Nå ser det ut som sommeren endelig er på vei, mye sol og temperaturen stiger sakte, men sikkert, selv om været er litt ustabilt … og hotellene er i ferd med å fylles opp. Hos oss blir det stadig mer og mer verandaliv og stadig litt mat på grillen. På denne tiden av sesongen blir det noe mindre matlaging her i huset, da mange av våre venner fyrer i gang restaurantene sine … og vi bare må besøke dem. Therino for eksempel, har vi jo vært innom jevnlig de siste dagene og fulgt med på progresjonen, frem til alt var klart der.

Påsken er over for oss alle og vi har kommet igjennom uten skareføre og benbrudd, det eneste aberet har vært øreverken til Linda … men, nå er hun nesten helt bra igjen. Therino hadde sesongåpning klokken 16 forrige torsdag. Vi tok med oss enn gjeng og var noen av de første gjestene som stakk innom. Samme hyggelige og gode stemningen som alltid.

På fredag, sammen med venner, tok vi plass om kvelden på Me Nou & Krasi for middag og ventet på at epitafiet skulle bæres forbi. Kirken i Nea Chora har sin faste rute langs promenaden og svinger opp ved Me Nou & Krasi, et helt perfekt sted for å få med seg det hele.

Påskeaften ble for vår del en ganske rolig kveld. Linda sin øreverk begynte å gjøre seg gjeldene. Dessuten hadde vi jo en lang dag i vente, søndag 1.påskedag (som vi skrev et innlegg om her om dagen). Så vi ble hjemme sammen med Elsa og svensken, som for øvrig skulle bli over til neste dag. Kveldens meny ble hjemmelaget pizza.

Vi har noen kirker rett ved oss, slik at messen sent på kvelden, med lystenning, fikk vi med oss fra avstand. Og fra verandaen så vi mange som hastet hjem med tente lys.

Rett før midnatt braket fyrverkerier løs oss på alle kanter og Elsa, stakkars, fikk helt panikk og gjemte seg i en krok på kjøkkenet. Så det var en lykke at vi var hjemme denne kvelden…..

Selv om vi har vært rundt forbi og spist har det vært mye kokkelering i heimen … og det blir jo som oftest fortært sammen med noe på tv. Det har blitt noen små bilturer ut til Platanias for å sjekke at restaurantene åpner og turistene rykker inn. På sånne turer blir det tid til litt kaffe, ofte take away i bilen, eller en aldri så liten stopp på et sted vi kan komme på do … og vi passer på å få noen blomster på kamera også.

Det er en stund siden vi har oppdatert om Elsa og vi har vært veldig bekymret for henne og trodd hun skulle gå bort. Nå har hun kommet tilbake til seg selv, begynt å spise riktig så bra og bæsjer fine pølser igjen. Hun er mye mer oppvakt og aktiv enn på lang tid, spretter rundt og ikke minst … røyter betydelig mindre. Så etter noen måneder ser hun nesten ut som den katten vi liker å se.