Kretahalvorsen

Nå har det blitt onsdag, midt i uken, lille-lørdag som vi sa før i tiden….kanskje noen sier det ennå??? Og endelig, endelig, endelig ser det ut som det skal bli en betydelig endring….til det bedre….. i været!!!!! Etter nesten en uke med gråvær og litt regn skal solen igjen titte frem, og ikke minst, mindre vind. Vi har jo sluppet billig i Chania, lenger bort på øya her det gått menneskeliv i stormen, som har gjort grusomme herjinger.

Vi er inne i vår stilleperiode i uken, Linda´s pilledag. Og da blir det som regel gjort mye forefallende husarbeid her hjemme.Og da…er litt ruskevær egentlig til hjelp…mye bedre å vaske når det er gråvår ute! Men, nå er vi virkelig klar for litt sol igjen!

Det har vært mye hjemmetid med matlaging og andre huslige sysler, som for eksempel å være oppdatert på ulike serier på tv 😉 Nå som høsten har kommet er utbudet av “bare-må se-det-serier” øket betydelig!! Vi er blitt litt grekere, liker ikke å gå ut i regnet hvis vi ikke det er noen behov som må dekkes inn, som røyk eller litt ouzo for eksempel…….hahahaha!! Vi håper jo på å komme oss litt rundt, men avventer litt så vi er sikre på at veiene er trygge igjen, eller så trygge de kan bli.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I går tok vi oss en runde i Nea Chora for å se på havet, som fremdeles var ganske opprørt. Vi var en tur innom Me Nou & Krasi for en kopp kaffe og en prat. Vi nøyt vår kaffe og kikket på havet, rart med det…. men det blir aldri kjedelig, det skjer noe hele tiden, havet lever sitt eget liv ….

Det ruslet litt folk på promenaden men ikke som normalt, tydelig at mange holdt seg innendørs. Selv om det ser grått og trist ut, med mye vind, så er temperaturen helt grei, blåser fønvind så håret flagrer, for de som har hår da!!

Ellers så driver John Erik og behandler katten i bakgården med antibiotika, to ganger om dagen. Det går ganske greit nå etter endring av taktikken. Første gangen tok John Erik bare katten opp på fanget og kjørte sprøyten inn i munn, helt ned i halsen, og ga dosen. Det ble særs dårlig mottatt, selv om hun er kjælen, så er hun tross alt en “villkatt”. Så det ble en tur til slakteren for å handle inn kjøttdeig, etterpå har det gått greit. Eneste utfordringen nå er de glupske kattungene, som også har veldig lyst på kjøttdeig, så det må passes på slik at antibiotikaen havner der den skal. Nå har pusemor gått på kur i ti dager så vi får håpe hun blir kvitt sine plager, må vel kanskje en tur til veterinæren for sjekk?

Det er også en annen ting som vi reagerer på, det er dessverre en oppfatning på flere sider på facebook at dyr blir så dårlig behandlet her på øya. Vi undrer på hvordan noen som er her i kort tid vet dette så bombastisk. Det er helt kart dyr som blir dårlig behandlet her, som alle andre steder i verden. Vår oppfatning er helt motsatt. Det er særlig mange som synes synd på alle løskattene. Men husk også, det er veldig mange katter her som noen eier, men disse lever også for det meste ute. Eneste som hjelper er å sterilisere slik at det kan begrense tilskuddet av straycats. Dette har vi skrevet om på en tidligere blogg, og en ting til, katter blir ikke avlivet etter at turistsesongen er over…….. som det ble hevdet på en facebookgruppe i forrige uke! Det er så vilt at det faller på sin egen urimelighet!!

I dag har vi vært tidlig i gang, skulle hente Robban i Agia Marina og kjøre ham til flyplassen. Skulle være i Agia Marina i ni tiden på morgenen og vi var tidlig oppe på føttene, faktisk lenge før vekkingen vi hadde på satt på telefonen. Så etter litt kaffe og mating av kattene i bakgården, dro vi utover. På veien ut ble vi enige om å ta en liten kjøretur etter at vi hadde avlevert svensken på flyplassen. Det ligger et kloster oppe i fjellet, og der har vi aldri vært.

Etter å ha sluppet av Robban satte vi av sted mot der vi trodde klosteret lå….. uten å sjekke kartet først……. Kjørte selvfølgelig feil vei og havnet i et stort steinbrudd. Litt sjekk på google maps og vi var straks på rett vei, men vi hadde jo heller ikke vært her opp før, så en ny erfaring.

På morgenen var det faktisk litt sol også, selv om det nå er temmelig grått. Området vi kjørte gjennom bar tydelig preg av regnværet de siste dagene, mye jord og stein i veien, men ikke noe problem å kjøre. Målet vårt var Gouverneto Monastery som ligger oppe i fjellet bak flyplassen. På veien dit passerer vi også ett annet stort kloster, Holy Trinity (Agia Triada) Tzagaroli Monastery, som nok mange har vært en tur innom. Vi hadde også lurt på om vi skulle stoppe her, men slo det kjapt fra oss da det stod syv busser på utsiden!!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Etter å ha kjørt slalåm mellom mye stein som hadde rast ut kom vi oss opp til klosteret, her var det så hellig at det ikke var lov å fotografere, noe Linda var helt klar på at hun skulle respektere. Etter å ha sett oss om i klosteret, som var relativt fort overstått, ruslet vi mot baksiden og en sti ned mot havet. Det ble ikke lange turen for det blåste aldeles forferdelig. Vi får ta den gåturen en annen gang med roligere vind og ikke regn i luften.

Etter å ha vandret litt rundt i den friske luften på fjellet ruslet vi gjennom klosterets vakre hage, og satte Picasso´n i bevegelse, og kjørte forsiktig ned igjen på jakt etter kaffe. Det er rimelig enkelt å finne steder å drikke kaffe her, kaffesjapper over alt. Vi stoppet på Coffee Station som ligger langs veien til Stavros. Ble kaffe og sandwich, krydret med litt vind her også men den nydelige utsikten veide opp for vinden. Vi dro hjemover etter en lunsjen vår, og var hjemme i tolv tiden. Man rekker mye når man er tidlig oppe.

Hei folkens, noen dager siden vi har fortalt om vårt liv og leven. Det har blitt noen små blogger denne uken, som ikke er lagt ut på alle de fora vi vanligvis legger ut bloggen på. For å få med alt vi skriver om, følg Kretahalvorsen og Kretahalvorsens Venner på Facebook.

For å ta temaet som opptar folk flest, været, så er det for tiden ustabilt. Den siste uken har i grunn inneholdt det meste, regn og torden, men også mange fine dager. Nå skal det også sies at det regner andre steder på øya en her i Chania. Været er så tøft i Heraklion i går at flyplassen der er stengt, og blir rutet om til Chania. Det blir heller ingen turer med bilen når været ikke er bra, vi kjører jo rundt på mindre veier, som fort blir ødelagt, når det regner mye.

Så denne uken har vi stort sett holdt oss i nærområdet, besøkt noen restauranter, vært på marked på torsdag, og en del huslige sysler hjemme. Linda har jo også pilledagen midt i uken og da er det null alkohol, fest og morro i noen dager. Vi har frekventert noen restauranter som vi besøker titt og ofte, men har også rukket et nytt sted i nabolaget, en lokal gyros restaurant, Syntrofia Ovelistirio, 300 meter fra oss. Vi har syklet forbi mange ganger og kjent lukten, vi måtte bare teste. Det ble en gyros platte som smakte like bra som lukten vi har kjent når vi passerer.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Internettet vårt er til tider ikke helt oppegående, men her om dagen forsvant det helt. Det hadde jo også en logisk forklaring, vi hadde misset en regning. John Erik syklet til selskapet, som har kontor midt i byen, og fikk ordnet opp, og nettet var tilbake igjen, med samme litt labre kvalitet. Det er når man er uten nett man merker hvor avhengig man er.

Siden værmeldingen for helgens vær ganske dårlig så blir det nok tid hjemme og kokkelering, vi har jo bunkret opp litt både på markedet og hos slakteren. Vi endte jo opp med ganske mye epler….. så John Erik koker igjen eplemos, denne gangen også med druer. Noen av selgerne på markedet er ganske flinke til selge oss alt for mye, så også denne gang. Linda sitt prosjekt er å bake rundstykker og koke blomkålsuppe.

Men planer endres jo stadig, vi hadde avtalt besøk med to svenske kamerater, Thomas og Robban, og de ville ut og spise. En kort tur med taxi ned til havnen og med kurs for Gallini. Det var ikke enkelt å komme dit, bølgene slo over veien og real vind med storms styrke. Vi kom oss frem via noen omveier og fikk plassert oss tørt i restauranten, men med våte føtter. Etter god mat og drikke ruslet vi bort til Avalon, skal vel nevnes at det føltes mer som å vasse bort. Det var faktisk en del folk ute på de stedene som holdt åpent.

Vi, altså Kretahalvorsen, registrerer dessverre at vi til stadighet blir nevnt som dem som tar seg av katter. Dette er katter som turister finner rundt sine hoteller og som de mener er skadet. Vi har skrevet mye om katter i vår blogg, men aldri at vi kan kontaktes og så kommer vi ilende, tror det bør leses litt mer nøyaktig. De katter som vi har fartet rundt med er “våre” katter, altså de vi selv passer på. Det er også riktig at vi gjør noen kjøreoppdrag, men det er for å hjelpe lokale venner som aktivt arbeider med straycats.

Hvis du skulle komme over en katt som du oppfatter som skadet er vår oppfordring til deg som følger: Prøv å få fanget den inn, mange hoteller vet vi vil være behjelpelige med å skaffe et bur (eventuelt kan du kjøpe et, og donere det bort etterpå), få kontakt med veterinær (kan googles opp) og få den dit. Saken er den at det er umulig å skaffe hjem til de fleste kattene, men medisinsk behandling er uansett viktig…..

Det finnes dessverre ingen Edens Hage her ….hvor vi kan dumpe alle disse kattene. Det medfører ganske mye kostnader med en slik katt, for den må følges opp med veterinær, og ikke minst sterilisering i ettertid. Er det noen som tenker på de kostnadene som den enkelte da vil pålegge den som plukker opp en slik katt? Dere som har et stort ønske om å hjelpe til er donasjoner det som virkelig hjelper. Jo flere katter som steriliseres, jo mindre vil problemene bli med straycats. Det er denne jobben som er aller viktigst for å få ned antall “hjemløse” katter.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vi har tidligere her på bloggen skrevet om Ronja, en liten katt vi fant ute i gaten her vi bor, sulten og pjuskete. Vi innså kjapt at denne katten hadde få muligheter i kampen for å få i seg mat blant alle (og her er det mange) kattene som holder til her. John Erik satt med den lille tassen slik at den fikk noe næring, nok ikke riktig næring for denne lille skapningen, slik at den kunne overleve litt til. Vi tok kontakt med våre straycats venner, og kom til en løsning, men vi måtte først til veterinær for å sjekke tilstanden. Dette ble gjort og etter en natt med ulovlig opphold i vår leilighet, ble hun avlevert. Dette har endt i en fin solskinnshistorie siden Ronja nå lever et godt liv i Tyskland. Men det er en ting som er viktig å bemerke seg når det gjelder Ronja, vi har tatt absolutt alle utgiftene med henne.

Nå er det vel heller ikke sikkert at det står så dårlig til med de katter som mates rundt omkring, de hører kanskje til en plass…..????… og der får også kanskje mat, det er veldig mange som gir mat til kattene…… og dette er særlig viktig utenfor turistsesongen. Vi har god oversikt der vi bor og ser flere ganger om dagen at det kommer noen med mat. Slik er det også i Platanias og Agia Marina, ja mange andre steder også, kattene blir matet. Så er det en ting til som er særlig viktig å ta inn over seg, den forsøplingen all vilkårlig mating gatelangs skaper, det står dessverre haugevis av tomme forpakninger fra kattematen hensatt “over” alt. Det skjer også mye unødvendig mating rett utenfor folks gårder/…. der kattene får mat av sine eiere. Dette skjer selv om det er satt opp oppslag. Husk at en katt er nødvendigvis plaget av sult selv om den viser interesse for slik mat, alle ønsker jo litt godis 😉

Hei igjen, det har vært litt stille fra oss i noen dager … og det har sin naturlige forklaring … vært uten internett.

Vi har igjen vært på en kjøretur i nærområdet, man skal ikke langt for å havne i ganske ulendt terreng her, og google maps er ikke det beste hjelpemiddelet i så henseende. Hadde en avtale om å plukke opp noen venner i Platanias for middag i byen, men vi hadde noen timer på oss…. så vi bestemte oss for en tur, kanskje på noen ukjente veier. Slik ble det også denne gang, vi har kjørt mye i nærområdet her, men det er utrolig mange veier, og med blandet standard.

Det ble hovedveien fra Chania mot Omalos, men når vi kom til Fournes svingte vi til høyre mot Skines. Her tok vi et kjapt veivalg som førte oss ut på “landet”. Etter litt på kryss og tvers på humpete grusveier…… kom vi oss igjen ut på asfalten, og kjørte mot Vatolakkos. Her er det nok mange som har vært, for det “Little Train” kjører turer til Manousakis Winery, som holder til her.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vi hadde sett oss ut en vei som ville bringe oss ned i Maleme via en liten plass som heter Skonizo. Det gikk veldig greit frem dit, flott vei selv om den var bratt og svingete, og med fantastisk utsikt!! Plutselig dukket det opp en kjempemur i betong….. som vi ikke ante noe om. Litt sjekk på kartet, og det var Valsamioti, en dam som skal sikre vannforsyning i Chaniaområdet. Byggetiden på dammen var drøye ti år, og skal visst romme 6 millioner kubikkmeter vann.

Da vi var fremme i Skonizo ble vi svært i tvil, på kvaliteten, på veien videre. Med tidligere google maps erfaringer frisk i minne, valgte vi å snu…. og tror dette var et lurt valg. Så da ble det ned samme fjellside som vi nesten akkurat hadde kommet opp, forbi dammen og ned til Vatolakkos igjen, og kjørte i retning Gerani. På vei ut av Vatolakkos så vi ett skilt til noe som ble kalt “The Elevated Olive Tree”, vi svingte bortom … tok noen bilder og kjørte videre. Etter en kort stund havnet vi igjen på veier som trolig ikke var beregnet på gjennomgangstrafikk … så da fikk vi se oliventreet en gang til….hahaha…

Nå var det strake veien til Gerani og Platanias, vi var litt sent ute for avtalen vår. Nå skal det sies at denne veien er ikke særlig strak og stedvis litt kupert.

Da har vi kommet oss igjennom vår feiring av krystallbryllupsdag. Selve feiringen gikk fint med god mat og drikke …. det var litt tyngre dagen etter. Gårsdagen ble ganske rolig, og John Erik måtte ut og hente noe take away pizza, som ble vår middag.

Vi vil takke så mye for alle hilsninger som vi har fått, vi har sett dem alle, mange litt i ettertid, og forsøkt å respondere på alle. Er noen glemt, beklager vi det, men fort å misse en med så mange hyggelige meldinger.

Linda er litt glad i bobler til feiring, og her hadde vi jo tabbet oss litt ut, ingen bobler i hus. Så vi la i vei noe tidligere en vi hadde tenkt oss….. med kurs for vår nærmeste bar….. og ett glass prosecco til Linda, og en tsjekkisk øl til John Erik. Vi hadde bestilt bord hos Angelo´s Restaurant i Agioi Apostoli, en god venn av oss. Men siden vi hadde alt for god tid la vi veien om Move On, en kaffebar i Daratsos vi bruker å besøke. Etter litt tid der ruslet vi de 500 meterne ned til restauranten for middag sammen med et vennepar vi hadde invitert til å feire med oss.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Da, som vanlig, at restauranten bare hadde vårt bord igjen med gjester, egentlig bare oss to, satte vi nesen hjemover…..og en stopp igjen på vår nabobar, Imperial, for å sette en verdig slutt på vår feiring av dagen. Vi merket vel dagen etter at vi nok burde reist rett hjem, men man tenker ikke slik i nuet…..hahaha!!!

Og igjen, TAKK FOR ALLE GODE HILSNINGER

Hilsen Linda og John Erik

I dag har vi vært gift i 15 år, altså vi feirer krystallbryllup. Må bare innrømme at dette er googlet opp, slikt har vi ikke i hodet. Men uansett så har vi hatt 15 innholdsrike år, pluss noen før der, da vi også har hatt en god treningsperiode.

Vi har vel ikke akkurat gjort et “main stream” bryllup heller. Vi giftet oss i en liten by i Tsjekkia som heter Kadan, som sikkert de fleste ikke vet hvor er, og vi giftet oss for tsjekkiske myndigheter. Veien dit var lang … og vi hadde aldri klart dette uten tsjekkiske venner og deres gode forbindelser.

Faktisk så var det opprinnelige stedet som ble forsøkt for bryllup Český Krumlov og slottet der. Det er nok et sted de fleste kjenner til som ser på tv i juletider, filmen “Tre Nøtter Til Askepott” er laget her. Problemet her var at det var ventetid på langt over ett år, kanskje to.

Vi var også en tur innom Praha, men det ble fort skrinlagt, siden John Erik fra før var skilt, og da måtte gå til samtaler med presten flere ganger,….lite praktisk når man må til Praha hver gang.

Tredje alternativ ble da Kadan hvor en skole i Porsgrunn, som en av våre venner arbeider på, har en vennskapsskole i denne byen. Så var det også slik at rektor på denne skolen har vigselsrett, mye tilfeldigheter men slik er det jo ofte for oss! Men det beste av alt var at Linda, sammen med våre venner, og John Erik på jobb offshore, hadde sammen funnet på dette. Linda fikk litt bange anelser om dette….. og trodde ikke det vil bli noe av. Så en dag da vi var hos våre venner kom spørsmålet, når skal dere gifte dere i Tsjekkia?  Da ble John Erik svar skyldig siden han ikke hadde hørt noe om dette, men det løste seg……..og lovlig gift ble vi den 06.10.2007 🙂

Etter å ha vært igjennom noen dager med skikkelig varme, på denne tiden av året, har været nå snudd kraftig. Mye skyer og noen få regndrypp, og temperaturen rundt 25 grader på det høyeste, og vil tusle godt under 20 på natten, og kombinert med kraftig vind blir det fort litt kjølig. Vi synes faktisk det er litt behagelig når det blir litt kjøligere, men regner ikke med at dere som er her en uke eller to….. føler det på samme måte.

En av de personene vi treffer oftest er faktisk veterinær Ioannis på Animalia, har vært der nesten hver dag den siste uken. I dag var vi der med fire katter for vaksinering, hentet i Platanias og kjørt tilbake. Ble litt mjauing i bilen, men de holder seg stort sett rolige, alle disse er vant med å bli håndtert av mennesker. Etter å ha avlevert alle kattene ble det kaffe hos Nicola på Utopia….. hvor flere av kattene holder til.

På søndagen hadde vi en middagsavtale med noen venner på Therino, og vi besluttet å dra tidlig ut, for å bruke anledningen til å treffe venner der, som vi ikke ser så ofte nå som vi bor i byen. Det ble bussen igjen, tredje gang på en uke, utrolig til å være oss!! Nå har bussturene våres vært på tider som vi forventer at bussen ikke er stappet full, noe som har stemt hver gang. Etter en ouzo, på ei brun sjappe ved bussterminalen, gjør vi oss som rampen setter oss på bakerste sete hvor vi har full oversikt på alt som skjer om bord.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Ved ankomst Platanias var det behov for litt mat og vi gikk til Crazy Tast, en plass vi har besøkt flittig når vi har bodd på hotell i området. Etter å ha fått fylt på litt drivstoff tuslet vi på bar, hadde enda noen timer å slå i hjel før middag. Valget da er jo enkelt for oss, Utopia Bar og vår venn Nicola. I hyggelig selskap går tiden fort og vi ble litt sene til middag, og våre venner måtte vente litt på oss, men der blir de godt ivaretatt. Vi hadde et hyggelig lag….. og i løpet av kvelden ble bordet vårt utvidet med flere gjester, og som vanlig, vi var de siste som forlot restauranten…..hahaha!!!

Vi har igjen besøkt BaoTao for litt asiatisk mat. Gjorde det i går, og vi var like fornøyde, og denne gang klarte vi også å betale uten å drite oss ut;-) Nå er vi inne i ukens periode med mat i heimen, så etter en lunsj på The Wave med venner som bor der, bar det til Galatas for å handle lokale grønnsaker, og litt kjøtt, som nå har tatt plass i stekovnen for litt godgjøring.

Litt info for dem som ønsker å besøke markedet i Nea Chora på torsdag. Husk det pakkes ned i ett, to tiden. Markedet er nå ved parken.

I disse dager, som det heter, har vi det rimelig varmt her på Kreta…… og det vil nok være slik til over helgen. En varmebølge med litt sand fra Sahara har kommet på besøk. De høye temperaturene vi har nå veier godt opp for dagene tidligere i uken, som var litt kjølige, og jakka måtte på om kvelden.

Midtuken vår er en rolig tid for oss, Linda tar medisiner som ikke skal samkjøres med alkohol. For å slippe å takke nei til restaurantenes lille sjenk etter maten, og alle spørsmål om hvorfor ikke vin til maten, er det like greit å spise hjemme hvor også kjøkkenet holder grei standard. Det lages ofte gryter, da har vi som oftest mat i to dager, eller griller vi på vår kjekke lille elektriske kamerat. Var en tur innom slakteren i Kato Stalos, og bunkret opp, så det ble grilling i to dager.

Denne uken var det tid for å overvinne mye av det støvet som blåser inn i leiligheten, vi har jo stort sett full gjennomtrekk. Et av soverommene våre brukes stort sett som lager, og vi har også et ekstra kjøleskap der, dette rommet har vært forsømt en god stund når det gjelder støvtørking, Men Linda brettet opp armene og gjøv løs med skurefille og såpe. Resultatet ble helt perfekt, og i tillegg til omstrukturering, så fremsto det som et nytt rom. Det ble hørt noen podcaster mens jobben ble gjort. Samtidig hadde John Erik en redningsaksjon på noen av plantene våre…… som trengte større bolig, plantene våre vokser noe voldsomt. Det føyk også unna noen klesvasker mens vi var i farta og det blåste såpas at det ble tørt på “no time”!!!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vi har også gjort en ny oppdagelse i vårt nabolag, en BaoTao asiatisk restaurant, kun 450 meter å gå. Den har vi nå testet, og vil helt klart komme igjen… god mat og hyggelig stemning. Vi dro på litt, så det gikk unna litt euro…… men prisene var helt greie. Nå ble vår regning på litt over 90 euro og vi betalte 100, trodde vi….. Vi hadde begynt å rusle bortover gaten da vi ble stoppet av vår servitøren….som kom løpende etter oss…… hun fortalte at vi faktisk hadde lagt 150 euro, så vi fikk tilbake 50, reale folk 🙂 Vi får jo ikke noe mindre lyst til å komme tilbake da……

Så en nyhet som vil forenkle øyhopping i Hellas betraktelig. Et nytt gresk flyselskap vil starte opp i oktober, med flygninger mellom flere øyer, og prisen på billetter for enveis tur skal holdes under 200 euro. De første flyvningene vil bli mellom Chania, Santorini, Heraklion, Mykonos, Paros, Rhodos og Syros, men i vintermånedene vil noen flere destinasjoner bli lagt til, mens i sommer vil Milos bli inkludert. Hele stykket kan lese på linken under.

Et nytt flyselskap åpner fløyer i Egeerhavet | KATHIMERINI

Vi har også hatt et kjøreoppdrag for å hente en skadet katt og bringe den til veterinær.

På mandag hadde vi planlagt en tur i fjellene igjen, og vi hadde invitert med oss noen nye venner, som for tiden ferierer i Platanias. Etter å ha plukket opp våre passasjerer la vi i vei på National Road med retning Vryses, for å svinge av mot Askifou, hvor vi så la i vei opp mot fjellheimen. Vi hadde sett oss ut en taverna der oppe, og som vi hadde tenkt å avlegge et lunsjbesøk. Det ble det ikke noe av, litt uoppmerksomhet….. og plutselig langt forbi der vi skulle ha tatt av!!! Men det gjorde ikke noe, ett par av passasjerene har feriert på øya i drøyt tjue år uten noen gang å ha vært oppe i høyden.

Nå var høydeskrekken i bilen fordoblet, det var ikke bare Linda som bremset, men en av våre passasjerer også. John Erik kjører pent og forsiktig, så nervene ble stort sett holdt under kontroll, kun noen få stønn og små utbrudd av skrekkblandet fryd. Veiene vi kjørte på denne turen har vi kjørt noen ganger tidligere, og vi vet at det er mange spektakulære strekninger underveis. Det er mange muligheter for å knipse flotte motiver.

Sulten hadde begynt å melde seg hos hele gjengen, og da vi stod på toppen av fjellet ønsket vi ikke å kjøre tilbake, men heller velge et annet sted å spise. Valget falt på Argiroupoli og en av tavernaene ved vannfallene der, et meget vakkert sted å vise til noen som ikke visste det eksisterte. Etter å ha fått i oss noe næring, la vi i vei videre med sikte på Kournas Lake, som jo også er et vakkert sted. Etter å ha lesket strupene våre med litt ulikt fludium, satte vi igjen av sted i retning Chania men valgte bort National Road.

Fra Kournas Lake går veien ned til Georgioupoli, vi kunne jo ikke bare kjøre rett forbi, så det ble en runde i sakte fart med picassoen i den lille vakre byen. Vi tøffet videre på den humpete veien som går parallelt med hovedveien frem til Vryses, igennom der og så mot Stilos. Dette er en ganske fin strekning med mye for øyet. Etter nok en gang litt feilkjøring, som gav oss noen fine fotografier, var vi igjen på rett kurs mot Malaxa.

Etter å ha kommet oss igjennom Malaxa, som er en nydelig liten landsby i fjellene oppe over Chania, kommer vi ut på fjelltoppen, og får den utsikten utover byen…. og hele Chaniakysten 🙂 Denne dagen var vi også velsignet med et fantastisk klarvær. Etter en fotosession på toppen la vi i vei ned bakken mot byen. Her er det også ganske utfordrende for dem med noe respekt for høyder. Vel nede i lavlandet igjen gikk turen til Platanias, for å avlevere våre hyggelige turkamerater, før vi selv dro hjem til Chania by. Tusen takk dere tre som regjerte baksetet denne flotte og minnerike dagen 🙂