Halvorsen har nå vært hjemme i Sandefjord i fjorten dager, og i mesteparten av tiden slitt med en forkjølelse. Halvorsen er så og si frisk igjen men, har levert stafettpinnen over til Linda, som nå sliter med den samme sjauen … sikkert overlevert fra gemalen. Men, vi er nok snart i form igjen begge to og tenker oss ut på nye eventyr…..
Av all medisin som ikke virker mot forkjølelse, foretrekker vi cognac.Naboen slapper av.
Det har ikke gjort det noe enklere å være syk, når vi i de siste dagene, har knall sol og Kreta temperatur. Men, i motsetning til Kreta på denne tiden, har vi også hatt litt regn som faktisk føles deilig……og rundt oss har det vært skikkelig skybrudd med lyn og torden.
Det begynte å regne litt mens solen skinte …… men brått ble det alvor …… men like fort som regnet kom, var det over og solen skinte igjen.
Linda har brukt tiden godt til å planlegge litt endringer i kåken, hun ønsket å få et fint gjesterom i andre etasje. Med andre ord, Halvorsen ble satt rett i arbeid med en gang han var kommet hjem. Selv om formen ikke var som ønsket, så ble møbler flyttet og bilder hengt opp med Linda som sjef … og hun ble fornøyd med resultatet selv om det fremdeles er mye annet å ta tak i.
Linda har fått det slik hun har sett det for seg …… og vi har det ikke minimalistisk i kåken her i Sandefjord…..Og her har Halvorsen litt å henge fingrene i, men det blir nok bra…..etter hvert….
Hjemme i gamlelandet blir det for det meste at vi spiser hjemme, men vi har hatt en kveld ute sammen med venner for middag. Det har jo blitt noen endringer på restaurantene her i byen, i løpet de årene vi har hatt tilhold på Kreta og vi fikk prøvd ut en plass vi ikke hadde testet ut før.
Vi møtte våre venner på et sted som heter Huset og som er ganske populært. Vi ble vel ikke direkte imponert av verken service eller mat og vil nok se etter andre steder neste gang … og den beste maten har vi hjemme.
Huset’s brissel var veldig god… selv om vi måtte vente nesten en og en halv time…..Det ble en drink i Kurbadhagen etter middag.Vi spaserte til byen en dag og det blomstrer heftig langs veien …… og noen gårdsrom skiller seg ut.
I heimen har Linda vært sjefskokk mens Halvorsen har slitt med formen, og når Linda gikk gikk ned for telling tok Halvorsen over stafettpinnen som masterchef.
Linda har laget wraps til lunsj …… og Halvorsen har klint til med ferskt hvalkjøtt.
Det første Halvorsen kastet seg over når han kom til Sandefjord, var å få vår gamle Opel Astra, eller Astri…. som vi kaller den, på veien igjen. Den stod på vinterdekk, og to av dem var flate, så her måtte det skrus. Men aller først måtte Astri få et nytt batteri, da klokka hadde tømt det helt, for et par vintre siden. Astri hadde også bruksforbud da EU-kotrollen skulle vært for noen år siden, og time til denne kontrollen var jo ikke å oppdrive sånn sporenstreks, så det ble en uke med håp om å ikke bli stoppet. Dette har gått greit og nå er alt i orden.
Timebestilling på nett med sommervikarer fungerte ikke optimalt, så det ble litt venting med kaffe og nyheter på tv….. mens de fikk lurt Astri innimellom køen.Astri er på bukken, kun et par små bagateller … noe måtte de jo finne…..De hadde ett par nostalgiske veteraner til pynt der, 1973 modell Masda 1000 …… og en 1969 modell Datsun 2000 Fairlady som var den siste modellen før Datsun 240Z. Denne bilen er solgt ny i Texas, restaurert i Litauen og nå i Norge hos Gjermundsen Bilsenter, en real globetrotter. Bokstaven G i nummeret var den bokstaven som ble brukt i Vestfold før femsifret nummer med Z som bokstav.
Sånn helt til slutt, Halvorsen har fått mye tid til å følge med på, for ham, et av sommerens høydepunkt, nemlig tre uker med Tour de France på tv … og en gang håper vi å være tilstede i Frankrike.
Her kjemper det to store, Pogacar og Vingegaard, om å komme først i mål på en fjelltopp.Å følge Tour de France er mer enn bare sykkel, det er en kultur og historie opplevelse av alt som passeres langs løypa.Og siden vi snakker om historisk kultur så tar vi med et bilde av to glade typer som for en del år siden skulle på bad tast party … og vi laget kork i trafikken….. der vi spaserte langs veien tidlig en fredags ettermiddag.
Nå har det gått litt tid siden siste blogg, og vi har hatt det hektisk sammen med sykdom. Vi kommer tilbake senere med hva vi har bedrevet, men vi ønsker å ta dere med på en konsert vi har vært på i Kurbadhagen. Kurbadhagen, ligger jo ved Kurbadet, som vi omtalte i forrige blogg.
Startet kvelden i dressjakke …
… og etter litt høy intensitet i starten måtte jakken av i sommervarmen i Sandefjord.
Vi hadde gleden av at Sivert Høyem skulle holde konsert i vår by mens vi var tilstede, vi har jo gått glipp av mange interessante artister vi gjerne skulle ha vært og hørt … tilbudet er ganske bra her i byen. Selv om formen til Halvorsen ikke var helt på topp…. ble det en flott opplevelse i sommervarmen.
Oppbrettet skjorteerme i resten av konserten.
Vi var på langt nær alene, fullt hus og stor stemning i Kurbadhagen. Sivert Høyem spilte stort sett låter fra hans solo karrière, men dro også til med noen låter fra Madrugada. Bare for å nevne det, etter at vi hadde truffet hverandre for drøy 20 år siden, så tyvlånte Linda en cd med Madrugada … og den kom ikke tilbake før hun flyttet inn.
Stinn brakke allerede når vi ankom.Her borte hadde vi plass, rett ved baren.Bildene er tatt før Sivert Høyem kom på scenen.Som tidligere ansatt i Røde Kors, slår Linda ofte av en prat med dem som er der for vår helses skyld. Litt overraskende var det AMK som har denne jobben her.
Ellers å nevne som ikke har med denne konserten å gjøre, Sivert Høyem er stor i Hellas. I 2016 holdt han to fullsatte konserter i Athen på utescenen, Odeon til Herodes Atticus, ved Akropolis. Madrugada toppet også albumlisten i Hellas i 2005. Grekerne elsker stemmen til Sivert Høyem, noe vi også gjør.
Hele konserten fra Akropolis kan ses og høres på denne(klipp og lim): https://www.youtube.com/watch?v=_w0Y4vnE4uM
Bånd rundt håndleddet og en liten på bordet.Litt avstand til scenen men lyden var topp der vi satt inne i vår lille skog.
Vi har arvet en blomst av en nabo, egentlig to blomster og det er det vi har ute.
Da har Halvorsen vært hjemme i Sandefjord noen dager og noe av det første som skjedde var at han dro på seg en real forkjølelse. Sånn er det å komme fra varme Kreta og fremdeles oppføre seg som det er like varmt her….. selv om det er en såkalt hetebølge på gang!!!! Heldigvis gikk det ganske fort over, så nå er det bare å nyte finværet.
På vei til byen i finværet …… og en stopp i Kurbadhagen.Kurbadhagen ligger rett utenfor det gamle vakre kurbadet i Sandefjord. Her var det en gang i tiden vann og kurbadet ble bygget i 1837 av legen Heinrich Arnold Thaulow og var i drift frem til andre verdenskrig og det var klienter fra hele Europa. Det som står her i dag ble bygget i 1899 og er en av Europas største trebygninger.Det ble smashburger til lunsj.Etterpå vandret vi ned på bryggen for en liten forfriskning i solen …… mens vi beskuet bobilene som skulle med fergen til Sverige.
Å nyte finværet har vi gjort i et par dager, Halvorsen har jo ikke vært i byen på ganske lang tid, så vi har ruslet litt rundt på ulike utesteder og testet noen uteserveringer. Det er fint når været er slik som nå…..men, savner prisnivået på Kreta……
Dagen etter ble det en ny bytur, Halvorsen manglet sommersko, og da slo vi oss ned på torvet …… før vi gikk en tur til vår kretiske venn ,på den greske restauranten Zorba, for en ouzo.Og vi er flittig brukere av buss.
Nå har vi endelig fått spist ferske kokte reker, noe som står helt øverst på “to do lista” når vi har kommet hjem fra Kreta. Linda har jo vært her en stund….. men, dessverre for henne har det vært trålestopp på reker. Nå er denne opphevet og vi har fått oss en skikkelig dose med ferske reker og tilbehør.
Reker med tilbehør …… og det smakte helt herlig.Ellers så slår Linda til med den ene kyllingretten etter den andre.Og for første gang på flere år ble det en runde kinasjakk.
Halvorsen har fått liv i vår gamle Opel Astra, eller Astri, som vi kaller den. Hun var helt uten strøm, klokka hadde brukt opp alt. Forsøkte å starte Astri i fjor, men null respons når nøkkelen ble vridd om … og da etter enda en vinter på strømløst batteri…. var det bare å få inn et nytt. Når så det ble liv i kjerra var det hjulene som stod for tur, måtte ha på sommerdekk … og til sist……så var det særs nødvendig med en real vask.
Halvorsen skifter dekk, ikke akkurat en yndlingsjobb, men det må gjøres …… og ikke minst en vask, bilen var ikke lysegrå.Naboen har det helt perfekt hos oss når folkene hennes er på ferie …… og her koser jeg meg.
Endelig er vi en duo igjen på samme sted, dette har vi lengtet etter i mange uker. Selv om det er litt vemodig å forlate Kreta for oss begge, så er det faktisk ganske herlig å roe ned i sofaen hjemme i Sandefjord … men, her er nok å henge fingrene i etter fem år borte fra hagestell og vedlikehold. Dette har vi god tid til og vi vil nok ikke stresse, alt fungerer og god mat skal vi lage.
Noen siste Kreta bilder fikk Halvorsen tatt før han satte seg på flyet. Souda Bay med et cruiseskip og Aptere troner i bakgrunn …… og et bilde av fjellet ved flyplassen som er det første man ser ved ankomst, nå var det det siste Halvorsen så før han gikk inn i terminalen.
Hjemturen til Halvorsen gikk greit, landet faktisk litt før skjema på Gardermoen og hadde vinnerloddet på bagasjebåndet … tok ikke mer en en drøy halvtime fra flyet til han var på utsiden. Det gikk så raskt at velkomstkomiteen ikke var på plass, men Linda og Lise, som hadde æren av å hente utlendingen, oppdaget Halvorsen på vei ut med tralle og kofferter.
Så rett inn i bilen og strake veien til Sandefjord og få åpnet koffertene. Halvorsen hadde pakket ned mye som Linda ikke var klar over, gjensynsgleden til Linda var såpass stor at hun nesten fikk tårer i øynene.
Dette bordet var helt ryddig før Halvorsen kom, nå ser det ut som det har vært en eksplosjon her.Linda ble rørt da hun så at hun hadde fått igjen hunden sin og vasen som hun har fått i gave fra Halvorsen … og ikke minst de to typene som har klatret på veggen vår der nede.Dukken til Halvorsen fra Chania Rock Festival ble også med, og nå ligger den i Sandefjord og drikker øl i solen.
Etter åpningen av forundringspakken til Linda ble det mange timer rundt kjøkkenbordet, det ble langt på dagen før vi omsider gikk inn for ladning noen timer. Når vi igjen kviknet til fortsatte vi der vi slapp før søvnen tok overhånd, kikket på alt rotet som Halvorsen hadde skapt mens vi koste oss med taxfree varene fra Gardermoen. Selv om vi hadde fått oss noen timers søvn, ble det tidlig kveld. De siste to døgnene hadde ikke tilført mye søvn, og etter litt mat ble øynene tunge å holde åpne og turen tilbake i seng var lett å ta.
Linda laget middag, nydelig taco tallerken med jarlsbergost som vi ikke har spist på veldig lenge.Og vi er ikke uten katt, naboen er hjertelig tilstede hele tiden.Vi skal vel ikke skryte av hagen vår nå….. men, vår vakre japanske blodbøk gjør sitt beste for å bedre inntrykket …..… og ut av ugresset kjemper det seg en enslig rose …… og mange av de som har tatt over er ganske vakre de også, men bort skal de.
Ingenting å si på været når Halvorsen forlater øya.
Halvorsen, som har vært igjen på Kreta sammen med Elsa, har nå fått alle bitene i puslespillet på plass og setter nesen mot Norge, for å treffe sin kjære Linda igjen.
Her badet vi ofte når vi bodde i Galatas …… men når vi badet her i Kalamaki var ikke dette koselige stedet her, som selger både kaffe og det du måtte ønske.
Vi har aldri vært så lenge borte fra hverandre og lengter veldig til å endelig treffes. Vi har selvfølgelig snakket sammen på nett hele tiden … men det blir liksom noe annet
Slik har vi kommunisert i noen uker nå, og naboen er hjertelig tilstede.
Halvorsen har hatt nok å henge fingrene i, ikke nok med at vi flyttet fra vår leilighet, men Thomas, svensken, flyttet hjem til Sverige, og Gyda flytter her på Kreta. Alt dette har engasjert Halvorsen og Picasso’n, en fantastisk flyttebil egentlig. Nå er endelig alt i havn og Halvorsen kan puste ut og roe ned de siste timene.
Inne mellom alt Halvorsen har styrt med har blitt tid til andre oppdrag også. Denne lille øyneløse tassen, trengte morsmelk erstatning, som kjapt ble levert ….… og Leo på Therino ble fredig med utleieboligen sin og ville ha noen bilder i bloggen. Kommer tilbake til dette prosjektet senere, nå er alt leid ut til ut i august en gang.
Når det gjelder Elsa, som sikkert mange lurer på, så er hun omplassert til en venn, som hjelper til med å skaffe selebriteter som Elsa, et nytt hjem. Har viet bloggen til Elsa, siden vi nå har skilt lag og mange bilder av det vakre lille krapylet.
Hva er det du har gjort pappa, her pleier jeg jo å drikke vann.
Halvorsen og Gyda fant fort ut at Elsa måtte ha et annet sted å bo enn hos Gyda.
Elsa fikk med seg godstolen ut til Gyda.
Halvorsen har bodd der i halvannen uke sammen med henne og sett at hun mistrives, hun er jo tross alt oppvokst i et penthouse og elsker utsikt….noe som var mangelvare her.
Elsa “hjalp” også til med å legge på sengetøy …… før hun tok seg en real siesta ved siden av koseputen.
Nå er Elsa i gode hender og vi vil få oppdateringer jevnlig og forhåpentligvis har hun kjapt et nytt perfekt hjem … og for første gang på over ett år, vil Halvorsen måtte våkne, uten at Elsa ber om oppmerksomhet godt før klokken syv om morgenen.
Nå er vi klare for den siste reisen sammen …… og det satte heller ikke Elsa særlig pris på.Her er vi fremme og mange nye lukter å ta inn mens det sitter en liten tass på andre siden av døren og roper på oppmerksomhet …… men Elsa var mest opptatt av å undersøke sitt nye hjem.Mon tro om jeg får det jeg liker best i verden hos mine nye “foreldre” … jeg elsker kokte rekerOg alle hennes remedier er blitt med videre.
Halvorsen har jo ikke bare kjørt Picasso’n og flyttet, det har blitt mange besøk rundt til våre venner for en avskjeds hilsen. De synes det selvfølgelig er trist at vi forlater Kreta, men har stor forståelse for vår situasjon og ønsker oss alt godt.
Halvorsen har vært rundt og sagt farvel til alle kjente og lovet at vi kommer tilbake. Her er han hos Nikos som serverer god gresk mat i Nea Chora.Når vi først var innom Nikos så ble det en matbit også … dette fikk vi som en forrett, ansjos som var moset med hvitløk og olje som smakte herlig …… før vi fikk noen helt nydelig svinebiter som hadde fått sin tid i ovnen …… før vi avsluttet med hans kjøttboller i tomatsaus, og de bør prøves. Og hvis noen lurer på hvor dette er, så legg inn “Beloni Caffe – Brunch – Juice bar” på google maps og ta en tur … og hils fra Halvorsen.
Det har blitt lite med middagsspising i den siste tiden på Halvorsen, men det måtte bli et siste måltid, eller ” the last supper” som er et kjent uttrykk, hos Angelo’s Restaurant, med inntak av en kilo red snapper.
Angelo, blid som alltid.Marinerte ansjoser til forrett …… før det ble en kilo med red snapper …… og det ble ikke mye igjen ……. før det hele avsluttes med raki.
Nå er det jo ikke slik at vi forlater Kreta for alltid, men ønsker å være mer turister når vi kommer ned igjen. Vi ser jo for oss litt lengre opphold, men det blir nok ikke midt i høysesongen… for både turister og varme … og veldig mange av vennene våre jobber jo som helter på denne tiden og vi vil jo ha privat tid med dem og ikke bare treffe dem mens de er på jobb.
Her ligger Elsa, søt og vakker elv om hun er blitt merket i øret etter steriliseringen.Her er det fint å slappe av mens pappa styrer rundt i leiligheten med en vaskeklut i hånden.Hvorfor har du lagt steiner her pappa, jeg skal jo grave i denne.
Vi kommer tilbake til Kreta i november for bryllup i Heraklion. Da vil vi jo også dra til Chania for å treffe masse kjentfolk og ha en hyggelig tid sammen. Hvor lenge vi blir og hvordan vi reiser vet vi ikke i skrivende stund, men det blir enveis billett til Kreta, så tar vi det der i fra.
En vakker solnedgang fra leiligheten som nå er en saga blott.
Vi kommer selvfølgelig til å blogge videre om livet vårt og ikke minst turer vi tar, vi har jo ikke vært på ferie på fem år … å bo på Kreta er ingen ferie. Vi har jo en forsømt heim hjemme i Norge, så det er mye å ta tak i … og det vil nok også bli noen artige blogger om vår hverdag og de krumspring vi finner på. Følg med, vi kommer med mer.
Vi håper Elsa får et nytt godt hjem der hun vil trives og ha mange gode år.Avslutter denne bloggen med en flott blomst dekorert med en liten møll.
Det har blitt liten tid til å blogge i det siste, mye som skal ordnes og Halvorsen vil jo, så snart som mulig, komme seg til Norge han også.
Nå er den meste sjauingen unnagjort, så nå er det å få de siste bitene i puslespillet på plass … det har medført mye venting og tid til å lage en liten blogg. Nå er det ikke bare tiden det står på, pc’n til Halvorsen sliter også med nettet her han bor i øyeblikket … men, senere hjemme i Norge vil dette bare være en artig historie.
I aldeles for høy varme, var Halvorsen ute på sykkel i Chania by, for å hente opp sine nye briller og i samme slengen dukket det opp en brilliant ide … hvorfor ikke sykle bort til Agia Apastoli med sykkelen og ta bussen tilbake til byen. Det ble mer enn tanken og kjapt befant Halvorsen seg bort etter “kyststien”
Man blir jo ikke vakrere av nye briller, men man ser bedre.
Her er det sikkert mange som har trådd sine sko på litt blandet underlag, som denne strekningen består av. Ganske fint når du kommer over broen i Nea Chora og veien er grei langs første stranden, men grusomt humpete på sykkel.
Her er det er flere beachbarer av ulike nivåer hele veien bort … og det dukker stadig opp nye, alle vil jo tjene litt på badeglade turister.
Her sykler Halvorsen ut av Nea Chora og over broen …… og ser at her er det plutselig blitt en ny bar nede på stranden … selvfølgelig veldig miljøvennlig da strømaggregatet gikk for full pinne på baksiden … der Halvorsen syklet
Et stykke måtte Halvorsen gå av sykkelen og rulle videre, “kyststien” var bare løs sand og absolutt ikke forsvarlig å prøve å sykle, med litt for smale hjul.
Det var jo et nydelig vær denne dagen og mange mennesker på stranden, men det var et problem … rødflagg. Ikke alle respekterte dette, for Halvorsen hørte “pipeblåser’n” jobbe noe kraftig med badenymfer, han tydeligvis var litt… eller ganske misfornøyd med.
Vakkert, men her var det umulig å sykle for Halvorsen med sine smale hjul, fikk tatt et fint foto da….Stranden er full og rød flagg oppe, en lite festbrems, som tydeligvis noen ignorerte … det var stor aktivitet på badevakten og det var umulig å si at du ikke hadde hørt ham.
Så var Halvorsen tilbake på asfalt og rullet greit frem og fikk parkert sykkelen for godt.
Tilbake i mer siviliserte strøk, der det finnes asfalt og er absolutt å foretrekke for en alminnelig sykelist.Og solnedgangen er heller ikke så verst på bakkenivå i Agia Apostoli heller.
Det har ikke blitt tid til å blogge i det siste, det skjer mye og store forandringer er på gang for flere av oss. Først oss selv, vi velger å avslutte vår tid ,som mer eller mindre bofaste på Kreta, og igjen ha vår base i Sandefjord. I dagens situasjon med tett oppfølging mot hospital er det veldig upraktisk og med medisinene til Linda vil alt være mye enklere i Norge. Vi vil jo tilbake til Kreta, men ønsker å være mer turister, enn det vi får til i dag.
Slike vakre farger som dukker opp på himmelen vil bli historie …
Halvorsen er fremdeles i Chania og løser opp i det som må ordnes og vil så raskt som mulig dra hjem til sin elskede Linda. Men, det er ikke bare oss som bryter opp, svensken eller Thomas er på vei hjem til Sverige, noe som også engasjerer Halvorsen og Picasso’n. Når også vår venn Gyda flytter samtidig med dette….ja, så har det blitt mye kjøring både hit og dit med saker og ting, som har fått nytt tilholdssted.
… og solen som boltrer seg i skyene …… før den forsvinner ned i havet et sted.
Midt oppe i alt dette lever Elsa helt uvitende om at hun skal flytte, og faktisk få en kamerat. Gyda har også katt, så det blir litt spennende å se hvordan de tar i mot hverandre. Elsa ble jo omsider sterilisert, og da er det noen sting som skal tas etter en ti dagers tid. Elsa er jo ikke akkurat noe glad i veterinæren, men utrolig nok lå hun helt stille på pappas arm, uten å frese eller noen ting, mens stingene på maven ble fjernet.På de få dagene siden steriliseringen, har hun endret seg mye, mer kosete og søker mye mer selskap enn tidligere.
Elsa er flink til å slappe av …… og det gjør hun både her og der.Elsa ser litt skeptisk på Halvorsen som forstyrrer henne men fotografering mens hun koser seg med det beste hun vet … reker.
Mange lurer sikkert på hva som skjer med bloggen. Vi har ikke tenkt så veldig mye på det, men vil nok fortsette å blogge … vi vil jo ikke bråstoppe. Bloggene fremover vil jo selvfølgelig ikke handle så mye om Kreta, men vi vil nok bestandig finne på ting og gjerne dele med dem som fortsatt liker å lese det vi skriver. Vi har jo ikke vært på ferie på fem år, og vi elsker å reise, så det vil nok fort dukke opp noen reisetips på andre destinasjoner enn Kreta … det er bare å henge på.
Det blir slutt på slike solnedganger i fremtiden …… men det er jo bare å slå seg ned i Nea Chora på kveldstid … den samme solen opererer jo der også.
I første omgang har vi jo en forsømt kåk i Sandefjord… hvor vi må legge ned litt energi, etter alle årene, uten særlig pleie. Gleder oss faktisk til å sparkle, male og alt annet som trenger en real ansiktsløftning.
Inne mellom alt styret så har Halvorsen også tatt på seg oppdraget med å sette opp denne bambusen for en venn.
Men nå er Halvorsen inne i de siste krampetrekningen, med alt som skal ordnes, før flybillett til Norge bestilles … og han gleder seg til å treffe Linda fysisk, kjedelig på facetime… selv om det blir noen timers prat der hver dag….
Elsa og pappa hilser til alle som leser bloggen og håper dere også vil følge oss i fremtiden.
Ikke så store plassen oppe i gaten, men mange bord nede i havnen.
Restauranten 50/50 Mezedopolio er et Kinder Egg,….her får du matopplevelse, leie bil eller moped og bestilt kjøreturer rundt på øya, med sjåfør. Vi oppdaget restauranten for flere år siden da vi bodde på hotell Arocaria Apartments som holder til i det samme bygget. Opp gjennom årene har vi truffet folkene her mange ganger og utviklet et godt vennskap.
Helt fantastisk solnedgang på Arocaria Apartments, bare å sitte på verandaen å nyte.50/50 Mezedopolio ligger rett opp fra promenaden i Nea Chora.Solen forsvinner i fjellet.
Restaurant 50/50 Mezedopolio som ligger i Akti Kanari gaten 13 har ikke så mange bord der oppe, men nede i havnen har den mange flere bord. Det er litt tungvint hvis man er dårlig til bens og skal på toalettet, en ganske tøff trapp opp til restauranten, hvor toalettet er … men, mye fin trening å få på veien.
Men maten her er verdt et besøk. Roxani,som styrer kjøkkenet, lager helt fantastisk mat. Kjøkkenet er ikke så stort og hun er alene, så det kan ta litt tid før maten kommer, hvis det er mye folk der, så hold ut….. du vil ikke angre når de herligste retter kommer på bordet.
Rett over kanten her ligger restauranten ……. hvis man ikke kommer langs vannet må man ned her ….… er noen meters høydeforskjell, så gå forsiktig.
Halvorsen var en tur innom sammen med en god venn, som har leilighet i Nea Chora, for å nyte litt blekksprut. Det er helt herlig å sitte nede på bryggekanten en varm kveld, i solnedgangen, og nyte den gode maten som serveres her.
Stemningen her er rolig rett ved siden av fiskerene, som holder til rett bortenfor. Her opplever du faktisk litt av det lokale livet i fiskehavnen, der fiskerne rigger båtene sine til neste tur på havet, unger som fisker og ikke minst mange lokale som benytter seg av restauranten.
Salat, saganaki cheese og blekksprut.Hyggelig nede på bryggen …… ser bort mot de andre restaurantene …… og selskap av alle båtene som ligger der og dupper …… det blir veldig koselig når mørket faller på og lysene blir slått på.
For noen år siden begynte de også å leie ut biler. Bilene kan selvfølgelig plukkes opp på restauranten ved en avtale, men det er også fullt mulig å få den levert på ønsket adresse eller for eksempel, bli hentet på flyplassen. Har ikke særlig oversikt på hvilke biler de har, men en kompis har leid bil der flere ganger og er svært fornøyd.
Brosjyren for bilutleie.
Nå har disse aktive folkene også å kjøreturer, med minibuss, hvor de legger opp turen etter det du selv ønsker. De har også flere alternativer med stopp på interessante steder, det er bare å velge seg ut noe. Har tatt bilde av brosjyrene deres, er nok ikke den beste gjengivelsen, men det er bare å stikke innom restauranten og ta med der i fra … eller se på nett.
Og for kjøreturer.Halvorsen og Antonio som er høyt og lavt hele tiden.
Endelig har vi fått sterilisert Elsa, etter at halvt år og på det fjerde forsøket. Elsa er en meget bestemt pus og finner seg ikke i at noen rører ved henne, hvis hun ikke selv vil … det er bare Halvorsen som tar i henne uten nevneverdige utfordringer … noen klor og bitt er det jo blitt. Så på mandag ble hun endelig sterilisert og forhåpentligvis et litt roligere temperament på sikt.
Hun er så søt når hun sover …… men har fort et skeptisk blikk.
Men la oss ta hele historien. Det startet i høst med vanlig timebestilling og levering av katten klokken ti. Elsa er ganske var for lyder og alt nytt, så når veterinæren etter en stund skulle begynne med vår lille katt, gikk det ikke i hele tatt. Hun stod på bakbenene i forsvarsstilling og freste og knurret, ingen der ønsket å ta i henne. Det ble en telefon til Halvorsen som måtte hente henne.
Det er mange steder å ligge …… for å følge med på hva som skjer.
Gang nummer to og tre ble veldig identiske, som var en måned og to senere, der Halvorsen måtte være tilstede, mens Elsa sovnet inn og ble gjort klar for å legges i narkose. Selve steriliseringen er fort gjort, så Halvorsen satte seg til å vente på kaffebaren rett ved veterinæren. Det tok ikke mange minuttene før veterinæren kom ut og fortalte at de måtte vekke henne opp igjen…. fordi hun sluttet å puste i narkose.
Prøvde to ulike medikamenter disse to gangene, men det samme skjedde. Fremdeles like langt og vi hadde en katt som hver tredje uke gikk rundt i leiligheten og remjet, mens hun hele tiden var klar for å finne seg en make … og hun var ekstremt kjælen i disse periodene.
Verandabordet er blitt et flott sted for Elsa, får med seg det meste der i fra …… men hva har du gjort nå pappa.
Vi skjønte etter en tid at Elsa ikke var bra, hun vokste, men la ikke på seg … hun var nesten bare skinn og ben og så skrall…. at vi nesten så eneste utvei å la henne vandre til de evige jaktmarkene, der vi allerede har noen vakre og søte Kreta katter.
Veterinæren ville ikke dette, men undersøke henne på nytt. Vi hadde jo sett under lek at hun fikk pustebesvær og var ustødig når hun hoppet. Dette ble fortalt veterinæren og han ville sjekke hjertet hennes. Dette gikk jo også som det måtte gå, kom med Elsa på formiddagen og hun ble sittende og vente i buret i mange timer, før de begynte med henne. Hun var veldig stresset og ville ikke la seg plukke på … Halvorsen måtte bare ta henne hjem igjen.
En kjempegjesp sammen med birdie …… og en god strekk etter litt søvn.
Elsa var skranten her i leiligheten i noen måneder, uten å ha løpetid, som jo er et tegn på at alt ikke er som det skal, før hun sakte, men sikkert fikk bedre matlyst og begynte å legge på seg.
Hun ble igjen den vakre lille krabaten som løp rundt på gulvet, opp i nettingen på verandaen og sluttet å røyte så voldsomt, som hun hadde gjort den siste tiden. Hva som har feilt henne er det ingen som vet, men nå var hun tilbake i sitt gamle jeg.
Elsa er god kompis med Thomas.
Nå har vi akkurat vært gjennom en ny løpetid her i huset og vil gjerne slippe flere. Så Halvorsen var igjen hos veterinæren med Elsa, på mandagen, for å forsøke igjen på en sterilisering. Dette gikk helt strålende og nå går hun rundt med noen sting på maven som skal fjernes på onsdag.
De to, tre første dagene hadde hun nok litt smerter og lå mye for seg selv og sov. Nå leker hun, men er flink til å ikke henge i nettingen … det strammer sikkert i såret.
Har heller ikke hatt på henne slik plastikk krave rundt hode … det hadde nok heller ikke latt seg gjøre med henne. Men hun oppfører seg eksemplarisk, lar såret være i fred og leges sakte men sikkert. Dette vil nok gi henne et nytt og bedre liv der ønske om en gemal blir glemt.
Har vært godt etter operasjon å trekke seg tilbake for fred og ro i senga til pappa.Venter på å komme inn til veterinæren …… og det er Elsa ganske misfornøyd med.Her er Elsa snart under kniven, først litt barbering …… og så veneflon …… og oppvåkning etter operasjon med ekstra oksygen.
Dette bildet er fra 16. mai og heldigvis ble all denne sanden blåst bort i løpet av natten.
Det har gått noen dager siden 17. Mai og siste blogg, det har vært hektisk og ting skjer … det kommer vi tilbake til. Årets feiring av 17. Mai fikk et fint solskinn, med litt vind, etter flere dager med realt mye sand fra Sahara. I år ble det ingen samling med kake på Utopia av flere årsaker, men vi var en liten gjeng som hadde det hyggelig sammen, før det var tid for middag.
En fin gjeng samlet seg på Utopia når de åpnet i fire tiden.Selv om vi ikke hadde noe kake denne gangen, så var det faktisk en kake innom. Barnebarnet til Nicola har bursdag på vår nasjonaldag … så da måtte jo den kaken foreviges.
Tror alle som satt på Utopia skulle samme vei som oss for middag og videre feiring av dagen, nemlig ned til Therino. Her var det stapp fullt, tror alle gjestene her var norske og stemningen var på topp. Ikke så lenge etter at vi hadde ankommet var det tid for å synge nasjonalsangen vår, og på første strofe spratt alle opp i stående og sang av full hals. Det tok selvfølgelig litt tid å få noe å spise, alle var jo der til omtrent samme tid….så på kjøkkenet jobbet de som helter, for at ventetiden ikke skulle bli for lang. Til ære for oss nordmenn hadde Leo på Therino hyret inn en DJ som spilte vesentlig norsk musikk … en hyggelig gest, og mange fikk litt fart på dansefoten også.
Her synges “Ja Vi Elsker” …… og alle har reist seg.Elefteria styrte musikken med stødig hånd hele kvelden.Åstedet for feiringen vår er forlatt.
Vi ruslet mot torvet for å se på livet og endte opp på Plus Rock N Rose, og denne kvelden var det også finale i Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest på utenlandsk. Vi brydde oss ikke nevneverdig om det, men det surret og gikk på tv der, som det også gjorde på flere steder vi passerte.
