne(klipp og lim): https://www.youtube.com/watch?v=_w0Y4vnE4uM
Bånd rundt håndleddet og en liten på bordet.Litt avstand til scenen men lyden var topp der vi satt inne i vår lille skog.