Kretahalvorsen

Her om dagen hadde vi tenkt å ta med Elsa ut på tur så hun skulle få rote litt rundt i naturen. Det var Elsa ikke interessert i, hun ville bare sove … sånn ble det, men vi på to ben tok oss en runde. Siden Elsa ikke ble med så kjørte vi litt på måfå og kikket på veier vi tidligere har kjørt, hvor det har pågått utbedringer, ville som om det var gjort noe fremskritt.

Kursen ble satt i retning Omalos, for langs veien bygges det en ny bro, som erstatning for den som ble tatt av flommen i 2019. Arbeidet her har pågått en godt stund og nå kan det se ut som det ikke er alt for lenge igjen. Den midlertidige broen som er laget ved siden er ikke mye å skryte av, her er det ganske mye trafikk og broen tar kun en bil i bredden … og et voldsomt leven å kjøre her.

Etter å ha skramlet oss over den midlertidige broen dukker landsbyen Alikianos og fra her går veien til Sougia som vi svinger inn på. Nå har ikke vi tenkt oss så langt, men her er det mange muligheter. Så langt har vi kun kjørt i lavlandet, men ikke sa langt etter Alikianos begynner fjellveiene med sin fantastiske utsikt.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Fremdeles uten noe klart mål for turen, kjørte vi videre i retning Sougia, men så dukker det opp et veiskilt som påminner oss om forrige tur. Her går det en vei som vil føre oss over til Omalos veien igjen … og det var her vi hadde tenkt oss forrige tur. Her har det også pågått utbedringer i lengre tid, og vi var nysgjerrige på hvordan det så ut nå, siden det nok var over ett år siden sist vi kjørte her. Skal si det var forandringer, nå gjenstod det kun noen få hundre meter før hele veien var ferdig … og der jobbet de på.

Linda fikk jo også opp spenningsnivået en smule inne på denne veien. Picasso’n skulle fått litt mat før vi dro opp i ingenmannsland, men det hadde Halvorsen oversett … og oppe her i fjellene er det ikke noen plasser å tanke. Så når varsellampen for lavt diesel nivå begynte å lyse steg også stressnivået i passasjersetet. Halvorsen måtte berolige “co driver” at det er diesel til noen mil igjen. Så etter å ha passert Karanos, siste landsbyen på denne veien, var det bare å rulle nedover mot Chania for å få matet Picasso’n.

Vel nede på flatene igjen ble det stopp på første fyllestasjon vi møtte for å få litt diesel i Picasso’n. Nå var vi rett ved veien som går ned til Platanias så vi svingte inn på den og kjørte gjennom turistland og hjem til en glad Elsa som møtte oss i døren. Hun fikk litt kos før hun igjen gikk inn i drømmeland.

Vi vet ikke om det er helt riktig å kalle dem nett troll, men det er slik vi opplever det. På en filmsnutt av Elsa som leker inne i utsiktspunktet hennes, så kommer det en kommentar om at å stenge henne inne i et bur og la henne sitte der. Vi blir også oppfordret til å ta på henne en sele og ta henne med ut. Helt tydelig at disse personene, den som skrev kommentaren og den som likte den, ikke har den minste peiling på livet til Elsa. Det er litt sårende når noen besserwissere uttaler seg om noe de åpenbart ikke har den minste peiling på.

Vår oppfordring til til dem det gjelder er å sette seg ned og se igjennom innleggene våre på Kretahalvorsen og bli litt oppdatert på livet til Elsa, og ikke minst at hun faktisk har fått livet i gave ,,, og gjerne beklage sine ytringer.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Endelig har vi fått en tur med Picasso’n igjen, ikke så lange turen, men vi fikk kjørt på steder vi ikke hadde kjørt tidligere……selv om vi har fartet mye i dette området. Selve målet for turen var jo ikke å kjøre på nye veier, men at Elsa skulle få kjenne litt på moder jord. Vi satte kursen mot Omalos, men så langt hadde vi ikke tenkt oss, og ville velge en eller annen av sideveiene.

Det ble en avstikker til høyre på en vei vi var helt sikre på at vi hadde kjørt før en gang, bare motsatt retning. Etter en ikke veldig lang kjøretur…. ble det brå stopp ved en kirke, og her var vi helt sikre på at veien skulle svinge rundt…. og fortsette ned i dalen. Det gjorde den jo ikke og etter å ha konfrontert google maps, så fant vi ut at det bare var å kjøre tilbake. En blindvei for oss, men fant en vakker kirke, med flott utsikt i en nok litt søvnig landsby ved navn Askordalos … nå har vi jo vært der også!

Tilbake på veien til Omalos ble det litt fundering om hvor vi nå skulle kjøre, jo det går en avstikker ned til Meskla, som vi heller ikke hadde kjørt tidligere. Vi har riktignok forsøkt flere ganger, men veien har vært stengt på grunn av utbedringer, og nå måtte de vel være ferdige? Nå var det ingen skilting der, så vi ville forsøke. Etter kun noen få meter fant vi en plass der vi kunne stoppe og ta ut Elsa. Elsa var ganske skeptisk til å begynne med, helt til hun oppdaget at det vandret noen små svarte kryp rundt på bakken … maur altså. Dette var jo spennende og de kunne jo også spises. Etter at Elsa hadde fått utforsket litt kvist og kvast, fortært noen maur, gikk ferden videre ned til Meskla.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Veien ned var ganske fin og helt tydelig utbedret … og i bunn møtte vi på asfalterings maskinene, så helt ferdig var den vel kanskje ikke. Det er en ganske bra vei til Meskla, men det finnes jo alternativer … og det velger jo vi. Gamleveien til Meskla går oppe i åssiden og har en betydelig dårligere standard, masse svinger og en del steder litt høyt ned. Det er ikke bare veien her som er litt skrall, det må svinges rundt en del ras som også ligger i veien …likevel, det er en fin strekning å kjøre ned til Fournes og hjem igjen.

Nå er ventetiden for Halvorsen og Elsa over, Linda landet lørdag formiddag på Chania flyplass, der velkomstkomiteen ventet for å plukke henne opp. Linda kom med et direktefly fra Torp som hadde en så tidlig avgang at det ikke ble noe soving før flyreisen … men film på brettet og propper i ørene er Linda fort inne i drømmeland … og etter fire timer i luften var igjen kretisk jord under føttene.

Vår første dag i sammen, alle tre, ble ganske aktiv…. ikke for Elsa da, som måtte være alene hjemme. Etter en kort tur hjemom med Elsa og medisiner, som måtte i kjøleskap, gikk turen til Agia Marina for å hilse på Anne og Bjørn, som skulle hjem til Bergen litt senere på dagen. Nå trengte vi litt mat, langt på dagen og ingen av oss hadde spist. Det ble lunsj hos Eleni og Vaggelis på Notos og en kaffe på Faros, før vi igjen var tilbake med Picasso’n, for å bringe Anne og Bjørn til flyplassen.

Etter enda en tur til flyplassen ble Picasso’n parkert for dagen, litt småprat på verandaen sammen med Elsa, før vi satte kurs mot Me Nou & Krasi, for å spise middag. Linda måtte jo ha en runde og hilse på alle som fremdeles trodde hun var i Norge … og gjensynsgleden var stor hos alle. Det tok jo litt tid for oss å komme hjem, som vanlig ble det en stopp på Kokido også før vi kom oss tilbake til verandaen…. og mye prat, før vi fikk lagt oss på morgenkvisten. Det ble en skikkelig maraton dag for Linda.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

På søndagen ble det en ny runde for å hilse på flere venner. Først dro vi til Utopia for å hilse på Nicola og gjengen. Nicola er litt over gjennomsnittet glad i ost og Linda hadde kjøpt med seg et par gode norske oster … en overraskelse som virkelig falt i god smak. Vi skulle jo  ha middag denne dagen også…. og dro derfor videre til Leo på Therino. Her var det fullt hus og god stemning med ringdans og … mye godt i glassene.

Ellers så er det jo tilbake i gammelt mønster, riktignok har vi begge begynt å trimme litt og er nøye med hva vi spiser, men ommøblering startet umiddelbart. Nå har Elsa fått ett av klatrestativene ut på verandaen … nå var vel den egentlige årsaken at vi trengte plassen der det stod i stuen…..

Halvorsen og Elsa håper at Linda snart er tilbake her i leiligheten igjen, etter noen uker i Norge. Linda har gjort unna de tingene som hun dro til Norge for å gjøre og er vel nå reiseklar etter overgang til ny medisin. Det blir litt ensomt for oss begge, og litt kjedelig i lengen å bare kommunisere på facetime selv om det fungerer veldig bra, men Elsa er fornøyd bare hun har selskap.

Tiden blir fort litt lang for Linda når hun er alene selv om familie og venner har vært innom noen ganger, det blir ikke det samme uten Halvorsen. Hva kan gjøres for å få tiden til å gå fortere, jo kjøpe et puslespill med høy vanskelighetsgrad og med mange biter … det kreves også litt tålmodighet og lidenskap for slik aktivitet. Dagene blir veldig ensformige alene i Sandefjord med matlaging, litt trim, tv titting og puslespill, da er det hyggelig at nabokatten holder Linda med selskap i flere timer hver dag.

Hos Halvorsen er det litt mer aktivitet, men det er ikke bare Elsa som holder trykket oppe, på denne tiden er det jo stadig noen kjente som er her på ferie. Anne og Bjørn er nå inne i sin siste ferieuke for denne gang og vi passer på å spise middag i sammen ganske jevnlig. Det er jo hyggelig for Halvorsen også, som får komme seg litt ut på kvelden, og ikke bare ha Elsa som selskapsdame … selv om det til tider er mer enn nok. Det blir jo litt samvær med Thomas, svensken, når han ikke jobber og da ender vi ofte på Kokido for en matbit.

De aller fleste har nok fått med seg den dramatiske brannen i Platanias og Halvorsen har vært en runde for å se på skadene og tatt noen bilder. Brannen var nok traumatisk for mange som bodde på de berørte hotellene og sikkert følte at ferien ble litt ødelagt. Det kunne fort gått langt verre da det i det berørte området også er en del bondevirksomhet med mye dyr som høns, ender og kaniner, en og annen gris, sau og geit er det også der. Heldigvis bor jo de som har disse jordflekkene, der de dyrker og har dyr, ganske nær. Etter hva Halvorsen har hørt så er heller ikke noen dyr gått med i brannen. Det er også bekreftet at brannen startet med en elektrisk kortslutning i området med mye tørt siv og spredde seg fort på grunn av den sterke vinden.

Nå er sommeren på hell her på Kreta og regnet har kommet, noe som egentlig er veldig kjærkommet for øya. Regnet skyller bort mye støv fra sommeren og klarner luften … og fjerner sikkert også mye av lukten etter brannen i Platanias. Det som ikke er så bra med regnet, som nå har kommet, er at det har vært uforutsigbart, kommet styrtregn som ikke har vært varslet. Dette har også medført en veldig dramatisk hendelse i Samaria ravinen, der styrtregnet utløste et ras, som dessverre traff en turist som mistet livet. Slike hendelser er tragisk og ikke noe særlig å lese om.

Så den lille pusen vi plukket opp i Kato Stalos etter vår kjøretur forrige uke. Det ble ikke bare en liten pus, Halvorsen var der ute dagen etter, og hentet enda en, som han kjørte til Silke. Begge de to små ser ut til å klare seg og vokser til, og har nå slått opp øynene. Det er mye arbeid med så små puser som disse, da de får mat hver fjerde time.

Så har Picasso’n rullet ut på tur igjen, riktignok uten Linda, men med med Bjørn og Thomas. Bjørn og ( Anne, som ikke var med, men var igjen på hotellet) har vært på Kreta i mange år og har mange gode minner. Et av minnene til Bjørn var Paleokhora, og som han hadde veldig lyst til å oppleve på nytt. På 90 tallet fartet han og Anne mye rundt på øya og blant annet til Paleokhora hvor de har spist middag på Caravella flere ganger. Bjørn glemmer aldri deres sitronpoteter … nå skulle han igjen få oppleve sine yndlings poteter. Så Halvorsen fyrte i gang Picasso’n i elleve tiden på onsdagen, plukket opp Thomas i Daratsos, for så å plukke opp Bjørn i Agia Marina, og fra der gikk det strake veien mot Paleokhora.

‘Det ble ett par stopp på veien bort, det første ved et minnemonument over for en kreter som kjempet mot tyskerne og ble hengt her for nesten nøyaktig 80 år siden. Det er ikke bare monumentet som er fint, her er det også en fantastisk utsikt og man ser helt ned til kysten og det er ganske vakkert rundt der også.

Vi måtte jo ha en stopp for å drikke en kopp kaffe på veien bort … og som vanlig blir denne stoppen lagt til Kandanos. Som regel pleier i å stoppe på tavernaen i svingen, I Platia, nå gjorde vi derimot en vri. Det ligger flere steder langs veien, men her er det litt trangt å parkere. Nå har jo Halvorsen vendt seg mer og mer til parkeringsrutinene her på øya, så dårlig samvittighet for å stå litt i veien….. er vel nå blåst bort. Tror stedet heter Grifos Cafe Bar, koselig plass med kaffe, is og kaker samt en hyggelig betjening.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Etter en kaffekopp, var det bare å rulle det siste stykket ned til Paleokhora, og frem til restauranten. Så tidlig som vi kom for å spise er det godt med plass, men på kvelden er det nok lurt å bestille bord. Vi satte oss i skyggen helt ytterst hvor det var litt drag i luften. Bestillingen gikk kjapt, alle var innstilt på å dele en stor fisk … og det skulle være sitronpoteter til. Det tar jo litt tid å få grillet en stor fisk, men det gjør jo ikke noe med en vakker utsikt over et stille hav som bader i sol. Mens vi satt der fikk vi også med oss ferjen fra Hora Sfakion, som var kjapt innom og slapp av noen biler og folk, før den satte kursen tilbake med nye passasjerer, som muligens skulle av på noen av de veiløse små stedene ferjen anløper.

Som oftest velger vi en annen vei tilbake enn den vi kom, så også denne gangen, men nå ville vi opp til Omalos. Første strekket her var en vei som vi ikke hadde kjørt før, hadde litt mistanke om at det kunne vare litt tøft noen steder. Dette stemte, med litt utpreget høydeskrekk, vil nok noen parti her vær litt i overkant for noen. Men vi svingte oss opp fjellsidene, og fant ut at det faktisk bodde en del mennesker oppe i liene her, før vi kom inn på veien til Sougia.

Nå skulle vi følge Sougia veien, helt opp til vindmøllene, og svinge mot Omalos. Selv om deler av strekningen, vi hadde kjørt til tider, kunne være dramatisk, så var det nå vi fikk inn litt dramatikk … det ramlet inn nødmeldinger på telefonene at det var en stor brann i Platanias. Vi kom oss opp på Omalos platået, hvor vi egentlig hadde tenkt å ta en kaffepause, men klokken begynte å bli litt for mye … og det var alt for kaldt der, bare 23 grader.

Ferden gikk videre ned til lavlandet og betydelig bedre temperaturer. Her hadde vi også lagt inn en stopp, Bjørn skulle kjøpe honning, for å ha med seg hjem. I bunn av bakkene, rett før Fournes, ligger en taverna, Tavern The Bridge, som selger mye lokale produkter … og mye har de selv produsert.

Siste delen av turen tilbake til Agia Marina måtte nå endres på grunn av brannen i Platanias og vi regnet med at det var stengt der. Vi tok derfor veien om Galatas og ned til Kato Stalos. Bjørn skulle innom et apotek, og det er jo som regel uten utfordringer. Men ikke denne gang, han traff tre unge jenter med en veldig liten kattunge, som de prøvde å hjelpe. Katten var funnet utenfor et hotell og ingen kattemor var å oppdrive … de hadde forsøkt i to dager og var ganske fortvilte.

Halvorsen har jo noen bekjentskaper som kan hjelpe og forsøkte først å få kontakt med Nicola på Utopia. Det gikk jo selvfølgelig ikke, det brant jo rundt ørene hennes….og brannen var veldig nær landområde der de dyrker litt og har noen dyr. Da var det å ringe Silke og hun tok imot det lille kreket uten øyne og satte i gang å pleie den momentant … den havnet i de beste hender for å overleve.

Den siste tiden har vært ganske rolige for oss, i hver vår ende av Europa … riktignok blir Halvorsen til tider ganske engasjert av Elsa. I Sandefjord går det mye i Netflix, sammen med nabokatten, som trives perfekt i sofaen sammen med Linda. Linda har et par faste rutiner utenom å lage maten sin selv, og det er en runde på ergometersykkelen og facetime med Halvorsen … det er jo koselig å se hverandre noen ganger i løpet av dagen.

Halvorsen har fylt opp dagene, i tillegg til Elsa, fått med seg Spania Rundt … Halvorsen liker å følge med på sykkelritt. Noen restaurant besøk har det også blitt, sammen med ferierende venner fra Bergen. Halvorsen og Elsa har vært en tur og besøkt Bjørn og Anne på hotellet i Agia Marina, de lå på stranden og her fikk Elsa prøve seg i sanden … det var litt rart, men veldig gøyalt.

Den siste uken har vært litt strevsom for Halvorsen, veldig plaget med vond rygg. Det er noe som inntreffer noen ganger og går over etter noen dager, men mens det står på er det veldig hemmende. Dette har jo medført stillstand i mye av det Halvorsen hadde tenkt å fa gjort … men en trøst er jo at det som ikke er gjort er jo der fremdeles.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Så har Linda kommet seg til Norge, ikke for å feire bryllupet til prinsessa og sjamanen, men for å få en ny medisin, som vi håper vil fjerne det meste av hennes utfordringer i hverdagen. Ferden opp gikk knirkefritt med charterfly fra Chania til Torp, der hun ble hentet av en snill venninne og kjørt hjem. Det er en ting som står først på “to do” lista når vi drar til Norge, og det er å spise norske kokte reker på loff. Selv om Linda landet litt for sent til selv å få kjøpt inn reker og loff, så hadde vår gode nabo ordnet dette.

Selv om Linda ennå ikke har vært så lenge borte fra Halvorsen og Elsa, så savner vi hverandre og den daglige praten over en kaffekopp på verandaen. Nå er ikke Linda helt alene i leiligheten i Sandefjord, nabokatten er hjertelig tilstede og når vi kommer tilbake etter lang tid, klarer katten å være først inne. Hun er på pletten momentant og tripper for å komme inn for å få mat og kos. Det som er veldig bra for Linda med å være i Norge er den betydelige lavere temperaturen, og da særlig om natten som gjør at hun faktisk får sove.

Og hvordan har Halvorsen og Elsa hatt det etter at Linda reiste til Norge. Halvorsen og Linda savner jo hverandre, men Elsa ser ikke ut til bry seg så mye … hun er fornøyd med å tusle etter pappaen sin. Ellers så har de første dagene etter at Linda dro vært litt hektiske for Halvorsen, ikke bare eneansvaret for Elsa, som er ganske krevende til tider, men det ble også mye sosialt resten av uken.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Vår venn og nabo Lene skulle være her enda et par dager, før hun skulle til Norge på lørdagen, og Halvorsen ble med på noen turer ut og spise. På kvelden etter at Linda hadde kommet seg på flyet ble det middag for oss to på 50/50 Mezedopolio. Dette er venner av oss begge og Lene ville gjerne si farvel før hun skulle reise.

Siste kvelden til Lene denne gangen ble det middag på Me Nou & Krasi, og denne dagen var også svensken, eller Thomas, med oss. En hyggelig kveld med god mat i en varm augustkveld. Tiden går jo fort i godt selskap, så det ble litt sent før vi alle ruslet hjemover. Thomas, som skulle på jobb dagen etter, skulle ligge over hos Halvorsen. Når disse to kompisene ruslet mot kåken, så må de jo forbi Kokido, og da er det vanskelig å ikke ta en aldri så liten stopp for å passe på væskebalansen.

Lørdagen, som også var en varm og solfylt dag, ble ganske aktiv for Halvorsen og Elsa. Først måtte Thomas kjøres på jobb, som ikke er så langt borte fra leiligheten … og heldigvis begynte han ganske sent den dagen. Etter den korte turen, la inn en liten omvei for Elsa sin skyld, var det hjem og ordne litt, spise og være berett til de neste oppdragene våre. Litt ute på ettermiddagen skulle Lene kjøres til flyplassen for å komme på flyet til Oslo, og noen timer sener skulle Halvorsen og Elsa opp igjen til flyplassen, for å plukke opp Bjørn og Anne som kom fra Bergen.

Vi er nå ved en milepel i livet vårt. Vi har aldri vært lenger borte fra hverandre enn Halvorsen sine arbeidsperioder offshore. Nå drar Linda til Norge på litt ubestemt tid, for å starte på en ny medisin for hennes problemer, samtidig som Halvorsen og Elsa blir igjen på Kreta. Mange har sikkert merket at vi i den siste tiden har vært lite ute og fartet…. noe som ikke bare er på grunn av Elsa. Linda har ikke følt seg i god form og varmen i sommer, har også plaget henne, med all smøring av kropp og kløe. Den beste plassen har utvilsomt vært hjemme på verandaen med minimalt med klær.

Vi ser allerede frem mot neste år da Linda forhåpentligvis er kvitt sine plager….. så vi kan frese litt rundt på øya igjen og lage fine historier av hva vi opplever. Neste år er nok også Elsa veldig reisevant og enkel å ha med på tur, når Halvorsen nå kler på seg for å dra ut døra er hun helt klar for å bli med. Vi vil nok komme sterkere tilbake med mange reiseskildringer, vi har mange steder vi vil finne frem til, og vil nok spise på mange tavernaer vi ennå ikke vet om.

Så fikk Linda oppleve litt regn her på Kreta før hun dro til Norge. Onsdags morgen i seks tiden kom det en real skur som vekte henne. Full fart ut på verandaen for å redde pc og puter fra å bli vått. Den aktiviteten vekte også Halvorsen, så det ble tidlig kaffe sammen med en overlykkelig katt, som fikk hele familien opp veldig tidlig. Elsa hadde veldig problem med å forstå at det var vått på verandagulvet og måtte igjen og igjen prøve seg der.

Noen få ord om Elsa må jo også med, hun er i ferd med å gå igjennom sin første vaksinering … og det er tre sprøyter, med intervall en måned. Om mandagen fikk hun sin andre sprøyte og etterpå er hun ganske utslått … blir noen timers søvn og veldig enkel å være i hus med. Vi har nesten lurt på om hun skal vaksineres hver dag, er jo ikke aktuelt, men denne dagen er hun veldig snill.

Hvis noen synes de hører gjøken gale på morgenen, så stemmer det. August og september er tiden da gjøken trekker sydover til områdene syd for Sahara der den overvintrer. Vi satt oppe på morgenen etter regnværet og hørte gjøkens ko-ko lyd i det fjerne.

Siste kvelden tilbrakte vi på Colombo Kitchen & Bar sammen med Lene for en siste middag. Vår venn som driver stedet hadde også bursdag denne dagen og vi ville gjerne feire ham litt også med noen norske gaver.

For en tid tilbake hadde vi taco med hjemmelagd rømme. Rømme er noe som er ganske vanskelig å finne i butikkene her nede, bare noen få fører det og det er som oftest utsolgt. Rømme er enkelt å lage, men det tar noen dager…. så det trengs litt planlegging.

Det første som må gjøres er å sterilisere glasset i en varm ovn en halv time sånn omtrent ved 100 grader. Etter at glasset er blitt nedkjølt er det bare å gå i gang, få ingredienser, bare fløte og yoghurt … og vi bruker ikke lettprodukter. Varmer opp tre desiliter fløte til fingervarmt, ikke mer. Tar ut litt fløte for å røre sammen med to spiseskjeer yoghurt. Når yoghurten er rørt ut i fløten, tømmes dette opp i den resterende fløten og rører dette sammen. Da er jobben gjort og nå er det bare og helle alt opp i det rengjorte glasset.

Så er det bare å ta et klede over glasset og feste det med et strikk. Nå skal det stå i romtemperatur i en til to dager. Etterpå bærer det inn i kjøleskapet, i alle fall over natten, men rømmen vil tykne seg mer over litt tid.

Vår rømme ble litt tynn denne gangen, men den smakte slik rømme skal gjøre. I glasset vil det være litt forskjellig konsistens, så ta ut det tykkeste og ikke rør det opp.

Vi hadde en fortreffelig taco aften på søndagen med gode venner … og en liten pus som var hjertelig til stede.

Og til slutt en liten kuriositet, i kveld er det fullmåne og det er jo noe som skjer regelmessig. Men det er også supermåne, som vil si at det er fullmåne, samtidig som månen er på sitt nærmeste til jorden. Månen vil være 8 prosent større enn den til vanlig er, og vil lyse 15 prosent sterkere …så ut og kikk på månen etter at du har laget rømme.